Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Vel, da var det brudd i forhandlingene om jordbruksoppgjøret. Egentlig burde ikke bøndene ha noe de skulle ha sagt om dette, da det ikke er snakk om noen lønnsforhandling. Det blir mer på nivå med noen som vil forhandle med staten om hvor mye skatt de skal betale det neste året, for så å nekte å jobbe dersom kravet ikke oppfylles. Bare idéen om selvstendig næringsdrivende som går til streik finner jeg merkelig. :hmm:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det kan jeg være enig i, men det rokker ikke ved poenget mitt; så lenge de ikke er ansatte arbeidere blir det rart at de streiker. Hva om alle andre (ikke-bønder) som ikke synes de får nok subsidier (eller ingen subsidier i det hele tatt) skulle gå til streik av den grunn?

 

Når det er sagt kan de bare streike for min del. Jeg kjøper importert biff og fryste grønnsaker. Dersom noen kunne importert litt melk også så er vel behovet dekket, så får bøndene stå der og tappe tankene sine i sluket for å vise at de er sinte. Jeg ser ikke for meg at en langvarig streik vil være gunstig for bøndene her. Håper at regjeringen ihvertfall ikke gir etter for bøndenes krav. Da er det bedre om de bruker pengene på litt vei-vedlikehold, slik at vi som ikke har traktor også kan komme oss frem (men det er en annen diskusjon).

Endret av grizzlyx
Lenke til kommentar

Jeg har uansett boikottet tine i lang tid ;-) Q-melka eies av kavlifondet (http://kavlifondet.no/) ;

O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond (Kavlifondet) er en stiftelse som har til formål gjennom tildeling av midler, etter nærmere bestemmelse av Kavlifondets styre, å fremme humanitære formål, forskning og kultur.

 

For å vise bøndenes seriøsitet kan vi jo se at de bruker traktorere sine til å stenge E39 slik at folk ikke kommer seg frem (for å demonstrere): http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/dalane/Bonder-stengte-E39-2972672.html#.T6_KnJKtOHa

Lenke til kommentar

Det angående at jeg boikotter Tine var et sidesprang og egentlig ikke noe stort poeng for diskusjonen her. Grunnen til dette er Tines opptreden ved forskjellige anledninger, blant annet i vinter da de ikke ville importere smør, saken om osteeksporten deres (nevnt litt tidligere i denne tråden) og at de ser ut til å stadig forsvare (norske) bønder.

 

Saken i 2004 (?) da de missbrukte sin makt som stor aktør for å presse ut andre var heller ikke helt god, selv om det begynner å bli en stund siden. Ser fremdeles i dag at Q-melka er viet langt mindre plass og alltid står nederst på de minst tilgjengelige stedene i kjøledisken i Rema-butikkene Det er selvsagt ikke tilfeldig. Bare det at Tine har så stor markedsandel gjør jo at det kan være verdt å støtte konkurrentene for konkurransens del.

 

Jeg var ikke klar over at Tine også var eid av bøndene før du sa det her, men jeg ser at det stemmer. Jeg vil helt klart heller at et evt. overskudd skal gå til noe allmennyttig (Q-melk/Kavlifondet) enn til en eller annen bondeorganisasjon.

Endret av grizzlyx
Lenke til kommentar

Almås burde ha tilstrekkelig bakgrunn og erfaring med offentlig debatt til å levere gode innlegg. I så måte synes jeg han skuffer her.

Det finnes et populistisk og ensidig syn på norske bønder i overraskende mange miljøer i dette landet,...

Å kalle sine menings motstandere populister og ensidige fører skjelden frem. Hvis de som mener "A" er ensidige, er ikke de som mener "ikke A" akkurat like ensidige? Med "populist" mener man vanligvis meninger som har rot i grassrota, men som savner dekning i f.eks akademia. Jeg registrerer at landets økonomer jevnt over er skeptiske til de økonomiske argumentene som presenteres for landbrukspolitikken.

...særlig i urbane, antatt liberale kretser: På svakt faktagrunnlag hevdes det at bøndene har «sugerør i statskassen», at de er oversubsidiert og ulønnsomme. Og at Norge likevel har «verdens dyreste mat».

 

 

Det stemmer ikke. Tilskuddene utgjør en stadig mindre del av statsbudsjettet. I 1978 var de åtte prosent. I 2011 utgjorde de 1,7 prosent. Norge bruker altså relativt sett stadig mindre offentlige midler på landbruket.

Misforhold mellom første avstnitt og andre avsnitt. Han tillegger (sånne som meg) en rekke påstander om prisen på mat i Norge kontra resten av verden og at landbruket koster samfunnet penger. Disse avfeier han med "svakt faktagrunnlag" og "stemmer ikke", begrunnet med at vi bruker mindre penger på mat i dag enn i 1978. Disse to tingene har da vitterligen ingenting med hverandre å gjøre.

 

Og det er flere som betaler for maktkonsentrasjonen: Forskjellige underleverandører betaler årlig syv milliarder i «felles markedsføringstiltak» - for å få plass i butikkhyllene i det hele tatt.

Det er da helt frivillig å tilby varene sine til Rema & Co? Dersom summen av penger fram og tilbake mellom leverandør og butikk ikke er nok til å dekke leverandørens utgifter og krav til avkastning så bør de avslutte forholdet. Det at de fortsetter å levere varer er i seg selv en indikasjon på at de finner det

 

Tendenser til monopolisme og evt prissamarbeid i varehandelen bør reguleres av myndighetene. At innkjøperne til store kommersielle aktører er bryske i møter og prøver å skvise ned kostnadene sine er ærlig talt noe som Gilde & Co får tåle.

 

Nordmenn bør heller innstille seg på å betale en marginalt større del av inntekten på mat for å få høyere kvalitet og større utvalg - og for fortsatt å kunne kjøpe norsk mat.

Jeg bruker gjerne av mine penger på dyr mat når det er et valg jeg selv aktivt har tatt. Jeg betaler gjerne 300,- per kg for mør biff kontra 150,- per kg for seig biff. Men jeg er motstander av at andre skal definere for meg hva "utvalg" og "kvalitet" er for noe, tvinge meg til å betale enten jeg vil eller ikke, og (som regel) freidig påstå at all Norsk mat har disse egenskapene per def, mens utenlandsk ikke har det.

 

På Klemetsrud gård i Eidsberg i Østfold bor 22 år gamle Jeanette Tyldum og hennes 23 år gamle samboer Einar Solerød. De driver gård med 7200 kalkuner og satte seg i stor gjeld for å kjøpe den i fjor høst, fortalte de nylig i Nationen. Da hadde de alt drømt en stund om å bli selveiende bønder. Nå er deres fremste ønske å få jobbe med gården på heltid.

Den drømmen bør Norge hjelpe dem med å oppfylle.

På et annet sted i landet sitter en grunder som har funnet opp en metode for å redusere søl etter uhell på oljeplatformer. Han har pantsatt huset for å produktifisere ideen. Nå er hennes fremste ønske å greie å markedsføre produktet internasjonalt.

Den drømmen bør Norge hjelpe henne med å oppfylle.

 

Hva er forskjellen mellom disse to? Hvorfor er bønder og deres drømmer og ønsker så himla mye mer verdt enn alle oss andre?

 

-k

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er da helt frivillig å tilby varene sine til Rema & Co? Dersom summen av penger fram og tilbake mellom leverandør og butikk ikke er nok til å dekke leverandørens utgifter og krav til avkastning så bør de avslutte forholdet. Det at de fortsetter å levere varer er i seg selv en indikasjon på at de finner det

 

Tendenser til monopolisme og evt prissamarbeid i varehandelen bør reguleres av myndighetene. At innkjøperne til store kommersielle aktører er bryske i møter og prøver å skvise ned kostnadene sine er ærlig talt noe som Gilde & Co får tåle.

Så markedet fikser alt selvfølgelig, det er bøndenes egen feil, men dette bør myndighetene gripe inn mot likevel - Nei, det bør de ikke får dette må de tåle? Eh. :ermm:
  • Liker 1
Lenke til kommentar
]Så markedet fikser alt selvfølgelig, det er bøndenes egen feil, men dette bør myndighetene gripe inn mot likevel - Nei, det bør de ikke får dette må de tåle? Eh. :ermm:

Var jeg så utydelig?

 

1. Orden og oppførsel

Når voksne mennesker med motstridende interesser samles i et rom så kan det være stressende å delta. Hvis selgerne i Gilde og co opplever å gå gråtende ut av slike møter så har de kanskje valgt feil yrke, ingen grunn for myndighetene til å gripe inn.

 

2. Griskhet.

Hvis Tine gjerne skulle ønske at konkuransen på leverandørsiden var svakere slik at de kunne tjene mer så er det ingen grunn for myndighetene å gripe inn.

 

3. Konkuranse.

Dersom en eller flere aktører samarbeider bak kulissene så kan dette gå ut over den reelle konkuransen. Myndighetene i de fleste vestlige land har i slike tilfeller (varierende grad av) makt og tradisjon for å gripe direkte inn.

http://en.wikipedia.org/wiki/Competition_law

 

Konkuransetilsynet burde altså etter mitt syn gripe inn ovenfor dagligvarebransjen _dersom_ de benytter sin posisjon til å drive opp priser/ned kvalitet ovenfor forbruker på utilbørlig/ulovlig vis. De burde ikke gripe inn ovenfor dagligvarebransjen for å presse leverandørene på pris, det burde tvert imot påskjønnes.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det som var utydelig var hvorvidt du mente at det VAR en slik situajon i dag at det burde gripes inn eller ikke. Selv om det er åpenbart at det "forsvinner" alt for mye penger fra bonde til butikk, er det jo ikke nødvendigvis distributørleddet sitt ansvar.

Lenke til kommentar

Det som var utydelig var hvorvidt du mente at det VAR en slik situajon i dag at det burde gripes inn eller ikke. Selv om det er åpenbart at det "forsvinner" alt for mye penger fra bonde til butikk, er det jo ikke nødvendigvis distributørleddet sitt ansvar.

Det vet jeg ikke. Selv om Hagen & Co har blitt rike så er det (som du sier) i seg selv ikke noe man skal dømme dem for. Jeg håper at konkuranse-tilsynet sitter på de nødvendige ressursene til å ta en slik avgjørelse og ta de tiltak som kreves.

 

Hvis du kjøper en dongeri-bukse så har jeg latt meg fortelle at en veldig stor del av utsalgsprisen legges igjen i kjedebutikken, og til husleie i nitriste kjøpesentre. De som faktisk sitter og syr bukser i India får en liten andel av de 499,- eller 1499,- man punger ut med. Hva gjør landbruket unikt i så måte?

 

Jeg er dog frustrert over matmaktutvalgets mandat og diskusjonen som har kommet i etterkant. Samfunnet eksisterer ikke for å berike Tine og Nortura, ei heller for at bønder som gruppe skal ha det best mulig. Samfunnet henter sin berettigelse av at _alle_ borgere (uavhengig av religion, bostted, hudfarge, etc) skal ha fred, frihet og mulighet til å selv søke velstand.

http://www.folkeblad...ticle442581.ece

En stor svakhet er at rollen til samvirkekjeder som Tine og Nortura ikke blir vurdert i utvalget. Det har sikkert sin forklaring i at det var landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) som utnevnte utvalget og utformet mandatet. Hensynet til landsbrukssamvirket, der senterparti-interessene er store, måtte åpenbart vike på bekostning av forbrukerne.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nok av eksempler på hvordan det har gått i land der landbrukssubsidiene fjernes. De som har nådd produksjonstaket og produserer/selger en masse blir rike, de som lever på subsidier og lite annet går under.

 

Skjønner ikke hvor lenge vi skal tviholde på den nasjonalromantiske idéen om at man skal kunne leve av å dyrke hver grønne lille flekk uti havgapet.

Endret av Lilac1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

De aksjonerer for å ramme en uskyldig 3dje part

en av aksjonen skulle gå ut på å tømme butikken for brød , for å merkere at brød ikke var noen selvfølge

Hva er poenget med slike aksjoner ( det brukes av andre også når de er misfornøyde) ?

 

- Ramme oss forbrukerer slik at vi stemmer annerledes en det vi har tenkt ved valget ?

- få oss til å synes synd i dem , men vi bli hindret i å gjøre jobben vår ?

- få staten til å synes synd i 3dje par slik at bøndene får mere penger ( det virker som om det er den mest vanligste metoden ) ?

 

Er det lovlig å gå i en butikk å kjøpe alt en type vare for å hindre at noen andre kan kjøpe den ?

Lenke til kommentar

Nok av eksempler på hvordan det har gått i land der landbrukssubsidiene fjernes.

 

New Zealand er et godt eksempel. De hadde svære landbrukssubsidier, som de fjernet i 1984. Siden da har landbruksproduksjonen økt betraktelig, og bare rundt en prosent av bøndene gikk konkurs.

 

http://news.bbc.co.u...ent/3747430.stm

 

http://www.nytimes.c...gewanted=1&_r=1

 

 

Vil det samme skje i Norge? Kanskje ikke. Men det er i alle fall ren idioti å tro at det ikke lenger vil produseres mat i Norge uten subsidier.

Endret av Ståle Nordlie
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...