Roedthaarogfregner

Støtter forslaget om Total war, har brukt mange, mange timer i Total War Warhammer 2.

Er generelt ikke i mitt livs beste form nå. Massive endringer i livsfaser, fritid, søvn m.m. har gått hardt utover formen det siste året. Så kjente jeg at overhead press kjentes litt lett ut på trening i dag. Fortsatte å øke etter oppvarmingssettene helt opp til 1RM og satte ny pers. Utrolig deilig med en skikkelig opptur igjen.

Fikk brått litt lyst til å spille Pokemon. Har 3DS, og tenkte at det kanskje ikke hadde vært dummest i verden å prøve å få tak i HG/SS fra bruktmarkedet, da jeg egentlig er mest fysen på gen 2, men gjerne ville ha en litt oppdatert variant. Ligger ute til 1900kr + frakt... Jævla Nintendo og artificial scarcity ass.

Har startet på Watchmen på HBO. Ferdig med episode 6, og positivt overrasket. Var bekymret for hvordan de skulle klare å lage en ny historie i settingen uten at det føltes feil, men synes de treffer godt. Samme dystopi, men andre epoker og faser. Karakterer som gir nye menneskelige perspektiver i universet uten å skjære med det. Et problem, dog: HBO Nordics elendige avspiller. At det klikker hver gang jeg pauser en episode hvis det er en annen episode enn den jeg opprinnelig klikket meg inn på er jo ikke akseptabelt i det hele tatt i 2020. Helvete så dårlig. Og rotete katalog. Og usexy fargeskjema med mørkegrått mot svart. Føles som tidlig 2000-talls "kule" nettsider. Synd at leverandør med såpass mange gode serier har så kjipe tjenester.

Skrev mer om det litt tidligere, men sånn jeg så det, var episode 3 kanskje høydepunktet. Så om du ser til og med den og det ikke fenger, så er nok jobben gjort.

Må begrense kaloriene mine bevisst nå. Hadde i bunnen en villet vektoppgang, men klarte ikke bremse den i tide. Ser jeg på vekt jeg kan løfte kontra kroppsvekt er det et enormt rom for forbedringer før ting er noenlunde optimalisert. Har telle-app som fungerte bra for meg en gang tidligere, men trenger litt tips om to ting: 1: Alt av tips om å unngå overdreven sultfølelse. Jeg tåler jo å være sulten en stund, men hvis jeg skal få ting til å vare så må kravene til viljestyrke være lavest mulig. Den kommer jo til å få kjørt seg uansett. 2: Hva vet vi om kaloritelling hos foreldre og utvikling av spiseforstyrrelser hos barn? Burde jeg prøve å gjøre tellingen "usynlig" ved å fylle ut i etterkant, gjette vekt på porsjoner osv? Litt usikker på hvordan jeg skal angripe det i ny livssituasjon.

Godt nytt spillår! Selv har jeg litt begrenset spilletid fremover, så skal tråkke opp kjente stier i Halo i Master Chief edition på PC for det meste. Spennende? Ikke veldig, men trivelig gjensyn så langt.

Enig, på mange måter. En full rustning burde være litt som en tanks i krigsfilmer. Et "oh shit"-øyeblikk. Tror kanskje det var Assassin's Creed 2 som virkelig fikk til den opplevelsen første gangen hovedkarakteren møtte en av de tunge motstanderne med full rustning og tohåndsvåpen. Mulig jeg husker feil, dog. Lenge siden. Likevel var vel det problemet størst i det aller første slaget mellom Nilfgard og Cintra, og ikke like oppe i dagen etter det.

Har sett litt serier siden sist: 1. Rick and Morty, s4, Netflix: Minisesong. Lite fokus på lengre historier e.l. som har vært noe av det som har oppretthold en viss spenning tidligere, men stort sett gode episoder, med 1 og 5 som de sterkeste sånn jeg selv ser det. Humoren sitter godt, og Rick and Morty er fortsatt langt, langt bedre enn serier som prøver å være Rick and Morty (se tidligere innlegg om min mening om Final Space s2 f.eks). Deilig med mer, men sesongen var bare et lite mellommåltid for en sulten fanboy. 2. His Dark Materials, HBO Nordic: Har nå sett ferdig sesongen. Som bokleser liker jeg det i det hele tatt godt, og er positivt overrasket over at siste episode lar Lord Asriel forklare problemene sine med "the authority" i langt mer klartekst enn jeg hadde fryktet, når flere av produsentene er fra kristenkonservative USA. De to siste episodene var likevel nokså fullstappet med handling, og jeg lurer på om ikke noe ekstra tid når bjørner og magisterium møtes mens Lyra parallelt prøver å klatre for å stoppe Asriel ville ha styrket helheten. 3. South Park s. 23 Tegridy Farms, Viaplay. Første del av sesong 23 av South Park. Fortsetter på mange måter i samme spor som de par-tre siste. Ikke South Park på sitt aller beste, men jevnt morsomt. Mexican Joker er en sterk start, og muligens det morsomste enkeltkonseptet som presenteres. Det ser kanskje ikke ut som om South Park noen gang kommer seg helt tilbake til gamle høyder, men det er et greit tidsfordriv. Innimellom trenger man litt dum moro i korte 20-min episoder. Begge spillene var konge, riktignok, så om det produseres mer i den retningen etter hvert vil jeg nok ha høyere håp for det. 4. The Witcher, Netflix: Sesongen var kort, relativt sett. Mye kluss fram og tilbake i tidslinjene, selv om man ganske fort kan sortere delvis mtp nåtid og fortid, selv om nøyaktig plassering av enkeltøyeblikk er verre. Til tider (som hele dragejakten) i overkant episodisk, og der plottet mest minner om Star Trek TNG, mens det i nåtid (?) og hovedplott går slag i slag uten sekunder å miste med et plott som ender i en rekke ekstremt utilfredsstillende cliffhangers. Når det kommer til "realisme"/suspension of disbelief er kamper mellom mennesker det svakeste serien har å by på. Rustninger, ser vi, er kun formaliteter man har på. Et hvert våpen skjærer gjennom dem som smør. Kanskje derfor Nilfgard gjør det økonomisk og går i skrukkestoffdrakter. Lettere å holde seg med en massiv hær sånn. Når det er sagt hater jeg ikke Nilfgards uniformer heller. De gir ingen mening, men de er visuelt distinkte, også i mørke scener, og som tidligere nevnt: Rustning = papir, så mer funksjonelle design ville jo ikke vært bedre det heller. I sverdkamper kan de finne på å holde sverdet feil vei, hoppe inn med kroppen først, våpenet sist, prøvde å spinne (that's a good trick!) m.m., men her er serien som Spartacus, med underholdningsfaktoren i førersetet, og for min egen del fungerer det stort sett bra likevel, spesielt når Geralt er involvert. Henry Cavill dominerer skjermen hvert øyeblikk han er på den. Musikken må nevnes, som spesielt i de første episodene er ekstremt forseggjort, og går mye lenger enn hollywoodske minstemål med strykere som følger spenningskurver. Mot slutten av sesongen legger jeg mindre merke til den, uten at jeg helt kan sette fingeren på hva som er annerledes. Alt i alt: Fengende i så stor grad at det er vanskelig å pause, fengende fantasy, bruker mye klassiske "tropes", men får dem til å fungere. F.eks. dynamikken mellom Geralt og Jaskier, som gir klare assosiasjoner til Sherlock/Watson, om enn med en enda mindre kompetent Watson (og forsåvidt Warhammers Gotrek og Felix, men her er vel Witcher skrevet en stund før så vidt jeg forstår). Ikke perfekt, men langt bedre enn jeg hadde forventet, og jeg gleder meg allerede til det kommer mer. Høydepunktet for meg ble utvilsomt episode 3, der skrekkfilm-trekk hjelper monsterhistorien og klippene mellom de forskjellige storylinene ikke bare passer inn, men høyner scenene til mer enn de er hver for seg.

Så noe litt utenfor normalen min for en liten stund siden: Ballett. Høyt nivå. Danske utøvere, tror jeg. Først og fremst numre med en kvinnelig og en mannlig utøver. Herregud. Mer imponerende enn OL. Nesten seriøst, helt syke mengder løft, hopp og raske koreografier uten at utøverne bar noe preg av hvor fysisk det var. Noen tanker dog: De gutta der hadde rimelig optimale mannekropper utifra alle idealer. Smale liv, ikke et gram ekstra hake, men massive sykkellår og styrkeløfteroverarmer og skuldre. Kondis for alle penga, men likevel i stand til å spinne rundt med ballerinaer over hodet i hvem vet hvor mange sekunder... Seriøst imponerende. Som kyniker begynner jeg jo også å lure på hvor utbredt steroidebruk er i dansemiljøene. Imponert likevel.

Artig liste. Dag og Fargo er nok på min personlige topp 10 også. Breaking bad er det litt rart med. Den var definitivt på topp da jeg så serien, men det har skjedd så mye siden den gang. Står kanskje mer igjen som fenomen enn serie for meg. Personlig ville nok Narcos/Mexico også fått en plass, men jeg er klar over at jeg er litt i utakt med den.

Prøvde meg på sesong to av Final Space på Netflix. Sesong 1 hadde en del humor og forsøk på humor som ikke helt klaffet for meg, men kompenserte med en fokusert narrativ, som på tross av å holde seg til de klassiske romopera-klisjeene som romfengsel, romarena osv, ikke fremstod som for episodisk eller oppstykket. Gary var irriterende, men klarte likevel å fungere som et emosjonelt fokus. Serien var liksom egentlig midt på treet, men med et gjennomtenkt plott for sesongen som helhet og med følelsesmessige apelller som funket for min del. På tross av en useriøs tone i episodene, bandt alvorstunge introsekvenser ting sammen og klarte å opprettholde spenningen. Ikke 10/10, men kanskje 7. 20-minuttersformatet fungerte også, selv om karakterer innimellom møttes igjen etter å skille veier osv på litt i overkant beleilige måter, så ble den totale mengden dødkjøtt lav, hvilket igjen hjalp det bakenforliggende plottet om "Final Space" og titaner å alltid ligge friskt i minne. Serien har hele tiden følelsene på utsiden, og er ikke redd for å ta ensomhet, tap, familie og vennskap på alvor, til tross for humoren. Det en klar styrke. Sesong 2 vet jeg virkelig ikke hvor jeg skal begynne med. Humoren som var strødd lett over forrige sesong virker nå som et tydelig hovedfokus. Fire episoder inn føles det som om noen i ledelsen har pekt på Rick and Morty (some jeg liker, forstå meg rett) og sagt "sånn!". Og resultatet er litt sånn. Sånn, men dårligere. Den etablerende episoden er ufokusert, selv etter en recap for å minne publikum om hvem den ene karakteren som tilskrives en større rolle var igjen. Tre nye faste innslag legges til i teamet, hvorav to føles som om de kun er der for billige punchlines, og den tredje fra litt for tidlig av dyttes inn i rollen som romantisk subplott for en av de tidligere karakterene. Jeg tviler på at jeg kommer til å se mer. For å slutte på en opptur: har startet His Dark Materials på HBO, og er imponert så langt. McAvoy er selvfølgelig en enorm bonus i boka mi, men som bokleser som var i gjennom serien igjen nylig så lover dette her innmari godt så langt jeg har kommet. Denne er jeg hyped on. Skikkelig.

Har et hull i hjertet der de første to sesongene Spartacus satt. Hvis Witcher kan fylle på der med action med sverd, så klager jeg ikke om de dramatiske elementene ikke er 10/10.

Prøvde Vr Performance Test (og fikk Ready, til min overraskelse), men ser at det er testa intern grafikkgreie, ikke grafikkortet mitt, selv om jeg tror alt av globale innstillinger skal være ca "Bruk så mye strøm som mulig til enhver tid, og bruk grafikkortet hele tiden" etter sist jeg feilsøkte lignende. Spør fordi det potensielt er noen kroner å spare på Rift S hos elkjøp i dag, selv om jeg fortsatt er i stor tvil om ikke Quest egentlig er greiere for meg.

Altså, leste Hardrådes wikipedia-artikkel på engelsk her om dagen. DET er en fyr som er egnet for film/tv.