Snedige ting du lurer på V.2

[Centrux]

Under elektrolyse, må elektrisk likestrøm tilføres fra en ekstern strømkilde for å skille grunnstoffer fra hverandre i en vannløsning (som da gjør det til en elektrolytt), eller skapes den elektriske likestrømmen automatisk når man har en elektrisk forbindelse (anode+katode) i en elektrolytt (som da skapes automatisk uten at man trenger å tilføre strøm)?



 

[Hårek]

Ved elektrolyse tilføres energi for å drive en kjemisk reaksjon. Det er vesentlig forskjellig fra å la en kjemisk reaksjon generere strøm.

http://en.wikipedia.org/wiki/Electrolytic_cell

[Han Far]

Er det noen forskjell i effekt mellom å bruke balsam tre minutter om dagen i ti dager og å bruke det i en halvtime én gang?

[Skavold]

Mange toppidrettsutøvere bruker høydetrening mellom sesongene. Ved å tilpasse kroppen tynn luft, vil den prestere bedre "nede på landjorda" hvor det er mer oksygen i lufta. Er mennesket slik tilpasset at havnivå-luften er den vi presterer optimalt i? Eller vil vi kunne yte bedre noen meter lavere enn havnivå? Hvor går evnt. grensen?

[The Avatar]

Dersom ein puster rein oksygen så vil lungene fylle seg opp med væske slik at ein drukner.

 

Men med litt meir oksygen i lufta så vil ein prestere betre. Dei viktigaste faktorane her er vell at lufttrykket må være slik at ein kan dra inn og blåse ut luft frå lungene med minst mulig energibruk. I tillegg må lufta ha ein samanblanding av oksygen og andre gassar som er tilpassa det aktuelle trykket.

 

Innanfor inertgassanlegg som ein bruker i enkelte arkiv for å senke oksygeninnholdet ned til eit nivå der ein flamme ikkje kan oppstå medan folk fortsatt kan jobbe der så tilsetter dei bevist CO2 som ein sikkerheitsfunksjon. Kvelningsfornemmelsen som mennesker får er utløyst av at CO2 nivået er høgt, og ikkje at oksygennivået er lavt. Det er blant anna dette som gjer at ein hyperventilerer når ein er utslitt sjølv om ein får i seg mindre oksygen når ein prøver å dra lufta raskt ned i lungene pga turbulens.

Så ved å holde CO2 nivået på vanlig nivå så kan ein lure kroppen til å fungere som normalt sjølv ved lav oksygenmengde.

Eg vil derfor tru at du kan auke oksygenandelen i lufta ganske betraktelig utan særlig konsekvensar så lenge ein CO2 nivået også blir auka tilsvarande.

[Simen1]

Mange toppidrettsutøvere bruker høydetrening mellom sesongene. Ved å tilpasse kroppen tynn luft, vil den prestere bedre "nede på landjorda" hvor det er mer oksygen i lufta. Er mennesket slik tilpasset at havnivå-luften er den vi presterer optimalt i? Eller vil vi kunne yte bedre noen meter lavere enn havnivå? Hvor går evnt. grensen?

Mennesket er først og fremst veldig tilpasningsdyktig. Vi kan tilpasse oss pusting av luft i området ca 0,5 - 4 atmosfærer absolutt lufttrykk. Tilpasningen på veldig kort sikt (minutter, timer og dager) går på pustefrekvens og hjertefrekvens, men vi kan også tilpasse oss på lengre sikt ved at kroppen justerer mengden røde blodlegemer i blodet. Denne tilpasningen tar noen uker.

 

Høydetrening går ut på å få kroppen til å produsere mer røde blodlegemer (noen uker) og bruke den fordelen i konkurranser ved havnivå kort tid etter høydeoppholdet. Da kan man for eksempel løpe like fort med lavere pustefrekvens og lavere hjertefrekvens, eller løpe fortere med samme pustefrekvens og hjertefrekvens. Hjerte og pustefrekvensen har i praksis et tak sånn at man vil prøve å få mest mulig ut av hvert hjerteslag og pust.

 

Mer røde blodlegemer gjør blodet seigere og øker sannsynligheten for blodpropp så det begrenser seg hvor mye man vil risikere å høydetrene. 5000m (0,5 atm) er i det øvre området. Nå foregår det så vidt meg bekjent lite idrett i friluft under havnivå, men i teorien er det fult mulig å konkurrere i en gruve som strekker seg så langt ned at trykket blir 3 atm mer enn ved overflaten (1 atm). Jeg vet ikke hvor mye det utgjør i luftsøyle siden det ikke er noen lineær sammenheng mellom lufttrykk og luftsøyle, men vil tippe flere tusen meter i en friluftgruve. Det blir veldig teoretisk. Jeg tviler på det finnes en sånn gruve selv om det finnes borehull som går mye dypere. Det problemet er heldigvis løsbart på mye enklere måter, nemlig trykksatt gruve eller inni ubåt på 30 meters dyp uten trykkregulert atmosfære, altså samme trykk som i sjøen rundt ubåten. Mer enn 30 meters dyp gir stor risiko for blant annet nitrogenforgiftning. Et annet faremoment er dykkersyke.

 

Det hadde vært interessant å se prestasjoner i et ubåtmesterskap. Lurer på om det finnes noen mesterskapsregler (OL, etc) mot det og eventuelt hvor grensa går. F.eks om det er mulig å arrangere OL ved dødehavet.

[aklla]

Man kan fint ha 50 meter uten at det utgjør noe spesiell helserisiko, det er oksygenforgiftning som er farlig, ikke nitrogenforgiftning i en ubåt.

Den store faren med nitrogenforgiftning er at man i praksis blir full, en kjemperisiko for dykkere som må tenke klart. Ikke fullt så stor risiko i en kontrollert ubåt

Kunne vært festlig å se på ihvertfall

[Patrick123]

Enkelte dyrearter risikerer utryddelse fordi det er for få igjen til å opprettholde et genetisk mangfold stort nok. Dersom man kartlegger genomet (jeg er usikker på om dette er rett benevnelse her), er det da mulig å gjøre endringer som gjør det mulig å drive på med kunstig befruktning hos dyr uten at man risikerer innavl?

 

PS: Totalt urelatert spørsmål jeg har lurt litt på; totalt sett, hva forurenser mest; en e-bil eller en bensin/dieselbil? I daglig drift er jo el-bilene mer miljøvennlige, men veies det opp av produksjonen? Jeg vet ikke så mye om de ulike produksjonsmåtene (antar batteriproduksjon skaper en del ekstra forurensning), men kan det virkelig være så mye av at man ender i null livsløpet sett over ett?

Endret 5. juni 2015 av Patrick123

[Centrux]

Ved elektrolyse tilføres energi for å drive en kjemisk reaksjon. Det er vesentlig forskjellig fra å la en kjemisk reaksjon generere strøm.

http://en.wikipedia.org/wiki/Electrolytic_cell

Hmm, okei.

 

Så man trenger ikke tilføre elektrisk likestrøm for å lage selve elektrolytten, for den skapes (f.eks. bordsalt NaCl) enkelt og greit ved at man legger den i en (f.eks.) vannløsning.

 

Men når dette har blitt gjort må man tilføre elektrisk likestrøm gjennom anoden og katoden for at redoksreaksjonen skal kunne skje, altså at anoden / katoden gir fra seg / tar til seg elektroner fra ionene i elektrolytten. 

 

Men når ionene i elektrolytten gir fra seg elektroner til katoden, går ikke de da gjennom den elektriske kretsen og genererer strøm? 

[Han Far]

Men når ionene i elektrolytten gir fra seg elektroner til katoden, går ikke de da gjennom den elektriske kretsen og genererer strøm? 

Kommer an på hvilke elektrolytter, anoder og katoder som brukes. Hvis du tilfører strøm for å drive reaksjonen en vei er det elektrolyse, lar du reaksjonen gå selv og tapper ut strøm er det et batteri.

[Simen1]

Centrux: Nei, elektronene i den elektriske kretsen går mot spenningsretningen. Dvs at elektrisk energi forbrukes* og ikke skapes i elektrolyseprosessen.

 

* Loven om energibevaring er oppfylt ved at elektrisk energi omformes til kjemisk energi.

Endret 5. juni 2015 av Simen1

[Emancipate]

Lever man teoretisk sett lenger om man tar en"purine synthesis inhibitor"?

[sinnaelgen]

Lever man teoretisk sett lenger om man tar en"purine synthesis inhibitor"?

hva er det for noe ?

[Emancipate]

En medisin som hindrer dannelse av nye celler ved å hindre dannelsen av dna.

[Sheasy]

Usikker på om dette er innenfor trådens tema, men fysikk er med i bildet, så.

 

Distanseløping. For å øke farten har man to valg, enten lengre steg eller høyere frekvens. Lengre sted medfører at man må lengre opp fra bakken, noe som ikke er særlig effektivt mtp. tyngdekraften. Samtidig er det etter et visst punkt ikke effektivt å øke frekvensen heller. Langdistanseløpere i eliteklassen bruker som regel rundt 180 steg i minuttet, så jeg antar at det er et slags sweetspot rundt der.

 

Til spørsmålet. En nybegynner vil løpe vesentlig saktere enn eliten. Så, hvilken teknikk er mest effektiv for en treg person? Høy frekvens (om ikke 180 steg i minuttet, så noe i nærheten) og kort steglengde, 'normal' steglengde og lavere frekvens, eller en mellomting?

[Emancipate]

 

 

Lengre sted medfører at man må lengre opp fra bakken

Egentlig ikke. Man kan vel stige og synke saktere?

[-trygve]

 

Lengre sted medfører at man må lengre opp fra bakken

Egentlig ikke. Man kan vel stige og synke saktere?

 

Nei, det er gravitasjonen som bestemmer dette og den er så sterk som den er.

[Sheasy]

Akkurat det har jeg faktisk ikke tenkt så mye på. Mine vage minner fra VGS-fysikk sier at man ikke har særlig kontroll over synkingen, men stigningen påvirkes jo av kraften oppover. Intuitivt så er det fortsatt mer effektivt med kortere steg (alt annet likt), men kanskje ikke like mye som jeg trodde.

[Sheasy]

Nei, det er gravitasjonen som bestemmer dette og den er så sterk som den er.

Perfekt! Du er jo ekte fysiker, og om jeg husker (/har stalket) riktig, en ivrig jogger. Hva tenker du om saken?

Endret 5. juni 2015 av Sheasy

[Emancipate]

 

 

Lengre sted medfører at man må lengre opp fra bakken

Egentlig ikke. Man kan vel stige og synke saktere?

 

Nei, det er gravitasjonen som bestemmer dette og den er så sterk som den er.

Jeg mente egentlig per fart. Om farten fremover økes kommer man lenger per steg uten å gå høyere opp i lufta.

 

Cm ned / cm bort blir mindre.

 

Uansett, så kan man også beholde beina i bakken lenger. Så jeg holder på at lengre steglengde ikke automatisk betyr at man må lengre opp fra bakken.

 

For å sette det på spissen: jeg klarer å ta et 20 cm høyt steg som er 10 cm langt, og å ta et 1 m langt steg uten å slippe bakken.

Endret 5. juni 2015 av Emancipate