Gå til innhold

La oss diskutere dagligvareprisene


Gjest Slettet-Lk8eL7iw

Anbefalte innlegg

Skrevet
Subara skrev (På 28.5.2025 den 10.39):

Det virker komplisert, men når det går utover hva som kommer på tallerkenen hos hele befolkningen må noe gjøres. I tillegg til lite utvalg i matvarebutikkene, som en annen i tråden påpeker.

Jeg har ellers ikke spesielt god innsikt i den økonomiske delen, hva som påvirker hva.

Bønders arbeidsinnsats synes jeg er veldig imponerende. Og at de står på uansett, selv om de vet at årets sesong fort kan bli spolert av dårlig vær. Ett av flere yrker som er vanskelig å få til å gå med overskudd. Men hvis man klarer å tilpasse seg et marked, finne sin nisje osv.. ha en annen jobb ved siden av.

Ellers er det inn med livsstilsendringer og småbruk. Jon Almaas og kone får brynt seg og lager underholdning av det. Gårdsbruk som del av det grønne skiftet.

Håper at det som skjer nå i dagligvarebransjen gjør prisene mer overkommelige.

Det er jo mange bønder som tjener bra, ifølge SSB rundt 760 000 fordelt på lønn og næringsinntekt tilknyttet gårdsdriften (https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jordbruk/statistikk/gardbrukernes-inntekter-og-gjeld), noe som plasserer de foran for eksempel lærere og lektorer, til tross for at mange av disse har lang utdanning på universitet og fortsatt betaler studielån. Jeg er ikke av en oppfatning at bønder ikke fortjener høy lønn, tvert imot, men mener det må åpnes mer opp for å diskutere hvem som skal betale den. Bønder peker på seg selv som næringsdrivende når det passer dem, men har forhandlinger som om de er ansatte i Staten. De kritiserer matbutikkjedene og industrien for grådighet og vertikal integrasjon, mens de fleste bønder innenfor enkelte landbrukssektorer driver det samme gjennom karteller som Tine, Nortura og Prior.

Jeg er ikke spesielt opptatt av at maten jeg spiser er fra Norge, og krever at jeg og alle andre som ønsker å velge importert mat uten at denne er druknet i toll, må få velge det. Betaler gjerne ekstra for kvalitet, men at mat fra Norge er alltid har god kvalitet og mat fra andre land har tilsvarende dårlig kvalitet, det er jeg ikke med på. Jeg tenker at gradvis fjerning av landbrukssubsidier er eneste veien å gå.

Beredskapsargumentet er som hakk i plata. Vi har ikke tollmurer på droner, artillerigranater og antiluftforsvarssystemer for å beskytte innenlands forsvar i krig, til tross for at det er det som er mangelvare i Ukraina. Vi hadde Norsk Jernverk til ut på midten av 1980-tallet av beredskapshensyn, gikk med dundrende underskudd, og er nå omstrukturert til mer eller mindre lønnsomme industribedrifter. Et tett samarbeid med EU vil tjene oss alle her. Det gjorde det under Covid-tiden for vaksiner. Har vi integrert matproduksjon med det europeiske markedet, tror jeg ikke noe på at vi blir latt i stikken ved en krise, tvert imot, jeg er helt sikker på at det ville gitt oss bedre forsyningssikkerhet.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
28 minutes ago, Cascada81 said:

 De kritiserer matbutikkjedene og industrien for grådighet og vertikal integrasjon, mens de fleste bønder innenfor enkelte landbrukssektorer driver det samme gjennom karteller som Tine, Nortura og Prior.


Journalistene har lite til ingen interesse av å faktisk undersøke saken. Jeg liker at vi får f.eks prisen på melk/kjøtt per liter, men vi får den ikke justert for utbetalingen fra Nortura/Tine også

2. 
Det blir ikke regnet på hvordan dette ser ut oppover i kjeden.
Jeg har fortsatt ikke sett en dypere artikkel om hva pengene i Tine går til, selv om det som havner i butikkene tydligvis er på 3% margin ved svinn

3. 
Triopolsituasjonen i dageligmarkedet har ledet til at det er ikke bare å start opp et konkurrende regionalt salgslag, noe som gjør at bøndene må forholde seg til f.eks Norgesgruppens integrerte kyllingorganisasjon, eller Nortura
Sånn Norge er, vill vi nok ikke ha sett dette uansett, da det ser ut som kun vestlandet er plassen der man lukter konkurranse og butikk

4
Jeg ser at det fortsatt omtrent ikke er sau å oppdrive i butikkene, tross at Nortura har i flere år hatt fulle lager.
Og da stiller jeg oså spørsmåltegn med det jeg ser at priser på det som selges i butikken som ikke er lår eller fårikål-kutt

Jeg har heller ikke sett noen reel argumentasjon rundt dette, annet enn håndveiving.
I mellomtiden har Tine økt produksjonen av proteinrikere produkter, noe som er et tanskekors 

 

Det jeg vil frem til her, er at problemene er ganske dypt forankret.
Det kan være så enkelt som at det holder å bryte opp sameiene og forby dagens ledelse og administrasjon i å delta i  regionale arvtagere. Men det vil ikke løse problemet med vertikalt eierskap og oppkjøp på sikt. 
Men å bryte opp sameien vil antagligvis løsrive SP fra disse, noe som kan være en produktiv start. Men det er litt samme problemet som at LO er for dypt forankret i AP og nåtidens SV.

"Vi har ikke tollmurer på droner, artillerigranater og antiluftforsvarssystemer for å beskytte innenlands forsvar i krig, til tross for at det er det som er mangelvare i Ukraina."
Namno og lignende er fortsatt under statlig majoritetseie, og ikke bare den Norske stat
Og det skulle ikke forundre meg om de bedriftene på vestlandet som setter sammen droner og de bedriftene innlands som driver med silikonbrikker... blir satt under statlig administrajon under en eventuelt tredje verdenskrig.
Så du presanterer ikke et dyptstikkende argument

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)
On 5/28/2025 at 12:49 PM, Subara said:

Ja, fedmeproblemer hjelper ikke ved lavere prising av mat.

Da blir det vel å handle i grønnsaksdisken og å legge inn mer turgåing i hverdagen. Lese kalorier på emballasjen.

Slanke kan også ha "usynlig fett" rundt hjerte og kar, så det gjelder for alle. Men de har lettere for å finne klær som passer. 

Joda. Spiser man bedre matvarer fremfor billige hurtigløsninger så skjer det endringer på flere fronter kroppslig.

Endret av Theo343
Skrevet
Subara skrev (På 28.5.2025 den 12.49):

Ja, fedmeproblemer hjelper ikke ved lavere prising av mat.

Da blir det vel å handle i grønnsaksdisken og å legge inn mer turgåing i hverdagen. Lese kalorier på emballasjen.

Slanke kan også ha "usynlig fett" rundt hjerte og kar, så det gjelder for alle. Men de har lettere for å finne klær som passer. 

Det er som regel de lavest prisete varene som er mest usunn. Når man må velge mellom en pose grønnsaker eller 1kg pølser for å ha til middag, så tror jeg de fleste hadde valgt sistnevnte.

Skrevet
TheKims skrev (57 minutter siden):

Det er som regel de lavest prisete varene som er mest usunn. Når man må velge mellom en pose grønnsaker eller 1kg pølser for å ha til middag, så tror jeg de fleste hadde valgt sistnevnte.

Hva er det som er så usunt med pølser?  Det inneholder fett/protetiner/karbo, litt salt og kun 6gram mettet fett pr 100g (samme som kjøttdeig). Spiser man det sammen med litt potetmos f.eks er det et helt ålreit måltid spør du meg?

Hvis en vil peke på noe som fører til fedme er det vel mye greiere å peke på alt "snackset" folk spiser som mellom-måltid, kaloririke bakevarer og potetgull/is/smågodt foran tv'en samt vanlig brus/energidrikk?

Skrevet
Theo343 skrev (1 time siden):

Joda. Spiser man bedre matvarer fremfor billige hurtigløsninger så skjer det endringer på flere fronter kroppslig.

Ja.

TheKims skrev (5 minutter siden):

Det er som regel de lavest prisete varene som er mest usunn. Når man må velge mellom en pose grønnsaker eller 1kg pølser for å ha til middag, så tror jeg de fleste hadde valgt sistnevnte.

Ja.

Før spiste vi pølse med lompe med god samvittighet, feks. på 17. mai, som en del av nasjonalretten.

Pizza og annen junk food er anbefalt av kostholdsekspert i Aftenposten å inntas bare en gang i måneden, eller to ganger i måneden hvis man spiser veldig sunt ellers.

Før i tiden spiste man dessert etter middag og deretter kake til kaffen. Sukkerbit og fløte i kaffen. Men man beveget mye mer på seg enn det man gjør i dag.

Tilbehøret som drøyer måltidene og får prisen ned har fått dårlig rykte: ris, pasta, brød eller poteter. I kombinasjonen to eller fler samtidig, er man visst på enda tynnere is. Det kan gi dyrere vaner.

Jeg ble fornøyd med brokkolihodet jeg spiste til middag her om dagen. Først litt på kok, deretter stekt i olje med hakket hvitløk + salt. Frosne grønnsaker i pose kan ofte bli litt myke, synes jeg. Frosne erter er greit. 

Skrevet

Jordbærene hos Kiwi har gått opp med 50% til 60 kr. kurven og 400 g blåbær koster 70 kr. Disse prisene ble diskutert av kunde og kassebetjenten på Kiwi i dag. Vedkommende retunerte posen med moreller pga. pris, godt over 100 kr.

Man skulle ha spist seg lei av jorbær mens de var nedsatt.

  • Liker 1
Skrevet

Mener fortsatt at importvernet og vertikal integrering (inkludert bøndenes egne "kooperativer) er største hinder for lavere matvarepriser og bedre konkurranseforhold, men har sett litt forbi dette og tatt en titt på hva som gjør det vanskelig å finne hvem som er billigst:

1. Kjedenes egne fordelsprogrammer

2. Forvirrende prising 1.0: prisene er betinget medlemskap i et fordelsprogram, uten at dette er spesifisert på labling

3. Forvirrende prising 2.0: bruk av rabatter som tilbudsparameter.

1. Kjedenes egne fordelsprogrammer: Jeg tror et angrep på alle tre frontene her i det minste tvinger fram et bedre grunnlag for sammenligning av priser. Kjedenes egne fordelsprogrammer bør forbys slik konkurransesituasjonen er nå, og handler primært om å kartlegge forbruksvaner og holde kunder innenfor egne vegger. Det er enkelte kredittkort som er knyttet til kjeder, og er sikkert en diskusjon for seg, men tror man kan forby det ene uten at alt flyttes over på kredittkortavtaler, eksempelvis ved at butikkjedene ikke får oppgi priser eller avtaler med kredittkorttilbydere i markedsføring. Butikkjedene viser også til egne fordelsprogrammer når de skal bortforklare at de er dyrere enn konkurrentene, og for Rema sin del er det jo ingen som vet hva de betaler, hvilke rabatter de får hvor. Så mye for det enkle som skal være det beste.

2. Forvirrende prising 1.0: Når man går på Rema, er lablingen merket med prosentrabatter uten at det er spesifisert at man ikke får rabatten uten app. Jeg skjønner ikke at det kan være lovlig prismerking. En turist vil jo ikke ha noen mulighet til å skjønne at det ikke er 10 prosent på varen denne måte handle. I tillegg er noen av disse utformet for overkjøp av varer med begrenset holdbarhet, eller "merkjøp" som det heter på fagspråket.

3. Forvirrende prising 2.0: Jokers siste kundeavis har prosenttilbud på Grandiosa. Poenget er ikke om man bør kjøpe Grandiosa eller ikke, og det er jo stadig denne type salgsaktiviteter for Findus eller andre varegrupper. Prix har jo også kjørt tilsvarende for tacoprodukter. Ingen av disse tilfellene sier noe om hvorvidt det er et godt kjøp eller ikke. Er det 25 prosent rabatt på tacoprodukter på Prix, kan den jo fortsatt være dyrere enn på Rema. I tillegg legges det da opp til en periode før tilbudsprisingen hvor varene er satt opp i pris. Det så vi før påske, da en sekspakning med kvikklunsj kostet skjorta. Prosenttilbud er bare med på å lage ekstra forvirring og gjør sammenligningen mer komplisert.

Bonusklage: 3 for 2-tilbud. Er jo Bunnpris spesial, og også litt Europris, å kjøre denne typen aktiviteter på varer som er helt uegnet for alle med normal husholdningsstørrelse. Husker 3 for 2 på Gilde kjøttpølser 800 gr. Man skal være ganske så glad i kjøttpølser for å klinke til.

  • Liker 2
Skrevet

Det er alltid tilbud på søtsaker, og de er plassert rett foran kassa. 

Det kreves enormt god kontroll å gå forbi uten å kjøpe noe. 

Jeg handler som regel etter klokken 20:00 sånn at jeg ikke kan kjøpe alkohol. 

Skrevet (endret)
Cascada81 skrev (9 timer siden):

Kjedenes egne fordelsprogrammer bør forbys slik konkurransesituasjonen er nå, og handler primært om å kartlegge forbruksvaner og holde kunder innenfor egne vegger. Det er enkelte kredittkort som er knyttet til kjeder, og er sikkert en diskusjon for seg,

Disse fenomenene ligner på å opprette en egen valuta, kun gyldig innenfor sin egen sfære. Riktignok er vanlig valuta gyldig også, men da går man ofte glipp av prisfordeler.

Helt enig i at medlemskap brukes for å skape en sfære av handel som legger opp til at man bare bør kjøpe hos den kjeden. Enig i at det bør forbys prisdifferensiering og fordeler basert på medlemskap og oppgivelse av kjøpsdata. Prisene bør også bli transparente, altså tilgjengelig i apper og på nett i sanntid sånn at man kan bruke pris-tjenester for å sjekke. Priser bør aldri ha kortere varighet enn 24 timer og aldri skiftes på andre tidspunkt enn kl 00.00. Det gjelder også bensin og diesel.

Endret av Simen1
  • Liker 3
Skrevet
Subara skrev (14 timer siden):

Tilbehøret som drøyer måltidene og får prisen ned har fått dårlig rykte: ris, pasta, brød eller poteter. I kombinasjonen to eller fler samtidig, er man visst på enda tynnere is. Det kan gi dyrere vaner.

Siden når har ris, pasta eller poteter hatt/fått et dårlig rykte?

  • Liker 1
Skrevet
wampster skrev (3 minutter siden):

Siden når har ris, pasta eller poteter hatt/fått et dårlig rykte?

Vet ikke. Men hvit ris går for å være næringsfattig. Pasta består av hvitt mel (og gluten) som øker blodsukkeret, raske karbohydrater el. Så man ikke får ordentlig metthetsfølelse (eller blir fort sulten igjen og spiser mer) Poteter har mye stivelse. Kombinasjoner er visst enda værre 🥲 Viktig å unngå for å gå ned i vekt.

Al-oversikt:

Det vanlig å velge enten pasta eller brød til middag, og ikke begge samtidig. Begge er gode kilder til karbohydrater, men å kombinere dem kan føre til en overskudd av karbohydrater, og at man føler seg mett og tung etterpå.

Skrevet

Ja, det er sikkert pasta/poteter/ris/brød som er grunnen til at folk for i seg (for) mye karbs nå for tiden (om det stemmer).

Ikke brus, smågodt, øl/alkohol, potetgull osv..

  • Liker 1
Skrevet
wampster skrev (24 minutter siden):

Ja, det er sikkert pasta/poteter/ris/brød som er grunnen til at folk for i seg (for) mye karbs nå for tiden (om det stemmer).

Ikke brus, smågodt, øl/alkohol, potetgull osv..

Selvfølgelig er det værre.

Men når ernæringsfysiologer uttaler seg er brød også usunt, hvis det ikke er grovt. Eller hvis man ikke varierer kostholdet sitt. Halve tallerkenen skal fylles med grønt til alle måltider. 

Skrevet

varierer smaken/konsistens på First Price kjøttkaker og karbonader?

kjøpte en pose kjøttkaker forleden og de var suverene (bedre enn kjente merkenavn synes jeg)

tidligere har jeg vært borti i å nærmest gi opp nevnte produkter fra FP, men så innimellom er det plutselig fulltreffer igjen.

fått meg til å lure på om varen produseres hos ulike leverandører avhengig av kapasitet og at resepten er "åpen" mht. til hva slags godsaker de putter i, litt avhengig hva de har for hånden av råvarer? Dermed kan det bli ulikt.

mange vil vel si "er nok bare innbilning" har tenkt tanken sjøl, men høre med andre her.

Skrevet
Subara skrev (13 minutter siden):

Selvfølgelig er det værre.

Men når ernæringsfysiologer uttaler seg er brød også usunt, hvis det ikke er grovt. Eller hvis man ikke varierer kostholdet sitt. Halve tallerkenen skal fylles med grønt til alle måltider. 

Brød inneholder mange viktige næringsstoffer og mineraler, og har en rekke positive helseeffekter. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise grovt brød og kornprodukter hver dag.

At halve tallerkenen skal fylles med grønt til frokost/lunsj/kvelds har jeg aldri hørt noen si før. Virker som et jævla ork spør du meg. Men folk får gjøre det de vil

Skrevet
wampster skrev (9 minutter siden):

Brød inneholder mange viktige næringsstoffer og mineraler, og har en rekke positive helseeffekter. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise grovt brød og kornprodukter hver dag.

At halve tallerkenen skal fylles med grønt til frokost/lunsj/kvelds har jeg aldri hørt noen si før. Virker som et jævla ork spør du meg. Men folk får gjøre det de vil

Loff er visst ikke bra.

Halve tallerkenen med grønt er mye mer enn det jeg bruker, så da har jeg en vei å gå. Særlig når grønnsaker har blitt så dyrt. Issalt kostet over 30 kr sist jeg sjekket prisen.

Skrevet
28 minutes ago, wampster said:

Brød inneholder mange viktige næringsstoffer og mineraler, og har en rekke positive helseeffekter. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise grovt brød og kornprodukter hver dag.

At halve tallerkenen skal fylles med grønt til frokost/lunsj/kvelds har jeg aldri hørt noen si før. Virker som et jævla ork spør du meg. Men folk får gjøre det de vil

Brød skaper inflamasjoner i kroppen. Raskere koking av cellene. Når man er ferdig kokt, dør man.
 

Quote

One of the most widely accepted explanations is that the ends of each cell's chromosomes—called telomeres—shorten a little during each replication and at some point signal the cell to stop dividing in order to protect itself from potential damage.

Man ønsker ikke at kroppen skal regenerere raskere enn nødvendig.

Skrevet
BadCat skrev (2 minutter siden):

Brød skaper inflamasjoner i kroppen. Raskere koking av cellene. Når man er ferdig kokt, dør man.

Brød skaper inflamasjoner? Alt brød? Uansett korntype, uansett grovhet, uansett tilsetningsstoff eller ikke?
Er det noen forskning på dette?

Jeg må være superheldig som aldri har hatt noen form for inflamasjon ettersom jeg har spist alt fra et halvt brød til halvannet brød pr dag i snart 30 år

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...