Gå til innhold

Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ser det nevnes at det er betenkelig med alle som bruker lettbrus osv uten at det ser ut som om det fører til noen vektnedgang. Det er det ikke.

Dette faller til det faktum at folk flest som går opp i vekt ikke får til noen varig vektnedgang. Med eller uten lettbrus. Kunne man ha erstattet et til to produkter i kostholdet med nullkalorivarianter og gått ned til normalvekt bare med det, så ville store folkehelseproblemer vært løst. Det er de ikke, og vi blir som befolkning mer overvektige/fete. Man blir ikke fet av et enkeltprodukt, man blir fet av en livsstil med stadig overskudd. Det er mye vanskeligere å snu.

For enkelte kan kanskje det å stoppe videre rask stigning i vekt også anses som en form for suksess, men da er vi nede på individnivå og der er det vanskelig å skulle si noe som helst generaliserbart.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
darkness| skrev (På 25.2.2021 den 19.45):

Over til noe helt annet.

Er det mange som har holdt treningen i gang gjennom koronaperioden?

 

Jepp, trener 5 ganger i uken. Første lockdown i fjor var jeg halvflink og trente hjemme med kettlebell, yoga osv.

Så, andre og tredje lockdown klarte jeg ikke en eneste økt. Endte kun opp med 20 min spasertur med en gang jeg våknet opp, bare for å ikke råtne helt opp. Dog med en gang senteret åpnet, rett på 5 økter i uken.

Sykt slitsomt å starte opp igjen når man faller ut av rutinen, men er bare "just do it".

 

Forøvrig aldri syk, ikke merket et eneste symptom hele perioden og dermed heller ikke tatt noen test. Faktisk aldri hatt influensa i hele mitt liv (som jeg kan huske... 35 år.. ) :D

Lenke til kommentar
14 hours ago, Roedthaarogfregner said:

Ser det nevnes at det er betenkelig med alle som bruker lettbrus osv uten at det ser ut som om det fører til noen vektnedgang. Det er det ikke.

Dette faller til det faktum at folk flest som går opp i vekt ikke får til noen varig vektnedgang. Med eller uten lettbrus. Kunne man ha erstattet et til to produkter i kostholdet med nullkalorivarianter og gått ned til normalvekt bare med det, så ville store folkehelseproblemer vært løst. Det er de ikke, og vi blir som befolkning mer overvektige/fete. Man blir ikke fet av et enkeltprodukt, man blir fet av en livsstil med stadig overskudd. Det er mye vanskeligere å snu.

For enkelte kan kanskje det å stoppe videre rask stigning i vekt også anses som en form for suksess, men da er vi nede på individnivå og der er det vanskelig å skulle si noe som helst generaliserbart.

Det store folkehelseproblemet hadde vært mye bedre med trening/fysisk aktivitet og opplysning om riktig kosthold. Men kostholdsrådgivere i statlige funksjoner henger dessvere 20-40 år bak enkelte ganger.

I tillegg har jo fatshaming blitt en greie, så det skal ties om

Lenke til kommentar
hfthomas skrev (1 time siden):

Men kostholdsrådgivere i statlige funksjoner henger dessvere 20-40 år bak enkelte ganger.

Merkelig påstand da det har vært regelmessige kunnskapoppsummeringer de siste årene og rådene er basert på disse. I tillegg utarbeides det helt nye kostråd til 2022 som er den mest omfattende og største hvor hele ekspertisen i skandinavia samarbeider.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
hfthomas skrev (1 time siden):

Det store folkehelseproblemet hadde vært mye bedre med trening/fysisk aktivitet og opplysning om riktig kosthold. Men kostholdsrådgivere i statlige funksjoner henger dessvere 20-40 år bak enkelte ganger.

I tillegg har jo fatshaming blitt en greie, så det skal ties om

Venter da i spenning på at du nå skal utrede om alt som er feil i de nasjonale kostholdsrådene og nasjonale råd om fysisk aktivitet. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
hfthomas skrev (2 timer siden):

Er nok på dypt vann da jeg ikke har studert hva helsenorge har gjort de siste 10-13 årene. Beklager dette

Det kreves styrke og karakter for å si det du sier hfthomas, så jeg lar meg imponere. :)

Tankegangen er ogås forståelig, for slike påstander florerer i de alternative kostmiljøene. Jeg har selv bidratt til kostrådene og min daværende arbeidsgiver jobbet også med å gi  tilbakemeldinger når høringen for bærekraftige kostråd kom ut i 2017 (er sitert der). 

De siste årene har det kommet oppdateringer for Jod, vitamin D, salt og salterstatninger, mettet fett og bærekraftige kostråd. I 2022 så kommer det helt nye kostråd som bygger på de siste som kom ut i 2011. Nylig kom også den første publiseringen for kostrådene 2022 som beskriver metodikken (se lenke). Helt nytt denne gangen er at pga så mange underfelt, så skal alle som har sine særfelt gå igjennom sine hovedemner. Tar vi meg som et eksempel, har jeg søkt om å bidra til fullkorn, bærekraft og plantestoffer, for det er mine hovedfelter. Andre som eksempler som fordyper seg i mettet fett, tar for seg det etc. Det er et meget imponerende arbeid som foregår i disse dager med akkurat dette. :)

https://www.helsedirektoratet.no/english/nordic-nutrition-recommendations-2022/Arnesen et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Structure and rationale of qualified systematic reviews. Food Nutr Res 2020.pdf/_/attachment/inline/85a575f7-72d3-4833-9510-d18950f108fb:43aa15d7f6141e0cc0b8230b5fb7aad7cff528c2/Arnesen et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Structure and rationale of qualified systematic reviews. Food Nutr Res 2020.pdf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Dukien skrev (47 minutter siden):
hfthomas skrev (3 timer siden):

Er nok på dypt vann da jeg ikke har studert hva helsenorge har gjort de siste 10-13 årene. Beklager dette

Tankegangen er ogås forståelig, for slike påstander florerer i de alternative kostmiljøene

Selv om jeg har god tiltro til de nasjonale kostholdsrådene, forstår jeg samtidig hvorfor kostholdseksperter i media får litt pepper. For meg fremstår det nemlig ofte når de uttaler seg som at de ikke innser hva den gjengse nordmann faktisk spiser i løpet av en dag. Det er lett å si at "proteintilskudd er ikke nødvendig, får dekket behovet igjennom vanlig mat ", "kreatin ikke er nødvendig, får dekket behovet igjennom daglig mat", "vitamintilskudd er ikke nødvendig, får dekket behovet igjennom vanlig mat". Alle de kommentarene baserer seg på at man faktisk spiser hva som er anbefalt. Men gjør folk det? I så måte kan det å komme med slike kommentarer til journalister oppleves litt tonedøvt.

I studietiden feks spiste omtrent alle jeg kjente så og si kneip med ost til alle måltider bortsett fra middag, og middagen var sjelden særlig balansert. Ingen grov kornbakst, ingen fisk 2-3 ganger i uka, ingen 5 porsjoner frukt&grønt hver dag, osv. osv. Så i praksis er man langt unna kostrådene, da synes jeg ekspertene burde klare å nyansere bildet litt når de uttaler seg og kommer med råd.

Forøvrig kult du er med på utformingen av oppdaterte råd :)

Endret av Matsemann
Lenke til kommentar
1 hour ago, Dukien said:

Det kreves styrke og karakter for å si det du sier hfthomas, så jeg lar meg imponere. :)

Tankegangen er ogås forståelig, for slike påstander florerer i de alternative kostmiljøene. Jeg har selv bidratt til kostrådene og min daværende arbeidsgiver jobbet også med å gi  tilbakemeldinger når høringen for bærekraftige kostråd kom ut i 2017 (er sitert der). 

De siste årene har det kommet oppdateringer for Jod, vitamin D, salt og salterstatninger, mettet fett og bærekraftige kostråd. I 2022 så kommer det helt nye kostråd som bygger på de siste som kom ut i 2011. Nylig kom også den første publiseringen for kostrådene 2022 som beskriver metodikken (se lenke). Helt nytt denne gangen er at pga så mange underfelt, så skal alle som har sine særfelt gå igjennom sine hovedemner. Tar vi meg som et eksempel, har jeg søkt om å bidra til fullkorn, bærekraft og plantestoffer, for det er mine hovedfelter. Andre som eksempler som fordyper seg i mettet fett, tar for seg det etc. Det er et meget imponerende arbeid som foregår i disse dager med akkurat dette. :)

https://www.helsedirektoratet.no/english/nordic-nutrition-recommendations-2022/Arnesen et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Structure and rationale of qualified systematic reviews. Food Nutr Res 2020.pdf/_/attachment/inline/85a575f7-72d3-4833-9510-d18950f108fb:43aa15d7f6141e0cc0b8230b5fb7aad7cff528c2/Arnesen et al. The Nordic Nutrition Recommendations 2022 – Structure and rationale of qualified systematic reviews. Food Nutr Res 2020.pdf

Jeg ønsker jo i bunn og grunn å lære, og man lærer ingenting av å være påståelig! :)

Vil du da si at de alternative kostmiljøene bidrar til å skape forvirring rundt de nasjonale helserådene? 
Jeg fikk for eksempel beskjed av legen min at jeg skulle sjekke ut et visst kosthold(mer fermentert mat), og i samme slengen sa han at "vi" hang etter med flere tiår når det gjaldt å godkjenne enkelte kosthold, eller hva han sa. Usikker på om han mente det var lege/sykehussektoren i Norge som var trege eller om det var i helse/matsektoren. 

Det er interessant dette. Virker som det er ganske solide prosesser på gang for å sikre best mulig helse. Er det forresten tatt hensyn til individuelle forskjeller? Er det egentlig individuelle forskjeller når det gjelder sunn mat? 

Går ut ifra at vi til syvende og sist er selv ansvarlig for egen helse og lære det vi kan selv for å holde oss friske? Når det gjelder trening, kosthold og alt annet.

 

Kult at du er med på å bidra for bedre helse i Norge 👍

Lenke til kommentar
hfthomas skrev (16 timer siden):

Vil du da si at de alternative kostmiljøene bidrar til å skape forvirring rundt de nasjonale helserådene? 

Absolutt og er for øvrig noe jeg skrev om for 4 år siden: https://bramat.no/kosthold/helse/2401-alternative-kostrad-skaper-forvirring

 

hfthomas skrev (16 timer siden):

ut et visst kosthold(mer fermentert mat

Litt artig, for mine foreldre er fra Polen og jeg er vokst opp med fermetert kost og spiser mye av det den dag i dag. Så jeg tok en titt på litteraturen rundt data i de landene som har et høyt konsum av slike matvarer. Per dags dato er lite som tyder på at fermeterte mat har noe for seg, sammenlignet med lignende gode matvarer : https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1047279718307385?via%3Dihub

Som påpekt i reviewen fra 2019, kan en årsak kan være fraværet av menneskestudier; det er bare gjort én, og den er metodisk meget svak. Pga innholdstoffer og type matvarer så er det høyst sannsynlig sunt og bra, men vi vet ikke om det er bra pga fermetering eller ikke, fordi slike matvarer allerede er meget sunne i utgangspunktet: kål vs fermetert kål, rødbete vs fermetert rødbete etc. 

 

hfthomas skrev (17 timer siden):

r det forresten tatt hensyn til individuelle forskjeller? Er det egentlig individuelle forskjeller når det gjelder sunn mat? 

Innholdet av næringstoffer er det tatt hensyn til at mennesker kan ha store individuelle forskjeller: Dvs eksempel noen vitaminer, som D blir satt med standardavvik som tar hensyn normalfordelingen og potensielle ekstremavvik. Når det gjelder kostråd så mangler vi kunnskap for å gi individuelle forskjeller. Kostrådene er derfor generelle og ikke ment å følges slavisk, men være utgangspunktet slik at en kan koke ned til personlige preferanser. Det er derfor sprikene i anbefalt energiinntak fra fett og karbohydrater ble juster for noen år siden: eksempelvis kan du ha 40% energi fra fett, og fortsatt være "innenfor" rådene. 

Fremtiden vil gi individuelle kostråd, men der er vi nok minst 10 unna. Det blir da basert på genotypene vi har, men det kreves fortsatt enormt med kartlegging før vi vil komme der (Et gen kan kode for flere forskjellige ting) etc. Men i fremtiden så vil vi nok kunne se at person x tåler mer inntak av eks. mettet fett, mens person y bør spise mindre raske karbohydrater. Sistnevnte har vi allerede nok kunnskap om i noen befolkningsgrupper, som de fra midt-asia. 
 

hfthomas skrev (17 timer siden):

Går ut ifra at vi til syvende og sist er selv ansvarlig for egen helse og lære det vi kan selv for å holde oss friske

Samfunnet er ansvarlig for å legge til rette for at individet kan ta ansvaret for egen helse. Det nytter ikke å lære befolkningen (individet) å være gode sjåfører, når veiene dem ferdes på som samfunnet har ansvaret for å vedlikeholde, ikke blir gjort. Vi lever dessverre i et såkalt "fedmestimulerende samfunn", som Joacim i Aftenposten nylig skrev om. Jeg underviser også i ernæring på VGS (naturfaget), og det er noe jeg tar opp med elevene hvordan matvareindustrien forsøker å påvirke vår underbevisthet uten at vi selv forstår det. : https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/Ga0KKB/staten-maa-ta-mer-ansvar-for-nordmenns-fedme

Bildet nedenfor er klippet fra min siste eksamen. Tar årsstudie som lektor for ønsker å forstå bedre hvordan lære å lære. 

image.thumb.png.71abed8ce5e7e379d744ebd6a0267f9f.png




 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
6 hours ago, Dukien said:

Absolutt og er for øvrig noe jeg skrev om for 4 år siden: https://bramat.no/kosthold/helse/2401-alternative-kostrad-skaper-forvirring

Interessant lesning. Ser hvordan alternative kosthodsråd kan mislede folk til å tro at alternativet er sunt og "dermed kan jeg spise mye mer/så mye jeg vil". Spesielt punktene med hvetemel, sukker, salt osv.

Ang. råd 11, så er det vel en oppfatning at nedover i Europa, spesielt Italia, Frankrike og Spania, så bruker de tid på å lage maten fra bunnen av og de bruker lang tid ved bordet, og de er ofte tynnere/sunnere(???) enn oss? Uten at jeg vet sikkert om det er dette de sikter til. Og om det i det hele tatt stemmer at de er så mye sunnere enn oss

Quote

Per dags dato er lite som tyder på at fermeterte mat har noe for seg, sammenlignet med lignende gode matvarer :

Det er jo en interessant vinkling. Ta mitt eksempel f.eks. Jeg er ikke veldig glad i vanlig kokt kål, men har likt å spise kimchi. Alternativet da blir jo at jeg ikke får i meg kål. Så man kan vel forenkle det ved å si at i mitt tilfelle er det sunt å spise fermentert, men kun fordi at jeg får i meg kål?

 

 

 

 

Over til noe annet:

Er det noen som har en formening om kroppsholdning/tøying av muskler og styrketrening? Skuldrene mine går opp så fort jeg er dypt inne i noe eller stresser med noe som jobb eller andre ting. Det har tidligere hjulpet med uttøying ved siden av styrketreningen, eller det å være bevisst på de musklene og situasjonene jeg er i, men faller stadig tilbake i at de går opp, og det blir smerter i nakke/skuldre. Nå de siste årene har jeg stort sett slitt med venstre skulder, men det har vært forskjellige steder.

Faller stadig tilbake på dårlig holdning/høye skuldre og nakkeproblemer. Nå ønsker jeg å ordne dette for godt!

Har noen en rutine eller behov i det hele tatt til å tøye muskelgrupper annet enn det treningsopplegget man allerede har? Og hvor lang tid ekstra bruker dere da på dette?

Endret av hfthomas
Lenke til kommentar
Dukien skrev (På 26.2.2021 den 8.46):

Det

Takk for svar, som hfthomas også nevner over her så ønsker jeg også bare å lære. Og det er veldig stas å få svar i fra noen som er litt mer vitenskapsbasert. Studiene jeg har i bakhodet er nok litt pø om pø og det er blandet med en dose synsing og satt på spissen. Det blir vel slik når man har sterk vilje og motivasjon for å få folk til å innse ting, men mangler riktig kunnskap. Men kanskje noen blir inspirerte til å bli mer kritiske til hva man putter i seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
hfthomas skrev (På 28.2.2021 den 18.02):

Alternativet da blir jo at jeg ikke får i meg kål. Så man kan vel forenkle det ved å si at i mitt tilfelle er det sunt å spise fermentert, men kun fordi at jeg får i meg kål

Ja, det er en måte å si det på. :) For kål inneholder jo en god del "snacks" (plantestoffer), og kostfiber som på lik linje med dens fermeterte motpart, har en potensiell positiv effekt på tarmhelsen.

Bare hyggelig Pliscin/solid snake. :D 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Det er endel treningsprofiler som jeg har fått et ganske så nytt syn på i løpet av det siste året. Er trist å se personer som man tidligere anerkjente som faglig dyktige og kunnskapsrike folk som nå driver med kraftig cherrypicking av data i kommentarfelt-diskusjoner, eller bare fremstår som tvers gjennom klin gærne konspirasjonsteoretikere. 

Eirik Sandvik er vel en av de som faller godt inn i den siste kategorien. Han var jo en av de store anerkjente innenfor treningsbransjen i sin tid, og nå har han tydeligvis gått helt Kari Jaquesson:

eirik-sandvik.thumb.png.3d8d45fe7e706c414be0f1c66bf6e1ee.png

https://www.instagram.com/p/CMXtZPRAOc1/

Endret av phax
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...