Kameraovervåkning i sameiet

[Rune_says]

Marzo skrev (21 timer siden):

Da kan man også legge til grunn at styrets vurdering av behovet er i tråd med et eventuelt vedtak på årsmøtet. 
Altså ville resultatet blitt det samme. 

Med mindre du mener at personer i styreverv opererer med en helt annen virkelighetsforståelse enn resten av eierene? 

Igjen, så er det ikke opp til styret å vurdere.  Årsmøtet skal vurdere en sak og stemme over denne.  Først da har styret mandat.

Det kan virke som en formalitet, men har vært borti eksempel på styreleder som gjør underslag de første årene.  Det medførte høyere felleskostnader for alle da økonomien til den som gjorde underslaget ikke gjorde det mulig å få penger tilbake.

I et annet sameie gjorde styret avtale med ekstern nabo om forenkling av tomtegrense, der naboen fikk 70 kvm mer tomt enn sameiet fikk. Ingen sak var fremmet eller stemt over i årsmøte.   Alle saker av noe viktighet SKAL stemmes over på årsmøte.  I eksempelet med tomtebytte var oppfatningen at det skulle byttes likt, men styret dengang manglet åpenbart kompetanse til å gjøre enkel arealmåling med verktøyene på seeiendom.no eller google maps.  (En kan også spekulere på om det var bekjentskap...)  Avtalen mellom tidligere styre og nabo var dermed ugyldig og manglet også fordeling av kostnader til oppmålingsforretning som er en alt annet enn gratis kommunal tjeneste (25K for enkel flytting av en grense).  Begge er eksempler på at styret har gått utover sitt mandat. (Tomtebyttet kom først opp via henvendelse 10 år etter at avtalen mellom tidligere styre og nabo var gjort... dvs naboen etterlyste endringen av tomtegrense, så tidligere styre hadde heller ikke fulgt opp med det praktiske).

Det viser viktigheten av at det formelle er på plass.

Det gjør det også enklere for senere styre å gå tilbake i årsmøteprotokollene og sakene og se at her er det et mandat basert på flertallsvedtak i sameiet.   Å gå igjennom alle årsmøteprotokoller for å finne null spor etter en avgjørelse som oppfattes som viktig for sameiet er svært tidkrevende for senere styremedlemmer.

Endret 22. april av Rune_says

[Marzo]

On 4/22/2026 at 10:13 AM, Rune_says said:

Igjen, så er det ikke opp til styret å vurdere.  Årsmøtet skal vurdere en sak og stemme over denne.  Først da har styret mandat.

Det er bokstavelig talt nettopp styrets oppgave å vurdere tiltak som bedrer sikkerheten til bygningsmassen.
Når årsmøtet velger styret, gir de dem mandat til dette.

On 4/22/2026 at 10:13 AM, Rune_says said:

Det kan virke som en formalitet, men har vært borti eksempel på styreleder som gjør underslag de første årene.  Det medførte høyere felleskostnader for alle da økonomien til den som gjorde underslaget ikke gjorde det mulig å få penger tilbake.

I et annet sameie gjorde styret avtale med ekstern nabo om forenkling av tomtegrense, der naboen fikk 70 kvm mer tomt enn sameiet fikk. Ingen sak var fremmet eller stemt over i årsmøte.   Alle saker av noe viktighet SKAL stemmes over på årsmøte.  I eksempelet med tomtebytte var oppfatningen at det skulle byttes likt, men styret dengang manglet åpenbart kompetanse til å gjøre enkel arealmåling med verktøyene på seeiendom.no eller google maps.  (En kan også spekulere på om det var bekjentskap...)  Avtalen mellom tidligere styre og nabo var dermed ugyldig og manglet også fordeling av kostnader til oppmålingsforretning som er en alt annet enn gratis kommunal tjeneste (25K for enkel flytting av en grense).  Begge er eksempler på at styret har gått utover sitt mandat. (Tomtebyttet kom først opp via henvendelse 10 år etter at avtalen mellom tidligere styre og nabo var gjort... dvs naboen etterlyste endringen av tomtegrense, så tidligere styre hadde heller ikke fulgt opp med det praktiske).

Det viser viktigheten av at det formelle er på plass.

Det gjør det også enklere for senere styre å gå tilbake i årsmøteprotokollene og sakene og se at her er det et mandat basert på flertallsvedtak i sameiet.   Å gå igjennom alle årsmøteprotokoller for å finne null spor etter en avgjørelse som oppfattes som viktig for sameiet er svært tidkrevende for senere styremedlemmer.

Her blander du epler og pærer. Forvaltning av bygningsmassen har ingenting med de eksemplene du nevner å gjøre.
Salg av fellesareal og underslag er åpenbart ikke innenfor styrets mandat, og slike saker må uansett behandles og formaliseres gjennom årsmøtet.

[Uderzo]

Rune_says skrev (På 20.4.2026 den 23.28):

Hvor effektiv er egentlig kameraovervåkning?

Ikke spesielt effektivt. Styret har vurdert kameraovervåkning på grunn av tyverier, forsøpling og hærverk, men etter å ha snakket med andre borettslag som har innført det, fremstår effekten som begrenset. Saken skal opp på årsmøtet, men det er lite som tyder på at det blir vedtatt. Tiltaket er også ganske kostbart, og forholdet mellom kostnad og nytte henger ikke på greip.

[Lenvar]

Uderzo skrev (1 time siden):

Ikke spesielt effektivt. Styret har vurdert kameraovervåkning på grunn av tyverier, forsøpling og hærverk, men etter å ha snakket med andre borettslag som har innført det, fremstår effekten som begrenset. Saken skal opp på årsmøtet, men det er lite som tyder på at det blir vedtatt. Tiltaket er også ganske kostbart, og forholdet mellom kostnad og nytte henger ikke på greip.

Dette varierer nok fra borettslag til borettslag, og sikkert området. Prisene varierer nok også kraftig i forhold til system man velger og størrelse på borettslaget.

Vi installerte kameraovervåkning i sameiet jeg bor i, hovedsaklig på grunn av mye forsøpling og et problem med at ungdomsgjenger tar seg inn i blokka og oppholder seg i trappeoppgangen og på taket (kun nødutgang og ikke en trygg plass å oppholde seg på, annet enn å gå fra A til B). Det har også ført til noe hærverk. Det ble tatt opp på årsmøtet, og det ble enstemmig vedtatt.

Det fungerer mest preventivt, og forsøplingen ble kraftig redusert. Den kom hovedsaklig fra beboere i blokka, som nok har blitt litt mer forsiktige med å sette fra seg alt mulig rundt søppelbeholderne når de vet at det finnes kamera som kan fange dem opp. Ungdomsgjengene virker også ha blitt noe redusert, etter tydelige oppslag på inngangsdøren om at blokka er kameraovervåket.

Kameraovervåkningen har en slags AI som oppfatter tegn på vold, hærverk, truende adferd... og varsler en kamerasentral som da kan se på kameraene og eventuelt sende ut en vekter. En dedikert person i styret kan også sjekke kameraene og opptak en uke (?) tilbake i tid om det er nødvendig.

Så vidt jeg vet betalte vi en engangssum på for å sette opp kamerasystemet (mener det var mellom 30 og 40.000 og da eier vi utstyret). Månedsprisen for AI-overvåkningen mener jeg er en 1000-1500 i måneden, avhengig av typen overvåkning (jeg vet egentlig ikke hvilken vi har). Fordelt på antall boenheter, er det en forsvinnende liten sum.

[Uderzo]

Hvor mange boenheter? @Lenvar

[Lenvar]

Uderzo skrev (4 timer siden):

Hvor mange boenheter? @Lenvar

50 boenheter, så 20 eller 30 kroner i måneden pr. boenhet. Men det er bakt inn i felleskostnadene.

[Rune_says]

Marzo skrev (På 23.4.2026 den 13.01):

Det er bokstavelig talt nettopp styrets oppgave å vurdere tiltak som bedrer sikkerheten til bygningsmassen.
Når årsmøtet velger styret, gir de dem mandat til dette.

Her blander du epler og pærer. ...

Ikke mer enn du blander.

Poenget er at det er et nytt tiltak som går utover vanlig vedlikehold og da bør det stemmes over på Årsmøtet (ettersom det blir et nytt punkt på budsjettet).

Bør være en enkel formalitet om problemene er så store at "alle" vil ha det, og ingenting i veien for at Styret kaller inn til ekstraordinært årsmøte om det haster. Kan også avholdes digitalt om ingen protesterer.  (Gitt at vanligvis kun 1/3 av et sameie interesserer seg for årsmøte, så har styret også gode sjanser til å få igjennom sitt forslag)

Ja, Styret har ansvar for sikkerhet ift brannsikkehet og preventivt vedlikehold/vanlig vedlikehold, men det relaterer seg til bygninsmassen, fellesareal, lekeplasser, garasjer etc.   Evt pålegg om salg av seksjon om det er noen beboere som ligger bak forsøpling / hærverk eller truende adferd - det ligger også klart innenfor Styrets oppgave ift sikkerhet for sameiet.

 

 

[Marzo]

8 minutes ago, Rune_says said:

Ikke mer enn du blander.

Poenget er at det er et nytt tiltak som går utover vanlig vedlikehold og da bør det stemmes over på Årsmøtet (ettersom det blir et nytt punkt på budsjettet).

At det skulle bli et nytt tiltak har ingen betydning.
Vanlig vedlikehold betyr ikke at styret kun må bruke de midlene som allerede er på plass hvis det er det du tenker. 

Styret har i praksis ingen myndighet hvis du tror de må gå til årsmøtet hver gang de skal gjøre noe. 

 

[Malvado]

Når noen som kjenner naboene sine, er kritiske til å ha opp overvåkning for å øke sikkerheten til beboerne eller Identifisere tyver så sier det egentlig mye.
Per dags dato trenger man ikke å gjøre noe annet enn å ta en titt når man går en tur på byen eller kjøpesentre og man vil se at det er mange kameraer overalt. 

Jeg bor selv i en blokk og valgte å oppdatere den ødelagte ringeklokka fra 1976/7 med en ringeklokke med videokammera når det plinges på (google), men den ene naboen klikka og tok det opp med styret, og dermed måtte jeg fjerne det. Samtlige dører har utrolig nok kikehull som om jeg hadde ønsket har jeg kunnet montert et kammera på andre siden av døren og sett 24/7 om jeg så ønsket. Med ringeklokken kunne jeg få innsyn når noen ringte på og jeg ikke var hjemme osv...

[The Avatar]

Malvado skrev (4 minutter siden):

Jeg bor selv i en blokk og valgte å oppdatere den ødelagte ringeklokka fra 1976/7 med en ringeklokke med videokammera når det plinges på (google), men den ene naboen klikka og tok det opp med styret, og dermed måtte jeg fjerne det. Samtlige dører har utrolig nok kikehull som om jeg hadde ønsket har jeg kunnet montert et kammera på andre siden av døren og sett 24/7 om jeg så ønsket. Med ringeklokken kunne jeg få innsyn når noen ringte på og jeg ikke var hjemme osv...

Det er fleire forhold som speler inn i ein slik situasjon.
Den viktigaste grunnen til at ein nekter bebuarar å sette inn ny ringeklokke er ofte at ein ønsker at alle inngangsparti skal være likt utforma. Av samme grunn kan du ikkje på eige initiativ male din leilegheitsdør i ein annan farge.
Eg er einig i at dette er litt teite detaljar, men det er heilt vanleg at burettslag har ordensreglar som regulerer slike detaljar.
Ein anna grunn kan være at den utvendige delen av ringeklokka er ein del av felleseiget, så i teorien så er det slik at om dun nye digitale ringeklokke skulle slutte å virke, så er det ein kostnad som felleskskapet må ta, og det blir sjølvsagt dyrare en å fikse ei ringeklokke frå 1976. Fordelen her er at det vil være mogleg å gå til styret for å få alle i blokka til å bytte ut ringeklokkene til meir moderne ringeklokker med kamera.

Når det gjeld kikkehull så er det ei sak som er meir på temaet om overvåking, der det er stor forskjell på å manuelt stå å kikke i døra kontra å ha eit kamera som følger med kontinuerleg, kanskje også med opptak.
Du vil vanlegvis heller ikkje kunne bytte ut kikkehullet med eit kamera sidan inngangsdøra vanlegvis er branndør, og det å sette inn uoriginale delar i døra vil medføre at døra formelt sett ikkje lenger oppfyller krava til brannmotstand. Det er mange burettslag som har gått på ein slik smell der ein har ettermontert kikkehull i eksisterande dører, og så enda opp med at alle dørene må byttast med heilt nye dører sidan det mangler dokumentasjon på at døra er i orden.

Eg skjønner likevel at det er praktisk med digital ringeklokke med kamera. Svært mange burettslag har i dag porttelefon med kamera ved hovedinngangen. Faktisk har det gått så langt at bebuarane kan kreve at porttelefonen i blokka blir oppdatert til porttelefon med kamera sidan det er eit krav at burettslaget skal oppdatere til dagens standard. Det å bytte ut slike ting med 70-tals teknologi er ikkje nødvendigvis godt nok. Men som sagt så kan det også være eit godt argument for å hevde at alle ringeklokkene frå 70-talet må byttast ut til moderne ringeklokker med kamera.

[Malvado]

Forstår det, men i samme borettslag er det greit å ha samme videoringeklokke på døra hvis det er hus og dørene vender sånn at kun de som kommer til døren blir sett. Dørene kan males så lenge det er vedlikeholdsmaling, de gamle ringeklokkene som er ødelagte fra 1976/77 er forresten umulige å fikse fordi de ikke lenger har deler, dermed må vi være fornøyd med det vi har eller montere "enkle" løsninger som kun ringer (ikke noe video pga klagen).
Har kjøpt inn en billig løsning til 200 kr som trolig irriterer naboen 10x mer enn den forrige løsningen som hun irriterte seg over, men man får jo ikke testet ut de fleste av ringeklokkene som selges og giddet ikke å kjøpe enda en (har allerede hatt 1 fra Europris som var helt ubrukelig, den fra Temu var langt bedre).

[Rune_says]

Marzo skrev (7 timer siden):

At det skulle bli et nytt tiltak har ingen betydning.
Vanlig vedlikehold betyr ikke at styret kun må bruke de midlene som allerede er på plass hvis det er det du tenker. 

Styret har i praksis ingen myndighet hvis du tror de må gå til årsmøtet hver gang de skal gjøre noe. 

Styret har handlingrom innenfor budsjett og inntil 5% ekstra.  Over dette så må det kalles inn ekstraordinært årsmøte. (Har blitt gjort veldig ryddig i sameiet jeg bor nå, selv for nødvendige ekstra tiltak alle var (antatt) enige i.  I motsatt ende har jeg kjennskap til at Styret kan lure inn beslutninger/styresaker i Årsberetningen og at godkjennelse av denne (som er pro-forma i de fleste sameier) feilaktig framstilles som vedtak i noe som burde vært i sakslisten til Årsmøtet)

Her er det muligens innenfor 5% regelen, men flere har signalisert prinsipielle betenkeligheter og da bør det også avklares i ekstraordinært årsmøte.   Sameierne har krav på å bli informert og få et beslutningsgrunnlag som best gjøres via saksfremlegg med votering.

Kan jo også være noen sameiere har kompetanse eller særavtaler som kan gjøre kamera-anskaffelsen rimeligere for sameiet

Det er Årsmøtet som er øverste "sjef" i et sameie.  Styret er de utførende og skal løpende følge opp drift ihht vedtatt budsjett fra forrige Årsmøte.

 

[SpecialForce]

Bare send inn en henvendelse til Datatilsynet med vedtaket og be de om en konkret vurdering av saken. 

[ilpostino]

Malvado skrev (På 27.4.2026 den 10.47):

dermed må vi være fornøyd med det vi har eller montere "enkle" løsninger som kun ringer (ikke noe video pga klagen).

jeg mener å huske å ha sett det er presedens på at man kan ha ringeklokke med video som kun skrur seg på når noen faktisk ringer på, men må antageligvis grave litt for å finne. 

[The Avatar]

ilpostino skrev (22 timer siden):

jeg mener å huske å ha sett det er presedens på at man kan ha ringeklokke med video som kun skrur seg på når noen faktisk ringer på, men må antageligvis grave litt for å finne. 

Datatilsynet skriv på sine sider at:

Sitat

Porttelefon

Datatilsynet har tidligere godtatt systemer der et kamera er tilknyttet ringesystemet forutsatt at kameraet kun blir aktivert når det ringer på hos den enkelte beboeren. Det er også viktig at kameraet bare fanger opp området rett foran døren, og ikke mer enn det som er nødvendig for å se hvem som ringer på.

Dette er rett og slett ei kompromissløysing der Datatilsynet anerkjenner at sjølv om ein porttelefon/ringeklokke normalt sett utgjer kameraovervåking der kameraet vender vekk frå huset og dermed kan fange opp naboeigedom, veg og forbipasserande, så aksepterer Datatilsynet likevel at folk kan montere porttelefon med video under forutsetning om at tida kameraet overvåker offentleg område er kort.

 

På samme side så skriver Datatilsynet også om burettslag og sameiger:

Sitat

Borettslag, sameier og andre boligselskap

I et borettslag, boligsameie eller andre boligselskap skal all form for kameraovervåking av fellesområder (i tillegg til å oppfylle kravene i personvernforordningen) være forankret i et ønske blant beboerne, og det må være avklart at tiltaket har en sterk tilslutning. I praksis har to tredjedels flertall blitt lagt til grunn som en grense, og det anbefales at overvåkingen vedtektsfestes. Dette innebærer at saken legges frem på et allmøte, en generalforsamling eller lignende, og at vanlige vedtektsbestemmelser gjelder. Det er ikke tilstrekkelig at et flertall i styret er for overvåkingen.

Overvåking for å avklare etterlevelse av husordensregler, god kildesortering eller andre mindre tungtveiende formål, er ikke tillatt.

Datatilsynet legg derfor til grunn at kameraovervåking krever eit overveldande fleirtal i generalforsamlinga, og at overvåking for å passe på at ordensreglane blir fulgt ikkje er god nok grunn.

Trådstarter har ikkje gått nærmare innpå kvifor styret ønsker kameraovervåking av fellesområde og garasjeanlegg, men Datatilsynet legg opp til at formålet må være tungtvegande og at andre virkemiddel ikkje kan benyttast. Datatilsynet meiner at fysisk sikring, adgangskontroll, alarmsystem, vaktholg, lyssetting og rutinar er tiltak som skal iverksettast før ein går for kameraovervåking. Med andre ord så meiner Datatilsynet at kameraovervåking ikkje kan brukast der det er billegare og enklare enn å til dømes leige inn vektertenester.

 

Eg er likevel einig med @nor.jorgen at sjølv om at Datatilsynet er fagmyndigheita på kva som er lovleg og ulovleg, så har også Datatilsynet ein eigeninteresse å gi råd som gjer at det ikkje er rom for å stille spørsmål ved lovlegheita av overvåkinga.
Det er ein ting at Datatilsynet seier at overvåking av fellesareal krever 2/3 fleirtal på generalforsamlinga, men det er ikkje gitt at Datatilsynet verken vil eller evner å følge opp dette gjennom å føre tilsyn og gi pålegg til burettslaget.
Jamfør dette med porttelefonar der Datatilsynet aksepterer at det er umogleg å hindre bruk av video-ringeklokker, sjølv om Datatilsynet på generelt grunnlag seier at kameraer som fanger opp delar av offentleg eller privat område er ulovleg.
Datatilsynet aksepterer også viltkamera, men sett nokre "bør" krav om at kameraet bør monterast der det er usannsynleg at mennesker blir fanga opp, og at man bør skilte i skogen at området er overvåka. Og at eventuelle bilder av mennesker blir sletta.

I praksis er det nok slik at graden av kameraovervåking må være ganske så grov før Datatilsynet griper inn med krav om endring.