Gå til innhold

Over 200K nordmenn må belage seg på og etterisolere husene når de nye EU-direktiver blir gyldige.


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Trulss skrev (2 minutter siden):

Siden vi fyrer med strøm fra fornybar ressurs er det allerede nullutslipp.

Det er irrelevant. Utslipp og energiforbruk er ikke det samme. 

Nautica skrev (54 minutter siden):

I hovedtrekk, 1 januar 2013 skal alle boliger minst inneha energiklasse E og innen 2033 energiklasse D, og innen 2050 skal alle boliger være såkalt nullutslippboliger.

Det viktige er at det kom en baseline inn. Og det er ikke nødvendigvis snakk om energiklasse, men reduksjon i energibruk.

Sitat
  • Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020. 
  • I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået. 
  • Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag 
  • Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger 
  • Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt 

For min del trenger jeg ikke å gjøre noe som helst på lang tid. Jeg kuttet forbruket med 30% fra 2021 til 2022. Baseline er 2020. Men i 2050 blir det vanskeligere.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Nautica said:

I hovedtrekk, 1 januar 2013 skal alle boliger minst inneha energiklasse E og innen 2033 energiklasse D, og innen 2050 skal alle boliger være såkalt nullutslippboliger.

I korte trekk skal de fattigste innbyggere få blø (siden de oftes bor i gamle hus og har minst penger til å oppgradere) for å bøte for Europas mislykkede energipolitikk. Sympatisk.

Endret av Smule8o
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Smule8o said:

I korte trekk skal de fattigste innbyggere få blø (siden de oftes bor i gamle hus og har minst penger til å oppgradere) for å bøte for Europas mislykkede energipolitikk. Sympatisk.

Dette er en fordel siden vi da kan få overført mange eldre boliger fra boligmarkedet til investeringsmarkedet. Vinn-vinn!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Quote

Solceller på taket vil bli påbudt for alle nye bolighus fra 2030. Fra 2030 skal nemlig alle nye boligbygg i EU være nullutslippshus, men kravet vil gjelde fra 2028 for bygg som offentlige myndigheter eier eller leier.

Her skal man altså gjøre bygging av nye hus enda dyrere for å montere noe kinesisk ræl som produserer minimalt med strøm når man faktisk har bruk for det på taket. I tillegg medfører det store kostnader for nettselskap (som til syvende og sist også må betales av forbruker).

Etter hva jeg forstår blir dette gjeldende i Norge også.

https://www.energiogklima.no/nyhet/brussel/enighet-i-eu-om-omstridt-direktiv-for-energi-i-bygg
 

AfD-lignende skrotingparti har gode tider i vente etterhvert som regningene for dette kommer.

Edit: Og bare for å klargjøre, solceller er ikke dumt steder hvor det faktisk er mye solskinn når behovet for strøm er størst. Men nord Europa er ikke er sånt sted.

Endret av Smule8o
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det finnes en løsning på alt dette; økt kraftproduksjon uten stans - med andre ord kontrollbare kraft fra varmekraftanlegg, kull/olje/gasskraftanlegg, vannkraftanlegg og sist atomkraft. Da er det mulig å ha en samfunnselektrifisering og samtidige miljøtiltak som kunne skje uten at det skulle koste skjorta for folk flest. 

Men den vestlige kraftproduksjonen hadde nemlig stått på hvile siden oljesjokket i 1986 (som ledet til bankkrisen i Norge og begynnelsen på ødeleggelsen av den norske industriselvbergingsevnen som var nøysomt oppbygd i 1900-1980) da Saudi-Arabia plutselig begynte å oversvømme oljemarkedet med billig olje. (dette fulgt til Sovjetunionens kollaps og USAs oppsving - det har blitt kjent at dette var avtalt mellom USA og Saudi-Arabia) Billig olje fulgt nemlig til at atomkraftverkbyggingen som hadde kommet under voksende kritikk etter Tsjernobyl, helt stanses opp, mens politikerne valgt å ignorere strategien fra 1974 om å redusere oljeavhengigheten - istedenfor de gikk sterkt inn for mer forbrenningsbrensel, for med billig olje bli kull og gass også billig. Dette fulgt til, sammen med innføring av markedsprinsippet på det som var et statlig felt, at kraftproduksjonen ikke lenge slå følge med etterspørsel. Dette fulgt til flere strømbrudd ved århundreskiftet. 

I Tyskland sto atomkraft for 25 % av landets strømproduksjon i 1990. Det er TJUEFIRE kjernekraftverkanlegg i Tyskland som alle har blitt slått ned, med en potensialitet som aldri har blitt tatt ut. Ti av disse kjernekraftanleggene er ikke utsatt for annet enn nedstengning og fjerning av kjernekraftbrensel, og kan gjenstartes. Alle disse må tilbake på banen; dessuten må nye reaktorer bygges og startes i allerede eksisterende atomkraftverk i både USA og EU. 

I Norge er fornybare kraft mer eller mindre umulig når kraftbehovet er størst. I Tyskland risikere man avindustrialisering fordi man må ha kontrollbare og stabil kraft 24 timer per dag hele tiden året ut. 

I det minst er de fanatiske religiøsbesatte atomkraftmotstanderne på vei ut, disse har bare blitt mer og mer upopulært, ikke minst da miljøfolk som tidlig hadde støttet dem, innså at disse er så religiøst besatt at de villige vil ha større miljøforurensing enn videre satsing på atomkraft. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (49 minutter siden):

Det finnes en løsning på alt dette; økt kraftproduksjon uten stans - med andre ord kontrollbare kraft fra varmekraftanlegg, kull/olje/gasskraftanlegg, vannkraftanlegg og sist atomkraft. Da er det mulig å ha en samfunnselektrifisering og samtidige miljøtiltak som kunne skje uten at det skulle koste skjorta for folk flest. 

Men den vestlige kraftproduksjonen hadde nemlig stått på hvile siden oljesjokket i 1986 (som ledet til bankkrisen i Norge og begynnelsen på ødeleggelsen av den norske industriselvbergingsevnen som var nøysomt oppbygd i 1900-1980) da Saudi-Arabia plutselig begynte å oversvømme oljemarkedet med billig olje. (dette fulgt til Sovjetunionens kollaps og USAs oppsving - det har blitt kjent at dette var avtalt mellom USA og Saudi-Arabia) Billig olje fulgt nemlig til at atomkraftverkbyggingen som hadde kommet under voksende kritikk etter Tsjernobyl, helt stanses opp, mens politikerne valgt å ignorere strategien fra 1974 om å redusere oljeavhengigheten - istedenfor de gikk sterkt inn for mer forbrenningsbrensel, for med billig olje bli kull og gass også billig. Dette fulgt til, sammen med innføring av markedsprinsippet på det som var et statlig felt, at kraftproduksjonen ikke lenge slå følge med etterspørsel. Dette fulgt til flere strømbrudd ved århundreskiftet. 

I Tyskland sto atomkraft for 25 % av landets strømproduksjon i 1990. Det er TJUEFIRE kjernekraftverkanlegg i Tyskland som alle har blitt slått ned, med en potensialitet som aldri har blitt tatt ut. Ti av disse kjernekraftanleggene er ikke utsatt for annet enn nedstengning og fjerning av kjernekraftbrensel, og kan gjenstartes. Alle disse må tilbake på banen; dessuten må nye reaktorer bygges og startes i allerede eksisterende atomkraftverk i både USA og EU. 

I Norge er fornybare kraft mer eller mindre umulig når kraftbehovet er størst. I Tyskland risikere man avindustrialisering fordi man må ha kontrollbare og stabil kraft 24 timer per dag hele tiden året ut. 

I det minst er de fanatiske religiøsbesatte atomkraftmotstanderne på vei ut, disse har bare blitt mer og mer upopulært, ikke minst da miljøfolk som tidlig hadde støttet dem, innså at disse er så religiøst besatt at de villige vil ha større miljøforurensing enn videre satsing på atomkraft. 

Uansett hvor mye kraft vi produserer i Norge, vil ikke prisene gå ned på sikt. Det vil si, det blir i så fall et ufornuftig kappløp om å bygge ut mer kraft enn linjene kan eksportere ut.

Grunnen til at det er slik er at alt overskuddet fra krafteksporten går til å bygge mer kapasitet på linjenettet - som altså gjør at man kan eksportere enda mer neste år.

Med dagens system er man altså bundet til strømprisene i Europa, uansett om man bygger ut mer strøm, med mindre man bygger ut ekstreme mengder som altså ville tjene inn enda mer penger til å øke kapasiteten enda mer på sikt – og dermed være en midlertidig løsning på høye strømpriser.

Endret av Aiven
  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, Smule8o said:

Edit: Og bare for å klargjøre, solceller er ikke dumt steder hvor det faktisk er mye solskinn når behovet for strøm er størst. Men nord Europa er ikke er sånt sted.

Kommer jo an hva de koster ift hva de gir. Med dagens gjennomsnittlige strømpriser (inkl strømstøtte) er de for dyre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Smule8o skrev (1 time siden):

Her skal man altså gjøre bygging av nye hus enda dyrere for å montere noe kinesisk ræl som produserer minimalt med strøm når man faktisk har bruk for det på taket. I tillegg medfører det store kostnader for nettselskap (som til syvende og sist også må betales av forbruker).

Etter hva jeg forstår blir dette gjeldende i Norge også.

https://www.energiogklima.no/nyhet/brussel/enighet-i-eu-om-omstridt-direktiv-for-energi-i-bygg
 

AfD-lignende skrotingparti har gode tider i vente etterhvert som regningene for dette kommer.

Edit: Og bare for å klargjøre, solceller er ikke dumt steder hvor det faktisk er mye solskinn når behovet for strøm er størst. Men nord Europa er ikke er sånt sted.

Ja, nei, vi må ha samme regler i hele Europa. Fordi... handel? :roll:

Lenke til kommentar
12 minutes ago, trikola said:

Kommer jo an hva de koster ift hva de gir. Med dagens gjennomsnittlige strømpriser (inkl strømstøtte) er de for dyre.

Jeg tenkte mer på steder som Spania og Arizona hvor man kjører mye AC når sola skinner. I Norge er det minimalt med sollys vinterhalvåret, så de må være mer eller mindre gratis skal det ha noen hensikt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
12 minutes ago, Dubious said:

Solenergi vil kun fungere sammen med hydrogen.

Skal hvert hus ha sin egen hydrogenfabrikk, eller skal hydrogenfabrikken ta den enorme regningen i nett, trafoer osv som behøves til å få denne strømmen fra hus til hydrogenfabrikken?

Og skal denne hydrogenfabrikken bare ligge brakk vinterhalvåret, eller skal den gå på vannkraft så strømmen blir enda dyrere for alle ande? Hvem tar i så fall regnignen for det? Og hvem vil kjøpe hydrogen til den prisen dette ender opp med? Eller skal staten kanskje subsidiere den så vi alle må betale enda mer for denne galskapen?

12 minutes ago, Dubious said:

Vi har ikke bruk for like mye strøm om sommeren som om vinteren, og vi får mest strøm fra solen om sommeren.

Strømregningene mine er 3 til 4 ganger så høy om vinteren, når solen ikke skinner..

Tenk om du også må punge ut store penger for noe som ikke hjelper litt en gang på strømprisen om vinteren.

  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
32 minutes ago, Smule8o said:

Jeg tenkte mer på steder som Spania og Arizona hvor man kjører mye AC når sola skinner. I Norge er det minimalt med sollys vinterhalvåret, så de må være mer eller mindre gratis skal det ha noen hensikt.

Når de kan erstatte takstein? Når monteringen da koster tilnærmet null?

Selv om det ikke produserer nevneverdig om vinteren så gir de mer strøm til eksport/vann i magasinene/innspart nettleie.

Og krisesikring for husholdningene (med noen mindre tekniske og regulatoriske endringer).

Lenke til kommentar
Smule8o skrev (24 minutter siden):

Skal hvert hus ha sin egen hydrogenfabrikk, eller skal hydrogenfabrikken ta den enorme regningen i nett, trafoer osv som behøves til å få denne strømmen fra hus til hydrogenfabrikken?

Og skal denne hydrogenfabrikken bare ligge brakk vinterhalvåret, eller skal den gå på vannkraft så strømmen blir enda dyrere for alle ande? Hvem tar i så fall regnignen for det? Og hvem vil kjøpe hydrogen til den prisen dette ender opp med? Eller skal staten kanskje subsidiere den så vi alle må betale enda mer for denne galskapen?

Tenk om du også må punge ut store penger for noe som ikke hjelper litt en gang på strømprisen om vinteren.

Det er jo det som er poenget, det er bortkastet penger at alle skal være nødt til å ha solceller på eget hus. 
Inntil alle kan produsere hydrogen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 minutes ago, trikola said:

Når de kan erstatte takstein? Når monteringen da koster tilnærmet null?

Men kan de det?  Med samme levetid? Like egnet for tetthet? Og koster installasjonen av ledningsnett og inverter ingenting? 

4 minutes ago, trikola said:

Selv om det ikke produserer nevneverdig om vinteren så gir de mer strøm til eksport/vann i magasinene/innspart nettleie.

Og krisesikring for husholdningene (med noen mindre tekniske og regulatoriske endringer).

Pga problemene en høy andel inverterbasert produksjon skaper mtp nett, frekvensstabiltet osv er dette en svært dyr måte å spare på vannet på. Og hauger og dunger små invertere nettoperatør ikke har kontroll på er mildt sagt meeget utfordrende.

https://www.nettavisen.no/okonomi/da-rebekka-skulle-ta-i-bruk-solcellepanelet-fikk-hun-sjokkbeskjeden/s/5-95-1126118

Quote

ed et stadig økende antall kunder som ønsker å levere strøm inn på lavspentnettet, vil vi fort komme i en situasjon der det enkelte steder blir fullt. Strømnettet har rett og slett ikke kapasitet til å ta imot mer produksjon før det blir bygget ut og forsterket.

Gjett hvem som ender opp med regningen for dette (også)?

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Smule8o said:

Men kan de det?  Med samme levetid? Like egnet for tetthet? Og koster installasjonen av ledningsnett og inverter ingenting? 

Pga problemene en høy andel inverterbasert produksjon skaper mtp nett, frekvensstabiltet osv er dette en svært dyr måte å spare på vannet på. Og hauger og dunger små invertere nettoperatør ikke har kontroll på er mildt sagt meeget utfordrende.

https://www.nettavisen.no/okonomi/da-rebekka-skulle-ta-i-bruk-solcellepanelet-fikk-hun-sjokkbeskjeden/s/5-95-1126118

Gjett hvem som ender opp med regningen for dette (også)?

Jada, jada... Har vært der før. Skulle lært.

Noen vet alt om fremtidens teknologi i dagens nett. 🙄

Over og ut.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...