Gå til innhold

Storstreik fra i dag, blir det verre enn antatt?


Anbefalte innlegg

Mr.M skrev (1 minutt siden):

er vel allerede begynt psykologisk krigføring, og når NHO brøt taushetsplikten og slang ut at har blitt tilbudt 5,2 prosent så er det nok for å vekke antipatier i opinionen mot LO "som er så frekke å avvise tilbudet"

 

Det verste er at det har virket. Ser ganske mye av det på Twitter. At Peggy er grådig som ikke godtar 5,2%. NHO framstår som kalkulerende.

Blir ikke overrasket om det blir iverksatt lock-out på en måte som provoserer fram tvungen lønnsnemd. De har gjort det før...

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Alkan skrev (3 timer siden):

Blir vel som lærerstreiken, tvungen lønnsnemnd, men lov å håpe på noe bedre.

Frykter nok at det også i år blir tvungen lønnsnemd på litt tynt grunnlag.
Har fleipa i ein tidlegare tråd at regjeringa grip nok inn på grunnlag av psykisk helse når det er tomt for utepils i fineværet.
Men det blir spennande å sjå om vi fortsatt har streikerett her i landet eller om omsynet til "liv og helse" har blitt så utvatna at ein kvar ulempe som følge av streik gir grunnlag for tvungen lønnsnemd.

 

Salvesen. skrev (2 timer siden):

Er det virkelig sant? Vill de utenfor foreningen motta 0 kroner? Jeg har aldri vært i streik. 

Ja, uorganiserte vil fort befinne seg mellom barken og veden i ei arbeidskonflikt. Om det på grunn av streiken ikkje er arbeidsoppgåver til uorganiserte så vil det bli nødvendig med permittering. Ettersom årsaken til permitteringa er ein arbeidskonflikt så kjem ikkje arbeidsgivar til å betale lønn i arbeidsgivarperioda. Altså får ikkje uorganiserte betalt før dei kvalifiserer til dagpengar frå NAV etter 16 dagar.
Organiserte som blir permittert får streikebidrag frå sin organisasjon, dette bidraget er skattefritt og litt lavare enn ordinær lønn slik at organiserte i streik får omtrent like mykje utbetalt så lenge organisasjonen har oppsparte midlar til å holde streiken gåande.

 

bo1e skrev (50 minutter siden):

https://www.nrk.no/norge/na-gar-25.000-ansatte-ut-i-streik-1.16376214

Så hva betyr dette i realiteten? At 5,2% egentlig for noen kan bety 1,9%? Jeg forstår ikke hva de to siste punktene egentlig innebærer. Bare at jeg ser det brukes i regnestykker for å forklare hvorfor lønnsøkningen blir mindre enn hva man trodde det skulle bli.

Det som har komt fram er at forslåget såg slik ut:

-Sentralt tillegg til alle: 1,9 prosent
-Lønnstillegg som følger med fra i fjor: 1,4 prosent
-Såkalt glidning, altså lønnstillegg som gis lokalt: 1,9 prosent

For å bryte ned kva det betyr:
- Alle får eit lønnstillegg på 1,9 i friske lønnsmidler frå årets budsjett.
-Ved oppgjeret i fjor så vart det også avtalt ein lønnsaukning som skulle utbetalast i år. Så dei 1,4% var ein del av fjorårets lønnsoppgjer. Dette blir slik fordi ein ikkje forhandlar om lønn frå 1 januar til 1 januar. Ein forhandlar lønn som gjeld frå april eller mai (eller den datoen partane blir einige om), men fordi budsjettåret startar i januar så betyr det at forhandlingsresultatet blir fordelt utover to årsbudsjett.
-Lønnsglidning er den kostnaden arbeidsgivar har med lønn som går utover det som er avtalt. To typiske grunnar for lønnsglidning er at ein i løpet av året må tilsette fleire arbeidarar eller at ein må tilby høgare lønn for å få tak i nye arbeidarar, eller at det har vært nødvendig med andre lønnsjusteringar på grunn av endring i ansvarsområder eller liknande i løpet av året.

Dette er forvirrande med vilje.
Men om vi skal bryte ned tala så betyr det at det eigentleg berre er tilbode 1,9% i ny lønnsvekst for i år. At alle også får 1,4% er berre eit resultat av kva som vart avtalt i fjor. Og den oppgitte glidninga på 1,9% er arbeidsgivars anslag på kor mykje dyrare det blir å ha tilsette på generelt grunnlag.
Sjølv om det for arbeidsgivar kostar meir å erstatte billege pensjonistar med dyrare nytilsette som ikkje vil ta jobben utan ei god betaling, så er ikkje dette ein kostnad som øvrige arbeidarar får glede av.

  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Nedward skrev (2 minutter siden):

Blir ikke overrasket om det blir iverksatt lock-out på en måte som provoserer fram tvungen lønnsnemd.

viss fare for det.

er jo ikke kun liv & helse som må stå på spill for å benytte lønnsnemd, men også "andre viktige samfunns faktorer" så rene økonomiske forhold kan benyttes som alibi for å avslutte streiken med makt.

Tror ikke regjeringen blir særlig populær hvis den misbruker denne retten. Spesielt ikke, hvis de heller ikke har bidratt med noe i lønnoppgjøret i form av f.eks. skatt/avgiftslettelser til folk.

Lenke til kommentar
The Avatar skrev (15 minutter siden):

Ja, uorganiserte vil fort befinne seg mellom barken og veden i ei arbeidskonflikt. Om det på grunn av streiken ikkje er arbeidsoppgåver til uorganiserte så vil det bli nødvendig med permittering. Ettersom årsaken til permitteringa er ein arbeidskonflikt så kjem ikkje arbeidsgivar til å betale lønn i arbeidsgivarperioda. Altså får ikkje uorganiserte betalt før dei kvalifiserer til dagpengar frå NAV etter 16 dagar.

Dersom arbeidsgiver er nødt til å permittere hele eller deler av arbeidsstokken som en direkte følge av streik eller lockout, forsvinner arbeidsgivers lønnsplikt på 15 dager. Arbeidstakere går dermed rett over på NAVs ordning med dagpenger, dersom de oppfyller vilkårene for det.
 

Endret av Jarmo
Lenke til kommentar
Nedward skrev (14 minutter siden):

Blir ikke overrasket om det blir iverksatt lock-out på en måte som provoserer fram tvungen lønnsnemd. De har gjort det før...

Ser at det snakkes om lockout, men eg håper at det berre er prat. Lockout har tidlegare vist seg å være forferdeleg kostbart for arbeidsgivarane. Det mest effektive med ein lockout er at det fort tvinger fram ein tvungen lønnsnemnd, men sidan lockout og store tapte arbeidsinntekter også er upopulært for regjeringa så vil ein tvungen lønnsnemnd som er produsert gjennom arbeidsgivars lockout være til arbeidstakarorganisasjonanes gunst når regjeringa fastsetter kva resultatet skal være.

Det som vanlegvis skjer ved tvungen lønnsnemd er at det er arbeidstakarorganisasjonane som tar ut arbeidarar som er så viktige for samfunnet at regjeringa må gripe inn for å oppretthalde viktige samfunnsstrukturar. I disse tilfella vil tvungen lønnsnemnd stort sett gå i arbeidsgivars favør.

Ein anna høgt relevant problemstilling dersom det blir lockout er at mange andre arbeidstakarorganisasjonar kan finne på å kaste seg inn i konflikta for å vise motstand ved å gå til støttestreik. Så ein lockout i frontfaget kan også føre til at andre yrkesgrupper som i utgangspunktet ikkje er ein del av arbeidskonflikten også går ut i streik.
Når ei bedrift går til lockout så vil denne bedrifta få kompensert tapet sitt gjennom streikekassa i arbeidsgivarorganisasjonen, så om det skulle bli lockout så er det NHO som må bruke sine oppsparte midlar for å unngå konkurs så lenge konflikta varer.

Lenke til kommentar
ITtraktor skrev (5 timer siden):

Her er det bare å streike så lenge som nødvendig! LO burde krevd minst 10%! 

Ja, det er det som må til for å faktisk få en reell lønnsøkning. Med renteøkninger, prisøkning på varer osv. så er vi fremdeles i minus med 5,2%, og kjøpekraften er fremdeles veldig svekket.
Med det bakteppe så er det enda mer grotesk at ledere mesker seg med store lønnsøkninger de bevilger til seg selv, det ser vi både i det private og det statlige.
Men med tanke på at politikerne er like ille, og med unntak av Rødt som jeg forøvrig har lite til overs for i andre saker, bevilger penger til seg selv uten å nøle, så er det ikke så mye håp om at dette kommer til å endre seg med det første.

Endret av Uderzo
  • Liker 4
Lenke til kommentar
sedsberg skrev (5 timer siden):

Så må man ta med at de ville at noen av prosentene skulle komme på lokale forhandlinger, som småbedrifter bare kan se langt etter. Så det reelle tilbudet var egentlig mye lavere.

Jepp, det blir mange gladiatorkamper i tiden fremover, poltikerne tar frem popkorn mens de ser på at arbeidstakerne sloss om smuler. Så for mange så blir det kanskje bare rundt 3,4-3,7% prosent de får i praksis, hvis forhandlingene ender på rundt 5%.
Det er ikke nok penger til de lokaleforhandlingene at alle kan få.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
The Avatar skrev (59 minutter siden):

-Lønnsglidning er den kostnaden arbeidsgivar har med lønn som går utover det som er avtalt. To typiske grunnar for lønnsglidning er at ein i løpet av året må tilsette fleire arbeidarar eller at ein må tilby høgare lønn for å få tak i nye arbeidarar, eller at det har vært nødvendig med andre lønnsjusteringar på grunn av endring i ansvarsområder eller liknande i løpet av året.

Dette er forvirrande med vilje.
Men om vi skal bryte ned tala så betyr det at det eigentleg berre er tilbode 1,9% i ny lønnsvekst for i år. At alle også får 1,4% er berre eit resultat av kva som vart avtalt i fjor. Og den oppgitte glidninga på 1,9% er arbeidsgivars anslag på kor mykje dyrare det blir å ha tilsette på generelt grunnlag.
Sjølv om det for arbeidsgivar kostar meir å erstatte billege pensjonistar med dyrare nytilsette som ikkje vil ta jobben utan ei god betaling, så er ikkje dette ein kostnad som øvrige arbeidarar får glede av.

Lønnsglidning virker for meg veldig ullent. Omtrent som det kan brukes av arbeidsgiver helt etter eget forgodtbefinnende. Hos oss ble noen høyt utdannede med ansiennitet erstattet av yngre nyansatte med vesentlig lavere lønn. Altså plutselig lavere lønnskostnader. Det frigjorde ikke noe som ble fordelt i lønnsforhandlingene. Men i motsatt situasjon så brukes det til å lage en oppblåst liksom-lønnsramme? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
bo1e skrev (16 minutter siden):

Lønnsglidning virker for meg veldig ullent. Omtrent som det kan brukes av arbeidsgiver helt etter eget forgodtbefinnende. Hos oss ble noen høyt utdannede med ansiennitet erstattet av yngre nyansatte med vesentlig lavere lønn. Altså plutselig lavere lønnskostnader. Det frigjorde ikke noe som ble fordelt i lønnsforhandlingene. Men i motsatt situasjon så brukes det til å lage en oppblåst liksom-lønnsramme? 

Dette stemmer nok. Sparte lønnsutgifter på grunn av billegare nytilsette går aldri tilbake til dei tilsette, ein får berre høyre det som argument for å holde tilbake lønnsutviklinga når ein må tilsette ny arbeidstakarar med høgare lønn.
Men det gir også meining at lønnsutgiftene i ei bedrift ikkje skal være konstante.
Om ei lita bedrift med 20 tilsette og lønnsutgifter på 10 mill i året, så er det ikkje naturleg 19 av dei tilsette må gå ned i lønn fordi nr 20 fekk eit høgt lønnstilbod. Om alle i utgangspunktet hadde 500 000 i årslønn og så er det ein som sluttar og den nye nr 20 krev 1 mill i årslønn så betyr det at dei samla lønnsutgiftene nødvendigvis må bli 10,5 mill, og ikkje at dei 19 andre må gå ned til 470 000 kr i året for at lønnsbudsjettet skal bli uendra.

Eit anna fenomen som ein veldig raskt ser er at det talet ein blir møtt med som lønnsglidning er arbeidsgivars anslag på i kva retning lønnsutgiftene kjem til å endre seg. Ofte vil ein nok sjå at arbeidsgivar legg til grunn ei mykje høgare glidning enn det som var reelt når ein får fasiten til neste år.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
kremt skrev (13 minutter siden):

Da har du gode ordninger isåfall.

eller veldig lav lønn :p

men skulle vært interessant å vite hvordan regnstykket hans ser ut.

Vi utgår vel i fra at det såkalte streikebidraget som forbundene gir, ikke er all verden. Dog skal jeg innrømme jeg ikke aner hva satsene/kronebeløpet pr. dag er på. Noen som vet?

Lenke til kommentar
Mr.M skrev (1 minutt siden):

eller veldig lav lønn :p

men skulle vært interessant å vite hvordan regnstykket hans ser ut.

Vi utgår vel i fra at det såkalte streikebidraget som forbundene gir, ikke er all verden. Dog skal jeg innrømme jeg ikke aner hva satsene/kronebeløpet pr. dag er på. Noen som vet?

Ser ut som det normalt sett er 70%, og for å redusere arbidet blir det vell 70% av snittet antar jeg. Slik at de med lav lønn kommer godt ut av det og de med høy dårlig. 

Lenke til kommentar

Sjefsøkonom mener regejringen må på banen og yte litt de også

https://www.nettavisen.no/okonomi/mener-krisegrep-ma-til-kutt-avgifter-for-folk-flest/s/5-95-1038373

(fins sikkert sjeføkonomer som er uenige og da)

I utgangspunktet er jo ikke regjering/storting part i hva LO og NHO krangler om, og sånn sett kan det være forstålig at Jonas Gahr Støre avviser å involvere seg.

På den annen side, kan enden på visa bli at politikerne uansett et sted ut i forløpet må på banen å gi noe, tatt i betraktning ekstraordinære situasjon med skyhøye priser, renteutviklingen og kronekursen, som folk blør under.

Hvis de venter, vil det på nytt gi bildet av en regjeringa må hales etter håret før de gir noe, slik det har vært eksempler på før, med kompensasjon for høye strømpriser etc. Til syvende & sist bøyer de av, -hvorfor heller ikke gå mer offensivt ut i tidlig stadium, enn å uansett kanskje måtte gjøre noe, men kun vil bli husket i ettertid for hvor motvillige de var og ikke få noe takk? :hm:

Lenke til kommentar
Markiii skrev (7 minutter siden):

Tenker man på at høye lønnsøkninger kan medføre økt inflasjon og en lønns/inflasjonsspiral?

ifølge LO har siste tre årenes lønnsoppgjør vært lavere enn prisstigning etc. men allikevel har vi jo opplevd galopperende kostnadnivå for folk. Bekymringen du kommer med er selvsagt reell, men spørsmålet blir kanskje om det nok en gang er "vanlige folk" og lønnsmottakere som skal være ydmyke og redde skuta? (eller kan f.eks. staten også bidra?)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...