Minkowski

På universitetet lærer man om det såkalte sentralgrenseteoremet som sier at når man summerer flere stokastiske variabler, så vil denne summen være tilnærmet normalfordelt forutsatt at de stokastiske variablene er uavhengige, selv om de enkelte variablene har en annen fordeling. Derfor finner man normalfordelte parametere veldig mange steder både innen måleteknikk, fysikk, biologi og økonomi og normalfordelingen er vel den fordelingen flest kjenner til. Normalfordelingen følger en såkalt gauss-kurve, oppkalt etter den tyske vitenskapsmannen Carl Friedrich Gauss som frem til 2002 prydet den tyske 10-mark-seddelen. Gauss-kurven beskrives entydig ved hjelp av to parametere, forventningsverdi og varians, eller gjennomsnitt og standardavvik. Det er disse to parameterne det er vanlig å oppgi for andre fordelinger også, ikke median. Normalfordelingen er symmetrisk og det innebærer at medianen sammenfaller med gjennomsnittet. Så hvis man oppgir gjennomsnittet for den normalfordelt størrelse, tilføres det ingen informasjon om man legger ved medianen i tillegg. Så er det svært viktig å presisere her at lønn i utgangspunktet ikke er normalfordelt. Innenfor avgrensede grupper, f.eks. folk med en bestemt utdannelse som jobber i samme region og som har like lang ansiennitet/erfaring, vil lønnen være tilnærmet normalfordelt. Men når man ikke avgrenser det, vil man finne folk som har mer enn dobbelt så høy lønn som gjennomsnittet og siden det ikke finnes negative lønninger, sier det seg selv at lønnen ikke kan være normalfordelt (fordi kurven da ikke kan bli symmetrisk). På befolkningsnivå er derfor lønnen bedre beskrevet av lognormalfordelingen, selv om det fortsatt finnes folk med ekstremt høye inntekter som ikke passer inn. Om man f.eks. ser bort fra de 5% med høyest inntekt vil resten beskrives betydelig bedre ved en lognormalfordeling. Denne fordelingen er som sagt ikke symmetrisk og gjennomsnittet er derfor forskjellig fra medianen. Imidlertid er ikke forskjellen veldig stor, om man ser på lønninger i Norge. Dessuten er det fremdeles slik at en lognormalfordeling beskrives ved hjelp av gjennomsnitt og standardavvik, ikke median. Det er imidlertid mulig å beregne medianen når man kjenner gjennomsnitt og standardavvik. Sånn sett kan man også argumentere med at det er mulig regne "baklengs" ved hjelp av gjennomsnitt og median for å finne standardavviket, men det er en "uortodoks" måte å gjøre det på. Som et eksempel kan vi se på tall fra 2025 for lønningene i Norge som man finner i tabell 12521 hos SSB. Gjennomsnittslønnen er oppgitt til 744840, mens medianen er 669600. Imidlertid har vi det fenomenet at noen ganske få tjener helt villt mye mer enn resten, så vi ekskluderer den øverste desilen. Grenseverdien mellom desil 9 og 10 oppgis av SSB for 2025 til å være 91 350 kr. Dette er månedslønn, så det tilsvarer altså en årslønn på like under 1.1 millioner. Nå skjærer vi riktig nok bort mye mer enn nødvendig, men jeg finner ikke mer nøyaktig inndeling enn desiler, så det får være bra nok i dette eksempelet. Blant de 90% lavest lønnede er altså gjennomsnittlig årslønn 661 467 kr (om man summerer snittet for desil 1 til 9 og deler på 9). La oss runde det av til 661 500 kr. Medianen for disse fremgår ikke av dataene, men den vil nødvendigvis ligge et sted i desil 5, altså mellom nedre og og øvre grenseverdi for desil 5. Disse er 621 120 og 669 600 om man multipliserer med 12 for å regne om til årslønn. Midtpunktet mellom disse grensen burde ligge ganske nær medianen og det blir 645 360. Så oppgir tabell 12521 også gjennomsnittet i hver desil. Gjennomsnittet i desil 5 er 645 000 om man multipliserer med 12 for å regne om til årslønn. Det avviker bare rundt en halv promille fra midtpunktet mellom grenseverdiene, så vi kan være temmelig sikre på at dette er et svært godt estimat på medianen. Da har vi altså, for de 90% lavest lønnede i befolkningen, en gjennomsnittlig årslønn på 661 500 kr og en medianlønn på 645 000. Vi legger lognormalfordeling til grunn og beregner et standardavvik på (avrundet til nærmeste hundrelapp) 150 600 kr. En annen ting vi kan beregne er den vanligste lønnen, det som i enkelte sammenhenger refereres til som typetall. I dette tilfellet blir det 610 000 kr, så den vanligste lønnen er altså lavere enn både medianen og gjennomsnittet. Det er altså ikke nødvendigvis slik at medianen er så veldig representativ for folk flest. Man kan f.eks. tenke seg en populasjon hvor en stor andel jobber deltid. I prinsippet kan det da være svært uvanlig å ha medianlønn eller gjennomsnittslønn. Nå er det ikke realistisk at man finner noe slikt når man ser på en gruppe så stor som hele den norske befolkningen (og man kjenner som sagt godt omtrent hvordan lønnen er fordelt), men det er viktig å være klar over at både median og gjennomsnitt er matematiske begreper som brukes fordi de ofte viser seg å gi en meningsfull beskrivelse av et tallmateriale, ikke fordi de nødvendigvis sier noe om hvor datapunktene befinner seg.

Nei, du har ikke sagt det samme 99 ganger, du har kommet med en rekke feilaktige påstander, f.eks: Dette korrigerte jeg og skrev at en marginalt lavere andel av medianlønnen går til inntektsskatt, men at det totalt sett er mer som går til staten. Da du skrev vesentlig mindre var dette altså feil på to områder. For det første er endringene marginale og for alle praktiske formål uvesentlige, dvs. endringene er så små at ingen merker dem før de har tatt frem kalkulatoren. For det andre går endringen i motsatt retning av hva du påstod. Mer penger går til staten, jmf. grafen i mitt forrige innlegg, til tross for at andelen inntektsskatt er mindre. Tar man med alle skatter og avgifter, er imidlertid også andelen høyere. Det er ikke slik at man trenger å bruke å jobbe mindre tid bare fordi regjeringen kaller utgiftene dine for merverdiavgift istedenfor inntektsskatt.

Dette er feil. Man tar inn en marginalt lavere andel, men når man regner om til 2025-kroner ved hjelp av konsumprisindeksen, er det ingen signifikant forskjell mellom det generelle nivået under blå regjering og rød (rødgrønn) regjering. Man finner heller ingen systematisk endring i inntektsskatten på medianinntekt over tid, med mindre man ser på korte perioder på bare noen få år. Fra 2023 til 2026 har den inflasjonsjusterte inntektsskatten på medianlønn økt år for år. Og så er det viktig å være klar over at det ikke bare i form av inntektsskatt at man (både folk med medianinntekt andre) betaler inn penger til det offentlige. Dette foregår også i form av andre skatter og avgifter. Når f.eks. mat blir dyrere, hvilket er en realitet mange kjenner på, betaler man mer penger inn til staten i form av merverdiavgift. Ifølge statsbudsjettet tar man inn 421 milliarder kroner i merverdiavgift i 2026. I 2016 var det 256.2 milliarder. Dette er altså en økning på 64% i løpet av 10 år. Den inflasjonsjusterte økningen er også betydelig, på rundt 19%. Så kan vi også nevne de enorme overskuddene Norge har som følge av høye energipriser. Høye energipriser gjør at folk må betale mer for en rekke varer og tjenester, samtidig som staten håver inn store beløper. Dette er ikke noe regjeringen styrer direkte, men effekten er at folk betaler mer penger og at staten får mer penger. Men det er ikke snakk om å kompensere for dette i form av redusert skatt utover den sedvanlige flyttingen rundt på hundrelapper som man alltid ser.

Selvsagt justerer jeg for inflasjon. Til og med du innså tidligere her at det er nødvendig. Imidlertid forstod du ikke hvordan en slik justering må gjøres og endte opp med å justere bare differansen i inntektsskatt istedenfor absoluttverdiene og så kom du frem til at din husstand før lønnsjustering fikk 15-16 000 mer å rutte med i 2026-kroner, istedenfor 30 000 mindre, som er det korrekte. Spesielt med den oljepengebruken vi ser hos dagens regjering, med 600 milliarder kroner per år, sier det seg selv at man må justere for den betydelige inflasjonen dette avstedkommer. Siden du tydeligvis liker å støtte deg på AI, kan du jo stille følgende spørsmål: Det gjorde jeg, og jeg fikk følgende svar:

Jeg har allerede vist til medianlønn flere ganger. Her kommer det enda en gang: Når det er sagt, er ikke 6G noen uvanlig lønn, det ligger i desil 7. Altså er det mer enn 30% som tjener mer enn 6G, så det er godt innenfor det man kan kalle normalt og du finner mange "vanlige folk" med lønn rundt 6G.

Er det slik at du mener at en slik graf illustrerer utviklingen for vanlige folk? Jeg tillater meg å utvide denne grafen litt. Jeg oppfatter det som at du har lagt til grunn justert sats for G per 1. mai og ikke gjennomsnitts beløpet, så jeg har gjort det på samme måte. Jeg har ikke tatt med 2027, men hver og en kan jo prøve å se på utviklingen siden Solberg-regjeringen overtok i 2013 og hva som har skjedd etter at Solberg forsvant ut i 2021. Finner man belegg for denne påstanden:

Hva får deg til å tro at du er i noen som helst posisjon til å belære andre om dette? Du forstår det jo åpenbart ikke selv! Du har akkurat regnet deg frem til at dere får mellom 15 og 16 000 mer å rutte med i 2026-kroner før man tar hensyn til lønnsjustering, mens sannheten er at dere får rundt 30 000 mindre regnet i 2026-kroner. Du er ikke en gang voksen nok til å innrømme feilen, men bare strør om deg med spydigheter.

Du velger å fortsette med uredelighetene dine, ser jeg. Din påstand var: Det er 100% feil.

Det er nesten litt oppsiktsvekkende hvor uredelig du fremstår her. Jeg har absolutt ikke glemt lønnsjusteringen, tvert imot! Jeg konfronterte deg tidligere med at du utelot lønnsjusteringen da narrativet ditt gikk ut på at inntektsskatten går ned. Svaret ditt på dette var det noe kryptiske, men likevel ganske avslørende: Hvem av oss to er det som har valgt å se bort fra lønnsjustering? Så serverte du altså dette og det var det jeg kommenterte du prøvde å fremstille det som at det er jeg som har glemt lønnsjusteringen: Det er altså du som, til tross for mine tidligere innvendinger, betrakter en situasjon uten lønnsjustering og konkluderer med at du får mellom 15 og 16 000 mer å rutte med i 2026-kroner. Du trodde åpenbart at dere ville få 15-16 000 mer å rutte med i 2026-kroner i tillegg til lønnsjustering. Men når dette påpekes og korrigeres med detaljerte forklaringer er du ikke voksen nok til å innrømme at du tok feil. Tvert imot, du prøver å fremstille det som at det er jeg som har glemt lønnsjusteringen. Og ikke nok med det. Du lirer av deg ting som: Jeg forstår nå hvorfor dine poster er by default skjult. dropper å åpne de. For i motsetning til det du kommer med her, lever liksom ikke mine innlegg opp til standarden?

Det var tidligere litt uklart, men nå fremgår det at du tenker som følger: I 2026 (med utgangspunkt i kalkulatoren som f.eks. vg la ut) betaler du med en bruttoinntekt på 1 200 000 kr inntektsskatt på 398 670 kr. I 2027 vil den samme bruttoinntekten gi en inntektsskatt på 389 707 kr, som altså er 8963 kr mindre enn i 2026. Så sier du at kona di får tilsvarende skattelette på rundt 7000 kr av en bruttoinntekt på rundt 800 000 kr, slik at dere samlet sett får 16 000 kr mindre inntektsskatt. Så korrigerer du dette beløpet for inflasjon, la oss si 3.4% som ble prisveksten for september, slik at verdien av disse 16 000 kr reduseres til litt under 15 500 kr og så bruker du dette som argument for at dere får bedre råd i 2027. La meg nå beskrive hva som er feil med denne delen av ditt resonnement: Det er ikke bare den lille ekstra nettoinntekten deres som synker i verdi som følge av inflasjon, det er rubbel og bit som blir mindre verdifult. Om vi ser på deg alene, så går du fra en nettoinntekt på 801 330 kr (2026-kroner) til 810 293 kr (2027-kroner). Det er det siste beløpet du må inflasjonsjustere, ikke bare differansen. Om vi fortsatt legger til grunn en inflasjon på 3.4%, synker din nettoinntekt fra 801 330 kr (2026-kroner) til 783 649 kr (2026-kroner). For deg alene trodde du altså at du skulle gå i pluss med rundt 8700 kr (2026-kr), men du går altså i minus med rundt 17 700 kr (2026-kroner). Og når vi tar med kona di i regnestykket, blir det ikke mellom 15 og 16 000 kr (2026-kroner) i pluss, det blir noe omkring 30 000 kr i minus. Dere får altså, målt i 2026-kroner, rundt 30 000 mindre å rutte med.

Enig i at forskjellene er små. Forskjellene i inntektsskatt er for alle praktiske formål ubetydelige. Man flytter rundt på hundrelapper og ingen merker forskjell før man finregner på det. Men du har ikke lagt frem noen gode argumenter for at det er "omvendt". I spørsmålet om hvorvidt vanlige folk får mer, er dette diagrammet det nærmeste man kommer en fasit:

Sannheten pr. nå er at du ikke har fått lønnsjustering for 2027, det er riktig. En annen sannhet pr. nå er at du ikke har fått skattelette for 2027 heller, men det forholder du deg ikke til. Jeg har ikke droppet å lese noe av det du har skrevet. Tvert imot, jeg har lest dem og svart deg direkte og prøvd å forklare at samme tallverdi ikke er det samme som samme lønn. Særlig ikke de siste årene hvor vi har hatt unormalt høy inflasjon. Jeg lagde først et diagram som viser at netto medianinntekt har gått ned siden regjeringsskiftet i 2021. Deretter lagde jeg et diagram som viser at samme tallverdi i lønn, dvs. lønnsnedgang hvert år, gir lavere skatt hvert år. Det fremgår av diagrammet at denne trenden for alle praktiske formål følger en rett linje i hele perioden siden 2018, mens dine påstander her skulle tilsi at man så en tydelig knekk etter at den rødgrønne regjeringen overtok. Kan du beskrive denne årsaken for meg og øvrigheten her? Hva er galt med mine poster? Synes du jeg er ufin? Er jeg usaklig? Jeg ser ikke hensikten med å uttale seg på bakgrunn av en forutsetning som ikke kommer til å oppfylles. Hvis du går opp en million i lønn i 2027, så må du betale vesentlig mer i skatt i 2027 enn du gjorde i 2026. Det er fakta. Aksepterer du dette som argument for at skatten settes opp i 2027?

Du påstår at det er relevant for dere, men du legger altså til grunn at lønnen i 2027 har samme tallverdi som i 2026. Altså en de factor lønnsnedgang for dere begge. Hvorfor mener du at dette er relevant for dere? Når det gjelder dine sammenligninger med hva som skjedde under Solberg-regjeringen har jeg allerede vist to nøkterne grafer som slår ihjel dine dårlig begrunnede påstander om at man får mers skattelette nå, men dem har du ganske beleilig unnlatt å kommentere, så her er de igjen:

Poenget er altså at hvis man ikke får lønnsjusteringer, og dermed de facto går ned i lønn år for år, så betaler man også mindre skatt år for år. Et ganske banalt poeng, men selvsagt riktig. Det er imidlertid ikke noe nytt, slik har det vært hele tiden:

Og med samme lønn, mener du samme tallverdi? Hvorfor er det så klart? Til orientering har ikke en som tjener 650 000 kr i året i dag samme lønn som en som tjente 650 000 kr i året i 2018. Det er faktisk ganske stor forskjell. Omregnet i 2025-kroner er forskjellen i nettoinntekt faktisk godt over 100 000 kr i året, til tross for disse tusenlappene som er gitt i skattelette.

Hvilke premisser legger du til grunn her? Legger du inn en fast inntekt for alle år og ser hvordan dette ble beskattet de ulike årene? I så fall må du huske at f.eks. 650 000 kr i årsinntekt i 2018 var en forholdsvis høy inntekt (godt over medianen) sammenlignet med hva det er i dag (under medianen). Derfor er det også naturlig at det skattes høyere. Hvis du legger inn medianlønnen for hvert år og beregner inntektsskatten av denne, blir det en riktigere sammenligning. Så kan du beregne nettoinntekt (etter skatt) og samtidig legge inn konsumprisindeksen slik at du kan kompensere for generell prisstigning. Da ser man et helt annet bilde enn det du tegner med en økning frem til 2020 og så et brått fall omkring regjeringsskiftet som ikke er hentet inn: Tallgrunnlaget er her (2026-tallene er ubekreftede estimater): År KPI Inntekt Skatt Netto Justert 2018 78.7 563000 152307 410693 521846 2019 80.4 581000 156283 424717 528255 2020 81.5 599000 162503 436497 535579 2021 84.3 618000 167208 450792 534747 2022 89.2 638000 170518 467482 524083 2023 94.1 648000 169868 478132 508111 2024 97.1 658000 169738 488262 502844 2025 100 669600 170799 498801 498801 2026 103.3 696000 176438 519562 502964

Cherrypicke? Jeg oppgir et tall som det ble spurt om, jeg har ikke uttalt meg om hvor mye som brukes på raffinering av bensin diesel. Poenget er uansett at energien som brukes på elektriske biler utgjør en svært liten andel av totalforbruket. Dette var svar på en kommentar fra en som lot til å mene at videre elektrifisering av bilparken ville by på utfordringer, hvilket jeg argumenterte imot.

I Norge har bilen tradisjonelt vært en viktig inntektskilde for staten. Både engangsavgift på biler og drivstoffavgifter har vært høye, noe som har utnyttet den sterke sammenhengen mellom bilvalg og kjøpekraft (en rikmann som kjøpte Porsche måtte betale mange hundre tusen i engangsavgift og deretter punge ut for høyt drivstofforbruk). Norge hadde lenge avgift både på motorens makseffekt og på motorens slagvolum (som henger tett sammen med maks effekt og dessuten med drivstofforbruk). I Norge har utslipp i trafikken utgjort en forholdsmessig større andel av de totale utslippene enn i andre land fordi kraftproduksjonen i Norge har vært så å si utslippsfri, mens spredt bosetning og store avstander betyr at transportbehovet er betydelig og at mange er avhengig av å kjøre bil. Når Norge da, i likhet med andre land, forplikter seg til å kutte utslipp, har vi ikke noen kullkraftverk vi kan legge ned, men vi kan kutte utslipp fra trafikken, derav heftig satsing på elektrifisering og stadig høye avgifter på drivstoff. Norske politikere later til å legge stor vekt på at Norge overholder internasjonale avtaler, som f.eks. Parisavtalen (muligens fordi de viser en betydelig interesse for internasjonale verv og kanskje vil prøve å fremstå som "flinkest i klassen"). Dette henger antakelig mye sammen med økonomi som gjør at de også har muligheten til å prioritere dette og det er stor aksept for at man påfører egen befolkning ulemper for å oppfylle en eller annen internasjonal forpliktelse. Som en stor produsent av olje og gass, som Norge fortsatt ønsker å drive med, kan man mistenke at man har en viss strategisk baktanke med å fremstå som klimavennlige. Derfor er det ikke så uventet at Norge har høye avgifter på drivstoff og dyrere pumpepris enn andre.

Litt over 3% av norsk strømforbruk, dvs. strømproduksjon minus eksport (anslagsvis 130-140 TWh). Det skulle bli noe omkring 4 TWh. Husholdningers forbruk er vel grovt regnet 40-45 TWh, så vi snakker om rundt 10% av husholdningenes forbruk.

Det er en forholdsvis liten bekymring. I fjor utgjorde ladbare biler bare drøyt 3% av det norske strømforbruket.

Dette handler ikke om å bruke teskje eller ikke, det du skriver henger helt enkelt ikke på greip. Du hadde ikke nevnt formuesskatt før nå, men hvis du betaler mer enn 50% av inntekten din i skatt på grunn av formuesskatt, er ikke det noen god grunn til å takke nei til mer betalt arbeid, i hvert fall ikke når man får så godt betalt som deg. Faktisk ville du endt opp med å betale en mindre andel av inntekten din i skatt om du ikke hadde takket nei til mer arbeid, fordi formuesskatten da ville utgjort en forholdsmessig mindre andel av inntekten din. Og som sagt er marginalskatt på inntekt på det meste 47.4%. Det betyr at jo mer ekstra arbeid du hadde tatt på det, desto mindre andel av inntekten din ville gått til skatt. Når det gjelder formuesskatten, er den (marginalskatten) på 1.1% for deg, siden du har mer en 21.5 millioner i formue. Men i dag kan du sette pengene i banken og få 5% rente. Jo mer du jobber, desto mer kan du sette i banken og skatten på renteinntekt er bare 22%, så jo mer du setter i banken, desto mindre andel av inntektene dine vil gå til skatt. For å betale høyeste marginalskatt må man opp på trinn 5 på trinnskattrappen, man må altså ha en inntekt på minst 1 467 200 kr. Da betaler du 522 650 i inntektsskatt. Dette utgjør 35.6% av inntekten din, men du oppgir at på grunn av formuesskatten, betaler du mer enn 50% av inntekten din i skatt. Det betyr at du betaler minst 210 950 kr i formuesskatt, som igjen betyr at du har en formue på minst 22 859 091 kr. Men du synes at du utnyttes av skattesystemet og etterlyser insentiver for å jobbe mer, så vidt jeg forstår? Du sier rett ut at det ikke lønner seg for deg å jobbe mer, men da tillater jeg meg å påpeke at det lønner seg mer for deg (målt i kroner og øre) å jobbe mer enn for folk med lavere lønn, dvs. de aller fleste andre skattebetalere her i landet. Medianlønnen i Norge ligger litt over 700 000 kr i året, altså godt under halvparten av det du tjener. Om man legger til grunn et årsverk på 1950 timer og en marginalskatt på 33.8%, vil man altså ha en marginal timelønn på 240 kr med medianlønn. Hvis man da jobber 10 timer overtid med 50% overtidstillegg, får man 3600 kr ekstra etter skatt. Hvis du har en årslønn på 1.5 millioner, tilsvarer det en marginal timelønn etter skatt på nærmere 405 kr. Hvis du da jobber 10 timer overtid, vil du få utbetalt 6069 kr ekstra etter skatt, altså 2469 kr mer eller 69% mer enn en med medianlønn ville fått. Likevel synes du ikke at du har insentiver for å jobbe mer. Jeg tror jeg ville vært forsiktig med å bruke meg selv som eksempel om jeg var i din situasjon, for du skiller deg åpenbart ganske mye ut fra andre. Det skal tydeligvis mye mer til for å gi deg insentiver for å jobbe mer enn for svært mange andre.

For å si det enkelt: Prisen vil gå opp slik at det blir balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men denne mekanismen vil/skal hindre oss i å gå helt tom.

Nå er maksimal marginalskatt på inntekt i Norge 47.4%, så selv om du er på øverste skattetrinn (med en årlig inntekt over ca. 1.5 millioner), så vil du beholde mer enn halvparten av en ekstra inntekt. Å si at alt forsvinner i skatt blir derfor ganske misvisende. Så er det også slik at hvis du har så høy inntekt og den ekstra arbeidstiden belønnes proporsjonalt eller bedre, noe jeg går ut ifra er tilfellet, vil du ha større insentiver for å ta på deg mer jobb enn tilfellet vil være for noen som har lavere lønn. Så at du har takket nei til mer arbeid fremstår som en dårlig beslutning, med mindre du anser at du har mer penger enn du trenger.

Forsåvidt enig, men det ble nå hevdet i NRK-artikkelen at folk faktisk sparte: Da strømprisene skjøt i været i 2022 kuttet folk kraftig i strømbruken. Selv om staten raskt tok en betydelig del av regninga gjennom strømstøtte, fortsatte folk å spare på strømmen i årene som kom. Om man vil forholde seg til dette eller ikke får være opp til hver enkelt. Men om man er interessert i potensialet for sparing, så kan man f.eks. se på forskjellen mellom å holde 21 °C og 20 °C inne i en enebolig på 200 m². Her er det selvsagt store forskjeller avhengig av type bolig, boligens størrelse og byggeår (og ev. etterisolering). En stor enebolig fra 1980 vil åpenbart kreve mer energi til oppvarming enn en liten leilighet fra 2020. La oss si at en eldre enebolig på 200 m² har et varmetap på 6 kW når innetemperaturen er 25 K over utetemperaturen. Enkel varmelære tilsier da at varmetapet ved 26 K temperaturdifferanse er 6.24 kW. En økning i temperaturdifferansen på 4% vil altså resultere i en tilsvarende økning i oppvarmingsbehovet på 4%. For denne eldre eneboligen kan man da estimere forskjellen mellom å holde 21 °C og 20 °C om vinteren når det er -5 °C ute. La oss se på en periode på 3 måneder fra og med desember til og med februar. Det er 90 dager, så 6 kW vil utgjøre 12 960 kWh i denne perioden. Til sammenligning vil 6.24 kW utgjøre 13 478 kWh, altså 518 kWh mer. Om man totalt sett betaler 1 kr/kWh som man gjør med Norgespris, vil man da spare en tusenlapp på å senke innetemepraturen med to grader. Men før, uten Norgespris, betalte man i perioder dobbelt så mye, så da ville det i så fall vært rundt 1000 kr per grad. Det er nok til at en del vil justere ned temperaturen, men mange med en slik bolig vil nok allerede ha investert i varmepumpe(r) som grovt regnet halverer oppvarmingskostnaden. Så er det dessuten slik at man i de fleste boliger har rom hvor man ikke oppholder seg, hvor man likevel vil holde en behagelig innetemperatur hvis det ikke koster for mye. Men hvis kostnaden blir høyere, øker insentivet for å senke tempereturen i betydelige deler av boligen og da kanskje ikke bare med 1 eller 2 grader, men betydelig mer. Selv har jeg vært vant til å ha ca. 22 °C inne, men i rom hvor jeg ikke oppholder meg, kan det gjerne være under 15 °C om vinteren uten at det er veldig problematisk. Imidlertid bor jeg i et nytt hus (TEK17) og jeg har varmepumpe, så for meg er det økonomiske insentivet for å skru ned temperaturen under det jeg synes er komfortabel ganske lite. Det er snakk om noen få hundrelapper i løpet av vinteren, som i praksis betyr noen få hundrelapper i løpet av et år, og det var uten Norgespris. Med Norgespris har det enda mindre å si. Det er altså ikke snakk om å enten sitte og fryse og bli nedkjølt eller å la varmtvannet renne uten mål og mening, som det ble skrevet om her tidligere, det er snakk om å vurdere fordeler og ulemper ved å spare på strømmen. Så er det selvsagt også forskjell på folks økonomi. For noen vil det å spare et par tusenlapper i løpet av vinteren være mye mer merkbart enn for andre.

Jeg forstår ikke hvor du har dette fra. Jeg uttalte meg ikke om hva jeg synes er greit og ikke, jeg bare forklarte deg at når strømmen blir veldig dyr, så vil folk se seg tjent med å prøve å bruke mindre av den. Og når strømmen blir billigere igjen, er det å forvente at folk i mindre ustrekning ser seg tjent med å spare på strømmen uten at dette handler om å la varmtvannet renne, som du later til å ha innbilt deg selv.