Minkowski

At folk bryter reglene betyr ikke at reglene ikke er enkle å forholde seg til. I dette tilfellet er reglene klinkende klare: Hvorfor skulle Moxnes risikere karrieren ved å stjele solbriller? Betyr det at man må endre på definisjonen av tyveri fordi han stjal? Hvorfor skulle høyt gasjerte politikere jukse med reiseregningene? Det er jo enkelt å forholde seg til at man ikke kan skrive reiseregning og motta penger for det uten å ha reist. Men flere politikere har risikert karrieren sin ved å jukse med reiseregningene, så da må man vel endre på reglene, eller?

Det er nok ikke slik det fungerer. Det er mulig jeg misforstår deg, men det virker som om det fremstilles slik at man må passe på, når man skriver noe selv, at det ikke er noen andre som har skrevet ordrett det samme. Det er ikke tilfellet. Når man blir tatt for plagiat, er det fordi tekstlikheten er så omfattende at den ikke kan ha oppstått ved at man har skrevet det selv. Det krever ikke årvåkenhet å la være å kopiere fra andre. Det er heller ikke spesielt komplisert å oppgi korrekte kildehenvisninger de gangene man ønsker å sitere andre, ev. parafrasere. Jeg leste forresten at Klemsdal og Lund prøvde å forklare hvorfor de var i tvil om det var snakk om fusk. Jeg synes ikke de greier å få frem noen god grunn og det de skriver minner veldig om stråmannsargumenter: https://www.khrono.no/tekstlikhet-plagiat-fusk-samme-sak/865642 De skriver f.eks: Dette er ikke riktig. Det er på det rene at man kan ha relativt mye tekstlikhet uten at det vil vurderes som plagiat, f.eks. hvis man har sitert andre og angitt det som sitat og tatt med kildehenvisning, eller hvis man sporadisk har formulert seg likt som andre har formulert seg før. Nemda har imidlertid vurdert det slik at tekstlikhetene i Kjerkols masteroppgave ikke er sporadisk like formuleringer, de er systematisk identiske i så stor utstrekning at man kan fastslå at de har kopiert. Studentene som mistenkes for fusk vil ut fra nemdas argumentasjon bare få oppgavene sine annulert dersom de faktisk har fusket. Jeg forstår ikke denne merkelige sympatien med studenter som får oppgavene sine annulert etter å ha jukset. Det er jo veldig enkelt å forholde seg til at det ikke er lov å plagiere når man skriver en masteroppgave. Tvert imot! Rettssikkerheten til studentene ivaretas best med klare og entydige regler og det har vi i dag. Klemsdal og Lund tar til orde for å viske ut grensen mellom hva som er fusk og ikke og det er det samme som å legge opp til inkonsekvent håndheving av reglene og vil lettere føre til at folk føler seg urettferdig behandlet.

Det ser ikke ut til at du greier å ta inn over deg sakens realiteter. Det enkle faktum at Kjerkol nektet for å ha kopiert, viser med all mulig tydelighet at hun ikke har vært i god tro, for da hadde hun innrømmet dette med en gang. Vi vet jo at hun har kopiert og vi vet at det har skjedd så mange ganger og i et så stort omfang at det ikke kan ha vært en feiltagelse. Hvis du går inn i en butikk, tar med noe og går ut igjen uten å betale, så har du per definisjon stjålet, men man kanskje diskutere om det var en forglemmelse eller ikke. Men hvis du så blir konfrontert med dette i media og nekter for å ha stjålet istedenfor å legge deg flat, er det ikke mer å diskutere. Og for den saks skyld: Hvis du går inn i 16 forskjellige butikker og tar med deg ting ut igjen uten å betale for dem, går det ikke an å skylde på forglemmelser etterpå. Kjerkol og medstudenten kopierte tekst fra 16 forskjellige masteroppgaver. Og noen av dem kopierte de fra mange ganger. Det går ikke an å gjøre noe slikt uten å vite om at man gjør det. Derfor er det fusk.

Tilsvarende "sunn fornuft" kan du bruke om Moxnes da han stjal solbriller på Gardermoen. Han kunne jo ha gjort mye mer for å skjule tyveriet og han kunne prøvd å forkle seg, dekke seg til, kanskje gå med skyggelue og solbriller, etc. Derfor var det ikke så ille at han stjal disse solbrillene. Enig?

Kjerkol klager på fuskedommen Her snakker vi også om dømmekraft som står til stryk.

Er det slik at du ikke forstår at de faktisk har trukket frem ny vesentlig informasjon? I så fall kan jeg opplyse om at de har det. De har gått i dybden på alle de identifiserte tekstlikhetene og oppdaget at de skyldes plagiering av andre masteroppgaver. Dette var ikke kjent fra før, da man i sensuren bare hadde tatt stikkprøver av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig. Når det gjelder sunn fornuft, later det ikke til at du er den rette til å uttale deg om dette. Det går ikke an å kopiere store mengder tekst fra andre masteroppgaver uten å vite om det. Da handler det om, hvilket innebærer at det foreligger forsett. Hadde det vært snakk om å glemme en referanse eller to, kunne du man snakket om slurv og dårlig håndverk, men så er ikke tilfellet her. Og for ordens skyld: Forsett innebærer at man har utført den ulovlige handlingen med vilje, uavhengig av om man visste at handlingen var ulovlig eller ikke. Kjerkol og medstudenten må ha visst at de kopierte, men trenger ikke å ha visst at det var ulovlig å kopiere for at det skal regnes som en forsetlig handling. Imidlertid må man ha veldig urealistiske oppfatninger om hva det vil si å ta en mastergrad hvis man tror at det er greit å plagiere andres masteroppgaver.

Jeg uttaler meg i en kontekst hvor det er snakk om en masteroppgave, så hvis du faktisk vil følge sunn fornuft burde du forholde deg til det. Du kommer ikke langt med de setningene i en masteroppgave. For øvrig vil det unektelig ta seg dårlig ut å gjenta den samme trykkfeilen flere ganger etter hverandre, spesielt hvis noen andre har gjort det før deg og tekstlikheten oppdages i en annen masteroppgave som du har hentet mye annet fra også. Hvis det bare er snakk om disse tre banale setningene, vil nok ikke det alene være tilstrekkelig bevis for at du har kopiert, så du vil nok slippe unna med det. Men det betyr ikke at det er i henhold til reglene å kopiere selv dårlige formuleringer av selvfølgeligheter med skrivefeil. For øvrig handler ikke dette om opphavsrett, det handler om kravene som stilles til en masterstudent. Man skal følge regelverket og skrive oppgaven sin selv og man skal presentere sitater på riktig måte sammen med kildehenvisninger i henhold til regelverket. Det er ikke fordi noen har opphavsrett til det Kjerkol kopierte, at hun har møtt massiv kritkk og har fått oppgaven annulert, det er fordi det hun gjorde er fusk uavhengig av opphavsrett. Hvis man vil ha en mastergrad, må man skrive en hel masteroppgave selv, det holder ikke at du skriver en del av den og kopierer resten fra noen andre.

Hvordan har du fått det inntrykket? Hvilke bidragsytere sikter du til? Jeg har ikke sett noe her som kan tolkes i den retning. Tvert imot, alle er ganske tydelige på at det er den systematiske tekstlikheten (altså kopiering) man legger vekt på, og ikke den tilfeldige tekstlikheten, som kan oppstå innimellom fordi det er begrenset hvor mange måter det går an å uttrykke samme ting på. Plagiat er å kopiere andres tekst og utgi den som sin egen. Det er dette Kjerkol har gjort og det er dette hun kritiseres for. Hun kritiseres også for sin løgnaktige fremferd etter at saken kom opp og sin motvilje mot å innrømme hva hun har gjort. Hun har ikke blitt tatt i forskningsjuks, selv om hun i en oppsummering av hva informantene hennes sa, har kopiert et avsnitt fra en annen oppgave. Det er imidlertid ikke forskningsjuks kritiseres for. Når man skriver en mastergrad, må man følge en del regler som alle andre forskere. Men det er ikke alt. Man må i tillegg på en eller annen måte vise at man behersker det en såkalt master skal beherske. Det primære målet med å skrive en masteroppgave er tross alt å få en mastergrad. Det er veldig rart at dette skal være nødvendig å påpeke, men man viser ikke at man har den kompetansen en master skal ha ved å kopiere fra andre masteroppgaver. Når man kopierer fra noen som har brukt samme metode, som Kjerkol har gjort, trenger man ikke en gang å forstå så mye av innholdet for å få inn relevante beskrivelser i oppgaven sin og således viser man ikke at man behersker det man skal. Når man tar høyere utdanning ligger listen høyere enn når man tar "lavere utdanning" altså på videregående eller i grunnskolen. Men allerede der blir man drillet i å lese og lære tekster og å gjenfortelle med egne ord. Dette kravet til å bruke egne ord er en mye brukt metode for å sjekke om studentenen/eleven har forstått poenget. Når man tar snarveier og kopierer fra andre, trenger man ikke å forstå noe som helst for å få det riktig. Hvis man kan stoffet godt og forstår alle aspekter ved det, vil det forresten være ganske lite å spare på å ta slike snarveier. Men hvis man ikke kan stoffet, vil motivasjonen for å ty til plagiering være høyere fordi man da sparer mer arbeid.

Selvsagt kommer ikke Kjerkol til å anke. Hun vil bare skape et inntrykk av at hun sterkt vurderer å anke fordi vedtaket er feil og at anke ville vært berettiget. Men hun er selvsagt klar over at hun ikke kan komme noen vei med å faktisk anke, for det er utelukket at hun vil få medhold.

De to mest nærliggende forklaringene, slik jeg ser det, er: 1. De har tenkt at det er lett å slippe unna med litt kopiering her og der, for det er sikkert ingen som gidder å sjekke dette så grundig. Det fikk de i så fall rett i helt frem til Sandra Borch ble avslørt. 2. Ingen av dem har overhodet vært klar over hvilke regler som gjelder, og de har heller ikke hatt tilstrekkelig virkelighetsnærhet og alminnelig dømmekraft til å forstå at en mastergrad er noe man må skrive selv, ikke kopiere fra andre. Begge disse forklaringene innebærer at Kjerkols tillit som akademikerer totalt ikke-eksisterende og konklusjonen med hensyn til hennes mastergrad blir den samme i begge tilfeller: Den må annuleres. Når det gjelder Kjerkols tillit som politiker, har den også fått seg et kraftig skudd for baugen og det skyldes nok først og fremst oppførselen hennes etter at denne saken dukket opp. Hun har løyet om det som har skjedd og påstod i januar at de ikke hadde kopiert (bare brukt samme metode). Og da hun ble avsatt, fremstod hun som tvers igjennom arrogant og usympatisk, sa at pressen skulle skammes seg og erkjente på ingen måte at hun hadde gjort noe galt.

Ikke så vanskelig??? Det er trivielt!!! La meg illustrere det med et eksempel: Kjerkol og medstudenten skrev i sin masteroppgave (i drøftingdelen på side 78: Det vises ikke til noen kilde og det angis på ingen måte at dette er et sitat. Med andre presenteres denne teksten som noe de har skrevet selv. Ikke bare det, men innholdet dreier seg om hva informantene deres har meddelt dem om velferdsteknologi og hvordan dette påvirker deres syn på teknologien, etc. Så undersøker man med plagiatverktøy og finner en tekstlikhet med en masteroppgave skrevet av Liv Heidi Brattås Remo og Solveig Aarø, som i 2015 skrev: Det jeg har uthevet her er ordrett det samme som Kjerkol og medstudenten skrev i sin masteroppgave. Om vi et øyeblikk ser bort fra det hårreisende faktum at de har kopiert andres tekst da det var snakk om hva deres informanter har sagt, så hadde vært mulig å skrive det slik: Korte sitater skal markeres med "gåseøyne", mens lange sitater skal markeres med innrykk over. I begge tilfeller skal kilden oppgis i parentes etter sitatet og kilden skal dessuten føres opp i litteraturlista. Kjerkol og medstudenten har ikke nevnt Remo og Aarø og deres masteroppgave i det hele tatt, verken i teksten eller i litteraturlista. De har heller ikke på noen som helst møte indikert at den aktuelle teksten er et sitat. Det er ikke vanskelig å få dette helt riktig om man virkelig går inn for det (og det burde man), men hvis man slurver, så kan det skje en og annen glipp som f.eks. at man glemmer å føre opp referansen i litteraturlista eller markerer sitatet på feil måte. Men når man overhodet ikke markerer sitatet og heller ikke nevner kilden verken i teksten eller litteraturlisten, så handler ikke om slurv, da handler det om jusk. Og dette har Kjerkol og medstudenten gjort mange ganger med flere ulike kilder.

Pølsevev! Det er en like blank løgn som da Kjerkol påstås at de ikke hadde kopiert. Du skrev blant annet til meg i et tidligere innlegg: «Du må i det minste vise hvorfor du mener nemnda har kommet til den riktige konklusjonen».

Det virker ikke som du har forstått verken nemdas, min eller andres argumenter for å underkjenne Kjerkols masteroppgave. Det handler rett og slett det jeg oppfatter som et etablert faktum, nemlig at Kjerkol og medstudenten har kopiert betydelige mengder tekst fra andre og utgitt den for å være egenprodusert. Er du uenig i at dette er et faktum vi kan legge til grunn? Mener du at alle likhetene med f.eks. Fossland er al. kan ha oppstått tilfeldig? Det handler ikke om tilfeldige tekstlikheter, det handler om kopiering/direkte avskrift særlig fra andre masteroppgaver. Kapittel 4 i Kjerkols masteroppgave er kopiert ordrett fra Fossland et al. Det er altså et helt kapittel som er nesten identisk. Dette kan på ingen måte sammenlignes med det du måtte finne av tonelikhet mellom Brahms og Beethoven. Ikke en gang Brahms’ variasjoner over et tema av Haydn (Op. 56) kommer i nærheten av en slik grad av likhet selv om melodien er den samme.

Jeg er klar over at det å miste en mastergrad kan få store negative konsekvenser. Men dette er ikke noe godt argument for å akseptere juks. Du kan jo tenke litt over hvor kraftig myndighetsinngrep det er å sette en person i fengsel i årevis for drap. Det får store negative konsekvenser for vedkommende. Men dette er ikke noe godt argument for å akseptere drap. Hvis du ikke vil risikere å miste mastergraden din, er det ganske enkelt å minimere/eliminere risikoen: Sett deg inn i og følg reglene, skriv oppgaven selv, ikke kopier fra andres oppgaver. Sørg for å få med korrekte og fullstendige kildehenvisninger der dette kreves. Kjerkol uttalte, da nemda hadde fattet sitt vedtak, at det er vondt å ikke bli trodd. Mitt råd til den som ønsker å unngå den typen smerte er å ikke lyve. Hvis du ikke liker å bli tatt med buksene nede, må du beholde benklærne på.

Hvem er det som har misforstått dette? Ingen av dem som har uttalt seg om denne saken i hvert fall, så vidt jeg har fått med meg. Det er ingen som krever at det du skriver med dine egne ord nødvendigvis må være forskjellig fra alt annet, og at du er pålagt å sørge for at oppgaven din ikke inneholder noen tekstlikheter. Det er bare en avsporing fra det denne saken handler om. Jeg har allerede eksplisitt adressert hvordan tekstlikhet kan oppstå uten at det er snakk om verken plagiat/fusk eller kopiering/avskrift fordi det er begrenset hvor mange måter man kan uttrykke seg på. Men i Kjerkols oppgave er det både så lange og så mange passasjer med tekstlikhet at det ikke kan forklares med tilfeldigheter. De samme kildene går dessuten igjen mange steder i oppgaven uten at kildene er nevnt. Det er derfor åpenbart at de har kopiert!