Gå til innhold

Bønder og statlig sponsing - Les 1. innlegg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvem i all verden skulle betale dem?

 

Another trick question?

 

Skulle tro at de som ønsker og er villige til å betale ekstra for denne sikre maten vil betale for den. Mao du og alle andre som sliter med den overtro at norsk mat er sikrere enn utenlandsk mat.

 

Du hadde hatt en kartelldannelse av matverimportører/firhandlere som stoppet en slik uavhengig kontroll innstans så fort tanken ble tenkt.

Du har sikkert mange eksempler å vise til av slik kartellvirksomhet (uten statlig innblanding)? Eller er det mer skremselspropaganda med ikkeeksisterende spøkelser?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg er litt nysgjerrig på hva som får mest subsidier, men har ikke klart å finne helt ut av det med søk, la oss si Ku vs Korn, hva får man mest subsisder av

 

1. En ku som bruker en gitt mengde mål til gressing

2. Et tilsvarende areal med kornproduksjon.

 

Noen som har innspill?

Tilskuddssatsene for areal finner du her (side 32). I alle distriktssoner utenom 6, som er Nordland+Troms og 7, som er Nord-Troms+Finnmark, soner hvor det neppe (pga for kort vekstsesong) blir dyrket noe korn overhodet, så er tilskuddssatsene enten litt eller (i sone 2, hvor grovfortilskuddet er 0) mye høyere for korn, som du ser. Korngården kan også være mye større (800daa kontra 250daa=3,2 ganger så stort) før tilskuddssatsen blir redusert, mens en gras-gård på 800daa får den lave satsen (dog ikke i sone 7) på de siste 550 dekarene.

 

Det er imidlertid så mange andre tilskudd (se side 27-31) til husdyrprodusentene, som ikke utbetales på grunnlag av areal, men ut fra antall melkekyr, antall andre storfe, antall dyr på beite, samt distriktstilskudd (med forskjellige geografiske soner og satser) pr levert mengde melk og kjøtt, at jeg tror det blir vanskelig å komme fram til noen meningsfylt sammenligning. Mulig referansebrukene til NILF er det beste å se på.

Lenke til kommentar

Jeg bryr meg ikke om jobben deres er "god" eller "dårlig". Produktet deres er alt for ofte overflødig, de vil prakke på meg en vare jeg i mange tilfeller ikke vil ha.

Da er jo en diskusjon meningsløst, fordi du allerede har bestemt deg for hvordan det skal være.

 

Så ditt syn kan sammenfattes med at alle arbeidsplasser som kan gjøres bedre/billigere i utlandet skal beskyttes bak en tollmur?

Alt kan gjøres billigere fra utlandet. Er det bra av den grunn?

 

Jeg håper at vi skal bruke hoder og hender til oppgaver som verden og Norge trenger, og ikke "syssel-settingstiltak".

 

Vi har etter min mening to valg: gå ned i levestandard, eller forvalt hoder og hender på en måte som tillater oss å holde på levestandarden.

Hva trenger vi da?

 

Er staten den eneste kjøperen av tjenester i samfunnet? Hvor henter du en slik konklusjon fra? Det virker temmelig grunnløst.

 

Private bedrifter er ikke sugerør i felleskassen, men det som gjør at det finnes en felleskasse. Den dagen alle jobber i NAV blir det fint lite å betale for sukker og kaffe for.

Hva har vi annet enn oljeindustrien og det som hviler på dens skuldre?

 

Selvsagt er private bedrifter parasitter på staten(og dermed skattebetalere). Som dere sier, i et fritt marked hadde aldri disse bedriftene eksistert, da de alene lever av å gi tjenester til staten, tjenester staten tradisjonellt har gjort selv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du har sikkert mange eksempler å vise til av slik kartellvirksomhet (uten statlig innblanding)? Eller er det mer skremselspropaganda med ikkeeksisterende spøkelser?

>Nei, det er bare grunnleggende, logisk konsekvenstenkning. :)

 

Det er bare å se hvordan flertallet av store nasjonale og internasjonale selskaper holder på i dag, og så tenke seg hvordan det blir om ingen kontrollerer dem. Men du brde fortelle om denne fantastiske verdenen du lever i der alle selskaper er rederlige og etiske til den norske stat. Tenk alt de kunne spart på Konkurransetilsynet og Forbrukerombudet! Veidekke-saken i Trøndelag må de jo ha innbilt seg, eller hva? ;)

 

Den giftige genmodifiserte auberginen fra India var sikkert kun en uheldig enkelthendelse.

 

Nei, det hadde vært en flott verden der forbrukere representerte makten, og ikke de store selskapene. I realiteten er dessverre den makten veldig fragmentert og delt. Vi kjøper ikke mat vi ikke liker/vil ha, men hver enkelt forbruker har ingen som helst forutsetning til å kunne vurdere om de selv spiser trygt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg vil påstå at kontrollen av matvarer i EU generelt ikke står noe tilbake for matvarekontrollen her i landet. Har du noe informasjon som tilsier noe annet?

 

Jeg kan også nevne at jeg i det siste har kjøpt og spist en del tysk biff, og synes ikke dette står noe tilbake på kvalitet sammenlignet med den norske. Ytrefilet av storfe fra Tyskland har også lavere kilopris enn norsk entrecôte i butikken. (Det er Kløverkjøtt fra Bunnpris og First Price-kjøtt fra Kiwi jeg har kjøpt av tysk kjøtt, og jeg vil anbefale dette til andre også.)

Endret av grizzlyx
Lenke til kommentar

Selvsagt er private bedrifter parasitter på staten(og dermed skattebetalere). Som dere sier, i et fritt marked hadde aldri disse bedriftene eksistert, da de alene lever av å gi tjenester til staten, tjenester staten tradisjonellt har gjort selv.

Jeg forstår ikke hva du snakker om her. Det du sier er at bakeren på hjørnet er en "parasitt på staten", og at i et fritt marked så hadde ikke bakeren eksistert? Jeg kan ikke annet enn å si meg uenig.

 

-k

 

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Da er jo en diskusjon meningsløst, fordi du allerede har bestemt deg for hvordan det skal være.

Å diskutere min smak er relativt meningsløst, ja. Det interessante er kanskje hvorfor min smak skal interessere deg eller staten.

Så ditt syn kan sammenfattes med at alle arbeidsplasser som kan gjøres bedre/billigere i utlandet skal beskyttes bak en tollmur?

Alt kan gjøres billigere fra utlandet. Er det bra av den grunn?

Det faktum at utenlandske kunder kjøper varer fra Norge (også varer som ikke er subsiduert) tyder på at markedet er uenig med deg: Norge kan (i følge disse) levere ting til bedre pris/kvalitet enn andre.

 

Jeg tror kanskje at du ser deg blind på Norske lønninger (som er høye). Norge har også fortrinn som:

*Nærhet til store markeder (geografisk og kulturelt)

*Et stabilt politisk system

*Høyt utdannet arbeidsstyrke

*Et egalitært samfunn med merittokratiske tendenser

 

For noen varer gjør vi det dårlig (enkle barneleker og enkle klær). For andre varer gjør vi det bedre. "Problemet" for LO og deler av venstre-sida er at de mener at en industri-arbeider er mer verdt enn en annen arbeider. Med det synet så står det dårlig til med Norge.

Jeg håper at vi skal bruke hoder og hender til oppgaver som verden og Norge trenger, og ikke "syssel-settingstiltak".

 

Vi har etter min mening to valg: gå ned i levestandard, eller forvalt hoder og hender på en måte som tillater oss å holde på levestandarden.

Hva trenger vi da?

Norge trenger i alle fall en bred, konkuransedyktig eksportnæring. Hvorvidt denne utgjøres av landbruksprodukter, fiskeriprodukter, mineraler, olje, popstjerner, it-konsulenter, design-klær eller hva enn er forsåvidt ikke så viktig. Det er viktigere at de kan selge noe ut av landet uten subsidier, og at næringen er bred nok til å være robust mot endringer.

Hva har vi annet enn oljeindustrien og det som hviler på dens skuldre?

Vi eksporterte bl.a. fisk for 39 milliarder i 2008.

 

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Litt på siden av trådens tema og mer inngrodd norsk distriktstankegang: Jeg fikk nylig vite hvordan NRK barne-TV velger ut hjemmelagde ting (postkort, tegninger, osv) som skal vises på skjermen og hvordan de velger vinnere til konkurransene sine. De fleste tenker nok at de velger bidragene ganske tilfeldig, ved å plukke oppi en stor bolle når man ser bort eller lignende, men det er ikke sånn det skjer. De får ganske mange bidrag, som naturlig nok domineres av de store byene. De har fått beskjed om at det som skal vises på skjermen skal "representere hele landet" og velger derfor ut innsendinger etter en "distriktsvennlig metode". Bidrag fra Oslo, Bergen, Stavanger etc. går stort sett i søpla slik at det er omtrent like mange bidrag fra Oslo som fra Gausdal. (bare for å ta et eksempel). Når konkurransevinnere skal trekkes så plukker de altså fra en bolle som er forhåndssortert slik at barn fra de store byene er sterkt diskriminert i trekningen. Sender man inn fra en kommune med få innbyggere så har man altså svært mye høyere sjanse for å vinne. Konkurranser som dette er jo ikke verdens mest alvorlige sak, men jeg synes det er moralsk forkastelig at byfiendtlighet/distriktsvennlighet er dratt så langt at det bedrives storstilt valgfusk i NRK barne-TV. Det er mer skremmende å tenke på hvordan denne type tankegang er så inngrodd og rettferdiggjort. Hvordan påvirker samme tankegang mer alvorlige og viktige sammenhenger rundt i samfunnet?

 

For ordens skyld, jeg kan dessverre ikke røpe kilden min av frykt for negative konsekvenser for vedkommendes jobb. Dere får store min dømmekraft når jeg påstår at det er en troverdig kilde.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

...Konkurranser som dette er jo ikke verdens mest alvorlige sak, men jeg synes det er moralsk forkastelig at byfiendtlighet/distriktsvennlighet er dratt så langt at det bedrives storstilt valgfusk i NRK barne-TV. Det er mer skremmende å tenke på hvordan denne type tankegang er så inngrodd og rettferdiggjort. Hvordan påvirker samme tankegang mer alvorlige og viktige sammenhenger rundt i samfunnet?

...

Jeg synes heller ikke at dette er verdens viktigste sak.

 

Det er kanskje mer interessant å diskutere vekten hver stemme skal ha ved valg. Det har også en perifer relevans for landbrukspolitikk: partier som Venstre og SV ville antagelig tjene på en mer demokratisk stemmegivning.

 

Jeg mener at "en mann (person), en stemme" er et opplagt valg. Mange andre mener at siden Finnmark er så fryktelig stort så må hver mann sin stemme telle mer enn hver mann sin stemme i tettbygde strøk. Svaret mitt til slike argumenter pleier å være "hvor mange stemmer mener du at Jan Mayen skal ha?" (Jan Mayen har såvidt jeg vet ingen fastboende). Dersom areal i seg selv skal ha en eller annen egen makt utover de folkene som bor på arealet så skulle jeg like å se argumentasjonen for det. Hvorfor skal en Finmarking med 1 km til nærmeste nabo ha mer å si for hvordan landet styres enn en Bergenser med 15 meter til nærmeste nabo?

 

Man kan alltids hevde at kvinner, fremmed-kulturelle, overvektige og alle mulig andre minoriteter (som i dag ofte er under-representert der makta rår, og tildels blir diskriminert i samfunnet) burde kvoteres inn i styre og stell. Jeg mener ikke det.

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
De har fått beskjed om at det som skal vises på skjermen skal "representere hele landet" og velger derfor ut innsendinger etter en "distriktsvennlig metode".

 

Tja, det minner jo om hvordan man "velger" de politikerne som skal "representere" oss (som Knutinh også har fått med seg)

 

Hvorfor skal en Finmarking med 1 km til nærmeste nabo ha mer å si for hvordan landet styres enn en Bergenser med 15 meter til nærmeste nabo?

Spørsmålet er vel hvorfor Bergensere skal bestemme over Finnmarkinger kun fordi de er flere?

Lenke til kommentar
Spørsmålet er vel hvorfor Bergensere skal bestemme over Finnmarkinger kun fordi de er flere?

Det er ikke snakk om fylkespolitikk i dette tilfellet, men rikspolitikk. Per i dag veier en stemme i Finnmark litt over dobbelt av en stemme i Oslo. Man kan spørre seg hvorfor én finnmarking skal være over dobbelt så egnet til å velge rikspolitikere som én Osloborger?

Lenke til kommentar

Vel, problemet med å telle på den måten er at selv om det Finnmarksstemmene er verdt 2 kontra 1 for Oslo, så er det fortsatt ca 600.000 i Oslo kontra 70.000 i Finmark, altså så utjevner stemmeforskjellen kun fra å være 1/9 til 1/4,5, noe som ikke er spesielt bra ratio.

Oslos stemmer er fortsatt verdt 4.5 ganger mer enn Finnmark sin.

Lenke til kommentar

Vel, problemet med å telle på den måten er at selv om det Finnmarksstemmene er verdt 2 kontra 1 for Oslo, så er det fortsatt ca 600.000 i Oslo kontra 70.000 i Finmark, altså så utjevner stemmeforskjellen kun fra å være 1/9 til 1/4,5, noe som ikke er spesielt bra ratio.

Oslos stemmer er fortsatt verdt 4.5 ganger mer enn Finnmark sin.

Som jeg spådde i posten min lengre opp: argument av denne typen forekommer i slike diskusjoner. Det gjør dem ikke veldig fornuftig i mine øyne.

 

Hvis jeg får bruke din logikk: Nordmenn består stort sett av etniske Nordmenn. Denne gruppen får kanskje 95% av stemmene, mens ikke-etniske Nordmenn får de resterende. Dette er ikke en spesielt bra ratio for folk av Pakistansk bakgrunn. Dette burde snarest utjevnes ved at 1-3. generasjons innvandrere får vektlagt sin stemme dobbelt så mye som oss andre?

 

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Vel, problemet med å telle på den måten er at selv om det Finnmarksstemmene er verdt 2 kontra 1 for Oslo, så er det fortsatt ca 600.000 i Oslo kontra 70.000 i Finmark, altså så utjevner stemmeforskjellen kun fra å være 1/9 til 1/4,5, noe som ikke er spesielt bra ratio.

Oslos stemmer er fortsatt verdt 4.5 ganger mer enn Finnmark sin.

Så hvis vi hadde delt Oslo i 9 småfylker med omtrent samme innbyggertall som Finnmark så burde de også fått dobbeltstemmer fordi hver av gruppene er små?

 

Fortell meg heller hvorfor du mener Finnmarkinger skal være dobbelt så godt egnet til å velge rikspolitikere enn Oslofolk.

 

Kan ikke se at hverken det å la Oslofolk bestemme over finnmarkingene, eller la finnmarkingene bestemme over Oslofolket kan beskrives som "sunn fornuft", men klart det er noe som er mangelvare i politikken.

PS. Det er fortsatt snakk om stortingsvalg og dermed landets samlede politikk. Ikke fylkespolitikk.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...