Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Jotun]

Mannen med ljåen skrev (2 minutter siden):

Du tar som en selvfølge at alle som kan få et lån på 100 000 ønsker å ta opp lån på 100 000 for å kjøpe noe de ikke trenger?

Det billigere avlyse strømkrisen.

Bare å kutte ut noe annet som de trenger i hverdagen. Utsette det noen år siden de sparer noen kroner i mnd.

En slik varmepumpe installasjon tar noen små år å få igjen pengene på. Hvertfall når man skal betale rente på økt boliglån i tillegg.

Men alt er jo lett når man har råd til det.

Endret i går, 08:46 av Jotun

[Simen1]

Morromann skrev (2 timer siden):

Nei det beste og RETFERDIGSTE er makspris. Makspris på 30 øre.

Ja, og brød skal ha en makspris på 10 kroner og melk 5 kr/l...

Historisk så har strømmen sjeldent vært så billig i snitt over måneder og år, kpi-justert. 75 øre er faktisk ikke så gal makspris når man kpi-justerer. Jeg vet man betaler 10% av prisen som overskyter 75 øre, men husk også at man får 100% av prisen som underskyter 75 øre. Derfor havner ofte snittet over tid noe under 75 øre for husholdninger (før avgifter og tilleggstjenester). For eksempel viser grafen på forrige side at snitt spotprisen i NO2 er 95,0 øre for 18. og 19 august. Korrigerer jeg for strømstøtte så ender den opp på 72,1 øre. Men avisoverskrifter og folk henger seg mye heller opp i toppene på hhv 173 og 126 øre fordi folk blir mer provosert og folk liker tydeligvis å bli provosert. De 72,1 ørene forbigår i stillhet.

[fredrik2]

2 minutes ago, Simen1 said:

Historisk så har strømmen sjeldent vært så billig i snitt over måneder og år, kpi-justert.  

jag har för mig att det var tydligt dyrare de senaste åren än vad det var tidigare i grafen du postade så lurer på hur du kom fram till det över? 

[Simen1]

Morromann skrev (2 timer siden):

Sjørøver skrev (3 timer siden):

 Man blir kun belønnet for å bruke bunnene. Men ja, det er en god løsning å tilby folk fastpris.

Uenig. Og så lenge den kun tilbys husholdninger og ikke bedrifter er vi tilbake til kjernen med hvorfor lave strømpriser har vært konkurransefortrinnet for norsk industri. Det eneste riktige er makspris - både for husholdninger og bedrifter.

Prater du med vilje forbi @Sjørøver? Han snakker selvsagt om husholdninger. Ref grafen:

Spoiler

Jeg har forøvrig vært pådriver gjennom tråden her for at strømstøtten bør utvides til å gjelde næringslivet også, men det er et annet tema enn det du svarte på. Fint om du kan svare på innholdet i det du siterer og ikke bare skrive "uenig ... i noe helt annet".

Forøvrig, hvis vi skal sette opp mot hverandre enten "norgespris" på 30 øre til husholdninger eller samme strømstøtte til næringslivet som til husholdninger, så mener jeg sistnevnte er mye viktigere og riktigere.

[kremt]

75 øre + moms (Ja, de fleste må faktisk betale dette) + kraftig økt nettleie + effektavgift. Det KAN bli relativt dyrt til slutt dersom man har et høyt forbruk. 

[Simen1]

fredrik2 skrev (1 minutt siden):

jag har för mig att det var tydligt dyrare de senaste åren än vad det var tidigare i grafen du postade så lurer på hur du kom fram till det över? 

Tips: Les sitatet jeg svarte på.

[Simen1]

kremt skrev (6 minutter siden):

75 øre + moms (Ja, de fleste må faktisk betale dette) + kraftig økt nettleie + effektavgift. Det KAN bli relativt dyrt til slutt dersom man har et høyt forbruk. 

Hvorfor næringslivet får igjen mva på skatten, mens private ikke får det, er en diskusjon for et annet sted. Det samme er årsakene til økninger i nettleie og hva som er poenget med effektavgift. Eventuelt påslag på strømprisen er i stor grad frivillig ettersom det er fint mulig å velge en leverandør som har lite eller ingen påslag. Men også mange "lokalpatrioter" som betaler relativt høye påslag helt frivillig. Det er en sak disse må svare for selv.

Jeg for min del snakket om strømprisen, da i form av spot og hvordan strømstøtten former / kapper døgnpriskurven *.

* før avgifter m.m.

Endret i går, 09:01 av Simen1

[fredrik2]

10 minutes ago, Simen1 said:

Tips: Les sitatet jeg svarte på.

Jag har gjort det. Har  ingen aning om på vilket sett det skulle påverka det jag siterade ... 

Tips: Skriv ting som er sanna. 

[Simen1]

fredrik2 skrev (40 minutter siden):

Jag har gjort det. Har  ingen aning om på vilket sett det skulle påverka det jag siterade ... 

Tips: Skriv ting som er sanna. 

@Morromann skrev at det mest rettferdige hadde vært en makspris på 30 øre, (som selvsagt insinuerer en snittpris på under 30 øre). Jeg siterte og svarte på det han skrev: Prisen har historisk sjeldent vært så lav, kpi-justert. Svaret mitt er korrekt. Du kan selv se KPI-justert pris i kolonne 2 i tabellen. Kun ett eneste år har hatt snittpris under 30 øre og det var 2020 som var et svært uvanlig år (1 av 22 år).

Endret i går, 09:47 av Simen1

[fredrik2]

48 minutes ago, Simen1 said:

@Morromann skrev at det mest rettferdige hadde vært en makspris på 30 øre, (som selvsagt insinuerer en snittpris på under 30 øre). Jeg siterte og svarte på det han skrev: Prisen har historisk sjeldent vært så lav, kpi-justert. Svaret mitt er korrekt. Du kan selv se KPI-justert pris i kolonne 2 i tabellen. Kun ett eneste år har hatt snittpris under 30 øre og det var 2020 som var et svært uvanlig år (1 av 22 år).

Ok, då förstår jag. Mitt misstag.

[Simen1]

Jarmo skrev (2 timer siden):

Om vi oppgraderer linjene i Norge så øker ikke kapasiteten til Tysklands kabel. Den er og forbli den samme.(1400MW max)

Noen her som finner ut hvor mye kabelen har hatt trafikk i år, inn- og ut og netto?

Jeg finner bare timedata for inntil 2 måneder (Nordpool har data per time, men kun 1 tabell per dag så det er mye jobb å sammenstille 60 dager). Statnett har nettoverdier:

2022: 1,97 TWh

2023: 5,75 TWh

2025: 3,93 TWh (1.1 - 19.8)

Jeg får ikke eksportert timeverdier på kun en kabel, men får opp en graf. På øyemål vil jeg anta rundt 90% eksport og 10% import på den kabelen i år. Dvs. ca 4,4 TWh eksport + ca 0,4 TWh import = ca 4 TWh netto eksport.

Spoiler

Nederland er også ca 10% import - 90% eksport (netto 1,54 TWh eksportert i år)

Sverige ca 70% import - 30% eksport (netto 1,45 TWh importert i år)

Finland ca 50% import - 50% eksport (netto 0,11 TWh eksportert i år)

England ca 5% import - 95% eksport (netto 6,09 TWh eksportert i år)

Danmark ca 10% import - 90% eksport (netto 4,58 TWh eksportert i år)

Sum: 76% 17,96 TWh eksport + 24% 5,72 TWh import = netto 12,23 TWh eksportert (51,6% av summen av import og eksport)

Så litt avrundet kan vi si at Norge driver med netto eksport halvparten av tida og balansert powerbank-aktivitet andre halvparten av tida.

[Simen1]

Sjørøver skrev (5 timer siden):

Det lønner seg svært lite å flytte forbruket vekk fra toppene. Man blir kun belønnet for å bruke bunnene.

Ny dag - ny bekreftelse på det du skrev der.

Hvis hensikten med strømstøtten er å redusere incentivet til å flytte på strømforbruk så lykkes de godt med det. Man kan jo spørre seg om det er særlig lurt og om ordningen med innslagspunkt på 75 øre og 90% dekning over det gjør mer skade enn nytte for næringslivet. Hvis husholdninger har lite incentiv til å styre unna topper, så gjør det neppe situasjonen lettere for næringslivet. Igjen vil jeg påpeke at det kan være lurt å innføre strømstøtte for næringslivet også. Men en ny total-ordning for både næringsliv og husholdninger, bør nok revurdere modellen med innslagspunkt + 90%.

Endret i går, 11:25 av Simen1

[Jarmo]

Simen1 skrev (49 minutter siden):

Jeg finner bare timedata for inntil 2 måneder (Nordpool har data per time, men kun 1 tabell per dag så det er mye jobb å sammenstille 60 dager). Statnett har nettoverdier:

2022: 1,97 TWh

2023: 5,75 TWh

2025: 3,93 TWh (1.1 - 19.8)

Jeg får ikke eksportert timeverdier på kun en kabel, men får opp en graf. På øyemål vil jeg anta rundt 90% eksport og 10% import på den kabelen i år. Dvs. ca 4,4 TWh eksport + ca 0,4 TWh import = ca 4 TWh netto eksport.

  Vis skjult innhold

Nederland er også ca 10% import - 90% eksport (netto 1,54 TWh eksportert i år)

Sverige ca 70% import - 30% eksport (netto 1,45 TWh importert i år)

Finland ca 50% import - 50% eksport (netto 0,11 TWh eksportert i år)

England ca 5% import - 95% eksport (netto 6,09 TWh eksportert i år)

Danmark ca 10% import - 90% eksport (netto 4,58 TWh eksportert i år)

Sum: 76% 17,96 TWh eksport + 24% 5,72 TWh import = netto 12,23 TWh eksportert (51,6% av summen av import og eksport)

Så litt avrundet kan vi si at Norge driver med netto eksport halvparten av tida og balansert powerbank-aktivitet andre halvparten av tida.

Godt jobba, takk

[Sjørøver]

Simen1 skrev (41 minutter siden):

Hvis hensikten med strømstøtten er å redusere incentivet til å flytte på strømforbruk så lykkes de godt med det. Man kan jo spørre seg om det er særlig lurt og om ordningen med innslagspunkt på 75 øre og 90% dekning over det gjør mer skade enn nytte for næringslivet. Hvis husholdninger har lite incentiv til å styre unna topper, så gjør det neppe situasjonen lettere for næringslivet. Igjen vil jeg påpeke at det kan være lurt å innføre strømstøtte for næringslivet også. Men en ny total-ordning for både næringsliv og husholdninger, bør nok revurdere modellen med innslagspunkt + 90%.

En tanke som slo meg: Hva om man fjerner alle avgifter på alektrisket og strømstøtte? Det blir mindre byråkrati, billigere og intesiv til effektivisering. Gi samtidig igjen momsen via skatteseddelen på solceller, vedovn og lignende så snakker vi om et enkelt og effektivt system.

[Gazer75]

Camlon skrev (5 timer siden):

De aller fleste i Norge er ikke så fattige at de ikke tåler 2 kr/kWh. Da jeg bodde i Danmark for over 10 år siden tjente vi som familie langt under snittet og betalte rundt 3 DKK/kWh totalt (inkludert skatt og mva). Likevel var husleien ti ganger høyere enn strømregningen.

Hvis det er behov, kan vi heller gi ekstra støtte til fattige familier på bygda. Resten klarer seg fint med dagens priser.

Er nok ikkje nødvendigvis på bygda folk slit. Er ofte dyrare å bu sentralt.

Ein ufør med knappe 300k brutto har ikkje så mykje å bruke på tiltak. Minste sats om ein er to er på 303k i 2025 eller 329k for einslege. Så går det bort rundt 20% i skatt på dette.

Pensjonistar med minste utbetaling har endå mindre. 200k med sambuar som også er pensjonist eller 280k som einsleg. Mange av dei har ofte lite av verdi (skattbar formue) og betalar knapt skatt på pensjonen. Men ein har også dei som sit att med verdiar etter ektefelle og må skatte for dette.

På sommaren så er straumen min rundt 10% av husleige og på vinteren kan den vere oppe i 20%. 5-10% går til nettleige uansett spotpris. Og då er eg godt innafor nedre kvartil når ein ser på prosentvis fordeling av inntekt for 2024.
Fig. 3 på https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Det at ein skal måtte lage ekstra ytingar for dei med dårleg råd visar jo berre at systemet ikkje virkar som det skal.
Litt som då folk som hadde rett på bustøtte fekk 1000-1500kr ekstra i månaden uansett når prisane var som verst.

Skulle mange betale 2kr/kWh + nettleige så måtte noko anna vike. Då går det ut over arbeidsplassar sidan folk har mindre pengar å bruke på andre ting som ikkje er nødvendige. Det som fort ryk er turar, gå ut med venner på ulike ting osv. Alt heng saman.

Du er litt som Erna og høgresida. Dei klarar ikkje sette seg inn i korleis det er å ha dårleg råd virkar det som. Dei snakkar om skattelette osv, men dei gjev med eine handa og tek att dobbelt med den andre.

Endret 21 timer siden av Gazer75
Retting for skrivefeil på skatteprosent. Skulle stått 20%.

[Mannen med ljåen]

Jammen hvis du er fattig så kan du jo bare kjøpe deg mer penger!

[BadCat]

Norge er ikke skåret ut for moderasjon. Når nettleia er 4,6 ganger prisen av forbruket er den eneste tanken som slår meg at her må man bruke mer elektrisk kraft for å få verdi for tjenesten.

[Camlon]

23 minutes ago, Gazer75 said:

Er nok ikkje nødvendigvis på bygda folk slit. Er ofte dyrare å bu sentralt.

Ein ufør med knappe 300k brutto har ikkje så mykje å bruke på tiltak. Minste sats om ein er to er på 303k i 2025 eller 329k for einslege. Så går det bort rundt 30% i skatt på dette.

Pensjonistar med minste utbetaling har endå mindre. 200k med sambuar som også er pensjonist eller 280k som einsleg. Mange av dei har ofte lite av verdi (skattbar formue) og betalar knapt skatt på pensjonen. Men ein har også dei som sit att med verdiar etter ektefelle og må skatte for dette.

På sommaren så er straumen min rundt 10% av husleige og på vinteren kan den vere oppe i 20%. 5-10% går til nettleige uansett spotpris. Og då er eg godt innafor nedre kvartil når ein ser på prosentvis fordeling av inntekt for 2024.
Fig. 3 på https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hva-er-vanlig-lonn-i-norge

Det at ein skal måtte lage ekstra ytingar for dei med dårleg råd visar jo berre at systemet ikkje virkar som det skal.
Litt som då folk som hadde rett på bustøtte fekk 1000-1500kr ekstra i månaden uansett når prisane var som verst.

Skulle mange betale 2kr/kWh + nettleige så måtte noko anna vike. Då går det ut over arbeidsplassar sidan folk har mindre pengar å bruke på andre ting som ikkje er nødvendige. Det som fort ryk er turar, gå ut med venner på ulike ting osv. Alt heng saman.

Du er litt som Erna og høgresida. Dei klarar ikkje sette seg inn i korleis det er å ha dårleg råd virkar det som. Dei snakkar om skattelette osv, men dei gjev med eine handa og tek att dobbelt med den andre.

La oss se på et konkret eksempel. En 1-roms på ca. 35 kvm i Oslo koster rundt 14 000 kr i måneden å leie. Med strøm til oppvarming og varmtvann ender man typisk på ca. 900 kr i snitt i måneden når prisen varierer mellom 0,3 og 2 kr/kWh, inkludert strømstøtte og nettleie. Med en fastpris på 0,4 kr/kWh blir det heller ca. 600 kr i måneden.

Det betyr at vi snakker om noen hundrelapper i måneden i forskjell på strøm, mens husleien alene er nesten 200 000 kr i året. Leien kan stige mer enn hva de ville tjent på Norgespris bare på ett år. Skal man faktisk hjelpe dem som sliter økonomisk og leier i storbyene, er det husleiemarkedet man må begynne med, ikke strømmen.

Endret 23 timer siden av Camlon

[Jarmo]

Gazer75 skrev (1 time siden):

Ein ufør med knappe 300k brutto har ikkje så mykje å bruke på tiltak. Minste sats om ein er to er på 303k i 2025 eller 329k for einslege. Så går det bort rundt 30% i skatt på dette.

300K brutto, kun minstefradrag: 

Skatt: 46,383.- 

Skatteprosent: 15,5%

https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/3798-skatteberegning-2025

 

 

Endret 22 timer siden av Jarmo

[Simen1]

Sjørøver skrev (4 minutter siden):

En tanke som slo meg: Hva om man fjerner alle avgifter på alektrisket og strømstøtte? Det blir mindre byråkrati, billigere og intesiv til effektivisering. Gi samtidig igjen momsen via skatteseddelen på solceller, vedovn og lignende så snakker vi om et enkelt og effektivt system.

Javisst. Nå vekker vi til live minner om forslag som avgikk ved døden den gangen strømstøtten ble vedtatt. Husk at det var en stor diskusjon rundt mange ulike løsninger før man falt ned på modellen med et innslagspunkt og en prosentsats over det.

En variant er den du sier. En annen jeg kommer på er en flat støtte på f.eks 1000 kr/mnd pr husstand. En tredje er flatt 1000 kWh/mnd gratis, deretter full pris på resten. En fjerde er fast støtte på 30 øre/kWh uansett faktisk pris. Det var også flere forslag til innslagspunkter og %-støtte og kWh-kvoter med og uten støtte.

Hvis hensikten er å beholde incentivet til å flytte forbruk (relativt til ingen støtte) så bør støtten være flat pr husstand. Hvis man ønsker å forsterke incentivet så bør også støtten forsterke prisvariasjonen. Jeg sier ikke her hva som er fasit eller best, men forteller bare konsekvensene av hhv dempende, nøytral og forsterkende støtteordning. Personlig synes jeg dempingen på 90% er for sterk, selv om det kun gjelder over et innslagspunkt. Sånn sett heller jeg mer mot en flat støtte på f.eks 50 øre/kWh. Og igjen, vil jeg påpeke at det burde gjelde både husholdninger og næringsliv.