Mini-anmeldelse av den siste filmen du så

[Frank.N.Steen]

Winnowill skrev (14 minutter siden):

Interessant at Sean Young er i både denne og Blade Runner. 

Nå har jeg ikke sett Dune siden 2002-03, men det at hun medvirket, det hadde jeg fullstendig glemt. 

Var ikke Ridley Scott tiltenkt regien for den filmen tidlig ut, men droppet det og David Lynch over tok jobben?

Derimot huskes det at pop-stjerna Sting virket å hente mye inspirasjon i alt fra hår, utseende og klær fra Rutger Hauer og figuren Roy Batty i Blade Runner. Men der stoppet vel egentlig "likhetene" mellom hans innsats og Hauers.

Spoiler

 

[Winnowill]

Er visst David Lynch ja! Var snodig å se Sting, men han gjorde jo en grei figur med tanke på hva han fikk tildelt da i motsetning til flere i filmen som overspilte så grusomt at det var til tider vondt å se på (*host* Kyle MacLachlan), men når ikke Rutger Hauer i BladeRunner til støvlene engang  

Endret 15. august 2020 av Winnowill

[Frank.N.Steen]

Angående Sean Young, så fikk man jo et greit og meget morsomt gjensyn med hennes bidrag som Politisjef Louis Einhorn aka Ray Finkle i Jim Carrey komedie-perlen Ace Ventura: Pet Detective (1994):

 

[Frank.N.Steen]

Winnowill skrev (5 minutter siden):

men han gjorde jo en grei figur med tanke på hva han fikk tildelt da, men når ikke Rutger Hauer i BladeRunner til støvlene engang  

Har sett Sting gjøre et par andre skurke/bad guy roller i filmer, men ja, Rutger Hauer var nok på et helt annet nivå.

Spoiler

 

 

Endret 15. august 2020 av Frank.N.Steen

[Mr_Spock]

Var ute etter bilfilm i kveld og endte opp med å se:

Wheelman (2017) - Netflix produksjon - et av flere problemer med filmen er at det mangler gode bilkjøringscener - samtidig er det et en del saker som virkelig ikke henger på greip, men utenom dette - så er det en grei film. 4K og Atmos - uten at det imponerte noe mer enn etterfølgende film i 1080p og 5.1:

Baby Driver (2017) - her får vi sett ganske mye bra bilkjøring, sikkert et helt annet budsjett. Jeg likte filmen veldig godt, mye kul musikk og en småkoselig kjærlighetshistorie.

[Theo343]

Dune 1984 er en film som var litt episk når den kom men som aldres like dårlig som en gjennomsnittlig sofasliter.

Endret 16. august 2020 av Theo343

[Delvis]

Theo343 skrev (6 timer siden):

Dune 1984 er en film som var litt episk når den kom men som aldres like dårlig som en gjennomsnittlig sofasliter.

Rar film. Der var noen absurde scener der jeg aldri forsto. Har den fremdeles på VHS

[Frank.N.Steen]

Saturday Night Fever (1977) av John Badham

"Oh fuck the future!"

For den unge og rastløse Tony Manero (John Travolta), så handler det om å leve i nuet, og ikke se for langt frem i tid. Jobb, familie og utdanning, det er ikke så viktig, og der mesteparten av ukedagene dreier seg mest om å heller rette blikket mot helgens glamorøse uteliv, og hvor diskoens heftige og pulserende rytmer kan bidra til å gjøre en nobody om til en somebody.

For en som Tony, så er dette den perfekte anledning til å leve ut ei fantasi og drøm, hvor hverdagens grå og monotone mønster blir avbrutt ved å benytte utallige timer foran speilet, enten da for å finne det helt rette klesplagget, til den rette anledningen, eller kanskje viktigere, forsøke å komme opp med stadig nye og originale danse-moves. For alt som virkelig betyr noe, er jo ikke hvem du er i hverdagen eller hvor du enn måtte komme fra, men hva du kan utrette og bringe med deg utpå dansegulvet, og få kan matche Tonys energiske, selvsikre og fargerike stil på ei sen lørdagskveld, i de smekkfulle lokalene til nattklubben 2001 Odyssey. 

Fikk lyst til å se igjen denne klassiske Travolta musikk-drama filmen, da etter å ha blitt inspirert fra ei bilde-oppgave som ClarkGable bragte frem i Gjett Bilde-tråden, samt at man var jo nylig innom den noe små-skuffende Spike Lee filmen Summer of Sam (1999), der også tar tempen på disco og punk eraen i New York by på 70-tallet.

Har kun sett filmen en gang tidligere, men har jo eid DVDen (samt soundtracket) så lenge en kan huske, men sist man så den (tilbake på tv i 1997-98) satt en igjen med et ganske så stort inntrykk, og da ikke bare grunnet dansingen, stilen og all disko-musikken, men en del ganske så mørke og ikke fullt så "glamorøse" sider, og slikt gjorde så absolutt et inntrykk på meg når man så den som tenåring. Klart, å være tenåring eller bare det å få sett dette kulturelle fenomenet på 70-tallet, det må nok ha vært helt spesielt.

Fikk jo ofte høre historier fra mamma og pappa som så filmen på Colosseum kino, og der musikken skal ha nærmest løftet den berømte kuppelen til himmels, og det var nærmest kaos blant publikum i det førstescenen med ei struttende Travolta med musikken til Bee Gees ankom tidlig ut, og derfra og ut var folk som besatt, i følge mamma og pappa da. 

Dette var vel også før kinoen ble inndelt i ulike lokaler (hadde vel slitt mye med brann og dårlig sikkerhet) og få sett en film der kombinerer handling, musikk og stemning på slikt måte, ja det må jo ha vært ganske så annerledes enn den mer "vanlige" type kino-underholdning.

Ingen tvil om at filmens to store profiler, eller stjerner, er en ung John Travolta, som leverer en fantastisk rolle her, og ikke minst den imponerende og meget fengende musikken, der i størsteparten ble vel skrevet, sunget og produsert av Bee Gees gutta, og tror de også skrev et par låter for andre artister som også medvirket. 

Visstnok ei skive som endte med å selge noe vanvittig mye, og bidro vel til at dens musikalske lydbilde kom til å gjøre diskoen om til allemannseie.

Uansett, bakom alt det fargerike og prangende, så er det jo ei ganske så interessant og velspilt historie her, tragisk for en del av karakterene, men også lærerik for andre. Travolta som Tony, er jo ei stjerne i sitt eget hode, men i hverdagen anses han mest familiens sorte får, der stadig blir påminnet om sine "mangler" og lave ambisjoner, og ikke bedre blir det av at hans eldre bror er prest. Men dette bare preller av på danseløven, som vet han kan få hvilken som helst jente med seg hjem fra diskoteket, men er mer opptatt med å finne den rette og verdige matchen, eller rettere sagt dansepartneren. Og når han så endelig ser henne (Karen Lynn Gorney), er det via ei noe hoven og avvisende eldre, eller mer moden dame, som også spiller ut ei falsk fasade på kveldene, og har sine egne drømmer og fantasier, og jobber hardt for å ta det store steget over brua, vekk fra "hølet" og i retning av det "bedre" livet på Manhattan, hvor "alle" menneskene er pene og rene.

Midt oppi dette får man kanskje et par nokså vandrende "pappfigur-klisjeer", brautende, macho og overkåte unge italienere, men også da den noe usikre og åpenbart nervøse vennen, og kanskje aller mest den søte "guttejenta" Anette (Donna Pescow), der så gjerne ønsker å være på Tonys nivå, og få ham til å innse at de er ei god match, men hennes desperate forsøk i å bli likt, ender opp med en av filmens mer dystre og vonde øyeblikk.

Ville så gjerne gi filmen ei litt høyere rating, men enkelte ting ble kanskje noe vel "random", spesielt de brautende macho-gutta, som etterhvert begynte å gå meg litt på nervene, og var vel dyttet inn for å tøffe/sprite opp stemningen litt, men skulle ønske at filmen ga litt mer rom til Tonys eldre bror Frank, som virket å slite med sitt, og der det lå kanskje ei interessant historie bakom, men følte den aldri helt kom til spille, og da ikke minst Anette, som jeg fikk bare vondt av, men klart, fokuset lå vel alltid mest i retning av Travolta, dansingen og musikken, og som er de åpenbare stjernene her.

Selv om jeg aldri blir noen diskoløve eller kjempe fan av musikken, så er det likevel vanskelig å ikke la seg fenge med, av de massive melodiene, rytmene og stemningen.

Gikk gjennom soundtracket tidligere i dag, og synd de ikke bare skippa alle de unødvendige og tamme instrumentalene, og heller fokuserte på artistenes bidrag. For hadde de gjort så, ville man snakket om ikke bare et av tidenes mestselgende album, men et av de beste filmsoundtrackene. Men 17 låter og nesen 80 minutter, vel det ble litt vel mye, og verdt å eie og ha grunnet Bee Gees sine flotte bidrag.

Hadde helt glemt at ei ung Fran Drescher dukket opp her, samt karakterskuespilleren Robert Costanzo, som har nærmest gjort ei grei karriere på å spille små-sympatiske sleipinger, og sett ut som han alltid har gjort, hvert fall av de mange utallige filmrollene man har vært borti fra hans del, over flere tiår

Gikk inn på IMDb, og hender man blir litt "satt ut" av de norske oversettelsene/alternative titlene, og hva fikk man i retur?

Lørdagskjøret! 

7,5/10

[Mr_Spock]

 

?

[Frank.N.Steen]

Aldri hørt tidligere, men ei artig parodi, og det må jo ha vært gjort utallige parodier/hyllester/rip-offs av Bee Gees musikk og Saturday Night Fever, der spesielt Frank Zappa hadde vel mye moro med genren, og lagde vel også et helt album (Sheikyerbouti) som ei "hyllest" til disco-manien på tampen av 70-tallet.

Tok vel greit "tempen" på hva som skulle komme året etter, da med den fantastiske Disco Boy fra skiva Zoot Allures (1976).

"Disco boy! Run to the toilet and comb your hair."

Herlig live-versjon, med flyvende do roller, søte og "næregående" kvinnelige fans, og ei som alltids energisk Terry Bozzio bakom trommesettet:

 

 

Endret 16. august 2020 av Frank.N.Steen

[Frank.N.Steen]

Staying Alive (1983)

I denne fortsettelsen til suksessfilmen Saturday Night Fever, har danseløven Tony Manero (John Travolta) byttet ut det lurvete og sleazy diskoteket fra sin gamle bydel, da til fordel for et mer "glamorøst" liv på Broadway, da som hardtarbeidende danser i søket etter drømmejobben. 

Joda, på regi finner man selveste Sly Stallone, visstnok også involvert i manuset, og tja, 6 år etter forrige eventyr prøver man altså her å melke litt til på forgjengerens massive popularitet, og hvor til og med Bee Gees er også medbragt. Dessverre blir dette stort sett ei rimelig stor nedtur, hvor det åpenbart har gått for lang tid mellom de to filmene, og hvor stjernestatusen til hovedrolleinnehaveren var vel på det synkende nivået, og mulig at Travolta håpet at ved å dra frem igjen Tony, kunne ha igjen vinne over publikum og kritikere, spesielt med Oscar vinner Stallone ved sin side. 

Joda, de dulter borti hverandre (i ei liten cameo, tidlig ut i filmen) og man har deilige Cynthia Rhodes å kose seg med, men som i forrige film er Tony oppetter øra ute etter enda ei up-tight og denne gang, meget kald og bortskjemt diva, som benytter seg av Tonys "talenter" som hennes private toy-boy, og null kjemi mellom disse to, og ikke så mye mer å spore mellom Travolta og Rhodes heller, for den saks skyld.

Mye dansing, litt vel mye, og tidlig ut dukket jo Kurtwood Smith opp, som danseinstruktør, og håpet vi ville få sett langt mer til ham, men det ble altså ikke lenger enn den fryktelig cheesy introen, og så var han ute av dansen.

Musikken som løftet forrige film til de grader, er nå byttet ut med brautende, generiske og pompøse power-ballader, uten særlig til minneverdig eller melodisk teft, og burde jo tatt hintet tidlig ut, når Bee Gees sine lite imponerende bidrag ble dyttet mest ut som bakgrunnsmusikk, som virket å gå på bekostning av Stallones yngre bror Frank, som leverer flere musikalske øyeblikk, og får attpåtil sin egen karakter, som jo dukker opp her og der ut i filmen.

Langt fra tidenes verste film, og det er en del ufrivillig komiske scener og stunder som skjer godt spredt utover, samt nevnte Cynthia Rhodes, som jo fremsto overlegent mer veldreid og heit ut, da enn den beinete og arrogante snobbe-kjerringa Travoltas karakter nærmest gikk på tå hev etter, gjennom store deler av tiden.

Kun sett for å se den, og bli ferdig, og at den var inkludert i ei 2 filmer i en type utgivelse. 

4/10

Endret 17. august 2020 av Frank.N.Steen

[SirJames™]

Den of Thieves (2018)

Underholdende langfilm (140 min) der altså.

7.7/10

[Mr_Spock]

Noe ganske sprø greier - Ghostland (2018) - samme fyren som laget Martyrs (2008). Denne er ikke helt i samme klasse, men allikevel ganske god.  Fæl og forstyrrende - høy karakter ?

[Hitherto]

Mr_Spock skrev (9 timer siden):

Noe ganske sprø greier - Ghostland (2018) - samme fyren som laget Martyrs (2008). Denne er ikke helt i samme klasse, men allikevel ganske god.  Fæl og forstyrrende - høy karakter ?

Enig. Den er ikke like grim som Martyrs og kanskje ikke like god, men den satt i hodet en stund denne også. Pascal Laugier er utrolig dyktig til å vise de horrible konsekvensene som smerte - mental som fysisk - gir sine ofre. Det er noe befriende uromantiserende ved det, samme hvor ubehagelig. 

Likte forresten at filmen inkluderte en "cameo" av HP Lovecraft. ?

[Psykake]

Mr_Spock skrev (19 timer siden):

Noe ganske sprø greier - Ghostland (2018) - samme fyren som laget Martyrs (2008). Denne er ikke helt i samme klasse, men allikevel ganske god.  Fæl og forstyrrende - høy karakter ?

Så du den på en de tilgjengelige streamingplattformene? 

 

Edit leide den på Viaplay nå til 39 spenn. ?

 

Takk for tips begge to! 

Endret 19. august 2020 av Psykake

[SirJames™]

Hyggelig gjensyn med Frank & Casper i "Klovn the Final"

7/10

[Theo343]

3 hours ago, SirOwen said:

Hyggelig gjensyn med Frank & Casper i "Klovn the Final"

7/10

Etter å uvitende ha satt på klovn filmen med svigermor på besøk så har jeg holdt meg borte fra serien

[SirJames™]

9 hours ago, Theo343 said:

Etter å uvitende ha satt på klovn filmen med svigermor på besøk så har jeg holdt meg borte fra serien

?

[Mr_Spock]

Der goldene handschuh (2019)

Vel, ikke så lett å beskrive denne filmen, litt av en opplevelse. En reise inn i en verden man ikke trodde fantes. Ganske fantastisk 70 talls tysk setting, med alt på plass, musikken osv. Seasons in the Sun på tysk som avslutningsmelodi imponerer.

Bygget på en sann historie.

 

[Vaniman]

"Conan". 1982.

Har sett den før, men lenge siden. Jeg liker filmen, synes den er underholdende. Den beste av de tre Conan-filmene. Særlig musikken er imponerende. James Earl Jones spiller i filmen, det hadde jeg glemt. En glimrende skuespiller.

Arnold klarer seg forsåvidt greit i "den umulige" rollen som overmennesket Conan. Jeg kan faktisk ikke tenke meg noen skuespillere fra 80-90 tallet som ville vært en naturlig Conan. Og på den tiden fantes det mange stjerner. 

Alt i alt synes jeg det blir skapt en bra og spennende fantasy-verden. Filmen er aldri kjedelig. 

6/10