Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg

[Simen1]

Det er for at jorda ikke skal legges brakk.

Jeg vet selvsagt at bøndene argumenterer slik, men er slett ikke enig i at en produktiv og skattebetalende bedrift/person skal straffes for arealbeslag en plass når en annen person blir belønnet for arealbeslag. Det er grov forskjellsbehandling, samme hva slags argumenter den ene parten har for at deres arealbruk er "bedre" enn den andres.

 

En annen ting er at areal er et dårlig mål på det man prøver å oppnå med tilskuddet: produksjonskapasitet, angivelig for å "gi vårt bidrag til verdens matproduksjon". Skal man benytte det argumentet må man heller måle støtten opp mot produksjonsmengde og ikke arealbruk. Arealstøtten oppfordrer indirekte til arealsløsing og gir ikke incentiv for å øke arealeffektiviteten.

 

Merkelig at noen bønder melder seg ut av Sp? Tror de at de får det bedre med Høyre og FrP

Jeg tror ikke så mange tidligere Sp-velgere hopper den veien. Jeg tror det vil være mer naturlig for mange bønder å bytte til Venstre eller Krf.

 

Du avslører at du ikke har peiling på den politiske konsensus om norsk landbrukspolitikk med mål om spredt bosetting, bærekraftige bygder og tilstrekkelig matproduskjon i krisetider.

For det første finnes det ikke noe konsensus og for det andre er jeg ikke opptatt av å følge noen saueflokk. Som all annen politikk er også landbrukspolitikk dynamisk og i kontinuerlig endring. Det er et sunnhetstegn for politikk generelt at politikken revideres og oppdateres i takt med endringene i verden, og ikke havner i en slags museums-tilstand basert på rustent tankegods og mangel på tilpasning.

Endret 16. mai 2012 av Simen1

[Skatteflyktning]

Det er for at jorda ikke skal legges brakk.  Et av de største problemene i Norge er at stadig mer matjord leggs brakk i en verden med for liten matproduksjon.  Bøndene gjør en samfunnsinnsats for at de holder god matjord i hevd. 

Som tidligere påpekt,

 

1. Regjeringen bruker deres penger for å forhindre at områder i Norge, hvor forholdene ikke er gode for å produsere mat, gror igjen med trær.

2. Regjeringen bruker deres penger for å forhindre at områder i Brasil, hvor forholdene er gode for å produsere mat, blir ryddet for trær og satt inn i matproduksjonen.

 

Jaja, vi får vel være glade for at Brasilianerne har lurt dem trill rundt og rydder trær likevel så skaden ikke blir SÅ voldsom.

Endret 16. mai 2012 av Skatteflyktning

[Alt-Ctrl]

En annen pussig observasjon: Bøndenes aksjoner mot befolkningen (sperring av veier, sakte kjøring i bygater, kidnapping av ordførere, forsure bygater med melk, osv) er jo regelrett utpressing. Gjør ikke politikerne som de vil, plager de en uskyldig 3.part, befolkningen. Ironisk nok er det penger for å beskytte det norske landbruket de er ute etter. Pengene for beskyttelse vil jeg gjerne kalle beskyttelsespenger. Beskyttelsespenger er et belastet begrep fra mafiaen. Betaler man ikke beskyttelsespenger så utpresses man. Betaler man så slipper man utpressing. Det vekker skremmende asosiasjoner til de aksjonene bøndene driver med nå. Betal eller bli utpresset.

 

En observasjon jeg har gjort meg er at det norske folket generelt syter og bærer seg over alt mulig, men er for feige til å gjøre noe med det.

 

Selvfølgelig synd at det rammer en uskyldig tredjepart, men dessverre har vi politikere her i landet som setter det døve øret til og later som ingenting så fort det stormer litt.

[morgan_kane]

Hører og leser at folk er piss forbanna av å subsidiere bønder i distriktene. Jeg forstår dem godt, vet om mange som er piss forbanna av å subsidiere jernbane, Opera og no snart et nytt Oslo OL.

[Stoddart]

Nice timing. Gikk tom for brød natt til i går. Butikkene er tomme, og her var det jaggu meg tomt for brødformer også!

Får vel prøve å lage noe rundstykker eller noe sånn da...

[morgan_kane]

Nice timing. Gikk tom for brød natt til i går. Butikkene er tomme, og her var det jaggu meg tomt for brødformer også!

Får vel prøve å lage noe rundstykker eller noe sånn da...

Knekkebrød??

[Simen1]

Hører og leser at folk er piss forbanna av å subsidiere bønder i distriktene. Jeg forstår dem godt, vet om mange som er piss forbanna av å subsidiere jernbane, Opera og no snart et nytt Oslo OL.

Insinuerer du at bøndene har et netto bidrag til statskassa? I så fall må du nok lengre ut på landet for å bli trodd.

[NgZ]

Pussig observasjon: I byer må folk som regel betale for arealbruken sin (enendomsavgift), mens bønder får penger for sin arealbruk (arealtilskudd).

Å kreve betaling for at noen eier et areal man har kjøpt og betalt er forøvrig fullstendig forkastelig.

[Gjest Slettet+9871234]

En annen pussig observasjon: Bøndenes aksjoner mot befolkningen (sperring av veier, sakte kjøring i bygater, kidnapping av ordførere, forsure bygater med melk, osv) er jo regelrett utpressing. Gjør ikke politikerne som de vil, plager de en uskyldig 3.part, befolkningen. Ironisk nok er det penger for å beskytte det norske landbruket de er ute etter. Pengene for beskyttelse vil jeg gjerne kalle beskyttelsespenger. Beskyttelsespenger er et belastet begrep fra mafiaen. Betaler man ikke beskyttelsespenger så utpresses man. Betaler man så slipper man utpressing. Det vekker skremmende asosiasjoner til de aksjonene bøndene driver med nå. Betal eller bli utpresset.

Det er vel snarere deres aksjonsmåte. Arbeiderne aksjonerer på sin måte med lovlig streikrett.

 

I slike konflikter vil det alltid være en uskyldig tredjepart som det selvsagt ikke er hensikten å ramme. Streiekretten er en demokratisk rett nedfeldt i lov.

 

Siden jeg ikke er jurist kan jeg ikke uttale meg om lovligheten av de ulike aksjonene.

[Gjest Slettet+9871234]

Har vi 1 000 milliarder i matjorda?

For det er det vi hadde hatt i cash om vi hadde importert

1. Forutsetter du da at matjorda er evigvarende?
   
2. Hvilken risikopremie har du lagt til grunn ved matvareimport om importen blokkeres i en krise?
   

Til Orientering: Regan og Tacher avregulerte flere markeder fordi der ikke var noen kriser, men det var jo nettopp reguleringene som hindret krisene. Man sliter med ettervirkningen av disse avreguleringen i den krisen verden nå opplever. Irreversibilitet er også et argument. Matjord som er lagt brakk kan det bli svært dyrt å dyrke på nytt. En ting er forutsigbart, at verden vil trenge mer mat og matjord til å dyrke den? Hva skjer når landene i Asia og andre verdensdeler går over til å forbruke mer kjøttprodukter. Matjord til forproduskjson blir også mer etterspurt. Å legge matjord brakk er det motsatte av en sunn (grønn) politikk slik en ikke liberalistisk økonom ser det.

 

NAV-klienter er billigere enn en bonde, og i følge deg tjener de også bedre, så jeg antar bygdene er like bærekraftige om alle bønder blir NAV-klienter. Vi kan fø landet x6 på fisk, ingen fare mtp. krisetider.

Da bør du lese det jeg har skrevet en gang til.

[Gjest Slettet+9871234]

Får håpe Regjeringen svarer med å fjerne tollmuren, slik at 3.part ikke blir berørt.

Antagelig like lurt som å innføre de fire friheter globalt som de som gjelder i EU området.

1. Fri bevegelse av varer.
   
2. Fri bevegelse av tjenester.
   
3. Fri bevegelse av kapital (herunder fri etableringsrett)
   
4. Fri bevegelse av personer.
   

over natten. Punkt 4. antar jeg mange her inne ville fått problemer med.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg vet selvsagt at bøndene argumenterer slik, men er slett ikke enig i at en produktiv og skattebetalende bedrift/person skal straffes for arealbeslag en plass når en annen person blir belønnet for arealbeslag. Det er grov forskjellsbehandling, samme hva slags argumenter den ene parten har for at deres arealbruk er "bedre" enn den andres.

Nei, i følge økonomisk teori kan det være helt rasjonelt. I økonomiks teori har vi produksjone og forbruk med indirekte virkninger ("externalities"). Nå ser jeg bort fra forurensende jordbruk som for eksempel forurenser vassdrag med overgjødsling. De bør beskattes med en skatt som minst er lik de negative virkninger de påfører miljøet. Av lignende grunner er det riktig i følge økonomisk teori å skattlegge en støyende bedrift, en forurensende bedrift, en bedrift som sliter på transportnettet etc. Generelt så subisdierer man grønne arbeidsplasser og forbruk og beskatter forurensnede og helsefarlige arbeidsplasser og forbruk. I tilfeller der den samfunnsøkonomiske realløsningen ikke faller sammen med markedsløsningen justeres markedsløsningen. Dersom dyrket og vedlikeholdte jordbruksaarealer har en egenverdi utover hensynene jeg har nevnt ovenfor bør de ytterligere subsidieres. Det er en fundamental feil å sette likhetstegn mellom bedriftsøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Bøndene er som gruppe underbetalt i forhold til de produktene vidt definert de leverer samfunnet.

 

En annen ting er at areal er et dårlig mål på det man prøver å oppnå med tilskuddet: produksjonskapasitet, angivelig for å "gi vårt bidrag til verdens matproduksjon". Skal man benytte det argumentet må man heller måle støtten opp mot produksjonsmengde og ikke arealbruk. Arealstøtten oppfordrer indirekte til arealsløsing og gir ikke incentiv for å øke arealeffektiviteten.

Så du ville gi økte subsidier til norsk matproduksjon? Og hva da med bevaringshensyn av matjord?

 

Jeg tror ikke så mange tidligere Sp-velgere hopper den veien. Jeg tror det vil være mer naturlig for mange bønder å bytte til Venstre eller Krf.

I en borgerlig regjering der de to partiene blir haleheng til et liberalistisk parti og et parti som ikke lenger er verdikonservativt. Konservative verdier burde nettopp være å verne om norsk kulturlandskap.

 

For det første finnes det ikke noe konsensus og for det andre er jeg ikke opptatt av å følge noen saueflokk. Som all annen politikk er også landbrukspolitikk dynamisk og i kontinuerlig endring. Det er et sunnhetstegn for politikk generelt at politikken revideres og oppdateres i takt med endringene i verden, og ikke havner i en slags museums-tilstand basert på rustent tankegods og mangel på tilpasning.

Ja og det kan være det motsatte av hva du og andre i denne tråden mener, nemlig å legge økt vekt på grønne arbeidsplasser og matproduksjon.

[Gjest Slettet+9871234]

Det er for at jorda ikke skal legges brakk. Et av de største problemene i Norge er at stadig mer matjord leggs brakk i en verden med for liten matproduksjon. Bøndene gjør en samfunnsinnsats for at de holder god matjord i hevd.

Som tidligere påpekt,

 

1. Regjeringen bruker deres penger for å forhindre at områder i Norge, hvor forholdene ikke er gode for å produsere mat, gror igjen med trær.

2. Regjeringen bruker deres penger for å forhindre at områder i Brasil, hvor forholdene er gode for å produsere mat, blir ryddet for trær og satt inn i matproduksjonen.

 

Jeg trodde at Norge bidrar mer til skogplanting og gjenvinning av regnskag enn noe annet land såvel per innbygger som absolutt via http://www.regnskog.no/ Regnskogen kan som verdens medisinskap og jordas lunger ha større verdi enn norsk granskog og furuskog.

 

Jaja, vi får vel være glade for at Brasilianerne har lurt dem trill rundt og rydder trær likevel så skaden ikke blir SÅ voldsom.

Pålitelig kilde. Det meste menneskeskapte kan forresten misbrukes.

Endret 16. mai 2012 av Slettet+9871234

[herzeleid]

En ting er å nekte å tilby sine varer osv. Det mener jeg er en selvfølgelig rettighet, det samme med å nekte å arbeide. Men det blir noe helt annet hvis man aktivt går inn for å sabotere for andre. Her mener jeg bøndene går over streken.

[Gjest Slettet+9871234]

Men det blir noe helt annet hvis man aktivt går inn for å sabotere for andre. Her mener jeg bøndene går over streken.

Det kan vel sammenlignes med at arbeiderne holder streikevakt og sperrer for streikebrytere som for eksempel vikarer og midlertidig ansatte som vil sko seg på en streik å bli populære hos ledelsen.

[herzeleid]

Men det blir noe helt annet hvis man aktivt går inn for å sabotere for andre. Her mener jeg bøndene går over streken.

Det kan vel sammenlignes med at arbeiderne holder streikevakt og sperrer for streikebrytere som for eksempel vikarer og midlertidig ansatte som vil sko seg på en streik å bli populære hos ledelsen.

 

Begge deler mener jeg er helt på trynet. Jeg mener alle skal få streike ved å nekte å tilby sine tjenester eller varer, men å nekte andre som har ett annet syn enn en selv å jobbe synes jeg er mildt sagt dårlig, og jeg mener det burde slås ned på.

[Skatteflyktning]

Begge deler mener jeg er helt på trynet. Jeg mener alle skal få streike ved å nekte å tilby sine tjenester eller varer, men å nekte andre som har ett annet syn enn en selv å jobbe synes jeg er mildt sagt dårlig, og jeg mener det burde slås ned på.

Av en eller annen merkelig grunn anser fagforeninger at der er OK at de utøver vold (eller trusler derav) mot de som ikke er "solidariske" med dem, men syns det er galt om andre utøver vold (eller trusler derav) mot dem.

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg kjenner etter hvert ditt syn. Du liker nok slike

 

Menstadslaget er navnet på et sammenstøt som fant sted i 8. juni 1931 på Menstad (nær Skien i Telemark) mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre.

Bakgrunn

 

NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.

 

Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet. Om ettermiddagen 8. juni marsjerte 2 000 arbeidere, de fleste organisert i LO forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 politifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Peder Kolstads regjering, hvor Vidkun Quisling var forsvarsminister, sendte et helt gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget varte i ca. fem minutter, og fagforeningen ga til slutt opp.

 

I rettsoppgjøret som fulgte, ble 30 av de streikende tiltalt, hvorav 24 ble idømt bøter og fengsel inntil tolv måneder. Av disse var 16 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, to fra Arbeiderpartiet og 6 partiløse.

 

Den opphissede stemningen må sees på bakgrunn av den internasjonale situasjonen med voldelig sammenstøt i mange land, radikaliseringen av fagbevegelsen i tiden etter den første verdenskrig og at svenske soldater skjøt og drepte streikende arbeidere i Ådalen samme vår.

Kilde: http://no.wikipedia....i/Menstadslaget

 

handlekraftige politikere bedre.

 

Generelt søkeuttrykk for ytterligere informasjon:

 

quisling menstad slaget

Endret 16. mai 2012 av Slettet+9871234

[herzeleid]

Jeg kjenner etter hvert ditt syn. Du liker nok slike

 

Menstadslaget er navnet på et sammenstøt som fant sted i 8. juni 1931 på Menstad (nær Skien i Telemark) mellom arbeidere på den ene siden og politistyrker og militæravdelinger på den andre.

Bakgrunn

 

NAF bestemte at lønnen skulle settes ned mellom 15 og 20 prosent på grunn av rasjonaliseringspolitikken. LO godtok ikke dette, og foreslo en reduksjon av arbeidstiden. NAF svarte med lockout. Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.

 

Det ble en hissig stemning hvor sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen kalte streikebryterne «skabbdyr» og direktør Bjarne Eriksen i Hydro sa at dette var en kamp mellom Arbeiderpartiet og samfunnet. Om ettermiddagen 8. juni marsjerte 2 000 arbeidere, de fleste organisert i LO forbundet Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor 100 politifolk passet på kontraktsarbeiderne. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Peder Kolstads regjering, hvor Vidkun Quisling var forsvarsminister, sendte et helt gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget varte i ca. fem minutter, og fagforeningen ga til slutt opp.

 

I rettsoppgjøret som fulgte, ble 30 av de streikende tiltalt, hvorav 24 ble idømt bøter og fengsel inntil tolv måneder. Av disse var 16 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, to fra Arbeiderpartiet og 6 partiløse.

 

Den opphissede stemningen må sees på bakgrunn av den internasjonale situasjonen med voldelig sammenstøt i mange land, radikaliseringen av fagbevegelsen i tiden etter den første verdenskrig og at svenske soldater skjøt og drepte streikende arbeidere i Ådalen samme vår.

Kilde: http://no.wikipedia....i/Menstadslaget

 

handlekraftige politikere bedre.

 

Generelt søkeuttrykk for ytterligere informasjon:

 

quisling menstad slaget

 

Har jeg forstått det riktig? Arbeiderne gikk til anngrep på politiet og folk ble skadet, hvorpå arbeiderne sluttet å anngripe politiet og det ble orden igjen?

[Gjest Slettet+9871234]

Har jeg forstått det riktig? Arbeiderne gikk til anngrep på politiet og folk ble skadet, hvorpå arbeiderne sluttet å anngripe politiet og det ble orden igjen?

 

Mens lockouten pågikk lot Norsk Hydro og Union Co. noen kontraktsarbeidere utføre endel arbeid. Dette ble oppfattet som streikebryteri og førte til en opptrapping av konfliktnivået.

 

Det gjelder å holde orden på hva som er årsak og hva som er virkning. Det er vanlig i Norge å ansette streikevakter for å hindre streikebryteri.

 

Streikeretten er en lovfestet demokratisk rett.