Gå til innhold

Dere som tok yrkesfag, men var skoleflinke


mishmash

Anbefalte innlegg

Har dere noen gang angret? 
det er mange måter å tolke skoleflink på, men da snakker jeg om at det kom mer av seg selv. Ikke at du var særlig skoleglad men at du fikk gode karakterer på ungdomsskolen.

jeg lurer på dette fordi jeg går 1.år på studiespess, jeg har hatt veldig gode karakterer men jeg vet ikke hvor lenge det holder, og dessuten merker jeg at jeg er veldig usikker på om jeg vil ha høyere utdanning. Har begynt å tenke på kryssløp, og å prøve å bytte, for så å ta påbygg med vennene mine (på helse og oppvekst) etter to år.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For å svare TS: Jeg gjorde det bra på skolen så fort jeg hadde ett snev av interesse for det vi hadde om. Gikk ut av VGS med snitt på nesten 5. Har vert inne på tanken om å hoppe på høyere utdanning da jeg har litt andre interesser innenfor arbeidslivet, men det har blitt med tanken så langt. 

Lenke til kommentar
22 minutes ago, tommyb said:

Er scenarioet at du går fra et løp der planen er høyere utdanning, til et løp der du utdanner deg til lavtlønnet og lite verdsatt jobb? I så fall er ikke NTNU-eksemplet helt relevant. 

 

 

Du tjener ofte mer som håndverker enn med høyere utdanning i Norge. Spesielt med tanke på at du ikke har studielån og du starter å tjene penger mange år før de med høyere utdanning.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
tommyb skrev (18 minutter siden):

Er scenarioet at du går fra et løp der planen er høyere utdanning, til et løp der du utdanner deg til lavtlønnet og lite verdsatt jobb?

Dette er bare tull.

Kan ikke snakke for megselv, men naboen til min mor tok elektrofag i sin tid.
Han er nå i midten av 40årene, eier hus, hytte, båt, 2 biler av nyere dato og har ikke lån på noen av delene.
Ikke har han studielån heller.

Han tjener mer en bestekompisen min som er systemutvikler i et større internasjonalt IT-selskap, er i slutten av 40årene, har boliglån og ennå har rester igjen på studielånet.
5 år på NTNU er ikke gratis og gir masse studielån men ikke nødvendigvis mer lønn en hva du kan får som Elektriker, rørlegger eller blikkenslager.

Har en annen kompis som bare tok allmenne fag på VGS og bestemte seg får å ta sveising i stede.
Han tjener også mer en kompisen min som har SivIng med toppkarakterer fra NTNU

Eneste jeg kjenner personlig med høyere utdanning som tjener mer en naboen til min mor tok en mastergrad i økonomi og jobber i bank.

Så mitt svar til TS:
Gjør akkurat det du har lyst til å drit i hva andre mener.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
mishmash skrev (1 time siden):

Har dere noen gang angret? 
det er mange måter å tolke skoleflink på, men da snakker jeg om at det kom mer av seg selv. Ikke at du var særlig skoleglad men at du fikk gode karakterer på ungdomsskolen.

jeg lurer på dette fordi jeg går 1.år på studiespess, jeg har hatt veldig gode karakterer men jeg vet ikke hvor lenge det holder, og dessuten merker jeg at jeg er veldig usikker på om jeg vil ha høyere utdanning. Har begynt å tenke på kryssløp, og å prøve å bytte, for så å ta påbygg med vennene mine (på helse og oppvekst) etter to år.

Nei, men jeg utdannet meg videre etter at jeg hadde tatt fagbrev og flyttet meg over til ett annet fagfelt.

Lenke til kommentar
5 hours ago, mishmash said:

(...) Har begynt å tenke på kryssløp, og å prøve å bytte, for så å ta påbygg med vennene mine (på helse og oppvekst) etter to år.

 

4 hours ago, tommyb said:

Er scenarioet at du går fra et løp der planen er høyere utdanning, til et løp der du utdanner deg til lavtlønnet og lite verdsatt jobb? I så fall er ikke NTNU-eksemplet helt relevant.

 

4 hours ago, Dagner said:

For noe vas. 

Hilsen tidligere elev ved yrkesfag som tjener betydelig mye bedre enn samtlige jeg kjenner med høyere utdanning. Studielån har jeg heller ikke. 

Det var et spørsmål, ikke en konklusjon. Man kan tjene godt uten høyere utdanning, og man kan tjene dårlig med høyere utdanning. Se senere svar for å se hvor jeg vil hen med dette spørsmålet.

4 hours ago, Reg2000 said:

Du tjener ofte mer som håndverker enn med høyere utdanning i Norge.

Men han sa "på helse og oppvekst", ikke "som håndtverker". I tillegg sa han at han kanskje ikke vil ha høyere utdanning. Derav at jeg mener eksemplet med NTNU ikke er relevant, da - slik jeg forstår det - hverken vil ende opp som håndtverker eller gå på NTNU.

4 hours ago, Eskove said:

Dette er bare tull.

Kan ikke snakke for megselv, men naboen til min mor tok elektrofag i sin tid.
(...)

5 år på NTNU er ikke gratis og gir masse studielån men ikke nødvendigvis mer lønn en hva du kan får som Elektriker, rørlegger eller blikkenslager.

Har en annen kompis som bare tok allmenne fag på VGS og bestemte seg får å ta sveising i stede.
Han tjener også mer en kompisen min som har SivIng med toppkarakterer fra NTNU

Eneste jeg kjenner personlig med høyere utdanning som tjener mer en naboen til min mor tok en mastergrad i økonomi og jobber i bank.
(...)

Alle eksemplene deres, inklusive systemutvikleren, er eksempler på yrkesvalg med lønnspress, der man kan tjene godt.

Det flere av dere leste ut av spørsmålet mitt var at jeg sa at yrkesfag er dårligere betalt. Der leste dere helt feil. Jeg spurte om om han var i ferd med å velge et lavtlønnet og undervurdert yrke. Det kommer av at han, hvis jeg forstår OP riktig, vurderer å gå til en utdanning innenfor helse og oppvekst.

Min forståelse er at du skal slite med å få overtidstillegg, to tusen kroner timen eller få kastet jobbtilbud med høyere lønn etter deg dersom du velger en utdanning for utdanningssektoren eller helsesektoren. Det gjelder OGSÅ dersom du tar høyere utdanning (som lektor, sosionom).

Mitt poeng er at jeg ønsker gjøre trådstarter oppmerksom på risikoen for å velge en yrkesretning uten å sjekke opp hvilke arbeidsmuligheter som venter i andre enden. Han har fokus på om folk angrer på å velge yrkesfag. Det er ikke yrkesfag eller ikke yrkesfag man ender opp med å angre på - det er studieretningen.

Lenke til kommentar
2 hours ago, tommyb said:

Men han sa "på helse og oppvekst", ikke "som håndtverker". I tillegg sa han at han kanskje ikke vil ha høyere utdanning. Derav at jeg mener eksemplet med NTNU ikke er relevant, da - slik jeg forstår det - hverken vil ende opp som håndtverker eller gå på NTNU.

La ikke merke til det, men med helse og oppvekst er det mindre utsikter til god lønn. Det er ikke noe i veien for å ta påbygg og gå videre på et universitet da.

Lenke til kommentar
tommyb skrev (9 timer siden):

 

 

Det var et spørsmål, ikke en konklusjon. Man kan tjene godt uten høyere utdanning, og man kan tjene dårlig med høyere utdanning. Se senere svar for å se hvor jeg vil hen med dette spørsmålet.

Men han sa "på helse og oppvekst", ikke "som håndtverker". I tillegg sa han at han kanskje ikke vil ha høyere utdanning. Derav at jeg mener eksemplet med NTNU ikke er relevant, da - slik jeg forstår det - hverken vil ende opp som håndtverker eller gå på NTNU.

Alle eksemplene deres, inklusive systemutvikleren, er eksempler på yrkesvalg med lønnspress, der man kan tjene godt.

Det flere av dere leste ut av spørsmålet mitt var at jeg sa at yrkesfag er dårligere betalt. Der leste dere helt feil. Jeg spurte om om han var i ferd med å velge et lavtlønnet og undervurdert yrke. Det kommer av at han, hvis jeg forstår OP riktig, vurderer å gå til en utdanning innenfor helse og oppvekst.

Min forståelse er at du skal slite med å få overtidstillegg, to tusen kroner timen eller få kastet jobbtilbud med høyere lønn etter deg dersom du velger en utdanning for utdanningssektoren eller helsesektoren. Det gjelder OGSÅ dersom du tar høyere utdanning (som lektor, sosionom).

Mitt poeng er at jeg ønsker gjøre trådstarter oppmerksom på risikoen for å velge en yrkesretning uten å sjekke opp hvilke arbeidsmuligheter som venter i andre enden. Han har fokus på om folk angrer på å velge yrkesfag. Det er ikke yrkesfag eller ikke yrkesfag man ender opp med å angre på - det er studieretningen.

Hun*
det står egentlig om å bytte til helse og oppvekst før høstferien, eller fullføre dette året og så gå kryssløp til kjemiprosdess og laboratoriefag (hvis det er mulighet) og så heller ta påbygg. For da kan jeg ta påbygg med vennene mine, siden jeg egnetlig ikke vet om jeg har så særlig behov for den spesielle studiekomoetansen

Lenke til kommentar
1 minute ago, mishmash said:

Hun*
det står egentlig om å bytte til helse og oppvekst før høstferien, eller fullføre dette året og så gå kryssløp til kjemiprosdess og laboratoriefag (hvis det er mulighet) og så heller ta påbygg. For da kan jeg ta påbygg med vennene mine, siden jeg egnetlig ikke vet om jeg har så særlig behov for den spesielle studiekomoetansen

Beklager, jeg forsøker jobbe inn "hen" der jeg ikke er sikker på kjønn, men det er fortsatt nytt for en gammal ork. Strengt tatt så jeg på et tidspunkt på brukernavn og tenkte "hun", så det var en dobbelt glipp. 

Studietiden er over før du vet ordet av det, og det viktigste er at du ender opp på et løp som er rett for deg. Da er det viktig å tenke på hvilke jobber som finnes for de som tar helse og oppvekst. Jeg har mistanke om at det kan bli den type jobb der man jobber seg helt tom i vanskelige tider (som pandemien) eller jobber med høy psykisk og fysisk belastning gjennom hele arbeidslivet, og kun mottar pene ord for innsatsen. Men det kan være mine fordommer mot studieretningen. 

Det burde uansett veie mye tyngre enn hvilke valg dine venner tok. Du kommer neppe til å ende på samme arbeidsplassen uansett, så forholdet til venner vil være noe man pleier på fritiden. 

Lenke til kommentar
mishmash skrev (17 timer siden):

Har dere noen gang angret? 
det er mange måter å tolke skoleflink på, men da snakker jeg om at det kom mer av seg selv. Ikke at du var særlig skoleglad men at du fikk gode karakterer på ungdomsskolen.

Har angret litt andre veien. :)  Var skoleflink med M(5) i snitt fra u-skolen. Gikk derfor videre på allmennfag og realfag, endte opp på høyskole med transportøkonomi og logistikk.
Er helt sikker på at jeg hadde kommet like greit ut av det om jeg utdannet meg innen elektro eller VVS for eksempel. Jeg liker både å jobbe praktisk og teoretisk. Kunne jo bygd på med teknisk fagskole også.

Nå har jeg ren kontorjobb, og det er jo greit det. Men jeg hadde helt sikkert trivdes minst like godt ute i felten også. :)

Lenke til kommentar

Jeg tok yrkesfag(elektro->data->romteknologi med påbygg), deretter Forsvaret, jobb, så universitet(økonomi), så læretid fagbrev, jobbet med fagbrev 3 år, jobber nå med fagutvikling/standard/endringsledelse/opplæring i samme fagfelt. 

Skulle jeg gitt noen et godt råd nå, ville det vært å gå en god yrkesfaglig retning. Aller helst prøver du å komme inn på et TAF-løp. Jeg vil på det aller sterkeste råde deg til å ta kontakt med studieveileder på skolen din, og studieveileder/faglærer på en TAF-skole i nærheten. Det er helt uten tvil den aller beste utdanningen på videregående nivå det er mulig å få.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
mishmash skrev (På 4.10.2022 den 16.15):

jeg lurer på dette fordi jeg går 1.år på studiespess, jeg har hatt veldig gode karakterer men jeg vet ikke hvor lenge det holder, og dessuten merker jeg at jeg er veldig usikker på om jeg vil ha høyere utdanning. Har begynt å tenke på kryssløp, og å prøve å bytte, for så å ta påbygg med vennene mine (på helse og oppvekst) etter to år.

Det vil være ein fordel for deg å ta yrkesfag medan du fortsatt har skulerett. Fullfører du studie spesialiseringa så er det nesten ingen veg tilbake utanom å fortsette mot høgare utdanning. Det er heller på ingen måten nokon ulempe å være skuleflink på yrkesfag, det gir deg berre fleire alternativ i framtida enten det er å etterkvart ta meir utdanning i voksen alder eller rett og slett ved at du blir så god i faget ditt at du rykker oppover i systemet. Det er mykje teori du skal lære også på yrkesfag, største forskjellen er berre at på yrkesfag så skal du også bli god på den praktiske utføringa.

Eg tenker at planen din er heilt OK. Det er viktig å også være motivert for det du held på med i staden for å tvinge deg gjennom ei utdanning som du eigentleg ikkje er interessert i. Å ta helse og oppvekstfag gir deg også muligheit til å ta studiekompetanse så du har du mange muligheiter. Du kan enten fullføre læretida i det yrket du velger å gå vidare i og då ende opp med fagbrev. Eller du kan hoppe over læretida og ta studiekompetansen for å gå rett over til høgskule/universitet. Eller du kan gjere begge delar, ta fagbrev fyrst, og deretter etter og vidareutdanning for å få bachelor eller mastergrad.

 

For at du skal være sikker på kva du vil så kan du gjerne tenke over følgjande spørsmål:

  • Har du funnet ut kva fag du er mest motivert for å fordjupe deg i? Kjemi og laboratoriefag er ganske så forskjellig frå det du lærer på helse og oppvekst, så om det er slikt arbeid du ser for deg i farmtida så blir det ein studiemessig omveg å gå helse og oppvekst.
  • Eller vil du bytte til helse og oppvekst berre av dei sosiale grunnane?
  • Har du ein plan for kvar du vil ende opp? Er planen å jobbe som fagarbeidar, eller sikter du mot meir akademisk arbeid innan kjemi?
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tok først et par fagbrev, senere ingeniør. Angrer litt på at jeg tok ingeniør, tjener ikke veldig mye mer penger og jeg syntes det var utrolig kjedelig med skole. Er dog glad for at jeg har fått en god forståelse for matte og fysikk. 

 

Om du er genuint skoleflink/smart vil du gjøre det utrolig bra innen yrkesfag. Lykke til. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
9 hours ago, Sjørøver said:

Tok først et par fagbrev, senere ingeniør. Angrer litt på at jeg tok ingeniør,

Gjorde omvendt. Gjennomførte først ingeniørutdanning og så diverse videreutdanning på forskjellige universiteter. Oppdaget så at det jeg egentlig manglet var et fagbrev "i bunnen" av og før "høyere utdanning". Fikk så lagt inn fagbrev etterpå, før nye videreutdanninger på universitetsnivå. Det som skapte litt utfordringer, det var at jeg ikke sørget for å gjennomføre fagbrev før "høyere utdanning". Det hadde jo vært veldig mye enklere. Angrer ikke på noen ting, men rekkefølgen kunne sikkert vært litt bedre, først fagbrev og så høyere utdanning.

For mange tekniske yrker så er det en utrolig stor ulempe å ikke sørge for "riktig fagbrev og riktig yrkesfaglig utdanning" før man går i gang med høyere utdanning. Da blir man som en tannlege som kan alt unntatt å reparere tenner. Universitetene gir i liten grad "det praktiske fundamentet" som er nødvendig for å "utøve og forstå de praktiske sidene" for en del tekniske fag. Denne praktiske forståelsen for fagene behøver man i tillegg til og helst før teori på universitetsnivå, for å kunne forstå helt hva man holder på med.

Da blir "den riktige vei" først yrkesfaglig utdanning og fagbrev og så utdanning på høyere nivå, hvis man skal arbeide med teknologi. Og så bør man selvfølgelig være "skoleflink" hele veien.

Fagbrev etterfulgt av teknisk fagskole er også en mulighet.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...