Gå til innhold

Kjerkols oppgave skal være underkjent


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Jarmo skrev (12 timer siden):

Geir Olav Knappe, medlem i Nemnda for studentsaker på Nord universitet, sier at de står fjellstøtt.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Avz3gx/geir-olav-knapp-var-med-aa-underkjenne-kjerkol-sin-masteroppgave-ikke-i-tvil

 

Sitat

Han ønsker ikke å si så mye om nemndas arbeid med saken, men forteller at det har vært en helt spesiell sak.

– Som akademiker må jeg si det har vært en interessant og lærerik sak.

Lærerik sak for dem? - også.

Sitat

Det var ei enstemmig nemnd som samlet seg om å underkjenne masteroppgaven.

– Vi var ikke i tvil om det. Da vi fikk saken på vårt bord, tenkte jeg at her kommer det til å bli diskusjoner, men det ble egentlig ikke det, sier Knappe – som karakteriserer arbeidet med saken som både grundig og godt.

Sitat

– Som akademiker må jeg si det har vært en interessant og lærerik sak, bemerker han.

– Men i 2021 fikk Kjerkol og hennes medstudent karakteren «en sterk B» på masteroppgaven på Nord universitet. Hvordan er det mulig når Nemnda for studentsaker sist onsdag var så klare og tydelige på at den samme masteroppgaven måtte underkjennes?

– Det er et godt spørsmål – som jeg ikke kan svare på, sier Knappe.

https://www.t-a.no/redaktor-om-kjerkol-saken-mange-som-lurer-pa-hvordan-det-er-mulig/s/5-116-1931190

Endret av Subara
Flere kilder
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

https://www.nrk.no/nyheter/ikke-bestemt-om-hun-leverer-ny-oppgave-1.16841601

Sitat

 

– Er du fristet til å skrive en ny oppgave? spør Nettavisen. (12. april)

– Eh, kanskje det. Det er veldig mye jobb å skrive masteroppgave. Du må ha god oversikt over tekstlikhet. Så jeg tar ikke noe beslutning på det i dag, svarer Kjerkol.

 

 En tidligere masterstudents synspunkt. Er det så enkelt, hvis noen har skrevet om samme tema tidligere? Jeg spør av nysgjerrighet. Blant annet hadde de brukt samme metode? som en annen student og oppgitt originalkilden istedenfor å referere til studenten.

Spoiler

Skjermbilde2024-04-14kl_11_40_04.jpg.ee5e70f4c02272de2f6bb00fe8ac11a3.jpg

Professorens synspunkt

Sitat

Generelt kan økonomiske forhold, lav studiemotivasjon eller et ønske om å få et formelt diplom som bekreftelse på utdanning gjøre at en del studenter velger minste motstands vei. 

Studentene må bevisstgjøres på det ansvaret de har når de leverer sine eksamensoppgaver.

Det skal sitte i ryggmargen deres at de ikke skal jukse.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/3MkEMv/professor-om-kjerkol-saken-nord-universitet-ledelsens-haandtering-har-vaert-bra

Endret av Subara
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Aftenposten debatt

Nord universitet kan ikke ha gjort jobben sin på en forsvarlig måte

Sitat

Ingvild Kjerkol (Ap) og hennes medstudent må dele på ansvaret med Nord universitet.

Sitat

Jeg har fulgt saken om masteroppgaven til Ingvild Kjerkol (Ap) tett og med stor interesse. Nå er dommen avsagt. Kjerkol – og hennes medstudent – står alene igjen som «synderne», mens ingen andre synes å ta noe ansvar for det som skjedde med masteroppgaven. Fra akademia har jeg registrert en nærmest unison, og tidvis arrogant, fordømmelse av Kjerkol og hennes medstudent.

Skorter på selvransakelse

Jeg finner dessuten få eller ingen spor av selvransakelse fra Nord universitets side. For meg er det oppsiktsvekkende og svekker tilliten min til hvordan det arbeides med både bachelor-, master- og doktorgrader i høyere utdanning

Meg bekjent oppnevnes det en betalt veileder som skal følge masterstudenten i arbeidet med oppgaven. Jeg regner med at Kjerkol også hadde fått oppnevnt en slik veileder.

Spørsmålene mine er:

  • Gjorde veilederen jobben sin med å påpeke underveis viktigheten av tydelige referanser ved sitater og tekstlikhet? Dette er jo en helt vital del av både institusjonens og veilederens opplæringsansvar for studenter i arbeidet med blant annet masteroppgaver. Eller var det slik at Kjerkol og hennes medstudent ikke brukte veilederen, eller bevisst overså slike eventuelle råd fra veileder fordi de faktisk ønsket å fuske «med forsett»?
  • Det kommer også frem i saken at de som bedømte masteroppgaven kjente til både mange av tekstlikhetene og – trolig også? – manglende referanser. Likevel fikk Kjerkol og medstudenten hennes godkjent oppgaven med karakteren B. Etter den muntlige delen av bedømmelsen ble karakteren høynet til toppnivået A. Hvordan er det i det hele tatt mulig for et universitet å arbeide på denne måten?

Må ta rev i seilene

Jeg påstår selvsagt ikke at Kjerkol og hennes medstudent er uten ansvar for det som skjedde. De må ta sin del. Men etter min vurdering må de dele på ansvaret med universitetet som ikke kan ha gjort sin del av jobben på en forsvarlig måte.

Dersom eksempelet med denne saken skulle vise seg å være en mulig indikasjon på kvaliteten i den vitenskapelige opplæringen, veiledningen og bedømmelsen av masteroppgaver ved norske høgskoler og universiteter mer generelt, er det all grunn til å ta rev i seilene i hele sektoren.

Sjefredaktør: – Vi har laga et demokrati hvor politikere må være 100 prosent feilfrie

Sitat

Fredag gikk Ingvild Kjerkol av som helse- og omsorgsminister. Redaktør mener at det ikke måtte blitt sånn.

Sitat

 

Men jeg mener at det ikke automatisk er sånn at om du har gjort en feil i fortida, så må du gå av som statsråd. Kjerkol-saken er blant dem som har flere nyanser enn som står igjen nå. For min del er det ikke åpenbart at hun måtte gå av som statsråd selv om de kom til denne konklusjonen i nemnda.

Klagenemnda fant 43 prosent tekstlikhet i masteroppgaven. De mener også at Kjerkol ikke kan ha vært uvitende.

– Det er ingen sammenheng mellom tekstlikhet og fusk eller plagiat, sier advokat Marianne Klausen til NRK.

Hun understreker at tekstlikheten dreier seg om teksten i hele oppgaven, med alt fra innholdsfortegnelse til litteraturliste.

– Hva skulle Kjerkol ha gjort annerledes?

– Hva er de viktigste nyansene?

– For det første så er oppgaven levert for tre år siden. På det tidspunktet ble det også funnet en del tekstlikheter, men det ble konkludert med at det ikke var problematisk nok til at oppgaven skulle underkjennes, sier Rossing.

Etter tre år er det ikke betydelige nye elementer i tekstlikhetene, ifølge redaktøren.

– Da er spørsmålet: Hva skulle Kjerkol ha gjort annerledes? For tre år siden ga universitetet tommel opp og syntes dette var kjempeålreit – tre år etterpå sier de at dette er veldig problematisk.

– Da blir det krevende for Kjerkol at hun må gå av som statsråd for noe som har skjedd før hun ble det.

 

Nord universitet masseproduserer Kjerkol-mastergrader: – Et ekstremt volum

Sitat

Nord universitet pumper ut erfaringsbaserte mastergrader. Nå vurderer Nokut å evaluere utdanningsformen. Eksperter mener graden som Kjerkol tok, bidrar til «mastersyken» i Norge.

 

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det blir for dumt å klage over at vi har et demokrati hvor politikere holdes ansvarlig for de feilene de gjør. Denne saken handler sågar om en minister som hele tiden har prøvd å nekte for at hun har gjort noe galt. Hadde Kjerkol lagt seg flat med en gang og innrømmet at hun (og medstudenten) ikke hadde peiling på hvilke regler som gjelder for sitering i en masteroppgave, er det slett ikke sikkert at hun ville vært nødt til å gå av. Da kunne man vist til at man ikke må ha master for å være minister. Men når hun i stedet prøver å lyve seg unna, viser hun at hun ikke er til å stole på og demonstrerer samtidig elendig dømmekraft, for hun burde forstått at når søkelyset først hadde kommet på denne oppgaven, så ville den omfattende kopieringen bli oppdaget. Det er altså ikke bare feil i fortiden som felte Kjerkol, det skyldes vel så mye feil hun begikk etter at saken dukket opp i januar.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (7 timer siden):

En tidligere masterstudents synspunkt. Er det så enkelt, hvis noen har skrevet om samme tema tidligere? Jeg spør av nysgjerrighet. Blant annet hadde de brukt samme metode? som en annen student og oppgitt originalkilden istedenfor å referere til studenten.

For å få tilbake mastergraden så må ho skriv ny oppgåve. Det må då være ei heilt ny oppgåve eller så må den opprinnelege masteroppgåva omskrivast til å omhandle eit anna tema. I dette tilfellet er det ikkje nok at Kjerkol skriv om dei plagierte avsnitta og leverer på nytt.

Så kjem det langt større spørsmålet, og eit spørsmål som universitetsmiljøet ikkje vil svare på. For kva er eigentleg akseptabel tekstlikheit i eit slikt stykke arbeid?
Ein skriv tross alt ganske mykje tekst om tematikk som andre har omtalt før. I tillegg så skrives teksten på ein akademisk måte, for litt av poenget er jo å vise at ein gjennom fem år med utdanning har lært å formulere seg som ein akademiker og då kan ein nesten ikkje skrive folkeleg og med få faguttrykk.

Med mindre ein sjølv legg inn skrivefeil, dårleg gramatikk og snirklete formuleringar så er det ikkje til å unngå at delar av teksten blir ganske likt det andre har skrevet før. Her er eit par eksempel frå VG sin oversikt over tekstlikheitene.
Knarvik har i ein rapport skrevet: "Teknologi bringer flere faktorer som ledere må forholde seg til."
Kjerkhol har skrevet: "Teknologi bringer inn flere faktorer som ledere må forholde seg til".
Dette er sjølvsagt ei veldig kort setning, det er derfor ikkje så mange meiningsfulle måtar ein kunne skrevet om setninga på utan å miste innholdet. Påstanden her er nok intuitivt korrekt for dei aller fleste, så at nokon andre har skrevet ned noko liknande burde ikkje være overraskande.

Eit litt lenger eksempel er der KS på sin nettside har skrevet "Aldersvennlige lokalsamfunn handler om å gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være i fokus for at eldre skal kunne delta i samfunnet".
Og Kjerkhol har skrevet: "Kommunene må sette seg i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være sentralt for at eldre og brukere av helse- og omsorgstjenestene skal kunne oppnå god helse og livskvalitet".
Teksta er veldig lik, men meiningane som blir uttrykt er såpass openbare og har blitt debatert såpass ofte at ei viss tekstlikheit må kunne påreknast.

 

Det sagt, så er det sjølvsagt spesielt grovt der også skrivefeila har blitt med på copy/paste, for då er det liten grunn til å tru at dette er originale ord som Kjerkol har skrevet heilt sjølv. Men på ein del av dei andre eksempla så er det jo aktuelt å stille spørsmål ved om teksten er ganske lik fordi Kjerkol har skrevet ned nøyaktig det same som ho nettopp las ein annan stad utan å oppgi referanse, eller om teksten tilfeldigvis liknar fordi ein skriv om eit tema som har blitt omtalt før.

Nå har eg ikkje lest Kjerkol sin masteroppgåve, men påstandar om at innføring av teknologi kan gjere arbeidet meir komplekst, og at kommunane må klare å forholde seg til ei stadig aldrande befolkning er ikkje akkurat revolusjonerande ny forskning. Så det akademiske arbeidet som Kjerkol & Co har utført ser ut til å være ei samanstilling av kjent kunnskap, og den kjente kunnskapen vil nødvendigvis har blitt formulert før.

Det vil ikkje kunne være påregneleg å forvente at alle masterstudentar skal leite fram alle stadar det er skrevet noko som liknar på det som studenten sjølv vil skrive. Då må eventuelt studenten ha tilgang til eit slikt plagiatverktøy for å kryssrefere sin eigen oppgvetekst.
Det er lov å sitere, og det er lov å hente tekst frå andre kjelder, men då skal ein refere til kvar ein har henta teksta frå. Men det betyr også at dersom delar av teksta har blitt lik med eit uhell så er det sjølvsagt heilt urimeleg å forvente at studenten skal refere til ei tekst som studenten reint faktisk aldri har lest.
Så når mastergoppgåva blir vurdert så må ein ta høgde for at delar av teksten vil kunne være lik teksta som til dømes ein anna student har skrevet i sin masteroppgåve om nesten det same temaet.

Heller ikkje i akademiske tekster er det gitt at ting kan løysast på så mange ulike måter. Når murarlærlingen setter opp ein teglsteinsvegg på sin fagprøve så vil det overraske meg om muren ikkje liknar murarar som har blitt murt opp før. Det er tross alt ikkje så mange ulike måter å på fagmessig vis sette opp ein slik mur.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

På en måte var ikke Kjerkhol smart nok til å gå på en rolig måte eller gå av på eget initiativ. Nå er vi oppe i 7 statsrådavganger i ulike nyanser.

Er hun uenig i annuleringen av masteroppgaven, eller at det måtte føre til hennes avgang, har hun i hvert fall vært ærlig.

Hun får støtte av arbeiderpartifløyen Trøndelag.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (1 time siden):

For å få tilbake mastergraden så må ho skriv ny oppgåve. Det må då være ei heilt ny oppgåve eller så må den opprinnelege masteroppgåva omskrivast til å omhandle eit anna tema. I dette tilfellet er det ikkje nok at Kjerkol skriv om dei plagierte avsnitta og leverer på nytt.

Så kjem det langt større spørsmålet, og eit spørsmål som universitetsmiljøet ikkje vil svare på. For kva er eigentleg akseptabel tekstlikheit i eit slikt stykke arbeid?
Ein skriv tross alt ganske mykje tekst om tematikk som andre har omtalt før. I tillegg så skrives teksten på ein akademisk måte, for litt av poenget er jo å vise at ein gjennom fem år med utdanning har lært å formulere seg som ein akademiker og då kan ein nesten ikkje skrive folkeleg og med få faguttrykk.

Med mindre ein sjølv legg inn skrivefeil, dårleg gramatikk og snirklete formuleringar så er det ikkje til å unngå at delar av teksten blir ganske likt det andre har skrevet før. Her er eit par eksempel frå VG sin oversikt over tekstlikheitene.
Knarvik har i ein rapport skrevet: "Teknologi bringer flere faktorer som ledere må forholde seg til."
Kjerkhol har skrevet: "Teknologi bringer inn flere faktorer som ledere må forholde seg til".
Dette er sjølvsagt ei veldig kort setning, det er derfor ikkje så mange meiningsfulle måtar ein kunne skrevet om setninga på utan å miste innholdet. Påstanden her er nok intuitivt korrekt for dei aller fleste, så at nokon andre har skrevet ned noko liknande burde ikkje være overraskande.

Eit litt lenger eksempel er der KS på sin nettside har skrevet "Aldersvennlige lokalsamfunn handler om å gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være i fokus for at eldre skal kunne delta i samfunnet".
Og Kjerkhol har skrevet: "Kommunene må sette seg i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være sentralt for at eldre og brukere av helse- og omsorgstjenestene skal kunne oppnå god helse og livskvalitet".
Teksta er veldig lik, men meiningane som blir uttrykt er såpass openbare og har blitt debatert såpass ofte at ei viss tekstlikheit må kunne påreknast.

 

Det sagt, så er det sjølvsagt spesielt grovt der også skrivefeila har blitt med på copy/paste, for då er det liten grunn til å tru at dette er originale ord som Kjerkol har skrevet heilt sjølv. Men på ein del av dei andre eksempla så er det jo aktuelt å stille spørsmål ved om teksten er ganske lik fordi Kjerkol har skrevet ned nøyaktig det same som ho nettopp las ein annan stad utan å oppgi referanse, eller om teksten tilfeldigvis liknar fordi ein skriv om eit tema som har blitt omtalt før.

Nå har eg ikkje lest Kjerkol sin masteroppgåve, men påstandar om at innføring av teknologi kan gjere arbeidet meir komplekst, og at kommunane må klare å forholde seg til ei stadig aldrande befolkning er ikkje akkurat revolusjonerande ny forskning. Så det akademiske arbeidet som Kjerkol & Co har utført ser ut til å være ei samanstilling av kjent kunnskap, og den kjente kunnskapen vil nødvendigvis har blitt formulert før.

Det vil ikkje kunne være påregneleg å forvente at alle masterstudentar skal leite fram alle stadar det er skrevet noko som liknar på det som studenten sjølv vil skrive. Då må eventuelt studenten ha tilgang til eit slikt plagiatverktøy for å kryssrefere sin eigen oppgvetekst.
Det er lov å sitere, og det er lov å hente tekst frå andre kjelder, men då skal ein refere til kvar ein har henta teksta frå. Men det betyr også at dersom delar av teksta har blitt lik med eit uhell så er det sjølvsagt heilt urimeleg å forvente at studenten skal refere til ei tekst som studenten reint faktisk aldri har lest.
Så når mastergoppgåva blir vurdert så må ein ta høgde for at delar av teksten vil kunne være lik teksta som til dømes ein anna student har skrevet i sin masteroppgåve om nesten det same temaet.

Heller ikkje i akademiske tekster er det gitt at ting kan løysast på så mange ulike måter. Når murarlærlingen setter opp ein teglsteinsvegg på sin fagprøve så vil det overraske meg om muren ikkje liknar murarar som har blitt murt opp før. Det er tross alt ikkje så mange ulike måter å på fagmessig vis sette opp ein slik mur.

De korte setningene er med fordi det er fra samme kilde som er det kopiert flere ting fra. Uansett: "Teknologi bringer flere faktorer" er fire ord som mange kunne sagt, men vi har et rikt språk med mange synonymer og ulike setningsoppbygninger.

Søk etter setningen i google, og du finner kun denne saken. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (4 minutter siden):

For å få tilbake mastergraden så må ho skriv ny oppgåve. Det må då være ei heilt ny oppgåve eller så må den opprinnelege masteroppgåva omskrivast til å omhandle eit anna tema. I dette tilfellet er det ikkje nok at Kjerkol skriv om dei plagierte avsnitta og leverer på nytt.

Så kjem det langt større spørsmålet, og eit spørsmål som universitetsmiljøet ikkje vil svare på. For kva er eigentleg akseptabel tekstlikheit i eit slikt stykke arbeid?
Ein skriv tross alt ganske mykje tekst om tematikk som andre har omtalt før. I tillegg så skrives teksten på ein akademisk måte, for litt av poenget er jo å vise at ein gjennom fem år med utdanning har lært å formulere seg som ein akademiker og då kan ein nesten ikkje skrive folkeleg og med få faguttrykk.

Med mindre ein sjølv legg inn skrivefeil, dårleg gramatikk og snirklete formuleringar så er det ikkje til å unngå at delar av teksten blir ganske likt det andre har skrevet før. Her er eit par eksempel frå VG sin oversikt over tekstlikheitene.
Knarvik har i ein rapport skrevet: "Teknologi bringer flere faktorer som ledere må forholde seg til."
Kjerkhol har skrevet: "Teknologi bringer inn flere faktorer som ledere må forholde seg til".
Dette er sjølvsagt ei veldig kort setning, det er derfor ikkje så mange meiningsfulle måtar ein kunne skrevet om setninga på utan å miste innholdet. Påstanden her er nok intuitivt korrekt for dei aller fleste, så at nokon andre har skrevet ned noko liknande burde ikkje være overraskande.

Eit litt lenger eksempel er der KS på sin nettside har skrevet "Aldersvennlige lokalsamfunn handler om å gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være i fokus for at eldre skal kunne delta i samfunnet".
Og Kjerkhol har skrevet: "Kommunene må sette seg i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være sentralt for at eldre og brukere av helse- og omsorgstjenestene skal kunne oppnå god helse og livskvalitet".
Teksta er veldig lik, men meiningane som blir uttrykt er såpass openbare og har blitt debatert såpass ofte at ei viss tekstlikheit må kunne påreknast.

 

Det sagt, så er det sjølvsagt spesielt grovt der også skrivefeila har blitt med på copy/paste, for då er det liten grunn til å tru at dette er originale ord som Kjerkol har skrevet heilt sjølv. Men på ein del av dei andre eksempla så er det jo aktuelt å stille spørsmål ved om teksten er ganske lik fordi Kjerkol har skrevet ned nøyaktig det same som ho nettopp las ein annan stad utan å oppgi referanse, eller om teksten tilfeldigvis liknar fordi ein skriv om eit tema som har blitt omtalt før.

Nå har eg ikkje lest Kjerkol sin masteroppgåve, men påstandar om at innføring av teknologi kan gjere arbeidet meir komplekst, og at kommunane må klare å forholde seg til ei stadig aldrande befolkning er ikkje akkurat revolusjonerande ny forskning. Så det akademiske arbeidet som Kjerkol & Co har utført ser ut til å være ei samanstilling av kjent kunnskap, og den kjente kunnskapen vil nødvendigvis har blitt formulert før.

Det vil ikkje kunne være påregneleg å forvente at alle masterstudentar skal leite fram alle stadar det er skrevet noko som liknar på det som studenten sjølv vil skrive. Då må eventuelt studenten ha tilgang til eit slikt plagiatverktøy for å kryssrefere sin eigen oppgvetekst.
Det er lov å sitere, og det er lov å hente tekst frå andre kjelder, men då skal ein refere til kvar ein har henta teksta frå. Men det betyr også at dersom delar av teksta har blitt lik med eit uhell så er det sjølvsagt heilt urimeleg å forvente at studenten skal refere til ei tekst som studenten reint faktisk aldri har lest.
Så når mastergoppgåva blir vurdert så må ein ta høgde for at delar av teksten vil kunne være lik teksta som til dømes ein anna student har skrevet i sin masteroppgåve om nesten det same temaet.

Heller ikkje i akademiske tekster er det gitt at ting kan løysast på så mange ulike måter. Når murarlærlingen setter opp ein teglsteinsvegg på sin fagprøve så vil det overraske meg om muren ikkje liknar murarar som har blitt murt opp før. Det er tross alt ikkje så mange ulike måter å på fagmessig vis sette opp ein slik mur.

Hvis til og med skrivefeil er overført, er det veldig avslørende. Og tillegg til plagiat/juks ved for mye tekstlikhet, har man ikke en gang korrekturlest oppgaven før den ble levert inn. Men sistnevnte er kanskje ikke det viktigste nå om dagen.

Advokaten til Kjerkhol kjenner systemet godt. Hun har sittet i Felles klagenemnd, det nasjonale organet som behandler fuskesaker, i over åtte år.

Sitat

– Det er ingen sammenheng mellom tekstlikhet og fusk eller plagiat, sier advokat Marianne Klausen til NRK.

Jeg finner ikke mer rundt uttalelsen.

Forstår det slik at en masteroppgave skal vise evnen til å drøfte og besvare en problemstilling i lys av hva andre og kloke hoder har sagt før deg (teorier), og hvilken konklusjon man trekker ut i fra det.

Veileder kan anbefale en annen vinkling for at ikke oppgaven skal bli for lik noe en annen student har skrevet tidligere. I dette tilfelle hadde de visst brukt den samme metoden, som gjorde at oppgavene liknet.

Enig i at det må være begrenset hvordan man kan skrive om fakta innenfor samfunnsfaglige, gjennomdiskuterte tema fra nåtiden, hvis man har samme meningsinnhold. De originale tankene og forskningen blir vel også tydeligere i en doktoravhandling. Helst ikke for originalt, hvis det skal være samfunnsnyttig, tenker jeg.

På barneskolen lærte man: skriv med egne ord, for å vise at man hadde forstått teksten, men også for å få skrivetrening. Det trenger man ikke på masternivå.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Subara skrev (17 minutter siden):

Hvis til og med skrivefeil er overført, er det veldig avslørende. Og tillegg til plagiat/juks ved for mye tekstlikhet, har man ikke en gang korrekturlest oppgaven før den ble levert inn. Men sistnevnte er kanskje ikke det viktigste nå om dagen.

Advokaten til Kjerkhol kjenner systemet godt. Hun har sittet i Felles klagenemnd, det nasjonale organet som behandler fuskesaker, i over åtte år.

Jeg finner ikke mer rundt uttalelsen.

Forstår det slik at en masteroppgave skal vise evnen til å drøfte og besvare en problemstilling i lys av hva andre og kloke hoder har sagt før deg (teorier), og hvilken konklusjon man trekker ut i fra det.

Veileder kan anbefale en annen vinkling for at ikke oppgaven skal bli for lik noe en annen student har skrevet tidligere. I dette tilfelle hadde de visst brukt den samme metoden, som gjorde at oppgavene liknet.

Enig i at det må være begrenset hvordan man kan skrive om fakta innenfor samfunnsfaglige, gjennomdiskuterte tema fra nåtiden, hvis man har samme meningsinnhold. De originale tankene og forskningen blir vel også tydeligere i en doktoravhandling. Helst ikke for originalt, hvis det skal være samfunnsnyttig, tenker jeg.

På barneskolen lærte man: skriv med egne ord, for å vise at man hadde forstått teksten, men også for å få skrivetrening. Det trenger man ikke på masternivå.

Det kan godt være at man bruker mye samme metode, og at man tror man er innafor ved å vise til orginialkilden, men hvis en bruker en annen students henvisninger uten å oppgi dette, så blir det feil, dog akkurat det er en feil som ikke et så alvorlig etter min mening.

F eks kan en skrive at "Nilsen henviser til Hansen i forhold til kvalitativ metode", referanse blir da Nilsen 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vad jag har förstått och sett av eksempel så kan de ikke bara varit oheldiga och råkat skriva samma sak som andra. Är väl också endel eksempel der de skriver "vår forskning viser ..." och liknande som är mer eller mindre samma tekst som i andra oppgaver. Då är det ikke bara problem med referenser och citat.

8 minutes ago, Tussi said:

Det kan godt være at man bruker mye samme metode, og at man tror man er innafor ved å vise til orginialkilden, men hvis en bruker en annen students henvisninger uten å oppgi dette, så blir det feil, dog akkurat det er en feil som ikke et så alvorlig etter min mening.

F eks kan en skrive at "Nilsen henviser til Hansen i forhold til kvalitativ metode", referanse blir da Nilsen 

 Hvis man bruker original kilden genom att skriva av en annan kilde som man inte ens uppgir som en referense så skulle jag si att det är uppenbart juks. Forskningsmässigt och innehållsmässigt gör det egentligen ikke så mye (förutom att man ska visa sina kilder)

Har ikke förstått hur många tillfällen av denna typen det finns i Kjerkols och Borch oppgaver men hvis en annan master är tillräckligt relevant för att man "citerar" fra den den så ska man självklart referera till den i sitt eget arbete och hvis man ikke har gjort det skulle jag si att det visar på bevisst juks.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, The Avatar said:

For å få tilbake mastergraden så må ho skriv ny oppgåve. Det må då være ei heilt ny oppgåve eller så må den opprinnelege masteroppgåva omskrivast til å omhandle eit anna tema. I dette tilfellet er det ikkje nok at Kjerkol skriv om dei plagierte avsnitta og leverer på nytt.

Stämmer verkligen det där? Tycker det skulle vara rart hvis noen som faktiskt utför en intressant och ny forskningsdel ikke skulle kunna bruke den igen hvis avhandlingen ikke blev godkänd på grund av juks. 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...