Gå til innhold

Hvordan fikser vi fruktbarheten?


Anbefalte innlegg

Sjørøver skrev (28 minutter siden):

Vanlige folk har ikke råd til au pair og det  vil derfor ikke hjelpe på fruktbarheten. 

 

Om en kunne leve et akseptabelt liv med mor i 40% stilling så hadde det vær mye lettere med flere barn. 

Hvorfor skal man alltid presisere at det må være kvinnen som går ned i stilling? Det er det samme for husholdningen om det er den ene eller den andre som tar seg av barnepasset.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
knopflerbruce skrev (10 timer siden):

Uenig. Boliger trenger ikke være gratis, og tomteprisen er jo det den er fordi man nektes å bygge andre steder. Jeg er ikke imot marka i Oslo, men jeg tenker at man fint kunne plantet opp den skogen man kutter ned for å bygge f.eks. 50000 studentboliger i Oslo-området og tenkt at det er godt nok. Gitt at det ikke er masse rødlistede arter akkurat der, da blir regnestykket litt annerledes - men da bygger man et annet sted.

For at det skal være lønnsomt for utbyggere å bygge boliger må boligprisene være på et visst nivå. Blir prisen for lav, faller prisene og lønnsomheten, og utbyggingen stopper til prisene øker igjen.

Markedet klarer altså ikke løse boligmangelen. Det må storstilt offentlig utbygging av etterkrigsdimensjoner til og det er det pdd. ingen politisk apetitt for.

(det er forøvrig nok plass i Oslo uten å måtte felle et eneste tre i marka, men det er jo et sidespor)

Sitat

Det er ikke noe kriterium i debatten at noe skal reguleres politisk, det handler bare om å få folk til å forstå at kvinner føder barn og at hvis man virkelig vil ha flere barn, må man lytte til dem som lager barna. Fremfor å lytte til dem som i all hovedsak ignorerer kvinners ord, kaller det "følelsesbasert" og ranter om at man sier en ting og gjør noe annet som kvinne (men aldri som mann, pussig nok).

Hvis det ikke kan reguleres, er det ikke en løsning, og dermed ikke noe vi som samfunn kan gjøre annet enn å håpe.

Lenke til kommentar
10 hours ago, knopflerbruce said:

Nei, så å bygge boliger er ikke et konkret forslag? Det er jo det mest konkrete i hele tråden!

Å bygge flere boliger er et mål, ikke en handling. Hvert valg så sier begge sider at de skal bygge flere boliger, men etter valget så blir det ikke bygget flere boliger.

Et konkret forslag for å bygge flere boliger i Oslo er å flytte markagrensen, men det vil møte mye mer mostand enn å bare si at du ønsker å bygge flere boliger.

 

Quote

Jeg etterlyser forøvrig forslag fra din side. Du gjør jo ikke noe annet enn å finne på grunner til at andres forslag ikke virker. Hva er DINE tiltak? Å "bedre familieverdiene" er veldig vagt. Det er heller ikke sånn at familieverdiene står svakt, men de konkurrerer med andre verdier, slik at det blir kompromissløsninger.

Ingen har spurt. Jeg ønsker å påvirke verdier gjennom holdningskampanjer. Problemet er at sosiale medier kontrolleres av USA, og EU mangler kontroll. Derfor bør EU tvinge sosiale medier til å formidle holdningskampanjer til brukere innenfor EU. Dette vil tillate oss å distribuere videoer som oppfordrer besteforeldre til å ta vare på sine barnebarn, belyser konsekvensene av å vente for lenge med å få barn, og gir informasjon om aktiviteter og støtteordninger for foreldre. Kampanjene vil også omfatte andre emner, som oppfordringer til ikke å forsøple naturen, og ulike grupper vil motta tilpassede videoer.

Jeg ønsker også å gi foreldre større frihet i barneoppdragelsen. Det skal ikke lenger være en forventning om å sende små barn til barnehage, men for de som ønsker det, bør det finnes barnehager med utvidede åpningstider og alternative pedagogiske tilbud. Målet er å fjerne begrensninger som demper lysten til å få barn.

I tillegg vil jeg redusere den økonomiske belastningen ved å oppdra barn. Jeg har foreslått en nasjonal eiendomsskatt på 1%, med et fradrag på 2 millioner per familiemedlem. Dette vil oppfordre enslige til å selge unødvendige boliger og skape ekstra inntekter som kan brukes til å gi stønader til familier. For å redusere boligprisene ytterligere, foreslår jeg å justere grensene for byutvikling, kjøpe opp landbruksarealer, og tillate fortetting nær bysentrum. De nye områdene bør være forbeholdt rekkehus, ikke eneboliger eller blokker. Jeg ønsker også å tilpasse skattesystemet slik at det gagner familier, ved å innføre personlig skattefradrag for barn, som overføres til foreldrene frem til barnet fyller 18. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er ikke nevnt her ennå, trolig fordi dette forumet i stor grad består av menn og mange som ikke har fått barn - men fødsels- og barseltilbudet her i landet må forbedres. Flere kvinner må få bedre opplevelser i møte med dette enn slik det er nå, og vi må lovfeste flere rettigheter for både mor og far. Her i Norge har vi nok sakket litt akterut på en del i forbindelse med barsel, og selv om de som jobber i helsevesenet er utrolig dyktige så legges det ikke nok penger i dette hverken i sykehusene eller på lokalt nivå. 

Videre synes jeg dagens regjering er ganske gode på å prioritere småbarnsfamilier, med for eksempel et stort kutt i barnehageprisene, at det er blitt gratis for barn nummer tre og så videre. Dette er meget gode steg, men vi trenger flere økonomiske insentiver enn som så for å gjøre det mer praktisk å få barn kombinert med enten studier eller jobb. Da kan flere få barn litt tidligere.

Når det gjelder bolig må det i byene bygges mer variert, som muliggjør mobilitet innenfor eget lokalmiljø og bydel. Bygge leiligheter store nok til at en førstegangskjøper ikke må flytte for å få samboer, og på den måten sikre gode og trygge nabolag der folk blir værende. Hvis alle leilighetene i et område er på 40kvm får man kun unge og single der, og en høy gjennomtrekk av mennesker. Bygger man variert med både små hybler, store familieleiligheter og alt midt mellom får man mer integrerte innbyggere i alle aldre og livssituasjoner som gir bedre oppvekstmiljøer og god tilgang til et bredt spekter av tjenester i nærheten.

Endret av Snikpellik
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Fruktbarhetstallene for kvinner i Norge er ekstremt lavt med 1,4 barn. Det skrives mye om dette, at det er bekymring. 

Vi har allerede to folkegrupper som bidrar med å dra statistikken kraftig opp. Innvandrere fra Somalia og Afghanistan, som nå er blitt en stor gruppe i Norge. Der er 6-8 barn vanlig.

Med kun perspektiv på å øke barnefødsler, så har vi allerede tatt litt grep med å hente personer fra de nevnte land.

Spørsmålet er om vi bør øke dette, ytterligere framover? 

Har ikke gravd i statistikk. Hvis fødselsraten er 1,4 på alle innbyggere, så er den enda lavere hos "hvite mødre" om man tar bort tall fra familier med innvandring (Asia). 

Vi har en stor samfunnsdynsmikk der det er meget store forskjeller på fødselsrate basert på etnisitet i samme land. 

Det bør i større grad belyses hva som gjør at innvandrerfamilier fint får til det "hvite kvinner" ikke kan.

Tema er ikke infertilitet. 

Endret av plankeby
Lenke til kommentar

Klippet ut fra Nettavisen(pluss) i dag: Boliglån.

Det vil være individuelle forskjeller, men eksemplene både Spiten og Nettavisen har sett på viser at låneevnen fort reduseres med flere hundre tusen kroner når man får barn.

Spiten viser til et eksempel hvor et par tjener 600.000 kroner hver, har én bil og ingen annen gjeld. Uten barn ville de fått et lån på litt under seks millioner kroner.

– Har paret ett barn kan lånebeløpet reduseres med cirka 230.000 kroner. Har paret to barn kan de få rundt 800.000 kroner mindre i lån, sier hun.

Nettavisen har sett på to konkrete eksempler, ett som viser hva lånesummen kan reduseres med for et par med barn og ett som viser hvor mye låneevnen kan reduseres med for en enslig forelder. Vi har tatt utgangspunkt i DNBs lånekalkulator, som gir et estimat.

Vi ser på paret først: De har en samlet inntekt på én million kroner (begge jobber i det private), har en samlet gjeld på 800.000 kroner, og de eier ingen biler.

  • Som barnløse kan paret få låne 4,2 millioner kroner.
  • Har de ett barn på ett år, kan de få 3,7 millioner kroner i lån. Låneevnen reduseres med 500.000 kroner.
  • Har paret to barn, på ett og fem år, kan de låne 3,4 millioner kroner. Det vil si at låneevnen reduseres med 800.000 kroner sammenlignet med før de fikk barn.

En aleneforelder vil slite enda mer. Vi tar utgangspunkt i at vedkommende har 200.000 kroner i gjeld, tjener 600.000 kroner (jobber i det private), og eier ingen biler.

  • Før hun/han får barn, er det mulig å få 2,8 millioner kroner i lån.
  • Med ett barn på ett år, kan hun/han få 1,85 millioner kroner i lån – som vil si at låneevnen reduseres med 950.000 kroner.
  • Har aleneforelderen to barn, på ett og fem år, kan hun/han kun få låne 900.000 kroner til bolig. Låneevnen er med andre ord redusert med 1,9 millioner kroner sammenlignet med hva man kan få uten barn.

Aleneforeldre vil imidlertid få mer i lån dersom de har delt omsorg 50/50, påpeker Spiten. Alderen på barna er også blant faktorene som påvirker hvor mye låneevnen reduseres med.

– Det første året er det ikke så mange ekstrautgifter. Det er først når barnet skal i barnehage at utgiftene kommer. Barn blir dyrere og dyrere desto eldre de blir, sier Spiten.

Økonom og daglig leder for Inkassoregisteret, Lene Drange, sier at de fleste bankene tar utgangspunkt i Sifos referansebudsjett. Det bekrefter Spiten.

– Vi er pålagt å bruke Sifos modell, sier Spiten.

 

Endret av Jarmo
  • Liker 1
Lenke til kommentar
knopflerbruce skrev (12 timer siden):

Det er jo og en god vinkling: finne ut hvordan gode matcher faktisk kan finne hverandre i ung alder. Du kan nok være i et forhold hvor det er litt uklart om personen er "the one and only", men det å få et barn krever større sikkerhet. Selv om også det havarerer iblant.

...men da nytter det ikke om metaen skal være "menn må tjene masse penger, så kan de date damene med de største puppene" eller "kvinnene må ta lite plass og være underdanige, så mennene vil synes de er FeMiNiNe og ta kontakt".

Tenker at mange er umodne i ung alder, og kan ha godt av å vente noen år med å binde seg. Det er et stort ansvar å sette barn til verden.

Jeg synes det er bra med litt erfaring, vite hvem man er og hva man står for, hva man er ute etter i et forhold. Ellers lett å ende opp med feil partner. Man skal tross alt møtes hver dag resten av livet, det bør være målet i hvert fall. Man må være fornøyd nok til at forholdet varer utover forelskelsen, hvis man vil ha barn. Skilsmisse går utover barn.

I motsetning til å gifte seg med den første pga. graviditet, som var vanlig før. Eller som lett kan skje, man blir samboer med kjæresten for å dele boutgiftene, selv om man ikke er helt sikker på at det er riktig person.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (12 timer siden):

Vanlige folk har ikke råd til au pair og det  vil derfor ikke hjelpe på fruktbarheten. 

 

Om en kunne leve et akseptabelt liv med mor i 40% stilling så hadde det vær mye lettere med flere barn. 

Ja, og noen sjekket her at det gjaldt veldig få familier.

Kjenner en skilt dame med barn som jobbet nattevakt på sykehus. Aupair var eneste måten til å få det til å gå rundt på i hverdagen. Det var en ungdom, så mye tid gikk til opplæring og til å passe på at aupairen hadde det bra.

Ellers ble en student med asiatisk utseende ble utsatt for rasisme i en butikk på Frogner i Oslo. Hun ble skjelt ut på engelsk, og mener det var fordi hun ble tatt for å være fillipinsk aupair.

Ordningen var omstridt. Hva hvis aupairen har barn selv i hjemlandet, og forsørger dem med å passe rike folks barn i utlandet.

Hvis mor jobber 40% blir hun minstpensjonist. Blir hun skilt, får hun problemer med økonomien. Alle bør kunne være i stand til å forsørge seg selv så godt som mulig, hvis uforutsette hendelser skulle inntreffe.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Og en VG-artikkel om barn og økonomi: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/15gzlW/rekordlav-fruktbarhet-det-er-for-dyrt-aa-ha-barn

Mener det er diskutert før at vi lever ganske godt for tiden og at folk flest hadde det trangere økonomisk før. Men forventningene har nok flyttet seg, og om folk føler at de ikke har råd så blir konsekvensen at de handler som at de ikke har råd. Sier ikke at det ikke er vanskelig økonomisk for mange, bare at argumentet om at det var verre før ikke hjelper så mye for å få fruktbarheten opp. Man må faktisk ta det på alvor om folk oppgir økonomi som grunn til at det blir færre barn. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
12 hours ago, Snikpellik said:

Det er ikke nevnt her ennå, trolig fordi dette forumet i stor grad består av menn og mange som ikke har fått barn - men fødsels- og barseltilbudet her i landet må forbedres. Flere kvinner må få bedre opplevelser i møte med dette enn slik det er nå, og vi må lovfeste flere rettigheter for både mor og far. Her i Norge har vi nok sakket litt akterut på en del i forbindelse med barsel, og selv om de som jobber i helsevesenet er utrolig dyktige så legges det ikke nok penger i dette hverken i sykehusene eller på lokalt nivå. 

Videre synes jeg dagens regjering er ganske gode på å prioritere småbarnsfamilier, med for eksempel et stort kutt i barnehageprisene, at det er blitt gratis for barn nummer tre og så videre. Dette er meget gode steg, men vi trenger flere økonomiske insentiver enn som så for å gjøre det mer praktisk å få barn kombinert med enten studier eller jobb. Da kan flere få barn litt tidligere.

Når det gjelder bolig må det i byene bygges mer variert, som muliggjør mobilitet innenfor eget lokalmiljø og bydel. Bygge leiligheter store nok til at en førstegangskjøper ikke må flytte for å få samboer, og på den måten sikre gode og trygge nabolag der folk blir værende. Hvis alle leilighetene i et område er på 40kvm får man kun unge og single der, og en høy gjennomtrekk av mennesker. Bygger man variert med både små hybler, store familieleiligheter og alt midt mellom får man mer integrerte innbyggere i alle aldre og livssituasjoner som gir bedre oppvekstmiljøer og god tilgang til et bredt spekter av tjenester i nærheten.

Første punkt er absolutt gyldig, kjenner personlig kvinner som ble så skremt av første fødsel at de ikke turte få flere barn.

Krav i arbeidslivet har generelt blitt for høye, det bør være mer stuerent å jobbe deltid og det bør være større forståelse for foreldrepermisjoner. Det er også mange unge uføre som kunne bidratt i noen grad hvis ikke terkselen hadde vært for høy, dette ville vært med å minske presset på velferdsbudsjettene. Synes forslag om skattelette for de med flere barn ikke er dumt; da incentiverer man både til å få barn og til å jobbe. 

I tillegg til fokus på selve byene, bør man gjøre det lettere å bo i områdene rundt (hvor det gjerne er større boliger tilgjengelig til lavere priser). Man bør incentivere arbeidsplasser til å plasseres i randsonene, slik at man kan ha kort vei til jobb uten å måtte bo i sentrum. Mer bruk av hjemmekontor, bedre kollektivtilbud vil også hjelpe. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Feynman said:

Og en VG-artikkel om barn og økonomi: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/15gzlW/rekordlav-fruktbarhet-det-er-for-dyrt-aa-ha-barn

Mener det er diskutert før at vi lever ganske godt for tiden og at folk flest hadde det trangere økonomisk før. Men forventningene har nok flyttet seg, og om folk føler at de ikke har råd så blir konsekvensen at de handler som at de ikke har råd. Sier ikke at det ikke er vanskelig økonomisk for mange, bare at argumentet om at det var verre før ikke hjelper så mye for å få fruktbarheten opp. Man må faktisk ta det på alvor om folk oppgir økonomi som grunn til at det blir færre barn. 

Potensielle foreldre i dag vet ikke hvordan levestandarden var tidligere, så når folk skylder på økonomien, handler det mer om de økte kostnadene ved å ha barn sammenlignet med å være singel, enn om de absolutte kostnadene.

Familier med barn kvalifiserer for lavere lån og trenger større boliger. Ideelt sett bør de skaffe bolig før de får barn, og da må karrieren være på plass. Dette skaper et større økonomisk press for å kunne få barn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
VifteKopp skrev (4 timer siden):

For at det skal være lønnsomt for utbyggere å bygge boliger må boligprisene være på et visst nivå. Blir prisen for lav, faller prisene og lønnsomheten, og utbyggingen stopper til prisene øker igjen.

Markedet klarer altså ikke løse boligmangelen. Det må storstilt offentlig utbygging av etterkrigsdimensjoner til og det er det pdd. ingen politisk apetitt for.

(det er forøvrig nok plass i Oslo uten å måtte felle et eneste tre i marka, men det er jo et sidespor)

Hvis det ikke kan reguleres, er det ikke en løsning, og dermed ikke noe vi som samfunn kan gjøre annet enn å håpe.

Hvis det er lønnsomt å bygge noe "på bygda", er det lønnsomt å bygge det samme i Oslo, hvis kostnadene er de samme. Og, tomtekostnadene er jo en del av det. Hva driver prisene opp der? Knapphet på plass hvor det er lov å bygge.

Du får ikke flere boliger bare fordi det offentlige skulle bestemme seg for det, heller.

 

Camlon skrev (15 timer siden):

Å bygge flere boliger er et mål, ikke en handling. Hvert valg så sier begge sider at de skal bygge flere boliger, men etter valget så blir det ikke bygget flere boliger.

Et konkret forslag for å bygge flere boliger i Oslo er å flytte markagrensen, men det vil møte mye mer mostand enn å bare si at du ønsker å bygge flere boliger.

 

Ingen har spurt. Jeg ønsker å påvirke verdier gjennom holdningskampanjer. Problemet er at sosiale medier kontrolleres av USA, og EU mangler kontroll. Derfor bør EU tvinge sosiale medier til å formidle holdningskampanjer til brukere innenfor EU. Dette vil tillate oss å distribuere videoer som oppfordrer besteforeldre til å ta vare på sine barnebarn, belyser konsekvensene av å vente for lenge med å få barn, og gir informasjon om aktiviteter og støtteordninger for foreldre. Kampanjene vil også omfatte andre emner, som oppfordringer til ikke å forsøple naturen, og ulike grupper vil motta tilpassede videoer.

Jeg ønsker også å gi foreldre større frihet i barneoppdragelsen. Det skal ikke lenger være en forventning om å sende små barn til barnehage, men for de som ønsker det, bør det finnes barnehager med utvidede åpningstider og alternative pedagogiske tilbud. Målet er å fjerne begrensninger som demper lysten til å få barn.

I tillegg vil jeg redusere den økonomiske belastningen ved å oppdra barn. Jeg har foreslått en nasjonal eiendomsskatt på 1%, med et fradrag på 2 millioner per familiemedlem. Dette vil oppfordre enslige til å selge unødvendige boliger og skape ekstra inntekter som kan brukes til å gi stønader til familier. For å redusere boligprisene ytterligere, foreslår jeg å justere grensene for byutvikling, kjøpe opp landbruksarealer, og tillate fortetting nær bysentrum. De nye områdene bør være forbeholdt rekkehus, ikke eneboliger eller blokker. Jeg ønsker også å tilpasse skattesystemet slik at det gagner familier, ved å innføre personlig skattefradrag for barn, som overføres til foreldrene frem til barnet fyller 18. 

Hvis ikke å bygge noe er konkret nok for deg, har du en merkelig standard. Selvsagt må markagrenser potensielt flyttes litt på hvis det ikke er plass andre steder, men det er jo da noe som følger fra en villet politikk om å bygge mer.

"Ingen har spurt" deg om dine forslag? Du syns ikke det er rart å bruke tråden til å kritisere andres forslag uten å komme med egne ideer? Det er intet som er enklere enn å finne feil hos andre, når man selv ikke prøver å søke en løsning. Det er jo tross alt ikke JEG som syns dette er et stort problem, jeg bare tenker høyt rundt ting som vil kunne bidra til å endre noe.

Forøvrig er ikke disse forslagene dine om regulerte holdningskampanjer realistiske. Helt greit om man putter Erna Solberg på en plakat på T-banen hvor hun sier "lag barn nå", men å tvinge SoMe til dette er så autoritært at du aldri vil kunne få gjennomslag for det. Og, du risikerer jo også at (for deg) "feil parti" sitter med makten og tenker "hmm, kanskje vi skal spre holdningskampanjer om å avstå fra å få barn?". Holdningskampanjer er fint, men det må nesten skje uten at det offentlige sensurerer den offentlige debatten.

Barnehageforslaget er helt kurant, dersom det eksisterer lovregulerte begrensninger rundt barnehagenes åpningstider (jeg har ikke sjekket om så er tilfelle).

Enslige har generelt ikke mange unødvendige boliger, så denne eiendomsskatten din har lite å si her. I tillegg burde man heller gi mer penger til single, som ikke har stordriftsfordelene familier med flere voksne har. Single har dårlig nok råd som det er, om de ikke skal sakke akterut fordi de må sponse barnefamilier i tillegg. Igjen ikke et spesielt realistisk forslag - hvilke partier skal liksom innføre dette, eller denne SoMe-kampanje-greia? Finnes det noen som har frontet et eller annet i nærheten av dette? (boligbygging er, til sammenlikning, aktuell politikk for flere partier)
 

Subara skrev (13 timer siden):

Tenker at mange er umodne i ung alder, og kan ha godt av å vente noen år med å binde seg. Det er et stort ansvar å sette barn til verden.

Jeg synes det er bra med litt erfaring, vite hvem man er og hva man står for, hva man er ute etter i et forhold. Ellers lett å ende opp med feil partner. Man skal tross alt møtes hver dag resten av livet, det bør være målet i hvert fall. Man må være fornøyd nok til at forholdet varer utover forelskelsen, hvis man vil ha barn. Skilsmisse går utover barn.

I motsetning til å gifte seg med den første pga. graviditet, som var vanlig før. Eller som lett kan skje, man blir samboer med kjæresten for å dele boutgiftene, selv om man ikke er helt sikker på at det er riktig person.

Ung alder er helt greit, men en normalt oppegående 22-åring er moden nok for å få barn, sånn egentlig. Så binder man seg jo når man er sikker nok, men det nytter ikke å være etterpåklok i slike situasjoner - du kan ikke avfeie at personen du ble sammen med da du var 18 faktisk er den du blir gammel med. Det er også helt greit å vokse fra hverandre, det er sånn mennesker er - vi er ikke statiske, og to personer kan vokse fra hverandre med tiden uten at det noe feil med noen av partene.

Lenke til kommentar
7 hours ago, knopflerbruce said:

Forøvrig er ikke disse forslagene dine om regulerte holdningskampanjer realistiske. Helt greit om man putter Erna Solberg på en plakat på T-banen hvor hun sier "lag barn nå", men å tvinge SoMe til dette er så autoritært at du aldri vil kunne få gjennomslag for det. Og, du risikerer jo også at (for deg) "feil parti" sitter med makten og tenker "hmm, kanskje vi skal spre holdningskampanjer om å avstå fra å få barn?". Holdningskampanjer er fint, men det må nesten skje uten at det offentlige sensurerer den offentlige debatten.

For at holdningskampanjer skal være effektive, må de nå ut til folk der de er. Folk sitter på mobilen i timesvis, mens plakater på t-banen får bare et kort blikk. Vi har allerede en kanal som heter NRK, og det er allerede mulig med holdningskampanjer på sosiale medier gjennom annonser, så dette er ikke noe nytt. Forskjellen er at staten skal ikke betale sosiale medier for å spre holdningskampanjer, og de skal forekomme minst like ofte som man ser reklamer.

Det er heller ikke så urealistisk som du tror. Det er allerede land utenfor Vesten som har innført noe lignende, og flere og flere snakker om å regulere sosiale medier. Med fremtidens AI kan hvem som helst lage millioner av falske brukere for å spre sitt budskap så vi vl komme til å trenge reguleringer.

Selvfølgelig kan det hende at et politisk parti sprer et budskap jeg ikke er enig i. Det må jeg tåle, og det er uansett ikke verre enn når partier innfører lover jeg er uenig i eller når private selskaper justerer algoritmene for å spre et budskap de støtter.

 

Quote

Enslige har generelt ikke mange unødvendige boliger, så denne eiendomsskatten din har lite å si her. I tillegg burde man heller gi mer penger til single, som ikke har stordriftsfordelene familier med flere voksne har. Single har dårlig nok råd som det er, om de ikke skal sakke akterut fordi de må sponse barnefamilier i tillegg. Igjen ikke et spesielt realistisk forslag - hvilke partier skal liksom innføre dette, eller denne SoMe-kampanje-greia? Finnes det noen som har frontet et eller annet i nærheten av dette? (boligbygging er, til sammenlikning, aktuell politikk for flere partier)

Mange enslige bor i større boliger enn de trenger. Villaene du ser rundt om i Oslo er ofte bebodd av enslige eller par med voksne barn. De har ikke behov for så mye plass, mange av rommene blir aldri brukt, men økonomisk sett vil de tape på å selge på grunn av norske skatteregler.

Og vi skal gi penger til single? Dette er nok et forslag fra deg som vil redusere fruktbarheten. Dessuten er det ingen stordriftsfordeler, fordi et par med to barn må fordele inntekten sin på fire personer, mens enslige trenger bare å forsørge seg selv. Og mange voksne uten barn bor sammen med sine foreldre, med en venn eller en partner, og de vil oppleve de samme stordriftsfordelene uten noen av kostnadene for å oppdra barn.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
knopflerbruce skrev (7 timer siden):

Hvis det er lønnsomt å bygge noe "på bygda", er det lønnsomt å bygge det samme i Oslo, hvis kostnadene er de samme. Og, tomtekostnadene er jo en del av det. Hva driver prisene opp der? Knapphet på plass hvor det er lov å bygge.

Du får ikke flere boliger bare fordi det offentlige skulle bestemme seg for det, heller.

Vi så senest i fjor at flere utbyggingsselskaper satte prosjekter i Oslo på vent, fordi lønnsomheten var blitt for lav. Det var fremdeles boligmangel i byen, vel og merke, men utbyggerne ville naturligvis vente til de kunne tjene mer penger under høyere priser.

Dette er en markedssvikt, og belyser hvorfor skiftende byråder og regjeringer aldri klarer å bygge nok boliger uansett hvor flinke de er til å regulere og avbyråkratisere prosessene. 

Så for å bygge nok boliger så det utgjør en reell forskjell på prisene trenger man et storstilt offentlig finansiert boligbyggingsprosjekt ala post WW2, som ikke har et mål om lønnsomhet, og det er det ingen politisk apetitt for i overskuelig fremtid.

Lenke til kommentar
22 minutes ago, VifteKopp said:

Vi så senest i fjor at flere utbyggingsselskaper satte prosjekter i Oslo på vent, fordi lønnsomheten var blitt for lav. Det var fremdeles boligmangel i byen, vel og merke, men utbyggerne ville naturligvis vente til de kunne tjene mer penger under høyere priser.

Dette er en markedssvikt, og belyser hvorfor skiftende byråder og regjeringer aldri klarer å bygge nok boliger uansett hvor flinke de er til å regulere og avbyråkratisere prosessene. 

Så for å bygge nok boliger så det utgjør en reell forskjell på prisene trenger man et storstilt offentlig finansiert boligbyggingsprosjekt ala post WW2, som ikke har et mål om lønnsomhet, og det er det ingen politisk apetitt for i overskuelig fremtid.

Personlig så er jeg enig i at vi bør hjelpe markedet med å bygge, og foreslo at myndighetene skal kjøpe opp tomter og selge det billig til utbyggingselskaper. Men det er ikke umulig å bygge, andre steder i verden som Houston har klart å bygge nok uten offentlig finansiert boligbyggingsprosjekt.

Årsaken til at de ikke klarer det i Norge er fordi de ikke ønsker å avbyråkratisere prosessene og politikere sier "bygg flere boliger" fordi det høres bra ut, ikke fordi de har en plan for hvordan de skal få det til. 

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Noen vil rett og slett ikke ha barn. Og vi koster mer enn vi er til nytte, når man ser bort i fra gleden ved å få barn.

https://www.nrk.no/norge/_-vi-har-rett-og-slett-ikke-noe-onske-om-a-ha-barn-1.16815640

Sitat

Lavere fruktbarhetstall behøver ikke å være et problem, spesielt ikke hvis flere er frivillig barnløse sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

Sitat

– Vi er glad i den livsstilen vi har. Vi liker den friheten og fleksibiliteten. Vi liker å kunne gå ut på restaurant og spise og drikke akkurat når det passer oss. Vi har heller ikke ønske om noe annet, sier Hov.

Sitat

 

Jeg tenker at det er tre grunner til at folk ikke får barn, sier Hov og fortsetter:

Det ene er fertilitetsutfordringer, det andre er at du ikke får så mange barn som du ønsker deg av andre årsaker. Det kan være økonomiske årsaker. De to gruppene er det synd på, og de bør staten legge til rette for slik at de kan få de barna de ønsker seg.

– Så har du den tredje kategorien hvor jeg og kona er. Og det er at vi ikke har barn fordi vi rett og slett ikke har noe ønske om å ha barn.

I tillegg mener Hov at det å få barn ikke nødvendigvis bidrar inn til den offentlige pengesekken. Her får han støtte av en samfunnsøkonom.

 

Sitat

– Fordi det er slik at summen av de offentlige utgiftene som en person bidrar med i løpet av et livsløp, er betydelig større, også for norskfødte, enn de skatteinntektene som vedkommende bidrar til, sier Holmøy.

Sitat

Holmøy mener at en varig økning i fruktbarheten gir færre yrkesaktive i forhold til unge og gamle i fem til seks tiår. Deretter endres dette forholdet lite.

Hva mener han egentlig med sistnevnte?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
55 minutes ago, Subara said:
Quote

Lavere fruktbarhetstall behøver ikke å være et problem, spesielt ikke hvis flere er frivillig barnløse sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

Ikke rart at Norges fruktbarhet faller når vi har slike sjefsøkonomer. Det finnes ingen bedre måte å redusere fruktbarheten enn å ha masse frivilig barneløse.

Om 40% av befolkningen er frivilig barneløse, og i resten av befolkningen så er 10% ufrivilig barneløse, 10% får 1 barn og 40% får 2 barn, så vil Norges fruktbarhet falle til 0.9. 

 

55 minutes ago, Subara said:
Quote

Holmøy mener at en varig økning i fruktbarheten gir færre yrkesaktive i forhold til unge og gamle i fem til seks tiår. Deretter endres dette forholdet lite.

Hva mener han egentlig med sistnevnte?

Jeg tipper han sammenligner SSB høyscenario med middelscenario hvor begge to forventer en varig økning i fruktbarheten. Middelscenario forventer en varig økning til 1.71 og høyscenarioet forventer en varig økning til 1.9. Her er hva tallene fra SSBs fremtidsprediksjoner

image.png.c367809328ac1b5021dee4867328a993.png

Ser man på Sør Korea som har sett fruktbarheten falle fra 1.2 til 0.7 og sammenligner dem med Norge så ser vi et mye verre forhold i Sør Korea. Om Norge skulle fortsette reisen mot Sør Korea så vil ikke ta mange tiår før det samme skjer i Norge. Barn er også billigere enn pensjonister, og flere eldre er ikke i arbeid, så man får ikke hele sannheten ved å se på antall yrkesaktive i forhold til unge og gamle.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
knopflerbruce skrev (8 timer siden):

Ung alder er helt greit, men en normalt oppegående 22-åring er moden nok for å få barn, sånn egentlig. Så binder man seg jo når man er sikker nok, men det nytter ikke å være etterpåklok i slike situasjoner - du kan ikke avfeie at personen du ble sammen med da du var 18 faktisk er den du blir gammel med. Det er også helt greit å vokse fra hverandre, det er sånn mennesker er - vi er ikke statiske, og to personer kan vokse fra hverandre med tiden uten at det noe feil med noen av partene.

Ja, men det kan være en grunn til ikke å få barn. Sette skilsmissebarn til verden. Den tanken er nok ikke fremmed for de som har skilte foreldre.

Hvis man skiller seg tidlig, rekker man kanskje et barnekull til. Kvinner må forholde seg til den biologiske klokken.

Menn er gjerne ute etter en yngre utgave kvinne neste gang. Det kan det bli barn av. Sånn som Harald Eia (58). To barn med første kone (56) år. Tre barn (ett døde) med andre kone, den 17 år yngre Nadina Bouhlou.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Camlon skrev (17 minutter siden):

Ikke rart at Norges fruktbarhet faller når vi har slike sjefsøkonomer. Det finnes ingen bedre måte å redusere fruktbarheten enn å ha masse frivilig barneløse.

Om 40% av befolkningen er frivilig barneløse, og i resten av befolkningen så er 10% ufrivilig barneløse, 10% får 1 barn og 40% får 2 barn, så vil Norges fruktbarhet falle til 0.9. 

Kan virke som at man tidlig vet om man ønsker seg barn eller ikke, mens noen aldri får det behovet. Å lage mini-utgaver av seg selv. For det er av egoistiske grunner man får barn, ikke i et samfunnsperspektiv.

Tenker at det er få som angrer på at de fikk barn, selv om de i utgangspunktet ikke ville ha barn. Det er også kjærlighetsfemmende.

En del forhold avsluttes fordi man er uenige om saken.

Sitat

Holmøy mener at en varig økning i fruktbarheten gir færre yrkesaktive i forhold til unge og gamle i fem til seks tiår. Deretter endres dette forholdet lite.

https://www.nrk.no/norge/_-vi-har-rett-og-slett-ikke-noe-onske-om-a-ha-barn-1.16815640

Forstod ikke regnestykket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

50% skatt til alle som ikke får minimum 3 unger og tvangsflytting til Finnmark med  forbud mot å bosette seg sør for Alta til de har fått 3 unger. Tror det løser seg da gitt. Vil være optimistisk å spå en rekordvekst i befolkningen ved et slikt vedtak 😊

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...