Gå til innhold

Parisavtalen rakner.


Anbefalte innlegg

Edit: legger også til at det i utgangspunktet var helt umulig å få landene til å forplikte seg til nok for å oppnå målene. Litt av grunnlaget er at for at de store landene skulle akseptere avtalen, måtte avtalen formuleres slik at landene selv kunne bestemme hvor mye og når de skal bidra. Kina er et godt eksempel, de krevde at de skulle få fortsette den økonomiske utviklingen, og dermed øke forurensningen, men forpliktet seg samtidig til å sette en tak og en sluttdato for denne økningen. Samtidig som de forurenser stadig mer, har de likevel en mye raskere økning i grønn energi enn skitten energi. De gjør såvidt jeg kan forstå en god del for å oppnå sine klimamål. Hvis (eller når) Parisavtalen rakner, kan vi forvente en mye større økning i forurensningen enn dersom avtalen fortsatt blir respektert fram til 2045 - 2060...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sk0yern skrev (11 timer siden):

Her snakker du i prosentvis stigning antar jeg? Flott det, men gir ikke nødvendigvis et godt bilde av virkeligheten. 

Kina installerte 96.6 GW fornybar kraftproduksjon i 2022. Dette er rundt tregangen den norske samlede strømproduksjonskapasiteten og nesten halvparten av all fornybar kraftproduksjon som ble installert i verden i 2022.

Til sammenligning ble det installert kun 2.8 GW ny kullkraft i 2022:

"New coal power capacity added to the grid kept steady from 26.2 GW in 2021 to 26.8 GW in 2022. These two years had the lowest annual additions since 2003, reflecting the lower level of construction starts around 2017–2020". 

Rett nok ble det gitt konsesjon til å bygge ut 106 nye kullkraftverk i Kina i 2022 og rund halvparten av dem er under konstruksjon:  

"The construction of 106 gigawatts of coal-fired power was approved last year - four times more than in 2021 and the highest amount since 2015, according to research published last month by the Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) and Global Energy Monitor (GEM).

That's equivalent to about a hundred large coal-fired plants and enough to supply the whole of Britain. At least 50 GW of that capacity began construction in 2022, the report said."

Isolert sett kan det defor virke som at Kina vil kraftig øke sin kullkraftbruk i årene som kommer. Men det er langt fra sikkert. Det er allerede rundt dobbelt så mange kullkraftverk i drift i Kina som landet trenger. Gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse sank i 2022 og ble bare 52,4 % og kullkraftbransjen sliter med lønnsomheten:

"Coal accounted for 58.4% of China's total power generation last year, but high prices have meant many plants have suffered losses for years. More than half of the country's large coal power firms were loss-making in the first half of 2022, according to the China Electricity Council.

And even though many plants were producing more last year to compensate for the decline in hydropower output, the average utilisation rate inched down to 52.4%."

Det gjenstår derfor å se se hvor mye disse 106 nye kullkraftverkene kommer til å øke landets kullkraftproduksjon. Min magefølelse sier at disse i stor grad vil erstatte eldre og mer forurensende kraftverk vil gå ut av produksjon. 

Men selv om 100 % av disse nye kraftverkenes kapasitet (på til sammen 106 GW) blir brukt til å øke landets kullkraftforbruk blir det installert mer fornybar kraftproduksjon enn kullkraft i Kina. Byggingen av disse kraftverkene tar 2-3 år, og bare i fjor ble det installert nesten like mye sol og vindkraft. Dette bekreftes av at andelen kullkraft i landets energimiks har falt de senere årene:

image.png.73c1dd6bac6ff896d4bb19e3a9cfcf49.png

Kilder:
https://energyandcleanair.org/publication/china-permits-two-new-coal-power-plants-per-week-in-2022/

https://www.reuters.com/business/energy/chinas-new-coal-plants-set-become-costly-second-fiddle-renewables-2023-03-22/

Den som forsvarer at Norge skal la være å oppfylle vår forpliktelse til Parisavtalen med å peke på Kina burde få en flau smak i munnen. Kina er at av de landene som gjør aller mest for å gjennomføre et grønt skifte. Det stod alene for nesten halvparten av verdens samlede utbygging av grønn energiproduksjon i 2022. Landet er også i førersetet for utvikling av elektrisk transport, både i personbilsegmentet og tyngre yrkestrafikk og anleggsmaskiner. 

Faktum er at Kina gjør mye mer for å få ned landets klimagassutslipp enn det flertallet er villige til å godta i Norge. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

@sk0yern  Grafer kan vise samme data ganske forskjellig, og du vil se at den jeg tenkte på begynner omtrent der din slutter.

I absolutte nummer: kull stiger fortsatt, men fornybar stiger mye raskere. 
I andel: kull er fortsatt størst, men andelen fornybar stiger raskt. Bare se på forskjellen fra 2018 til 2022.

China-energy-mix[1].jpg

Denne illustrasjonen fant jeg i en artikkel som omhandlet at Kina åpner for mye ny kullkraft og øker kapasiteten på kullkraft. Artikkelen var kritisk til at den nye kullkraften ikke var lønnsom fordi kapasiteten vil være mye høyere enn utnyttelsen av den. Kina var motivert av at denne kullkraften skulle gi redundans, ikke være primær energiform. Det er på en måte Kinas batteribank. Fritt fra minnet mitt, Google  følg lenken i innlegget over hvis du er interessert i nyansene i artikkelen.

Totalt forbruk øker raskt fordi levestandarden øker raskt. Det er denne veksten Kina ikke kommer til å forplikte seg til å stoppe. Men de forpliktelsene de faktisk ga, har de fulgt, såvidt jeg har fått med meg. Det er jo forskjellen mellom å ha en Parisavtale, og hvordan verden var før man hadde en Parisavtale - man setter ned konkrete tall og så kan man måles på om man når dem eller ikke.

Per 2021 lar langtidsplanen de har levert seg oppsummere til "Kina har forpliktet seg til å ha peak CO2 utslipp før 2030 og oppnå nullutslipp før 2060". Om de opprettholder dette, betyr det at det svarte området i grafen i illustrasjonen jeg la med her vil fortsette å vokse men før 2030 vil det begynne å gå nedover, og i 2060 skal det være borte.

Grunnen til at jeg gjør et poeng av at det er forskjell mellom at målene i Parisavtalen rakner, og at Parisavtalen rakner, er at hvert land i denne avtalen har noen forpliktelser som de må anstrenge seg noe for å nå. Sammen er disse forpliktelsene for små. Men hvis Parisavtalen rakner, forsvinner forpliktelsene helt. Det kan for eksempel bety at de nye kullkraftverkene i Kina kanskje vil bli driftet på maksimal lønnsomhet i stedet for at de blir brukt som redundans.

Det er bedre at man bruker noen ressurser på noen tiltak man har forpliktet seg til, enn at man ikke forplikter seg til å gjøre noe som helst.

Edit:
Jeg ser jeg var for sen - @Tronhjem over der rakk å hente den grafen før meg. Til mitt forsvar har jeg postet den en gang før ^^; Det var denne grafen jeg tenkte på og komprimerte til "Samtidig som de forurenser stadig mer, har de likevel en mye raskere økning i grønn energi enn skitten energi."

Edit II:
Samtidig som denne grafen illustrerer at Kina bygger ny grønn energi, så får denne grafen meg til å kaldsvette når jeg ser hvor mange som mener at man kan finne løsning på energikrisen (som er global) ved å slutte å selge strøm ut av landet og gjøre enøk-tiltak for å spare på den strømmen vi har. Kina er bare ett land av mange - mesteparten av verden har ennå ikke oppnådd det men ønsker en tilsvarende økning i levestandard. Globalt trenger vi å produsere mye mer energi - og det må være ren energi.

Endret av tommyb
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Selfuniverse skrev (På 8.11.2023 den 9:19 PM):

Det er nå enklere for alle planter å suge til seg det karbondioksidet de trenger uten å miste like mye vann i prosessen. Etter veldig mye avskoging gjennom tidene av oss mennesker, så gir vi tilbake til alle verdens planter i form av det de kanskje trenger aller mest. Det finnes flere perspektiv på dette enn "Klimagass ikke bra o'kay..."

Økt atmosfærisk CO2-nivå gjør det slett ikke enklere for alle planter å suge til seg CO2 uten å miste like mye vann. 

Når en plante åpner spalteåpningen (stomata) for å slippe inn CO2 fra omgivende luft vil den miste vann gjennom samme spalteåpning. Temperaturøkningen som følger av økt CO2 nivå vil derfor føre til økt vanntap. Dette gjør at massebalansen CO2 inn og H2O ut blir ikke bare konsentrasjonsavhengig (for CO2) men også temperaturavhengig, og at det slett ikke er noen automatikk i at økt CO2-nivå er gunstig for en plante. For noen planter/trær er økt CO2-nivå gunstig, for andre er det ugunstig. 

Dessuten vil andre faktorer som endres av det endrede klimae som følger av økt CO2, som  f.eks. endret nedbør, også kunne ha stor effekt på planters trivsel og overlevelse. 

Endret av Tronhjem
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
29 minutes ago, Tronhjem said:

Faktum er at Kina gjør mye mer for å få ned landets klimagassutslipp enn det flertallet er villige til å godta i Norge. 

Det var da voldsomt til innsats for å grønnvaske Kina.

Fakta er at Kina har gått forbi oss her i kalde nord i utslipp pr innbygger og mer enn noe land driver CO2 utslipp oppover. Og du som er så opptatt av slikt burde dette være hva som teller og ikke propaganda fra regimet

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
AvgAug skrev (På 8.11.2023 den 10:44 AM):

Selv om muligens visse steder i verden vil ha det bedre, så blir det tidenes flyktningskrise - det bør vekke de fleste, spesielt oss i Europa som har det temmelig bra i forhold til resten av verden.

En så stor flyktningskrise som kan komme - det vil ødelegge nasjoner.

Større folkeforflytninger og endringer i forutsetninger har gjennom alle tider skapt kriger, nye supermakter har oppstått og andre har gått til grunne. 

Ved langsomme naturlige svingninger klarer vi å tilpasse oss. Ved menneskeskapte plutselige og varige endringer er ringvirkningene mye mer uforutsigbare.
Konsekvensene av Ukrainakrigen med uro, kornmangel og galopperende energipriser blir småtterier hvis ekstremvær ødelegger store produktive og beboelige områder

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Inspector skrev (11 minutter siden):

Større folkeforflytninger og endringer i forutsetninger har gjennom alle tider skapt kriger, nye supermakter har oppstått og andre har gått til grunne. 

Ved langsomme naturlige svingninger klarer vi å tilpasse oss. Ved menneskeskapte plutselige og varige endringer er ringvirkningene mye mer uforutsigbare.
Konsekvensene av Ukrainakrigen med uro, kornmangel og galopperende energipriser blir småtterier hvis ekstremvær ødelegger store produktive og beboelige områder

Absolutt. Det vil bli noe helt annet enn krigen i Ukraina nå. Dersom den masseflykten som fryktes kommer, så vil alle land i Europa som grenser til midtøsten, eller mot havet til Afrika, plassere tusenvis av soldater langs hele grensen (noe de allerede gjør i mindre grad, og har varslet om at de vil gjøre mer av) og slike situasjoner vil føre til opptøyer og massakrer langs grensene.

Det politiske klimaet i Europa vil forverre seg enda mer, større terroraksjoner og enda mer spillerom for ytre(virkelig ytre) høyre til å skape nye regelverk som kommer til å slå hardt utover minoriteter og så videre.

 

Det er aldri så enkelt som at "det blir litt varmere her, men det er vel greit".

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, scuderia said:

Det var da voldsomt til innsats for å grønnvaske Kina.

Fakta er at Kina har gått forbi oss her i kalde nord i utslipp pr innbygger og mer enn noe land driver CO2 utslipp oppover. Og du som er så opptatt av slikt burde dette være hva som teller og ikke propaganda fra regimet

Fakta er også at Kina gjør ganske mye for å få ned CO2-utslipp takket være Parisavtalen. Hadde det ikke vært for den innsatsen, hadde de globale utslippene steget ganske mye mer enn de gjør nå. Det må være mulig å forholde seg til måletall, og dette er måletall, ikke politikk.

Resten av verden ønsker også å øke levestandarden, og Parisavtalen bidrar (om enn for lite) til at denne veksten forurenser mindre enn den ellers ville ha gjort.

Det betyr ikke at vi liker Kina, men det betyr at vi ikke respekterer argumentet "Hva vi gjør betyr ingenting fordi Kina", det er et uopplyst argument.

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (1 time siden):

Fakta er også at Kina gjør ganske mye for å få ned CO2-utslipp takket være Parisavtalen. Hadde det ikke vært for den innsatsen, hadde de globale utslippene steget ganske mye mer enn de gjør nå. Det må være mulig å forholde seg til måletall, og dette er måletall, ikke politikk.

Resten av verden ønsker også å øke levestandarden, og Parisavtalen bidrar (om enn for lite) til at denne veksten forurenser mindre enn den ellers ville ha gjort.

Det betyr ikke at vi liker Kina, men det betyr at vi ikke respekterer argumentet "Hva vi gjør betyr ingenting fordi Kina", det er et uopplyst argument.

Godt sagt. Jeg er 100 % enig.

Lenke til kommentar
AvgAug skrev (10 timer siden):

Absolutt. Det vil bli noe helt annet enn krigen i Ukraina nå. Dersom den masseflykten som fryktes kommer, så vil alle land i Europa som grenser til midtøsten, eller mot havet til Afrika, plassere tusenvis av soldater langs hele grensen (noe de allerede gjør i mindre grad, og har varslet om at de vil gjøre mer av) og slike situasjoner vil føre til opptøyer og massakrer langs grensene.

Det politiske klimaet i Europa vil forverre seg enda mer, større terroraksjoner og enda mer spillerom for ytre(virkelig ytre) høyre til å skape nye regelverk som kommer til å slå hardt utover minoriteter og så videre.

 

Det er aldri så enkelt som at "det blir litt varmere her, men det er vel greit".

Det er en klar sammenheng mellom atmosfærens sammensetning og ekstremvær. I dette ligger også løsningene

Mulige katastrofale konsekvenser som hungersnød, massakrer på grensene, massedrukning i Middelhavet eller gatekamper mellom beboere og innkommende menneskemengder, må unngås. Da er det greit å følge «føre-var»-prinsippet.

Hvis flere millioner desperate mennesker er i bevegelse, lar de seg ikke stoppe av veisperringer og grensegjerder….

Lenke til kommentar

India har tydeligvis ikke fått med seg at verden koker.

https://www.livemint.com/industry/govt-plans-1-4-billion-tonne-coal-output-by-2027-11699882102710.html
 

Sitat

New Delhi: The Union coal ministry on Monday announced plans to increase India's coal production to 1.404 billion tonne by 2027, with an eye to further boost it to 1.577 billion tonne by 2030.

Antar Greta Thunberg er på vei nedover for å protestere. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Tronhjem skrev (På 10.11.2023 den 10:12 AM):

Kina installerte 96.6 GW fornybar kraftproduksjon i 2022. Dette er rundt tregangen den norske samlede strømproduksjonskapasiteten og nesten halvparten av all fornybar kraftproduksjon som ble installert i verden i 2022.

Til sammenligning ble det installert kun 2.8 GW ny kullkraft i 2022:

"New coal power capacity added to the grid kept steady from 26.2 GW in 2021 to 26.8 GW in 2022. These two years had the lowest annual additions since 2003, reflecting the lower level of construction starts around 2017–2020". 

 

Det ble tatt i bruk 26,8 GW ny kullkraft i Kina i 2022, ikke 2,8:

"China added 26.8 gigawatts and India added about 3.5 gigawatts of new coal power capacity to their electricity grids. China also gave clearance for nearly 100 gigawatts of new coal power projects with construction likely to begin this year."

 

Endret av Frank Olsen
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Jeg synes vel heller det er et Hei hvor det går med klimaet. Parisavtalens eneste mulighet til å se målene oppnådd er dersom landene i den hver for seg bestemte seg for å gjøre mye sterkere grep enn de har tenkt å gjøre. Avtalen i seg selv pålegger ingenting*, den er et rammeverk hvor landene hver for seg sender inn sine egne veldig beskjedne ambisjoner.

 

Endret av tommyb
* Jeg ville spesifisere: den pålegger ingen land noen måletall. Som en avtale er den jo til en viss grad bindende, så noe pålegger den jo.
  • Liker 2
Lenke til kommentar
tommyb skrev (16 timer siden):

Jeg synes vel heller det er et Hei hvor det går med klimaet. Parisavtalens eneste mulighet til å se målene oppnådd er dersom landene i den hver for seg bestemte seg for å gjøre mye sterkere grep enn de har tenkt å gjøre. Avtalen i seg selv pålegger ingenting, den er et rammeverk hvor landene hver for seg sender inn sine egne veldig beskjedne ambisjoner.

 

Den av mange utskjelte Greta Thunberg sa det veldig presist under hennes tale til EU-parlamentet for fire år siden:

"My name is Greta Thunberg. I am 16 years old. I come from from Sweden and I want you to panic. I want you to act as if your house was on fire."

"Our civilization is so fragile. It is almost like a castle built in the sand. The facade is so beautiful. But the foundations are far from solid."

"We are in the midst of the sixth mass extinction and the extinction rate is up to ten thousand times faster than what is considered normal, with up to 200 species becoming extinct every single day. Erosion of fertile topsoil, deforestation of our great forests, toxic air pollution, loss of insects and wildlife, the acidification of our oceans - these are all disastrous trends being accelerated by a way of life that we, here in our financially-fortunate part of the world, see as our right to simply carry on. But hardly anyone knows about these catastrophes - or understand how they are just the first few symptoms of climate- and ecological breakdown."

"Well, our house is falling apart. And we are rapidly running out of time. And, yet basically nothing is happening."

https://www.europarl.europa.eu/resources/library/media/20190416RES41665/20190416RES41665.pdf

 

Her beskriver hun på elegant vis hva som er kjernen i klimaproblemet og hvorfor det skjer så lite:

Alt for mange i samfunnet inkludert politiske beslutningsmyndigheter innser ikke at vi er i en reell og farlig klimakrise. Vi mangler den nødvendige panikken/kriseforståelsen til å tilsidesette andre hensyn og gjøre det som klimafysikken sier er nødvendig for å stanse den menneskeskapte globale oppvarmingen. I stedet blir det andre samfunnshensyn, og i første rekke økonomiske hensyn, som styrer energi- og klimapolitikken nærmest uavhengig av hva klimafysikken sier er nødvendig å gjøre. Derfor ser vi at Parisavtalen rakner og verdenssamfunnet er på kurs til 3 °C oppvarming - som etter alle solemertker vil være en katastrofe. 

Kontrasten til hvordan verdenssafunnet reagerte på coronapandemien er slående. Da ble økonomiske og andre samfunsnhensyn satt til siden og myndighetene innførte de tiltak som de medisinske fagmiljøene mente var nødvendige for å stanse/forsinke smittespredningen. 

Jeg tror at historiens dom over vår generasjons unnfallenhet i klimaproblemet vil bli meget harsk og fordømmende. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

* Jeg skiller mellom at Parisavtalen rakner og at Parisavtalen ikke inneholder, og aldri har inneholdt, bindende løfter og tiltak som gjør det mulig å nå målene. Parisavtalen er en mulighet til å forplikte seg, og har aldri hatt særlig verdi utover at det følger med et ganske viktig forum der status blir presentert og nasjoner kan presentere sine beskjedne mål. Det at de beskjedne målene viste seg i ettertid at var akkurat så beskjedne som de så ut da de ble lagt fram, er ikke grunnlag for å si at avtalen rakner fordi målene ikke nås. I min tolkning. Det handler altså om 1) hva ordene i denne tråden egentlig betyr, og...

* Så lange Parisavtalen som rammeverk ikke rakner, men blir respektert for det [beskjedne] bidraget den står for, har man fortsatt har dette forumet og disse målene. Det i seg selv har mange positive effekter. Man kan måle politikerne, man kan si rett ut at unnfallenhet er målt, mål er beviselig ikke nådd, etc. Det til sammenligning med den gamle Stoltenberg-metoden der man et år før målet ikke er oppnådd, bare setter et mer ambisiøst mål og setter tidsrammen et par Stortingsperioder fram i tid. Skylden plasseres alltid hos forrige eller neste Regjering. Med en Parisavtale har man en helt annen global logg over inaktivitet enn før.

* Jeg personlig tror at historiens dom over vår generasjon ikke nødvendigvis vil bli meget harsk. Faktum er at vi allerede nå vet nok til å sette en harsk dom over unnlatelsene fra 1980 til 2000, uten at det kollektive vi har gjort det. Fokusen vil i økende grad være på å håndtere konsekvensene og desto større konsekvenser, desto mindre tid til retrospekt. I retrospekt så er ozonlaget allerede et bevis på at regulering virker, og alle de reguleringene som ikke har vært gjort siden da et bevis på at vi i dagens samfunnsformer ikke får til å gjøre så alvorlige grep som vi vet vi trenger å gjøre. Det kommer heller ikke til å bli lettere. Ozonlaget var én problemstilling, som man klarte å handle sammen om. Problemet nå er så veldig mye mer sammensatt. Og dermed har vi større resignasjon og aksept for at vi ikke kan klare dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
6 minutes ago, uname -i said:

Tenk å ønske seg panikk. Det er helt utrolig.

Det er vel mer utrolig å sitte igjen med en så banal tolkning etter det tilogmed er blitt forsøkt forklart deg:

Quote

Alt for mange i samfunnet inkludert politiske beslutningsmyndigheter innser ikke at vi er i en reell og farlig klimakrise. Vi mangler den nødvendige panikken/kriseforståelsen til å tilsidesette andre hensyn og gjøre det som klimafysikken sier er nødvendig for å stanse den menneskeskapte globale oppvarmingen.

Målet er altså ikke en retningsløs panikk hvor man helt skal miste hodet, men en reaksjon motsatt til den passiviteten og handlingslammelsen som hindrer avgjørende endring.
Man ønsker seg en reaksjon som stemmer overrens med situasjonen man står ovenfor, og det er ikke likegyldighet.

Greta ønsket med talen sin å illustrere hvor prekær situasjonen ér, at man ikke lenger har luksusen til å late som ingenting.
Så kan man sikkert mene masse om hvordan talen skulle vært annerledes, at hun heller skulle ønsket seg stoisk handlekraft, pragmatisk besluttsomhet, målretttet problemløsning, etc. men kritikk som ønsker seg Greta annerledes, talene annerledes, tonen annerledes, transporten annerledes, plattformen annerledes, ordlyden annerledes etc. er ganske garantert, så.. hva så.. Ja, hun ønsker seg panikk, panikk i kontekst av hvilke konsekvenser som kommer av situasjonen vi faktisk befinner oss í, panikk som fører til handling og en tydelig stemme fra folket.
Alt kan misforstås dersom man prøver.

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
13 minutes ago, uname -i said:

Tenk å ønske seg panikk. Det er helt utrolig.

Jeg tror kanskje ikke budskapet hennes var formet på en sånn måte at det nådde fram til alle.

Hvis jeg reformulerer det, blir du mer åpen for at det kan være noe i det?

Thunberg har blitt oppmerksom på, og deretter satt seg inn i at det foregår det som hun opplever som en eksistensiell krise i verden. For henne er det uforståelig, på en veldig skremmende måte, at denne skjer uten at det settes fokus på det. Hun setter ganske tydelige ord på det, at huset står i brann, men alle bare later som ingenting. Hun vet også at de som leder er informert om dette, men likevel gjøres det ingenting.

For henne er det mest skremmende at ingen tar lederskap og begynner å gjøre de tiltakene som trengs. Hun opplever allerede panikk, og trenger at folk våkner opp og begynner gjøre noe. Hennes motivasjon var å sette fokus på den eksistensielle krisen og få fram at den faktisk er så stor at panikk er naturlig, mens det å ignorere det ikke er naturlig.

Når du sier at hun ønsker seg panikk, tror jeg egentlig du forstår alt dette.

Jeg har i min framstilling lagt inn tolkning på hva jeg tror om Thunbergs motivasjon og forståelse. Hvis jeg har rett, er det en ting jeg er uenig med Thunberg om. Jeg mener det er helt naturlig å ignorere krisen. Den eksisterer på et større konseptuelt plan enn det mennesker er utviklet for å håndtere. Det naturlige for oss er å håndtere konsekvensene, kanskje med litt planlegging i forkant, men definitivt ikke på en sånn skala at vi legger bort instinktene om å samle grønnsaker og kjøtt. Vi må strekke oss forbi våre instinkter om vi skal redusere krisa.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...