Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Harddisker klarer å magnetisere metaller med høyere hastighet enn platene spinner ytterst. Dvs. over 38 m/s. Da mener jeg hastigheten magnetiseringen foregår med innover i platemetallet. Geometrisk er de magnetiske domenene dypere enn de er brede. Jeg vet ikke hvor mye men kanskje 2-3 ganger dypere ut i fra øyemål fra

. Med andre ord propagnerer magnetiseringen med minst 2-3 ganger 38 m/s. Magnetfelt og elektromagnetiske bølger brer seg med lysets hastighet i vakuum c og noe lavere gjennom stoff. Diamant er det stoffet med høyest brytningsindeks for lys og der er lyshastigheten 1/2,42 av c. Jeg tror ikke magnetiseringen av faste metaller propagerer like raskt som det, men det er i hvert fall et øvre tak som er noe under lyshastigheten.

 

Med andre ord en plass mellom 114 og 124 000 000 m/s. Det er et enormt spenn, men jeg håper det hjelper deg likevel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når det gjelder radiosyrte klokker så hadde jeg en værestasjon som kunne ta i mot slike signaler.

Det er sagt at høyst sannsynlig så er signalet for svakt til at det vil fungere

Nå mener jeg at det fungerte for min del

Nå har jeg ikke den værsituasjonen lenger

 

 

-

 

Er det noen som har peiling på som skjer med engangs hanskene når de revner av seg slev etter å hatt den på en stund ?

her virker det som de morkner av seg selv ( da er det ikke snakk om skapere kanter ell.l )

Lenke til kommentar

Har skandinaver stort sett alltid vært ganske rolig og lite rebelske i forhold til verdensbefolkningen? Har Norge noen sinne vært et farlig land å bo i, sammenlignet med narkokartellene i Mexico, mafia i Italia, korrupsjon i Afrika og lignende? Hvilke forhold lå til grunn for at nordmenn utviklet god tiltro til statsapparatet og generelt er lite rebelsk? Har dette en sammenheng med utdanningsnivå og velferd? Det er jo "aldri" opptøyer i gatene i Norge. Javisst, man har drap, men det er som regel enkelthendelser.

Lenke til kommentar

Det spiller ingen rolle hvilken retning du holder den eller om du setter den i vinduskarmen. Bølgelengden til 60 kHz er hele 5 km. Sendestyrke og atmosfæriske forhold, langt over flyhøyde, spiller en stor rolle for fremkommeligheten til de frekvensene.

 

Jo, uansett bølgelengde/frekvens kan retningen spille en viss rolle. Det kan man fort overbevisde seg om ved å ta en reiseradio som dekker langbølge og som bruker en ferrittantenne, stille den inn på en stasjon, og så dreie radioen rundt. Uansett frekvens/bølgelengde kommer signalene fra en bestemt retning og hvis antennen ikke har samme følsomhet (gain) i alle retninger spiller orienteringen en rolle. Nå vet jeg jo ikke hva slags antenne denne klokka har, det jeg skrev basert på en antakelse om at den har ferrittantenne fordi jeg har lest et sted at noen slike klokker har det.

 

Når det gjelder det å legge den i en vinduskarm kan det muligens hjelpe litt, særlig når man bor i en betongblokk, men neppe særlig mye. Så lave frekvenser som det er snakk om her penetrerer nenmlig ganske bra inn i bygninger. Deres penetrasjonsevne utnyttes jo for øvrig også i en annen sammeheng, nemlig til kommunikasjon til neddykkede ubåter fordi de penetrerer mye lenger ned i vann enn f eks kortbølge, for ikke å snakke om mikrobølge fra satellitter.

 

Et annet forhold som jeg ikke tenkte på i første omgang var lokal støy. Kraftforsyninger, batteriladere og batterieliminatorer lager noen ganger redselsfullt mye støy. Napp ut alt slikt når det ikke er i bruk, og ha i hvert fall ikke noe slikt i drift i nærheten av klokka når man ønsker å få oppdatert tiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I frekvensområdet 100 MHz (FM radio) - 900 MHz (GSM) spiller det stor rolle hvor i blokka man er og hvordan antennen er rettet. Dette skyldes to ting. Armeringsjern demper sånne signaler kraftig og betong/stein skjermer til en viss grad. Bølgene er også ganske retningsbestemte og går ikke via atmosfæren. Dvs, de kan bøye av rundt hjørnet på blokka eller rundt buskene som skjuler masta, men ikke så mye mer enn det. Høyere frekvenser som 5 GHz (wifi) er skjermes ennå mer og kan stoppes av vanlige trevegger. Retningsbestemmelsen er ennå kraftigere. Øker man frekvensene helt opp til lysspekteret så ser vi jo lett hva som skjer. Det kreves helt fri sikt for at signalet skal nå frem. Selv papir kan stoppe de bølgelengdene.

 

Går vi derimot nedover frekvensskalaen så begynner det å skje helt andre ting. Radiosignalene passerer trevegger med letthet, betong ganske godt det også, selv med moderate mengder armering. Radiosignalene trenger også litt ned i bakken. De runder fjell og daler med letthet. En annen vesentlig forskjell er at radiosignaler under ca 30 MHz reflekteres i atmosfæren og refleksjonen er avhengig av atmosfæriske forhold (ionosfæren, exosfæren). Signalene kan faktisk reflekteres flere ganger opp og ned mellom bakken og atmosfæren. Under spesielle værforhold kan man faktisk få selvresonans fordi signalene går rundt jorda og tilbake til utgangspunktet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I frekvensområdet 100 MHz (FM radio) - 900 MHz (GSM) spiller det stor rolle hvor i blokka man er og hvordan antennen er rettet. Dette skyldes to ting. Armeringsjern demper sånne signaler kraftig og betong/stein skjermer til en viss grad. Bølgene er også ganske retningsbestemte og går ikke via atmosfæren. Dvs, de kan bøye av rundt hjørnet på blokka eller rundt buskene som skjuler masta, men ikke så mye mer enn det. Høyere frekvenser som 5 GHz (wifi) er skjermes ennå mer og kan stoppes av vanlige trevegger. Retningsbestemmelsen er ennå kraftigere. Øker man frekvensene helt opp til lysspekteret så ser vi jo lett hva som skjer. Det kreves helt fri sikt for at signalet skal nå frem. Selv papir kan stoppe de bølgelengdene.

 

Går vi derimot nedover frekvensskalaen så begynner det å skje helt andre ting. Radiosignalene passerer trevegger med letthet, betong ganske godt det også, selv med moderate mengder armering. Radiosignalene trenger også litt ned i bakken. De runder fjell og daler med letthet. En annen vesentlig forskjell er at radiosignaler under ca 30 MHz reflekteres i atmosfæren og refleksjonen er avhengig av atmosfæriske forhold (ionosfæren, exosfæren). Signalene kan faktisk reflekteres flere ganger opp og ned mellom bakken og atmosfæren. Under spesielle værforhold kan man faktisk få selvresonans fordi signalene går rundt jorda og tilbake til utgangspunktet.

 

Dette skal jeg ikke motsi deg på noe som helst av. Jo høyere man kommer i frekvens jo dårligere blir penetrasjonsevnen i alle slags materialer. Hvis jeg ikke husker feil faller den eksponentielt med frekvensen. Her er imidlertid frekvensen så lav at penetrasjonsevnen burde være god, og noen særlig forbedring ved å legge klokka i vinduet vil man neppe få.

 

På den annen side vil det neppe gjøre vondt verre. Hvis signalet ligger akkurat rundt mottakerens følsomhetsgrense, og det er ting som tyder på det, kan en plassering i vinduet være det som skal til for å få det som tidligere professor i radioteknikk ved NTH, Thor Hagfors, kalte for "the golden decibels".

 

Når det derimot gjelder retning (orientering) av klokka forholder det seg annerledes. For alle frekvenser, "from DC to Daylight - and beyond" har bølgefronten en retning. Hvordan antennen er orientert i forhold til denne vil for de aller fleste antennetyper sitt vedkommende påvirke nivået på det signalet som antennen leverer. Om signalet er en jordbølge eller en reflektert bølge spiller i den sammenheng ikke noen vesentlig rolle. En viss forskjell kan det dog være ved at et reflektert signal blir noe mer "diffust" og varierende i retning i takt med variasjoner i E eller F-lagene i ionosfæren, men det er hva jeg vil kalle en annenordens effekt. Skal man f eks høre amerikanske mellombølgestasjoner her i Europa er retningsantenner et must. Nå er jo mellombølgen ca 10 ganger så høyt i frekvens som disse tidsstandard-stasjonene, men det er fortsatt snakk om bølgelengder på flere hundre meter.

 

At orienteringen kan være viktig bekreftes også på nettsidene til den britiske stasjonen, se:

 

http://www.npl.co.uk...-clock-problems

 

Her sies det bl a:

 

"Try rotating the clock. Most radio-controlled clocks have an internal antenna that picks up the signal most effectively when it is facing directly towards or away from Anthorn."

 

Nærmest for moro skyld gjorde jeg en test på lesbarheten av disse signalene der jeg selv bor som er ca 50 km nordøst for Oslo. Noen slik klokke har jeg ikke, men jeg har en Perseus såkalt SDR (Software Defined Receiver). Denne kan ta i mot, og logge til haddisk, et frekvensbånd med bredde på opp til 800 KHz hvor som helst mellom 10 KHz og 30 MHz. Nå trenger jeg ikke så mye for å se disse to stasjonene, jeg satte den opp med senterfrekvens på 75 KHz og total båndbredde på 50 KHz. Derved vil jeg se alle signaler mellom 50 og 100 KHz, inklusive Anthorn på 60 og Mainflingen på 77.5 KHz. Begge signalene var godt lesbare her i kveld ca kl 23. De var omtrent like sterke. Jeg legger ved en gif-fil med en screen-dump fra programvaren som styrer Perseus og som viser spekteret fra 50 til 100 KHz. Signalene fra de to tidsstandard-stasjonene er markert med piler.

 

Nå hører det med til historien at jeg bruker en utendørs strekkantenne på ca 25 m og det gir selvsagt et langt bedre utgangspunkt enn hva som er mulig å pakke inn i en klokke av antenner.

 

Det hører også med til historien at tyskeren sender med en effekt på 50 KW. Det er det samme som Danmarks Radio sin langbølgesender på 243 KHz i Kalundborg, og den har jeg hørt så langt nord som i Namsos. Engelskmannen sender imidlertid bare med 17 KW, men det er altså plenty nok til å gi mottaking i Oslo-området om natten med en skikkelig utendørs antenne.

post-286044-0-45238700-1351201978_thumb.gif

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Har skandinaver stort sett alltid vært ganske rolig og lite rebelske i forhold til verdensbefolkningen? Har Norge noen sinne vært et farlig land å bo i, sammenlignet med narkokartellene i Mexico, mafia i Italia, korrupsjon i Afrika og lignende? Hvilke forhold lå til grunn for at nordmenn utviklet god tiltro til statsapparatet og generelt er lite rebelsk? Har dette en sammenheng med utdanningsnivå og velferd? Det er jo "aldri" opptøyer i gatene i Norge. Javisst, man har drap, men det er som regel enkelthendelser.

 

Biter av 70-tallet var vistnok veldig urolig pga ekstern politisk skyggekamp, og du kan kanskje spørre noen om det. På en annen side, hvor stort tidsrom er det du tenker på?

I forhold til hvorfor, og hvorfor nordmenn er naive? Kamraderiet hos politikerne har ikke hatt noen styr negativ effekt som folket har opplevd, enda i hvertfall. Vi har heller ikke hatt rel fattigdom, noe som er den vanligste grobunnen for kriminalitet. Ikke at vi ikke har tilfellet, f.eks A og B gjengen sies det.

Det nærmeste jeg kommer med antagelser er at vi mangler en grobunn, og vi har ikke en tradisjon på et problem(borgerkrig, kriminelle karteller, etc), så vi har heller ikke arvet dem. Norger er ikke spesielt annerledes fra de problemfrie områdene i verden, og middelklassen i land flest har også god tiltro til statsapparatet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Snedige spørsmål: Hvilke løsemidler brukes i negellakk?

Er det påvist noen sammenheng mellom bruk av negellakk og løsemiddelskader?

Most nail polishes are made of nitrocellulose dissolved in a solvent (e.g. butyl acetate or ethyl acetate)

 

Fra samme link:

Nail polish ingredients often include toluene. Solvents such as toluene and xylene are petroleum-based products that have been linked to cancer. Formaldehyde (formalin) may cause allergic reactions and is unsafe for use by asthmatic people. It is a carcinogen.

 

Nail polish makers are under pressure to reduce or eliminate toxic ingredients, including phthalates, toluene, and formaldehyde. In September 2006, several makers agreed to phase out dibutyl phthalate, which has been linked to testicular problems in lab animals and humans, in updated formulations. Some makers eliminated formaldehyde from their products, others still use it.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvor fort må et fly i vanlig marsjhøyde fly for å "følge dagen"? At man alltid vil ha solnedgangen i horisonten foran seg.

Omkretsen ved ekvator er 40 075 km, altså vil et fly ha en reiselengde på omtrent 40 140 km langs ekvator. Et døgn varer omtrent 24 timer.

 

Med andre ord må flyet fly i: 40 140km/24timer = 1672,5 km/t for å følge solnedgangen langs ekvator.

Endret av Zlatzman
  • Liker 1
Lenke til kommentar

orjanr: Takk for godt svar. Nå har jeg bedre argumenter mot disse neglelakkbrukerne. :)

 

Takk for langt innlegg. Jeg må nok innrømme feil angående antenneretning.

 

Ellers kan jeg nenve at penetrasjonsevnen minker med roten av frekvensen. Med andre ord, 4 ganger høyere frekvens halverer penetrasjonsdybden. Disse signalene bør altså trenge ~170 ganger lengre inn i materialer enn 1,8 GHz GSM-signaler.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...