Gå til innhold

Bør badevannet få bli kaldt i badekaret etter badet?


Orfeus

Anbefalte innlegg

knutinh skrev (4 timer siden):

Det vil aldri bli kaldere enn rommet og vil således ikke «stjele» energi fra rommet. Når likevekt er oppnådd så har vann og rom samme temperatur og ingenting skjer energimessig.

Når badekaret fylles med 100 liter vann fortrenger det samme volum med luft som da ikke lengre vil være til stede i rommet og slipper å bli varmet opp?  Det begynner å bli mer komplisert.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Espen Hugaas Andersen skrev (10 timer siden):

Nei, grunnen til at vannet aldri blir kaldere enn rommet er at varmen ikke har noe sted å dra. Grunnen til at et rom blir kaldt er fordi varmen trekker gjennom vinduer/dører/vegger/gulv/tak til kaldere plasser. Et badekar er ikke i kontakt med noe kaldere sted - det er innesluttet av det oppvarmede rommet.

Vannet vil jo også fordampe, da bruker det energi som tas fra vannet som da blir litt kaldere. Når vannet blir kaldere enn rommet vil det sjele energi fra lufta i rommet, som da blir kaldere. Men hvis rommet ikke har utskifting av luft vil den til slutt bli mettet av fuktighet og fordampingen stopper.

Lenke til kommentar

Få vannet ut ja.

Varmekablene på badet skal i tillegg til å varme opp lufta nå bidra til å fordampe hundrevis av liter med vann.

Det samme gjelder når man dusjer: Søl minst mulig med vannet; få det ned i sluket. Vann på gulvet krever energi for å fordampe, og den energien tilføres rommet fra varmekablene.

Jeg svabrer kroppen med hendene mine for å få minst mulig vann i håndkledet, før det skal henges på plassen sin og tørke med energi tilført rommet av varmekablene.

Man slipper vel fordampning ved å legge lokk på karer eller fordele det varmekablene vannet på tette beholdere, men det er jo lite praktisk for å spare noen øre da...

 

Lenke til kommentar
trikola skrev (9 timer siden):

Jeg har hørt en gang for lenge siden at vinbønder sprøyter plantene med vann hvis det er fare for nattefrost som kan gi skade. Frysingen av vannet sørger for at temperaturfallet i selve planten gjennom natten stopper opp rund null grader til alt vann er frosset og beskytter dermed plantene mot enda lavere temperaturer. Så kommer neste dag med høyere temperaturer og alt er overstått for denne gangen.

Dette er riktig, men det må vannes kontinuerlig. Islaget kan bli rimelig tykt i løpet av natten. Norske potetbønder gjør også dette.

Kalde sommernetter krever frostvanning i potet

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Apropos:

Sitat

 

Hva med tørketrommelen?

En vaskemaskin bruker omtrent 0,5 kWh på en 40 graders vask, mens fordampingen eller tørkingen inne i oppvarmet rom om vinteren kan ta ca. 2 kWh til 5 kWh, altså fire til ti ganger mer!

Hva med en tørketrommel? Den må også fordampe vannet og bruker derfor omtrent like mye energi. Tørketrommelen vil riktignok også varme opp rommet litt ekstra, men kondenserer også noe av vanndampen og får da tilbake litt av energien.

 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/gEvOjL/det-er-ett-stroemspareraad-som-nesten-aldri-nevnes

Lenke til kommentar
Wall Dorf skrev (14 timer siden):

Når badekaret fylles med 100 liter vann fortrenger det samme volum med luft som da ikke lengre vil være til stede i rommet og slipper å bli varmet opp?  Det begynner å bli mer komplisert.

Det er noe som skjer idet du tapper i badekaret. Når trådstarter spør om han bør la gammelt badevann ligge igjen til det når romtemperatur så er det du nevner felles for begge mulige valg

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

Badevannet bør samles opp og brukes til å skylle ned i toalettet, eller til å vaske klær. Aller først ble badevannet sikkert benyttet som oppvaskvann. Den gjerrige kan finne opp flertrinnsbruk av vann. Hva med å samle opp regnvann i en stamp på terrassen, og legge nedi opphetede steiner? Altså steiner fra et bål. Dette kan gjøre badet omtrent gratis. Men pass på at ikke vannet blir for varmt, eller at du brenner deg på dem, eventuelt mister dem på tåa. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Eg har lese at fordampinga vil stjele varme frå rommet og i praksis ha ein negativ effekt etter at vatnet har nådd romtemperatur. Er det riktig? I så fall bør du dra ut proppen når det meste av varmen er avgitt til rommet, ev. plast over i tillegg.

Det beste er å dusje i staden for.

Lenke til kommentar

Vanskelig regnestykke det her. 

Fukten fra rommet skal jo ut (mange har fuktstyrt vifte) og/eller fordampe.

Et bad tilsvarer 4-5 ganger i dusj om man bruker håndholdt dusjhode (såkalte fossefall og tropisk takdusj bruker mye vann) og dusjer ca 5 minutter. 

Det er vel ingen som bader ofte lengre, så man får vurdere hvor ofte man tar den velværefølelsen opp mot egen økonomi. 

Lenke til kommentar

I et balansert ventilasjonssystem vil endel av den fuktige luften kondensere i varmeveksleren, og avgi varme til innluften.

De som har baderommet varmet opp med varmepumpe, men som ikke har varmepumpe for varmtvannet, bør tappe kaldt vann i badekaret og la dette varmes opp til romtemperatur før de fyller i varmtvann. 

Lenke til kommentar
Nepa skrev (5 timer siden):

Badevannet bør samles opp og brukes til å skylle ned i toalettet, eller til å vaske klær. Aller først ble badevannet sikkert benyttet som oppvaskvann. Den gjerrige kan finne opp flertrinnsbruk av vann. Hva med å samle opp regnvann i en stamp på terrassen, og legge nedi opphetede steiner? Altså steiner fra et bål. Dette kan gjøre badet omtrent gratis. Men pass på at ikke vannet blir for varmt, eller at du brenner deg på dem, eventuelt mister dem på tåa. 

Man kan vel begynne med å fyre i peisen for varme, før man lager bål utendørs for å varme opp steiner for å varme opp vann som man så skal bade i?

-k

Lenke til kommentar
Zeph skrev (3 timer siden):

Eg har lese at fordampinga vil stjele varme frå rommet og i praksis ha ein negativ effekt etter at vatnet har nådd romtemperatur. Er det riktig? I så fall bør du dra ut proppen når det meste av varmen er avgitt til rommet, ev. plast over i tillegg.

Det beste er å dusje i staden for.

Vanndamp i rommet er uansett problematisk (uavhengig av direkte energi-betraktninger) - i huset mitt (uten varmeveksler) så vil jeg måtte bytte ut varm, fuktig inneluft med kald, tørr uteluft. Det koster noe varme.

Det er mulig å regne på veldig mange sekundære effekter. Fra et praktisk ståsted så vil jeg gjerne fokusere på det som betyr noe. Å spare 2,- på et bad er allerede helt i grenseland for hva jeg bryr meg om. En effekt som er en brøkdel av det har kun akademisk interesse etter mitt syn.

-k

Lenke til kommentar

Det enklaste svaret er å la vatnet avgje det meste av varmen til rommet og så tømme karet. Det tar ikkje så lang tid når vatnet litt opp i eit stort kar som leder varme godt, samt at det er stor overflate på vatnet som gjev frå seg varme til rommet.

I følgje denne artikkelen så vil du ca. bruke 8 kWh på eit badekar med 200 liter.

Sitat

Et vanlig badekar er på ca 200 liter. Regner vi med 40 grader i badekaret og kaldvannet er 5 grader, vil energiforbruket bli ca 8 kWh. 

Det meste av varmen er nok avgitt til deg og rommet innan du er ferdig med badet, så det som er igjen etterpå er kanskje nokre få kWh, som potensielt kan bli 10-20 kroner om du ikkje tappar karet?

Lenke til kommentar
Gavekort skrev (10 minutter siden):

I prinsippet så kan du gjenvinne en del varmenergi ja, men problemet er at et varmt badekar også forårsaker mye fukt, og desto mer fukt du får på badet desto mer inneluft må du ventilere ut for å hindre fuktskade.

Men for oss som har balansert ventilasjon med god varmegjenvinning så vil vi få denne energien tilbake igjen i varmeveksleren, fuktigere luft inneholder mer energi (inkludert den energien som ble brukt til å fordampe vannet) og avgir mer varme. Slike hus har også ofte ganske tørr inneluft om vinteren så da kan det være positivt med fuktigheten som avgis.

Må man lufte ekstra for å få ut fuktighet kan regnestykket istedet bli negativt, svaret er altså avhengig av flere ting.

Lenke til kommentar

Jeg tenker meg at badekaret burde  vært dobbelt, med en lukket vannkappe. Jeg har en frikjølingskrets på varmepumpen, med en varmeveksler mot vannet fra energibrønnen (brine). Da kunne jeg koblet badekaret til denne, og  kjølt ned vannet til noen få plussgrader før jeg slapp det ut. Forutsatt da at varmepumpen kunne nyttigjøre seg den oppvarmingen av brine.

Så kunne en også koblet om til varmesløyfen, slik at badekaret holdt samme temperatur som badegulvet..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...