Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Hitherto]

Party hard die young

Tysk slasher (som finner sted i Kroatia). Vennegjeng feirer skoleavrunding, men en av dem forsvinner under mystiske omstendigheter. Så forsvinner en til, og en til og en til og…

Det første som slo meg var hvor underholdende det var å se film med en real dub av den typen jeg husker fra Hong Kong rullene jeg valfartet til på 90-tallet. Selv de mest alvorlige scenene blir latterlige når dialogen leveres med slik over- eller underdrivelse, i tillegg til at stemmene overhodet ikke matcher karakterene.

PHDY viser seg å være den typen moralspill med utgangspunkt i fortidige synder hvor en eller flere av karakterene har vært involvert. Fikk meg til å tenke på Oldboy som viste hvordan de minste forbrytelser, uansett hvor uintenderte, kan få grusomme konsekvenser. Det var jo også opptil flere slashere som drev med dette på 80-tallet, men ikke forvent at PHDY er på samme nivå. Timingen er ikke den beste. Historien er ikke subtil, men slenger rundt åpenbaringer etter behov og snurrer flashback selv når det burde være åpenbart hva som har hendt.

Filmen har i tillegg en irriterende og sjeleløs social media parade hvor videoklipp og influencer-ambisjoner blir ungdommens svøpe. Føltes mest som et desperat forsøk på å være up to date.

Filmen har sine inspirerte jaktscener hver gang en av de uheldige ungdommene står ovenfor mister monster, men jeg synes man forsøkte å stappe for mye inn i en film som hadde vært langt mer givende om de holdt seg til ungdommens uutgrunnelige behov for festivitas. Er det party? Så la det være party. Flere filmer burde hengi seg til hedonistiske utskeielser.

5/10

 

 

Yummy

Kirurgi-horror fra Belgia(?) og den er slett ikke verst.

Man evner å få ganske mye ut av et simpelt konsept - kvinne med desperat ønske om brystreduksjon drar til utenlandsk klinikk sammen med mor og kjæreste. Her snubler de over sykehusets mørke hemmelighet og bruker resten av filmen på å sprinte rundt i endeløse ganger der hvert rom avslører den ene ubehagelige overraskelsen etter den andre. Det er lite fokus på hvorfor dette finner sted, hvilket jeg liker. Det zombiene gjør er vanligvis mer spennende enn hva de er, og her gjøres mangt og meget.?

Merkelig man ikke hadde mer fokus på de kirurgiske inngrepene. En del splatter-potensiale som går ubrukt.

Synes de fortjener litt kred for å vise at ikke alle hovedpersoner kan være barske actionhelter når katastrofen rammer. Den stakkars idioten i filmen her prøver så godt han kan, men selv om han stadig har edle intensjoner gjør han ikke annet enn å forverre situasjonen. Han er endog skyldig i å frigjøre «patient zero» og er dermed indirekte årsak til at katastrofen rammer. Fra da av går ALT i nedoverbakke. Liksom ikke måte på hvor langt han skal tynes, heh!

Storartet avslutning forresten. Man har en klar formening om hvor små sjansene er for en happy ending i et sånt scenarie og man går ikke tilbake på det. I enden av denne tunellen er det svært lite lys.

7/10

 

 

[Frank.N.Steen]

Vaniman skrev (11 timer siden):

"Conan". 1982.

En stor favoritt hos meg, og kanskje den aller beste av de mer voksen-orienterte fantasy/eventyr filmene fra 80-tallet. Og det kom jo en god porsjon av den slags i det tiåret, men John Milius og Oliver Stones film er virkelig noe for seg selv. Det foregikk visstnok ei veldig lang og intens kamp bakom kulissene, først og fremst om hvilken regissør som var best tiltenkt jobben med å skulle håndtere figuren Conan over til det store filmlerretet, og ikke minst hvem som skulle spille ham. Men det største problemet var budsjettet, for samtlige potensielle manus og tidlige utkast inneholdt såpass mange enorme og episke krigs scener, at budsjettet bare gikk en vei, oppover. 

Flere svære kampscener, da med tusenvis av statister, stuntmenn og ikke minst hundrevis av hester og dyr ble tidlig kuttet vekk, og i stedet måtte de heller nedjustere betraktelig og heller rette fokus mot et endelig manus, samt valg av skuespillere i de sentrale rollene. Milius gikk etter hvert i retning av folk der ikke hadde all verdens erfaring med å stå foran et kamera på film, men hvor han visste at denne type filming kom til å bli ei såpass fysisk og psykisk krevende påkjenning, at valget av å benytte seg av ulike idrettsutøvere i hop med langt mer erfarne skuespillere var ei sjansespill som kunne bli av typen:

"Make it or break it."

Arnold ble vel casta tidlig ut, og foruten en verdenskjent body builder fikk man jo surferen Gerry Lopez og danseren Sandahl Bergman i de andre rollene som Subotai og Valeria, og der trioen måtte ligge i konstant hardtrening i lang tid før innspilling, da med ei rekke ulike kampsport øvelser for å gi dem ei unik blanding av hvor forskjellige de tre hovedkarakterene håndterte sine våpen og kropper på, da i kamp men kanskje viktigere var det å fremheve den mentale styrken trioen får av å lære av hverandres kultur og forskjelligheter. 

I andre roller der også ble okkupert av idrettsfolk finner man to andre body builder kompiser av Arnie, der Franco Columbo har en liten rolle som en speider i starten av filmen, mens Sven-Ole Thorsen er i hop med den amerikanske fotballspilleren Ben Davidson de to som virkelig står seg ut, da som Thulsa Dooms trofaste livvakter, Thorgrim og Rexor, som i grunn ser ut som to overbola utgaver av Bruce Dickinson (Iron Maiden) og Lemmy (Motorhead) blanda inn med med Asterix og Obelix.

Det å benytte seg av såpass mange dyktige idrettsutøvere i hop med langt mer erfarne og fantastiske veteraner som James Earl Jones og Max Von Sydow, må jo ha vært en utrolig lærerik og flott måte for typer som Arnie til å suge til seg erfaring og få mange gode råd, der i følge han selv ville han utnytte hver bidige mulighet han fikk til å henge med de to skuespillerne i pausene, og gå gjennom manuset og forsøke å forbedre eller ta imot råd.

Earl Jones var visstnok veldig flink i det å håndtere Arnie, og ga ham mange gode tips om "minimalistisk" skuespill, særlig det med å benytte seg ekstra godt av øynene og overkroppen, da til å gi ei scene den ekstra lille "biten", uten noe som helst dialog, og dette fremhever jo James ganske så greit i den fantastiske scenen hvor han så avslutter det hele med et nådeløst sverdhugg mot halsen til Conans vakre mor, og befester den unge guttens fremtid, der og da.

Ei utrolig vakker og stemningsfulle scene (en av utallige), og der musikken og Earl Jones er nærmest forheksende i hop, og det å se denne scenen som guttunge var, tja, ei uforglemmelig opplevelse. 

Det er trist at oppfølgeren ble så kvikt omgjort fra ei voksenfilm og mer til nærmest ei "familiefilm" i forhold til forgjengeren, for i de rette hender så kunne man her fått ei meget god og solid filmserie, som jo var planen, men presset på Milius var allerede skyhøyt, etter at mange i filmselskapet hadde innsett hvor voldelig filmen kom til å bli, da gjennom fler test screenings, og krevde så at den skulle fjerne større mengder av vold, sex og "upassende" detaljer. 

Men Milius sto på sitt, og det gikk nok såpass hardt for seg at han tvilsomt ønsket å ha noe mer med Conan eller da filmfolka å gjøre, med tanke på videre Conan filmer, og resultat fikk man jo se hvor gikk hen, i den utvannede og dølle oppfølgeren Conan the Destroyer (1984), og ikke minst Red Sonja (1985), like etter.

Endret 22. august 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Don't Go in the Woods (1981) av James Bryan

"Now I've got you, bitch! Let's hear you say uncle! Say uncle! Say it, bag of bitch! Say it! Say it, bag of bitch! Say it! Say uncle!"

Ikke sett denne skrekk "perlen" siden sommer 2006, eller var det 2007? Uansett, amerikanske Code Red utga denne i hop med ei annen tidlig 80-talls backwood-slasher, The Forest (1982) og der sistnevnte ble sett igjen i fjor høst, så hadde man altså ikke vært innom Don't Go in the Woods siden midten av 00-tallet. 

Denne type, meget low-budget (nærmest amatør aktig) film kan være ei real test, og enkelte er så elendige og dårlig utført at det blir alt annet enn "moro", men finnes nå heldigvis de som også går motsatt vei. 

Jeg kjøpte denne og The Forest, ene og alene grunnet de utrolig tøffe DVD coverne, samt de slående titlene, hvor muligens James Bryans fremsto som den mest imponerende av de to. Dette på en tid hvor man kanskje enda ikke helt hadde kommet særlig lenger, eller dypere inn i slasher-skogen, enn type Friday the 13th åttitalls filmer og lignende, som åpenbart har et helt annet budsjett å stille opp med, men dette visste jo ikke jeg når man bet på og handlet inn de to Code Red DVD kopiene. 

Gjensynet i går kveld ble helt klart et mye mer hyggelig og artig opplevelse enn forrige gang, og dette er jo mer komedie enn "skrekk", hvor en har med en av de minst "skremmende" skurkene i slasher-genren å gjøre med, og der ser mer ut som en fordrukken og latterlig blanding av en uteligger og ei overdimensjonert Ewok bamse, og denne tullingen har likevel greid å opparbeide seg en imponerende samling av menneskelige "souvenirer" i hytta si, og her spares det ikke på action, hvor alt og alle blir slaktet ned, gamle kjerringer og handikappede får kjørt seg, ingen forskjellsbehandling her nei.

 "Handlingen" er stort sett uheldige turister der havner rett i fanget til morderen og så har man et par lite imponerende lokale politifolk som lusker rundt i skauen på slutten i hope med en mindre hær av skyteglade jegere, og midt oppi dette befinner en vennegjeng som leter etter en hytte å overnatte i, men blir altså litt etter litt "tynnet ut" av den morderiske gærningen som lusker rundt i buskene.

"Skuespillet" er, tja, latterlig i perioder og enkelte av karakterene er såpass komiske at det er i grunn synd man ikke fikk se mer av dem, enn de heller kjedelige hovedfigurene som aldri helt gjør så mye av seg her, og en av favorittene må være det nygifte paret som har seg i campingbilen, og hvor mannen med det velklingende navnet "DIIIIIIICK, DIIIIIIIIIIIICK!" og hans lite sjarmerende frue blir raskt avbrutt i ei "het" scene, eller når morderen begynner å gå tom for random offer, og hva gjør man så? 

Joa, bare hiver inn en helt tilfeldig rullestolbruker, langt inn i villmarka og joda, han mister snart både stol og hodet, og det er så gjennomført komisk lagt til rette at jeg lo så man nesten falt ut av sofaen. Hadde helt glemt slike små øyeblikk fra forrige møte.

Musikken her er også rimelig vill, av typen der enten vil irritere og fremstå som kanskje "tidenes verste" soundtrack, eller "wow, dette var interessant!", og jeg faller nok mer mot sistnevnte. Det og veldig morsomt, på en super-cheesy og over-the-top måte. Likevel, det er noe veldig stemningsfullt og tøft med enkelte deler av musikken, mens andre er jo så brautende at det er som to helt ulike verdener, men igjen, interessant er nok kanskje mest passende.

Drapene er faktisk ganske godt gjort, da til å være ei såpass lavbudsjetts film, og ofte slettes ikke lite kreative heller, og enkelte av dialogen er også et lite høydepunkt. 

Likevel, det er naturen, omgivelsene og lokalene som virkelig slår seg mest ut her, og inntrykket er ofte at jo lavere budsjett disse backwood-slasherne hadde å stille med, så var det en ting man kunne regne med, så var det at de ofte ville inneha ei heftig stemning, noe der ofte ville være langt bedre enn flere av de mer kjente og store 80-talls slasherne kunne matche. Klart, de hadde jo både manus, overlegent med budsjett og talenter foran og bak kamera, hvor disse redneck slasherne var jo nærmest "hjemmelaget" i enkelte stunder, men selv de hadde ei viss sjarm, om en kan si det slik, og hjelper på når de også har meget tøff innpakning med poster/cover og minneverdig tittel i bruk, men av samtlige av disse b-filmene må jeg si at James Bryans forsøk står igjen som en av de "bedre", eller hvert fall mer underholdende fra den perioden.

5,5/10

 

[SirJames™]

Baby Driver (2017)

Vanvittig deilig film med seriøse GTA-vibes.

På denne tiden av døgnet er det helt nydelig å bare slappe av til en slik fortelling. Strøkne dialoger også.

8.5/10

[Frank.N.Steen]

Excessive Force (1993) av Jon Hess

Etter at mesteparten av hans team blir en etter en tatt av dage, så starter den hardbarka Chicago politimannen Terry McCain (Thomas Ian Griffith) sin egen private krig mot den kriminelle underverdenen.

Visstnok den første (av to eller tre) actionfilmer på tidlig 90-tallet, der det ble forsøkt å gjøre ei stjerne av Thomas Ian Griffith, men hvor det kanskje ble tidlig ut åpenbart at verken publikum eller kritikere kjøpte den tøffe kampsportutøveren som ei potensiell "utfordrer" til lignende martial arts 90-talls actionhelter som Seagal og Van Damme, og hvor Ian Griffith raskt falt tilbake på å gjøre mest videofilmer og senere DTV utgivelser, enn flere kinoutgivelser, hvert fall med seg selv i hovedrollen. 

Har sett denne 2 ganger før, og mulig da gjennom ei noe kuttet VHS (nordisk) utgave, for her får man jo se langt mer av den vakre Charlotte Lewis, og er ganske sikker på at man ikke ville glemt den slags fra forrige besøk, så det var jo hyggelig at denne DVD versjonen virket å være ukuttet.

Vel, alt fra filmens tittel, handling, karakterer og stil ser og føles veldig "tidsriktig" ut, og er jo ikke så langt unna hva nevnte Van Damme og Seagal drev med på samme tid, men noe føles ikke helt "riktig", og minner meg litt om Action Jackson (1988) og der hadde det meste av den tids klassiske 80-talls action klisjeer på lur, men likevel fremsto som noe "lett" og der manglet det lille ekstra. 

Excessive Force virker å gå litt i den samme fella, og føles som den ikke helt greier å bite fra seg like godt som man hadde håpet på. One-liner forsøkene er direkte flaue, og av typen som føles ut som lettbrus utgaven av type Seagal og Van Damme drev med på, og selv deres mindre imponerende 90-talls eventyr ville nå hvert fall ha et par komiske eller minneverdige sitater å huske, det kan dessverre ikke Ian Griffith komme opp med (han skrev faktisk manuset), og de gangene det forsøkes å gi oss noe tøft eller minneverdig, er det ikke noe å hente.

Actiondelen er derimot stort sett meget godkjent, minus kampsportbiten, som igjen føles ut som ei liten skuffelse sammenlignet med de mer hardtslående og brutale man er blitt vant med fra Van Damme og Seagals filmer. Ian Griffith kan nok sin kampsport, men det man får se i filmen gjør at det ser alt annet enn effektivt ut, og mest bare typisk "show-off" og mangler nevnte brutale og nasty stil.

Ian Griffiths "problem" som troverdig helt, er vel at folk vil nok oftest alltid komme til å forbinde ham med den herlig sleske og onde Terry Silver fra Karate Kid III (1989), og overgangen til en mer heroisk karakter ble kanskje litt "vanskelig" å selge. 

Han gjør så godt han kan, men det som åpenbart holder filmen i gang, er folka rundt ham, der Lance Henriksen, Burt Young, Tony Todd og James Earl Jones er på et helt annet nivå, og selv disse karene virker å stort sett gå på auto-pilot store deler av tiden, men alt i alt, mest sannsynlig den beste av Ian Griffiths actionforsøk på 90-tallet, selv om jeg har enda tilgode å se et par av hans senere filmer.

Ga den ei terningkast 3 ved forrige besøk, men tja, likte stemningen og passet helt bra å avslutte kvelden med ei slik type underholdning, så bumper opp til ei veldig snill:

6/10

[Delvis]

The Missing (2003)

Oisann, dette var mye bedre enn jeg kunne huske, så den engang for evigheter siden.
Klasse westernthriller av den røffe sorten. Realistisk laget, men med også litt mystiske innslag som heksekraft.
Minnet en del om Bone Tomahawk på flere måter, men hakket bedre tror jeg. En god T.L. Jones og skuespill er generelt sterkt her.

7/10
 

[Frank.N.Steen]

Fright Night Part 2 (1988)

Skuffende og tam fortsettelse fra den fantastiske førstefilmen, men der det tidlig ut blir altfor klart at denne gang fungerer ikke alt som det skal, eller slik man så gjerne hadde håpet det ville gjøre. Joda, Charley Brewster og Peter Vincent (William Ragsdale og Roddy McDowall) er back in action, men sjarmen, stemningen og moroa fra originalen er dessverre borte vekk, og uten de likandes sidekarakterene fra originalen Amy (Amanda Bearse) og Evil-Ed (Stephen Geoffreys) til å live opp handlingen med, så håpet man kanskje at de nye skurkene ville gjøre susen, men slik gikk det altså ei.

For her var Chris Sarandons imponerende bidrag som vampyrsjarmøren Jerry Dandrigde blitt raskt byttet ut med ei tidvis patetisk og latterlig gjeng med totalt anonyme og forglemmelige skurker, og der minnet mest om noe forhasta sammensatt sirkusgjeng der ble funnet for veike og sparka rett ut av gjengen til Kiefer Sutherland og vampyrfølget hans fra The Lost Boys, og er av null match for karer som Dandridge eller Billy Cole, selv om da Brian Thompson hvert fall forsøkte, men fikk fint lite å jobbe med her, men make-up/spesial effektene var ikke så gærne.

Der originalen gikk unna i heseblesende tempo så føltes denne oppfølgeren ut som ei mindre evighet, tiden sto nærmest stille og begynte å gjespe etter en 15-20 minutter ut, og innså at det kom til å bli ei kjip opplevelse med nok en skrekkoppfølger man har gått inn med altfor høye forventninger til, og kommer aldri til å se igjen.

Derimot var vokal versjonen av Come to Me meget fin, selv om jeg foretrekker nok den instrumentale utgaven til Brad Fiedel.

Synd det ble bomtur, for denne har jeg lenge ønsket å se, og håpet skulle leve opp til all hypen, og hørt utallige ganger at denne skulle være overlegen originalen, men for meg var det så langt fra å stemme at, nei, foretrakk til og med den middelmådige remaken fremfor Part 2, så det var like greit å bare se den og bli ferdig med det. 

4/10

[Vaniman]

Delvis skrev (På 23. august 2020 den 15.33):

The Missing (2003)

Oisann, dette var mye bedre enn jeg kunne huske, så den engang for evigheter siden.
Klasse westernthriller av den røffe sorten. Realistisk laget, men med også litt mystiske innslag som heksekraft.
Minnet en del om Bone Tomahawk på flere måter, men hakket bedre tror jeg. En god T.L. Jones og skuespill er generelt sterkt her.

7/10
 

Takk for tipset. Hadde faktisk aldri hørt om denne. Så filmen igår, og likte den veldig godt. 

Filmen har mange gode kvaliteter. F.eks. blir det brukt tid på å introdusere personer og miljø, slik at når handlingen tar til, føler vi for karakterene. Tommy Lee Jones... vel, han er født til å spille slike roller. En legende. Liker også skurken. Skikkelig stygging; ekstra fascinerende fordi han er trollmann. Man skjønner etterhvert at her får heltene noe å bryne seg på. 

Fotograferingen er til tider imponerende. Musikken falt også i smak. 

Ser likheten til "Bone Tomahawk"i handling og karakterer. Men i mine øyne er "Bone Tomahawk" en håpløs b-film (hver sin smak). "The missing" derimot har hverken noe billig eller sykelig over seg. Noen av scenene er riktignok rå og brutale, men de er "innenfor", vil jeg si, slik at filmen føles sunn og frisk. Ron Howard gjør ikke den feilen å spekulere for mye i vold. 

Satte også pris på at filmen ikke er politisk korrekt. Befriende. 

Filmen når ikke helt opp til øverste nivå. Kanskje fordi historien blir litt for enkel, eller fordi komposisjonen ikke er stram nok. 

Men absolutt en god film som trygt kan anbefales til alle som liker western. 

Gir denne

7/10

Endret 26. august 2020 av Vaniman

[Mr_Spock]

Så selv The Missing (2003) i kveld, takker for tips. Jeg likte filmen veldig godt - Tommy Lee Jones og Cate Blanchett var fantastiske.

[Gouldfan]

SirOwen skrev (På 23.8.2020 den 1.55):

Baby Driver (2017)

Vanvittig deilig film med seriøse GTA-vibes.

På denne tiden av døgnet er det helt nydelig å bare slappe av til en slik fortelling. Strøkne dialoger også.

8.5/10

Jeg synes den var veldig kul, men hverken kona eller kameraten min likte den. Får mye tyn og kritikk av almue og kritikere.

Endret 27. august 2020 av Gouldfan

[SirJames™]

1 hour ago, Gouldfan said:

Får mye tyn og kritikk av almue og kritikere.

Alltid noen som ikke forstår seg på slikt, vettu  

[SirJames™]

What Happened to Monday (2017)

Helt annerledes film enn jeg hadde forestilt meg. De klarer i stor grad å skape en dystopisk stemning, men dette er allikevel en actionthriller pakket rundt et stadig aktuelt tema. Synes det hele blir temmelig bra, og ender opp med pene

7.5/10

[Delvis]

SirOwen skrev (8 minutter siden):

What Happened to Monday (2017)

Helt annerledes film enn jeg hadde forestilt meg. De klarer i stor grad å skape en dystopisk stemning, men dette er allikevel en actionthriller pakket rundt et stadig aktuelt tema. Synes det hele blir temmelig bra, og ender opp med pene

7.5/10

Ser jeg har sett den og gitt den 7/10, men husker ikke bæret av det der. Må ha sett den i dopa tilstand  Satt den WL pånytt .

[SirJames™]

14 minutes ago, Delvis said:

Satt den WL pånytt .

Enjoy.

[Elgen.]

August: Osage County (2013)

Meryl Streep, Julia Roberts, Juliette Lewis, Ewan McGregor, Chris Cooper og en haug andre i rollene.
Jeg visste kun at denne filmen var Oscar-nominert og det dreide seg om en litt dysfunksjonell familie. Vel hva i all verden er dette? Meryl Streep spiller en karakter som er så inn i hampen (kraftuttrykk der altså) usympatisk og sint på alt og alle. Julia Roberts spiller en av døtrene til Meryl Streep og hun er også sint og vrang men kommer mer unna med det, siden sinnet er rettet , stort sett mot moren (Streep) Det var på nippet at jeg bare slo av, spesielt under en middagscene der det skrikes, skråles, kjeftes og smelles. Wam og Vennerød hadde vært stolt om de hadde laget en slik scene. 
Nei, jeg likte ikke denne filmen. Meryl Streep hadde mange "monologer" som førte ingensteds. Chris Cooper var bra men spiller i en altfor liten rolle. Julia Roberts var mer "badass". Men alt-ialt en veldig lite givende film. Jeg gir denne en ganske snill 

4/10

Endret 28. august 2020 av dengelgen

[SirJames™]

The Old Guard (2020)

Charlize Teron leder an i denne 125 min lange actionflick, som viste seg å passe helt utmerket til kveldens hjemmelaget pizza. Og da blir det en klokkeren

7/10

[Gouldfan]

Jeg likte the Old Guard også.

Men jeg er veldig spent på anmeldelser av Nolans Nye TeneT film, hva synes folk?

[SirJames™]

3 hours ago, Gouldfan said:

hva synes folk?

Blir fortært innen de neste få dagene.

[Elgen.]

Har sett en del filmer i det siste:
Stronger (2017)
Med Jake Gyllenhaal, Tatiana Maslany og Miranda Richardson bl.a i rollene
Dette er altså om Boston maraton-terrorangrepet i 2013 og er basert på Jeff Baumann sin bok. Gyllenhaal spillerJeff som blir skadet i terrorangrepet og det handler mest om hans rehabilitering etter det. Jake Gyllenhaal er en veldig god skuespiller og han spiller utrolig bra her. Jeff sliter ikke bare med skaden sin men den enorme oppmerksomheten han får. Han blir bildet på angrepet og at ikke terroristene skal vinne. Vel han har ikke bedt om det og det kan bli litt mye for en "vanlig mann. En litt ujevn film men alt-ialt en god film, Så jeg gir 

7/10

Gold  (2016)
Matthew McConaughey, Edgar Ramirez og Bryce Dallas Howard bl.a i rollene.
McConaughey la på seg over 20k kilo og barberte seg på hodet for denne rollen. Han gir alltid 100 % men det er litt synd at alt det andre koker vekk i kålen. Han er en gullgraver som sliter økonomisk men etter en drøm (!) tar han turen til Indonesia og prøver å finne gull der. Bryce Dallas Howard som spiller kjæresten hans var et nytt bekjentskap for meg og hun er jo en godjente. Nei denne filmen var ikke noe særlig men McConaughey er jo alltid god. Så jeg gir denne 

6/10

[Roger Gunvaldsen]

dengelgen skrev (6 timer siden):

Har sett en del filmer i det siste:
Stronger (2017)
Med Jake Gyllenhaal, Tatiana Maslany og Miranda Richardson bl.a i rollene
Dette er altså om Boston maraton-terrorangrepet i 2013 og er basert på Jeff Baumann sin bok. Gyllenhaal spillerJeff som blir skadet i terrorangrepet og det handler mest om hans rehabilitering etter det. Jake Gyllenhaal er en veldig god skuespiller og han spiller utrolig bra her. Jeff sliter ikke bare med skaden sin men den enorme oppmerksomheten han får. Han blir bildet på angrepet og at ikke terroristene skal vinne. Vel han har ikke bedt om det og det kan bli litt mye for en "vanlig mann. En litt ujevn film men alt-ialt en god film, Så jeg gir 

7/10

Gold  (2016)
Matthew McConaughey, Edgar Ramirez og Bryce Dallas Howard bl.a i rollene.
McConaughey la på seg over 20k kilo og barberte seg på hodet for denne rollen. Han gir alltid 100 % men det er litt synd at alt det andre koker vekk i kålen. Han er en gullgraver som sliter økonomisk men etter en drøm (!) tar han turen til Indonesia og prøver å finne gull der. Bryce Dallas Howard som spiller kjæresten hans var et nytt bekjentskap for meg og hun er jo en godjente. Nei denne filmen var ikke noe særlig men McConaughey er jo alltid god. Så jeg gir denne 

6/10

Jeg er temmelig sikker på at du har sett Bryce i en eller flere filmer da hun har spilt i masser av kjente filmer, men hvis du ikke har sett filmen the help fra 2011, så anbefales den. Nå husker jeg ikke hvor stor eller liten rolle hun hadde i denne, men Emma Stone er fantastisk iallefall.

Endret 29. august 2020 av Roger Gunvaldsen