Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Kan ikke se at hverken det å la Oslofolk bestemme over finnmarkingene, eller la finnmarkingene bestemme over Oslofolket kan beskrives som "sunn fornuft", men klart det er noe som er mangelvare i politikken.

Konseptet "nasjonal-stat" innebærer nødvendigvis å avgi noe individuell og regional makt.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så hvis vi hadde delt Oslo i 9 småfylker med omtrent samme innbyggertall som Finnmark så burde de også fått dobbeltstemmer fordi hver av gruppene er små?

 

Fortell meg heller hvorfor du mener Finnmarkinger skal være dobbelt så godt egnet til å velge rikspolitikere enn Oslofolk.

Den eneste logiske konklusjonen må være at Finmarkinger er mer "verdt" enn Oslo-folk på bakgrunn av at de har større areal til disposisjon. Er det bare jeg som kjenner nakkehårene stritte av slikt?

 

Satt på spissen: hvis politikerne har et valg som enten kan redde livet til 2 Bergensere (f.eks bedre vei), eller 1 Finmarking så bør de prioritere sistnevnte fordi Finmark er så tynt befolket? Selvsagt vil politikerne tendere til å gjøre det som sikrer dem gjenvalg. Selvsagt så vil velgerne tendere til å stemme ut fra egne interesser. Selv om spissformuleringen min er en spissformulering så burde den generelle mekanismen være opplagt for alle som har sett på valgene politikere og velgere foretar seg: gir du en gruppe mer makt, så får de flere fordeler.

 

Som spådd i posten min: noen vil kvotere på bakgrunn av kjønn, geografi, genetikk, intelligens og alle mulige andre karakteristikka. Alle er i mine øyne dårligere enn den enkle men fornuftige "en borger, en stemme". Hvis vi vil at landets borgere _i gjennomsnitt_ skal få mest mulig frihet og velstand så virker det som den mest fornuftige mekanismen.*)

 

-k

*)Hvis noen trigger på "i gjennomsnitt": jeg tror ikke at fattigdomsbekjempning har noe med dette spørsmålet å gjøre.

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her i Stavanger og på Jæren har vi en god del rike bønder. De tjener meget godt på varene, de får statlig støtte, og siden dyrkinga ikke tar så forbausende lang tid har mange en jobb utenom. Jeg sitter faktisk å ser på en bondes luksusvilla akkurat nå.

Mange ønsker et tak på tilskuddet man gir til hver enkelt bonde.

 

Jeg er i utgangspunktet skeptisk til tilskuddsordninger, men dersom man skal gi noen kroner per mål driftet mark fordi dyrket mark har en egenverdi for samfunnet, så bør vi ikke stoppe når en produktiv bonde øker arealet sitt.

 

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det fremstår som ganske underlig at eksportvarer skal subsidieres så mye at det hele blir et tapsprosjekt for Norge som helhet. Jeg kan ikke forstå hvorfor ikke noen politiske partier stiller seg mot dette. Etter å ha sett på en del partiprogrammer ser det bare ut som det er FrP som ønsker større endringer i landbrukspolitikken og subsidiejungelen.

 

Ekstra provoserende var det da Tine tidligere i år også ønsket å øke tollen på ost for å kunne øke prisene på ost her i Norge (http://www.aftenpost...se-6769510.html).

Endret av grizzlyx
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det fremstår som ganske underlig at eksportvarer skal subsidieres så mye at det hele blir et tapsprosjekt for Norge som helhet...

_hvis_ man først skal ta velstand fra fellesskapet for å holde liv i de delene av landbruket som ellers ville ha bukket under så synes jeg at subsidier er en av de minst håpløse virkemidlene.

 

Hvis demokratiske prosesser konkluderer med at 1 mål aktivt dyrket mark er verdt X kroner per år, eller at 1kg storfekjøtt produsert i Norge har en verdi Y kroner utover den praktiske markedsverdien av kjøttet i seg selv, så er det fellesskapet som etterspør tjenesten, og den beste (dog langt fra perfekte) representanten for fellesskapet i denne sammenhengen må være skattebetalerne.

 

Da kunne vi også få en tydelig post i statsbudsjettet merket "kostnader ved å holde oss med dagens landbruk". Da vil det kanskje være lettere å (stadig via demokratiske prosesser) sette landbruk opp mot miljø, helse, vei og alle andre gode formål slik at vi får en politikk som gjenspeiler folkets syn, og folket får best mulig informasjon å basere sitt syn på.

 

Hvis man går for en slik linje så er det fritt opp til markedet hvor produktet til bonden skal gå. Bonden har fått sine 180,- (?) per kg produsert saue-kjøtt, samfunnet har tatt kostnaden, og kjøttet kan selges til Norsk fårikål, fiske-for, amerikanere eller hva som helst. Samfunnet har da tatt avgjørelsen og må ta konsekvensen av at man har prioritert Norsk produksjon av sau over f.eks midtdelere på motorveien eller kostbar kreft-medisin.

 

-h

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Hvis demokratiske prosesser konkluderer med at 1 mål aktivt dyrket mark er verdt X kroner per år, ..-h

 

Jeg finner det litt ironisk at Staten

1. betaler i Norge for å forhindre at dyrka mark gror igjen med trær

2. betaler i Brasil for å forhindre at de hugger ned trær for å lage dyrka mark.

 

Litt morsomt igrunnen å se på denne inkompetansen "in action".

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Godt poeng, selv om:

 

3. Den norske stat indirekte (via bøndene) subsidierer import av enorme mengder soyaorpotein fra nettopp Amazonas, selv om vi vet at soyaindustrien er den industrien som gjør størst skade på Amazonas.

 

Jeg skulle gjerne likt å sett hvor mange kvadratkilometere regnskog som statistisk hugges for å produsere vår import av soya og sammenlignet det med hvor mange kvadratkilometere regnskog Eirik Solheims håper å redde med 3 milliarder norske kroner. Jeg skulle gjerne også hatt regnskapet for hvor mye av soyaimporten som skyldes norske statlige subsidier for å se den totale prislappen for å ta ett steg frem og to tilbake.

Lenke til kommentar

Det er kanskje ikke så mye "tradisjonelt jordbruk" denne bonden driver med, men noen av argumentene er for meg høyst gyldige:

http://www.aftenblad...ml#.T5A8BS-1iHY

(Aftenbladet: Her er bonden som jubler for Frps landbrukspolitikk)

 

I artikkelen står det sammendrag av FrPs landbrukspolitikk;

Frps landbrukspolitikk

Gi den enkelte bonde et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresse og økonomi setter.

Ved å avskaffe og forenkle lover som i dag begrenser bøndenes frihet, vil landbruket bli bedre rustet til å klare seg på lik linje med andre næringer.

Eierne av landbrukseiendommer må få råderett til å bruke og å omsette disse uten unødvendig politisk styring. En fremtidsrettet jordbrukspolitikk må sikres ved å styrke den private eiendomsretten. Dette medfører blant annet at prisreguleringen på landbrukseiendommer fjernes.

Det må bli en friere omsetning av matvarer, blant annet ved at samvirkeorganisasjonenes monopolstilling, særordninger og andre konkurransehindrende ordninger fjernes.

Dagens produksjonskvoter og reguleringseksport virker hemmende og hindrer et fritt og konkurransefremmende marked. Den enkelte produsent må stå fritt til å levere sine varer til den som tilbyr de gunstigste betingelsene. Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling.

Det bør også legges til rette for at lokale produsenter kan produsere og selge egenproduserte alkoholholdige varer som øl, vin og sider direkte til kunder.

 

Frp vil:

Fjerne begrensninger i lover og regelverk som hindrer effektiv drift av landbrukseiendommer

Endre lovgivningen slik at bønder lettere kan selge eller leie ut grunn

Redusere dagens støtte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt berørt av strukturendringene

Oppheve pris- og produksjonsbegrensninger

Avvikle konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer

Åpne for fri tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler

Etablere et oversiktlig fritt konkurransesystem for landbruket med overgangsordninger

Fjerne produksjons- og markedsreguleringer som hindrer fri konkurranse

 

På jordbruk må jeg si at det ser ut som FrP er det eneste partiet som har det jeg vil kalle en noenlunde fornuftig politikk.

 

 

Endret: FrP endrer nå politikken sin på dette området, slik at de kommer nærmere dagens system. Slik jeg forstår det vil de fremdeles redusere subsidier og gi bøndene mer frihet over egen grunn og oppmuntre til effektivisering, men mer i den forstand at det er et langsiktig mål (altså ikke noe som kan innføres i løpet av et par stortingsperioder).

Endret av grizzlyx
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Jeg foreslår å senke tilbudet med 35 millioner per dag de streiker. Landbruket får ca 13 milliarder i direkte subsidier og deler man det på 365 dager i året så blir det ca 35 millioner per dag. Staten kan selvsagt ikke betale ut "lønn" de dagene bøndene streiker. Det er det streikekassa som skal gjøre.

  • Liker 9
Lenke til kommentar

Jeg foreslår å senke tilbudet med 35 millioner per dag de streiker. Landbruket får ca 13 milliarder i direkte subsidier og deler man det på 365 dager i året så blir det ca 35 millioner per dag. Staten kan selvsagt ikke betale ut "lønn" de dagene bøndene streiker. Det er det streikekassa som skal gjøre.

Nå er jeg egentlig ikke enig med deg, men måtte gi deg et pluss likevel. Djevelsk god løsning sett fra statens (minus SPs) side. :devil:
  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Kommentaren cherry-picker informasjon i stor grad. Prosenten som er oppgitt ser ut til å være kun direkte tilskudd, Later som mat er billig i norge bare fordi v har høy inntekt. Later som problemet er inntekten til den gjennomsnittlige bonde, osv. Problemet er at vi ikke trenger 45 000 bønder. Det må effektiviseres. Gjennomsnittsareal er rett over 200 dekar. De burde vært det mangedobbelte..

 

AtW

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...