Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jasså? Hva tenker du på?

 

For noen år så skulle COOP omstruktureres . en del lagre skulle legges ned

Et av disse lagrene var plassert i Bodø.

til tross for at dett var et av de få som gikk med overskudd sås skulle det legges ned

Lagre lenger sør som gikk med underskudd var tydeligvis for viktig til legges ned

nå må matvarene hentes fra et lager som er mye legger unna.

 

I forkant av dette hadde ledelsen tap mye penger på aksjer.

 

Derfor mistenker jeg ledelsen for at de tar ut mye penger før de deler det med medlemmene

 

slutten på den historien endte med at man fik nord. Norges største kjøpesenter som bruker lagret til andre ting.

 

--

 

En annen sakt som følge av felles distribusjonsnett av grønsaker er at alle produsentene blir stil for de samme kravene.

I første stund høres det ikke så ille ut men i dette tilfellet var kravet unødvendig

 

Et sted mellom Bodø og Fauske ( 6 mil fra Bodø) hold en lokal produsent av gulrøtter til.

Disse var slik at man kunne spisse dem rett fra jorda uten noen form for foredling

gullrøttene fra andre produsenter var slik at skalle ga en bismakk .

Derfor ble de behandlet før det kom ut i butikken

 

Denne bonden ble også pålagt å behandle gullrøttene , men da måtte han investere i kostbart utstyr.

Noe som han ikke hadde midler til

Dermed ble det slutt med leveransen derfra

 

Nå vet jeg ikke hvorfor han ikke fik subsidiert denne maskinen

 

Dette er bonde politikk på et høyt plan

 

Jaja, dette har nå aldri jeg hørt. Jeg snakker om teorien bak en coop mot et selskap som håver inn milliarder i ren profitt hvert år.

 

jeg regner med at du svarer på den første delen .

Det burde vær rimelig kjent at COOP tapte mye penger på aksjer foren del år siden.

 

når det gjelder bonden så er det ikke alle ( jeg håper at det er mindretallet ) som ikke er like gode til å ta vare på utstyret.

 

Et par ting som er litt pussig

hvis jeg husker riktig så ble et for en del år siden undersøkt hvem som stakk av gårde med fortjenesten i alle disse ledden maten må gjennom før den havner i butikken.

konklusjonen var at ingen av leden var spesielt grådige her

Allikevel beskylder de de andre for å hver mer grådige en seg selv.

 

Problemet er at hvis en del av samfunnet ( bøndene denne gangene) krever at mere en det de bør så får man en inflasjons driv her

Lenke til kommentar

Landbruket er jo avhengig av import av soya/kraftfôr, så er ikke sikkert det blir like mye i en krisesituasjon.

 

Husdyrhold er avhengig av det.

 

Og vedrørende din forrige kommentar om kortreist mat: Jeg er i bunn og grunn enig, men på samme måte som at det muligens er dårlig bruk av jorda å dyrke epler i hardangerbakker, så er det også dårlig bruk av jorda å ikke dyrke noe i det hele tatt. Og vi kan ikke dyrke bare poteter, kål og korn, særlig om vi ikke vil ende opp med jord som er 50% sprøytemidler. Mangfold i åkerene og rotering er viktig.

 

(Jeg er ikke per i dag for å gå over til økologisk landbruk som standard, men har lite til overs for at kjemikere styrer jordbruket gjennom beisa frø og tilhørende sprøytemidler. På nesten samtlige av groproduktene på norske gårder står det advarsler om miljøgiftighet og fare ved svelging, det er ironisk.)

Lenke til kommentar
Og vedrørende din forrige kommentar om kortreist mat: Jeg er i bunn og grunn enig, men på samme måte som at det muligens er dårlig bruk av jorda å dyrke epler i hardangerbakker, så er det også dårlig bruk av jorda å ikke dyrke noe i det hele tatt.

Den dagen det ikke finnes naturlig frittlevende områder igjen på jorda har vi virkelig tapt. For å ta eksemplet Sør-Tyrol igjen så er det massevis av ledige sørvente bakker å ta av. Dersom menneskets "fotavtrykk" på jorda kan minkes ved å flytte for eksempel 10 mål epleproduksjon fra Hardanger til 3 mål epleproduksjon i Sør-Tyrol så frigis 70% av arealet, globalt sett. Tilsvarende arealfordeler ved geografisk flytting finner vi igjen i svært mange andre matsorter. Selv om du ikke er tilhenger av markedkapitalismen så ser du sikkert poenget med at markedskreftene naturlig søker de områdene med høyest produktivitet, slik at arealbeslaget minimeres? Og at proteksjonisme hindrer denne naturlige arealminimeringen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den dagen det ikke finnes naturlig frittlevende områder igjen på jorda har vi virkelig tapt. For å ta eksemplet Sør-Tyrol igjen så er det massevis av ledige sørvente bakker å ta av. Dersom menneskets "fotavtrykk" på jorda kan minkes ved å flytte for eksempel 10 mål epleproduksjon fra Hardanger til 3 mål epleproduksjon i Sør-Tyrol så frigis 70% av arealet, globalt sett. Tilsvarende arealfordeler ved geografisk flytting finner vi igjen i svært mange andre matsorter. Selv om du ikke er tilhenger av markedkapitalismen så ser du sikkert poenget med at markedskreftene naturlig søker de områdene med høyest produktivitet, slik at arealbeslaget minimeres? Og at proteksjonisme hindrer denne naturlige arealminimeringen?

Hva baserer du tallene dine på? Synes det høres veldig optimistisk ut at epleproduksjonen i Syd-Tirol er over tre ganger så stor per areal som i Hardanger, uten å ha noe nevneverdig grunnlag for å uttale meg om saken.

Lenke til kommentar

Det har jeg ikke noe tall på. Poenget var ikke kvantitativ korrekthet, men prinsippet. 3,33 ganger mer produksjon per areal er bare en gjetning på lengden av vekstsesongene og større tap som følge av mer ustabilt/dårlig vær i Hardanger. Hvis du har konkrete tall så blir jeg takknemmelig om du poster de her.

Lenke til kommentar

Jeg har som sagt ikke noe nevneverdig grunnlag for å uttale meg om saken. Jeg synes bare at over 3 ganger så effektivt i Syd-Tirol hørtes mye ut og veldig pro din side av diskusjonen, uten at du nødvendigvis hadde noen baktanker mtp valg av tall. Eksempelet (prinsippet) med at Hardanger ikke er verdens mest effektive plass å dyrke epler har du selvsagt helt rett i.

Lenke til kommentar

I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kostet den kr 5,79/l.

I 2010 fikk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kostet en liter kr 15,11

I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo.

I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo.

...

Fremdeles noen som tror at det er bøndene som er årsaken til de "høye" matvareprisene i Norge? Det er enormt mange som gir opp å drive med matproduksjon i Norge. På verdensbasis regnes matmangel som en av de største truslene for fremtiden. Skal vi belage oss på import?

 

Denne florerer nå på facebook, er det på tide å kutte ut mellomleddet????

  • Liker 2
Lenke til kommentar

I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kostet den kr 5,79/l.

I 2010 fikk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kostet en liter kr 15,11

I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo.

I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo.

...

Fremdeles noen som tror at det er bøndene som er årsaken til de "høye" matvareprisene i Norge? Det er enormt mange som gir opp å drive med matproduksjon i Norge. På verdensbasis regnes matmangel som en av de største truslene for fremtiden. Skal vi belage oss på import?

 

Denne florerer nå på facebook, er det på tide å kutte ut mellomleddet????

 

Unyansert, selvfølgelig er kostnaden ved norsk landbruk en vesentlig del av grunnen til høye matvarerpriser. At andre deler av kjeden også har noe å hente er det liten tvil om, men det hindrer ikke førstnevnte faktum.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Denne florerer nå på facebook, er det på tide å kutte ut mellomleddet????

Mellomleddet her er vel Tine og Nortura, som begge er eid av bøndene?

 

Tror ikke det akkurat hjelper at de er pliktig til å ta imot melk og dyr fra bøndene uansett hvor de er lokalisert i landet, det bidrar ikke akkurat til lave kostnader.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

jeg undres lit her :

hvor mye koster egentlig 1 liter melk hvis man tar med subsidiene ?

 

Nå kan det høres ut som melka bør koste 50 kr pr liter hvis alle ledene ska ha en "anstendig lønn" å leve av .

 

Men da blir det inflasjon som jeg har nevnt tidligere.

Kundene som skal kjøpe melk vil kreve mere i lønn .

Der er det sikker noen som også er med å lage kraftfor.

De må da selge kraftforet for en høyere pris.

( nå er dette veldig forenklet )

og da tjener det ikke noe mere

 

Har bøndene overhode tenkt den tanken ?

Lenke til kommentar

I 1985 fikk bonden betalt 2,85 kr/l melk. I butikken kostet den kr 5,79/l.

I 2010 fikk bonden kr 4,43/l melk. I butikken kostet en liter kr 15,11

I 1985 fikk bonden betalt kr 30,65 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet kr 90,13 per kilo.

I 2010 fikk bonden betalt kr 33,38 per kilo storfekjøtt. I butikken kostet kjøttet 187,68 per kilo.

...

Fremdeles noen som tror at det er bøndene som er årsaken til de "høye" matvareprisene i Norge? Det er enormt mange som gir opp å drive med matproduksjon i Norge. På verdensbasis regnes matmangel som en av de største truslene for fremtiden. Skal vi belage oss på import?

 

Denne florerer nå på facebook, er det på tide å kutte ut mellomleddet????

 

http://peakfood.co.u...%99s-peak-food/

 

Det er vel en viss sjanse for "Peak food", og når man heller ikke får tak i billig olje, så kan man nok vente en global katastrofe. Man bruker også langt mer ressurser enn den økologiske bæreevnen til jorda.

 

Mellomleddene er alltid greit å kutte ut. Kanskje bøndene og andre matprodusenter kunne samarbeidet og startet opp egne butikker? Da kunne de tatt lavere priser enn dagens butikkjeder, men likevel fått en realistisk inntekt.

 

Personlig, ser jeg gjerne for meg at folk begynner å dyrke mer selv, i hagen sin eller i felleshager. Faktisk er det blitt mer vanlig. Da får man vite mer hvor mye arbeid som faktisk ligger bak maten man spiser, og man kan også kontrollere hva maten man spiser inneholder.

 

http://en.wikipedia....ban_agriculture

Endret av A H P
  • Liker 2
Lenke til kommentar

En av mine tankeganger er at prisen på landbruksprodukter gjør at det blir mindre fokus rundt dyrets velferd. Du tar liksom ikke vare på noe som ikke er verdt noe? Her i Norge vil jeg tørre å påstå at dyrets velferd står ganske høgt hos de fleste. Bedre økonomi hos bønder vil også bety bedre levekår for dyrene. Det mener jeg med at bonden satser på fornying av fjøs med utstyr osv.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor alt skal være så billig, alle andre artikler blir dyrere, mens matvarer skal bli billigere. Nå har det seg også sånn at i elektronikkverdenen så dukker det opp en del kinaprodusenter, men her kan vell si at kvaliteten er laber. Det skal koste for kvalitet er min mening, det er fordi du da vet at produsenten gjør sitt ypperste for å skape et godt produkt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...