Minkowski

Det er langt under et år siden Norge spilte 0-0 mot Kazakhstan. Nå har Norge hatt flyt i en del kamper på rad, inkludert en etterlengtet seier mot topp-10 motstand, men uten 3 norske poeng borte mot Estland, vil plutselig Italia ha gruppeseieren i egne hender. Men der skårer Haaland etter 62 minutter og da slapp vi vel med skrekken denne gangen.

Man kan jo ta med nettleie også, så får man et mer fullstendig inntrykk: https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elkraftpris/arkiv/2011-01-11#:~:text=Husholdningenes totale pris for strøm,prosent sammenlignet med året før. Hvis man tar utgangspunkt i konsumprisindeksen, kan man multiplisere prisene fra 2008, 2009 og 2010 med henholdsvis 1.52, 1.49 og 1.45 for å få prisene i 2024-kroner. Vi snakker da om en totalkostnad på rundt 135 øre/kWh i 2008, 125 øre/kWh i 2009 og 150 øre/kWh i 2010, målt i 2024-kroner. Det bør legges til at på denne tiden betalte man for et uvektet månedssnitt basert på månedlige avlesninger av strømmåleren som man utførte selv. Det kostet altså det samme å bruke strøm kl. 17 på en hverdag som kl. 03 natt til søndag. Dette har litt å si, men neppe nok til å endre på hovedkonklusjonen, nemlig at strømmen ikke er vesentlig dyrere i dag enn for 15-17 år siden. Noen vil også greie å utnytte dette i dag, f.eks. ved lading av el-bil slik at de kommer litt gunstigere ut enn et uvektet gjennomsnitt.

Jeg har aldri foreslått å innføre forsikrings-byråkrati, ser ikke på det som en bedre løsning totalt sett, jeg bare påpeker at for en enkelt person som plutselig blir pasient og trenger helsehjelp, er det ikke nødvendigvis noe bedre å ha betalt høyere skatt enn å ha betalt for en helseforsikring. Folk med relativt høy inntekt vil sannsynligvis komme dårligere ut i Norge fordi inntektsskatten er progressiv. Det er et viktig poeng at den norske modellen kan være mer kostnadseffektiv totalt sett, men til gjengjeld bidrar den til våre svært lange helsekøer. Og for hver enkelt er det ikke nødvendigvis mer kostnadseffektivt heller. For å sette det på spissen er det slik at folk med høy inntekt betaler for andre folks helseforsikring med den konsekvens at de havner bak dem i køen når de trenger hjelp selv. Jeg forstår at det er lett å tenke at den norske modellen er bra når man trenger helsehjelp og opplever at man får den gratis. Men den er altså ikke gratis. I land hvor man har helseforsikring kan det godt være pasienter som tenker helt tilsvarende og betrakter det som gratis hjelp når de får helsekostnadene dekket. Men dette har ingen ting med trådens tema å gjøre. Jeg ble sitert på et gammelt innlegg om strømstøtte, som var et svar til en som tydeligvis ikke er enig i at vi bør ha strømstøtte og som sammenlignet strømstøtten med gratis mat og alkohol og gratis hytter. Poenget mitt var å illustrere at noen ting er mer verdt å gi støtte til enn andre og dette poenget ble forsøkt formidlet gjennom (overdreven) sarkasme.

Slik jeg oppfatter det, er det ikke snakk om en antagelse, men en forutsetning, altså et premiss. Det blir som om å si: "Hvis det blir kaldt i morgen, er det lurt å ta på seg godt med klær." Denne setningen uttrykker ikke noen antagelse om at det faktisk blir kaldt i morgen. Men hvis Camlon noe sted har konstatert at betingelsen er oppfylt og påstått at du har opparbeidet deg egenkapitalen over tid, er jeg enig i at det er noe annet. Som sagt, er det forståelig at du ønsker å styre hvilke opplysninger du vil gi om deg selv, men da kan man jo stille spørsmål ved hvor godt egnet du er som eksempel både med tanke på å belyse saken og med tanke på relevans. Jeg forstår ikke hvordan du ser for deg at dette skulle foregå. Hvordan kan unge boligkjøpere med bedre råd rykke foran folk som allerede har bolig? Det er da frivillig å selge boligen sin, uansett hvor mye penger potensielle kjøpere tilbyr.

Det blir vel omtrent på samme måte som når folk i en del andre land ligger på sykehus og er glad for at de har helseforsikring. Jeg skal ikke uttale meg om hva som er best i praksis, men i prinsippet er det ikke stor forskjell på å betale for helsevesen over skatteseddelen og å betale en forsikringspremie, bortsett fra at det betyr litt for hvor mye ulike folk ender opp med å betale. Det er nok en del som ligger på sykehus i Norge som ville kommet bedre ut økonomisk dersom helsevesenet ble finansiert gjennom helseforsikringer isteden.

Tror de fleste har forståelse for det, men da nytter det heller ikke å bruke seg selv som eksempel for å illustrere et poeng, om det var det du prøvde på. Det var jo det Camlon skrev, at hvis du ikke plutselig har fått alle disse pengene, men skaffet deg dem på "ordinær" måte, så må du nødvendigvis ha hatt tilstrekkelig egenkapital i flere år. Det gir ikke mening å stemple dette som tullball om betingelsen ikke skulle være oppfylt. Hvis du forstår hva det innebærer å argumentere ut fra en forutsetning som ikke nødvendigvis er oppfylt, så stempler du ikke argumentet som tullball bare fordi betingelsen tilfeldigvis ikke skulle være oppfylt. Når det gjelder utfordringer med å kjøpe familievennlige boliger, enten det er for nyutdannede eller litt eldre boligkjøpere, er det feilslått å prøve å gi folk bedre råd slik at de skal få råd til boligen. Problemet er at det er knapphet på boliger og det er årsaken til de høye prisene. Man løser ikke dette problemet ved å gi folk bedre råd, da vil bare boligprisene gå tilsvarende opp. Det eneste man kan oppnå er å flytte folk fremover eller bakover i køen, men løsningen man må se etter er jo å kutte ned/eliminere køen, altså å bygge flere boliger i et mye høyere tempo enn man har gjort i lange tider nå.

Det var egentlig ikke ment som kritikk av deg spesifikt, alle medier har jo skrevet om denne "historiske" bragden: https://www.vg.no/sport/i/rPJv1l/bodoe-glimt-med-historisk-bragd-klare-for-semifinale-i-europa-league Jeg gleder meg for øvrig veldig over det Glimt får til og håper at de nå kvalifiserer seg for Champions League. Kanskje den enkleste veien til Champions League nå blir å slå et par middelmådige engelske lag før sommeren, da blir de historiske. Eller vent, de er jo allerede historiske. Man kan vel ikke bli noe man allerede er?

Her burde jeg kanskje presisert at jeg (i likhet med de fleste andre) snakker om det relative nivået. Spesielt når man snakker om noen er historisk, gir det bare mening å se på det relative nivået. Idrett handler om å vinne mot sine samtidige konkurrenter og all idrett utvikler seg over tid, så det absolutte nivået har nok blitt jevnt over høyere enn det var for 30 år siden. Men jeg uttaler meg ikke om det absolutte nivået og det tror jeg ikke det er vanlig at andre gjør heller. F.eks. er Hjallis historisk i det jeg mener er ordets rette betydning fordi han var så god målt mot sine konkurrenter. Men dagens skøyteløpere, selv middelmådighetene, går jo beviselig fortere enn han gjorde.

Nå mener jeg overhodet ikke å prøve å snakke ned Bodø/Glimts prestasjon, men det virker sikkert slik fordi det jeg vil poengtere er at jeg mener at ordet "historisk" (mis)brukes så mye at det ofte blir ganske intetsigende. Dette er ikke den største prestasjonen av en norsk klubb i en europeisk turnering, historisk sett, det er faktisk ganske langt unna. Vi snakker om nivå 2 i Europa, det er altså utelukkende lag som ikke en gang har greid å kvalifisere seg til Champions League. (I motsetning til tidligere er det ingen utslåtte lag med fra Champions League.) Bodø/Glimt slo ut Lazio, som er det 7. beste laget i Italia. De andre lagene i semifinalene er Athletic Club, som er nummer 4 i Spania, Manchester United, nummer 14 i England og Tottenham, nummer 16 i England. Dette er ganske langt unna nivået til de aller beste lagene i Europa og Norge har tidligere hatt et lag som over tid hevdet seg mot de aller beste lagene i Europa. Så Bodø/Glimt er historiske, men hva så? De har spilt veldig godt mot "respektable" europeiske lag. Jeg vil vel tro at det er omtrent som forventet at den norske seriemesteren spiller jevngodt med et lag midt på tabellen i serie A. Det er i hvert fall ikke veldig langt over det man kan forvente. Men det er historisk. Dette blir litt som hvordan man omtaler det norske landslaget, spesielt siden Solbakken tok over: Så fort de vinner et par kamper, er det stor optimisme, til tross for at motstanden har vært heller svak. Og når de så møter et bra lag og taper, blir man sjokkert over at det gikk så dårlig. Ståle Solbakken har nå vunnet 4 kamper på rad med 18-3 i målforskjell. Jeg har gått gjennom historikken og finner ingen like sterk sekvens på 4 kamper med like stor samlet målforskjell. Så da er Solbakken historisk. Men hva så? Gjennomsnittlig ranking på de 4 motstanderne, om man ser på dagens ranking, er 99. Om et par måneder møter de Italia. De er ranket som nummer 9...

Du kommer stadig tilbake til dette med fast forankring, men det henger ikke sammen. Du har til gode å rettferdiggjøre påstanden om at kristne verdier representerer en fast forankring. Du har selv sagt at de kristne verdiene er de samme som Guds verdier, men Gud har endret oppfatning fundamentalt flere ganger ifølge de historiene du tror på. Du har selv vært opptatt av skillet mellom før og etter Jesus, men det er ikke den eneste gangen ting har endret seg dramatisk. Gud fikk det plutselig for seg at han skulle skape himmelen og jorden. I en evighet frem til dette skjedde (som ifølge historiene i bibelen vel skal ha vært en eller annen gang etter siste istid) hadde han ikke noe ønske om å skape liv og forholdt seg rolig, tilsynelatende uten å utrette noe som helst (eller måtte han kanskje planlegge først, var det det som tok så lang tid?), men plutselig skapte han jorden og så skapte han mennesket og gav det fri vilje. Så fant han plutselig ut at han skulle utslette alle mennesker utenom Noah og hans familie fordi han ikke likte resultatet av denne frie viljen. Dette fremstår ikke som noe/noen man kan betrakte som fast ankergrunn. Massakren var for øvrig fullstendig forgjeves, for Gud ble ikke kvitt konsekvensene av den frie viljen. Hva er forresten det kristne synet på fremtiden? Risikerer vi f.eks. en ny syndflod? Eller er det eksplisitt fastslått at Gud aldri igjen, før dommens dag, vil blande seg direkte inn i det som skjer på jorden, etter at menneskene henrettet sønnen hans?

Forslag til hva da? Forslag til hvordan skjule klasseforskjeller? Eller forslag til hvordan forhindre/motvirke klasseforskjeller?

Da har du misforstått. Jeg nevner en annen nødvendig betingelse, men det er langt fra tilstrekkelig og kan følgelig ikke betraktes som noen løsning.

Det er ikke jeg som har tatt til orde for å motvirke/skjule sosiale forskjeller, jeg bare påpeker at man ikke oppnår dette gjennom skolematordningen.

I så fall er kristendommen og Gud et dårlig utgangspunkt, for der har det vært vingling siden tidenes morgen. Jeg er imidlertid ikke enig i at det er nødvendig med noen forankring, tvert imot! Demokratiet er ikke ferdig utviklet og må få fortsette å utvikle seg i fremtiden også. Ditt utgangspunkt om forankring i (kristendommen/Gud) vil bare være en bremsekloss i så måte, selv om denne bremsen stadig har blitt svakere med tiden etter hvert som en stadig større andel av befolkningen gjennomskuer de bibelske eventyrene og blir mer opplyst og realistiske i sitt verdensbilde.

Du verken forhindrer eller forebygger klasseforskjeller på denne måten. Det eneste du kan oppnå er å bidra til å kamuflere forskjellene, men de er der jo like fullt. Og som det har blitt påpekt, for å ha noe håp om å lykkes med denne kamufleringen må man i tillegg gjør en masse andre tiltak, bl.a. skoleuniformer.