For min del er ikke mobilen noe som styrer livet mitt. Jeg ser på den som et hjelpemiddel, på samme måte som en kalender, en bil eller en datamaskin. Hvor mye den påvirker hverdagen handler i stor grad om hvilke grenser man selv setter. Varsler kan skrus av, telefonen kan legges bort, og man kan velge når man ønsker å være tilgjengelig.
Samtidig savner jeg litt av kulturen vi hadde før. Da kunne folk stikke innom uten å avtale alt flere dager i forveien, og mye var mer spontant. I dag virker det som om alt må planlegges og koordineres. Teknologien har gjort mye enklere, men jeg synes vi har mistet noe av den spontane kontakten på veien.
Lekeplasser blir mindre brukt, man spiller ikke fotball innerst i veien, og grendehusene brukes mye mindre. Blant annet. Det er også en viss mulighet for at mobilen svekker hukommelsen og evnen til å lære nye ting. Håndskriften til folk flest er også dårligere, og vi er mer sårbare når mobilen er fraværende. Det er også indikasjoner på at dagens ungdom gjør det dårligere på skolen pga introduksjonen av digitale læremidler.