Minkowski

Gitt at Statkraft opererer innenfor sitt mandat og tjener penger på det, kan jeg ikke finne noe argument for at de ikke skulle gjøre det. Kan du?

Jeg vet ikke hva det er sannsynlig at Statkraft har kompetanse til å drive med og ikke, men etter min mening er det primært resultatet av deres virksomhet som er interessant. Vi kan sammenligne det med oljefondet, hvor det helt sikkert er mulig å finne investeringer som har gått med tap i et hvilket som helst tidsrom siden det ble opprettet. Men det interessante er likevel hvilken avkastning man har oppnådd totalt og den har samlet sett vært ganske god, dvs. den er marginalt høyere enn den globale referanseindeksen. Det at enkelte (av mange) investeringer viser seg ulønnsomme, er derfor ikke noe godt argument for å la være å investere.

Det ville vel i så fall vært en definitiv spiker i kista for det norske monarkiet, om et medlem av kongefamilien flyktet fra landet for å unndra seg straff. Jeg utelukker den muligheten, i den forstand at jeg finner det ekstremt usannsynlig at MBH og hans familie vil slå bena under seg selv på den måten.

Nå er det slik at varetektsfengsling er ment å hindre 3 ting: - Bevisforspillelse - Flukt - Nye lovbrudd De to første punktene kan man vel utelukke på dette tidspunktet i saken. Men det tredje punktet er høyaktuelt. Det er all grunn til å tro/frykte at MBH vil begå nye lovbrudd. Jeg leste i VG at han i retten forklarte hvorfor gjentagelsesfaren ikke lenger er til stede, men så har man altså vurdert dette som lite overbevisende, noe jeg har stor forståelse for. Han har jo en lang historie med lovbrudd bak seg og det veier nok tyngre enn påstander om at det ikke vil skje igjen. Underveis i rettssaken, hvor et av tiltalepunktene var brudd på besøksforbudet, brøt han besøksforbudet. Det går knapt an å tenke seg noe tydeligere tegn på gjentagelsesfare enn at tiltalte gjentar forbrytelsen han allerede står tiltalt for. Det er lite plausibelt at MBH har kunnet komme med en like overbevisende forklaring på hvorfor gjentagelsesfaren ikke lenger er til stede.

Jeg er enig i at det ikke ser bra ut at Statkraft taper penger, men de har nå en gang et mandat til å bedrive den slags spekulasjon og hvis man vil til bunns i om dette er hensiktsmessig eller ikke, nytter det ikke å bare se på de investeringene de har tapt på, du må se på alle investeringene og se om de totalt sett taper eller tjener på denne virksomheten. Har du belegg for å hevde at Statkraft totalt sett taper på dette? Det jeg først og fremst vil si er råttent er hvordan tradere, som sitter og spekulerer med andres penger/ressurser, belønnes med flersifrede millionbeløp i bonuser når de tjener penger, men ikke må betale tilbake av sine egne penger når de taper penger. Dette gir incentiver om å ta høy risiko. Så finnes det rammer som traderne må holde seg innenfor, så de står ikke helt fritt til å gjøre hva de vil, men de nyter likevel godt av dette asymmetriske ansvaret som gjør at de tjener mye når det går bra og taper lite når det går dårlig. Og så er det vel slik for så å si alle tradere at det preges av flaks/uflaks. Så belønner man dem som har flaks med store bonuser, til tross for at man vet at over tid vil det meste av flaks/uflaks jevne seg ut. Man ser jo det samme med aktivt forvaltede aksjefond. Forventningen er at de presterer omtrent likt med indeksen, og så lar folk seg forvirre av tilfeldige variasjoner.

Hva skal vi med et kongehus som vi skammer oss over og som stadig flere aktivt tar avstand fra?

Det er ikke snodig, det henger naturlig sammen med forholdet mellom kraftoverskudd og overføringskapasitet. Det var dette jeg forsøkte å illustrere gjennom forslaget om å kutte i kraftkrevende industri. Det er så enkelt som at så lenge vi fortsatt hadde et kraftoverskudd, så fikk vi ikke prissmitte selv om vi hadde forbindelser til utlandet, dvs. til områder med høyere strømpris. Men når overføringskapasiteten blir så høy at kraftoverskuddet vårt spises opp, får vi prissmitte fordi det da ikke lenger er overføringskapasiteten, men strømprisene som bestemmer kraftflyten.

Jeg synes premisset for disse diskusjonene er fordreid. Smelteverk og datasenter er to eksempler på ting man kan drive med når man har et kraftoverskudd. Men i det øyeblikket man ikke lenger har noe kraftoverskudd, virker det mildt sagt rart å snakke om hvilken kraftkrevende industri man skal velge. Dersom man ønsker å gå tilbake til de strømprisene vi hadde frem til 2020, altså før man tok i bruk de siste utenlandskablene som gav prissmitte, så burde man kutte i den kraftkrevende industrien. Om vi tenker oss at man kutter f.eks. 20 TWh årlig i den kraftkrevende industrien, så vil vi få 20 TWh mer som vi kan eksportere og da vil vi stort sett tåle å eksportere så mye at vi ikke får noe prissmitte. Dersom man ønsker å drive med kraftkrevende industri, må man først sikre seg det kraftoverskuddet som er nødvendig, men vi har beveget oss i motsatt retning. Det må man snart innse og ta konsekvensene av.

Spotprisen settes ut fra marginalprisen, det siste/dyreste budet. Det dyreste budet kan være for en liten del av prisområdet med kraftunderskudd og begrenset nettkapasitet. Samtidig kan det i resten av prisområdet være kraftoverskudd og god overføringskapasitet. Dermed oppstår det av og til slike situasjoner.

Jeg forstår overhodet ikke hva det er du prøver å få frem. Du kommenterer et innlegg som utelukkende var ment å tegne opp et forenklet eksempel på et scenario hvor det er enkelt å forstå meningen/årsaken til at det kan flyte kraft fra at et område med høy pris til et område med lav pris. Det er tusenvis av andre ting som dette eksempelet ikke er egnet til å forklare, så det gjelder å forstå hva eksempelet er ment å illustrere.

Nå var hele poenget å tegne opp en forenklet situasjon for å forklare det konkrete fenomenet på en forståelig måte. Men selvsagt er det et utall med parametere og begrensninger som gjør bildet så komplisert at det selv med avanserte simuleringsverktøy kan være utfordrende å få oversikt over alt som skjer. Jeg antok eksplisitt "tilstrekkelig overføringskapasitet", men du må gjerne anta begrensninger på 20 MW som gjør at eksempelet mitt ikke gir mening, uten at jeg ser noe poeng med det.

La oss se veldig forenklet på 3 prisområder, la oss kalle dem A, B og C. I område A har man en gitt time et kraftoverskudd på 3 GWh og en spotpris på 10 øre/kWh I område B har man samtidig et kraftunderskudd på 2 GWh og en spotpris på 90 øre/kWh I område C har man et kraftunderskudd på 1 GWh og en spotpris på 60 øre/kWh Det betyr at man i de tre områdene samlet sett har akkurat nok kraft denne timen, forutsatt at områdene B og C kan importere kraft fra område A. Så kan vi tenke oss at område B er tilkoblet begge de to områdene med kabler med tilstrekkelig overføringskapasitet, men at det ikke finnes noen kabel direkte mellom område A og område C. Det betyr at den kraften som område C importerer, nødvendigvis må komme fra område B. Til gjengjeld må område B importere mer kraft enn de egentlig trenger selv for å dekke "eksporten" til område C. Da flyter det altså 3 GW fra A til B og så flyter det 1 GW videre fra B til C. Det er derfor jeg stiller spørsmålet om hvordan resten av bildet ser ut. Hvis du bare ser på det som skjer mellom områdene B og C, så går du glipp av det fulle bildet. Område C importerer i virkeligheten ikke fra område B, men kablene går gjennom område B slik at det kan se slik ut om man lukker øynene for resten av det som skjer. Dette er helt sammenlignbart med andre varer som fraktes fra ett område eller land til et annet land via et tredje land. Det er ikke det tredje landet som eksporterer, det som skjer er bare at varene passerer igjennom dette landet for å komme frem dit de skal.

Fordi det er behov for strøm i UK også, uansett hva prisen er i NO3.

Hvordan ser resten av bildet ut da? Hvis man bare ser på to områder av gangen, er det ofte man kan se at strømmen flyter fra et dyrt område til et billigere område, men man må huske at strømmen også kan flyte inn og ut andre steder til/fra disse områdene. I prinsippet kan man jo tenke seg at NO4 eksporterer strøm til UK, men siden det ikke er noen direkte forbindelse, flyter strømmen gjennom NO3, NO5 og NO2 og dessuten gjennom Sverige og NO1 og NO2 før det havner i UK. Så kan man jo tenke seg at det f.eks. er veldig høy pris i NO3 og veldig lav pris i NO5 og så spør man seg hvorfor det flyter kraft fra NO3 til NO5. Man kan sammenligne dette med frakt av andre varer. I Norge kjøper man biler fra Tyskland og selv om de vel stort sett fraktes med båt, kan man tenke seg at de blir fraktet gjennom Danmark og Sverige før de havner i Norge. Hvis man ikke ser hele bildet, kan man da stå ved Øresund-broen og spørre seg om hvorfor det "eksporteres" biler fra Danmark til Sverige.

Prisen på en dusj, som Jens Kr. Kirkebø er inne på, må jo beregnes på følgende måte: Definer A og B slik: A = Det totalte beløpet på strømregningen (inkludert nettleie) dersom du dusjer. B = Det totale beløpet på strømregningen (inkludert nettleie) dersom du ikke dusjer. Kostnaden K for dusjingen er da ganske enkelt definert slik: K = A - B Interessant nok vil dusjingen (i hvert fall hvis du ikke er bevisst på dette og tilpasser øvrig forbruk) kunne gjøre at du rykker opp et effekttrinn. Det er derfor ikke mulig her og nå å si at K = 60 øre eller K = 200 kroner. I noen tilfeller (de aller fleste) kan det være 60 øre, mens noen få tilfeller kan det være 200 kroner eller hva nettleieselskapet skal ha i kapasitetspåslag. Men det er likevel høyst reelt at en ekstra dusj kan være dråpen som får begeret til å flyte over og således blir veldig dyr. Dersom man skal prøve å oppgi en generell pris på en dusj, må man enten gjøre noen flere forutsetninger (som man allerede gjør med varighet og temperatur), eller så må man bergne et slags gjennomsnitt.