Gå til innhold

Hva skjer i Nederland?


Anbefalte innlegg

JK22 skrev (5 timer siden):

Det er tross alt snakk om flere hundre millioner husdyr fra en kylling til en okse! Skal alle disse utryddes i en totalutrydning? Det er ikke nok naturlige beitemark for dem og må forbli i menneskeskapte omgivelser hvor de kan holdes i livet. Skal man drepe alle for å få ned utslippene av metan, CO2 og nitrogen - som egentlig utgjør en liten del av totalen med tanke på over 6 milliarder mennesker?!! Et menneske produsere også metan, CO2 og nitrogen.

Newsflash: Kyllig lever ikke mer enn et par måneder før den havner på middagsbordet. Kjøtt generellt skjeldent over ett år.
Så denne "totalutryddingen" du snakker om pågår kontinuerlig året rundt. Hadde vi stoppe å avle nye dyr hadde husdyrbestandene vært halvvert på under et år.

Ang utslipp så må du seriøst lese deg opp. Utslipp fra industriell kjøttproduksjon er enorme.

  • Liker 4
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

  

1 hour ago, shockorshot said:

Vel sånn går det når man har en rettsstat. Hvis staten blir dømt for å bryte loven, slik som de ble i Nederland i 2019, så må staten enten endre lovene for hva som er lovlig mengde forurensning eller endre retning. Slik fungerer en rettsstat. Loven > penger.

Nederland er tross alt europas største eksportnasjon av kjøtt, noe som er ganske imponerende med tanke på størrelsen deres. Sier seg selv da at det er fort gjort å få store utslipp av nitrater fra avføring, hvis de ikke gjør det riktig. Overgjødsling har stor påvirkning på områder rundt over tid (grønnalger, etc). De greier tydeligvis ikke å få ned forurensingen fra all husdyrholdet uten å redusere den (noe de har satt av 25 milliarder euro for å hjelpe bøndene med), så da har de egentlig ikke så mye valg. Hvis man skal være en rettsstat da.

Problemet jeg ser med rettstaten, er at når nitrogenet stiger pga. tørke (som det står i linken din), er at rettstaten i Nederland skal tvangsnedlegge 40% av bondegårdene, slik at de ikke måler i bakken lenger - og når bondegårdene forsvinner, så blir det slutt på rotasjon av høy/gress/korn - og jorda på områdene deres blir mye dårligere/brakk, og vi får mindre karbonfangst. 😕 Og de eneste som måler nitrogen i bakken er bøndene, fordi det er nettopp de som intressert i å ha best jordmonn for avlingene sine.

 - Ingenting av dette henger på greip.

Den eneste måten å sikre høyest mulig kvalitet og forskjellige typer matjord på er å ha bønder som er villige til å vedlikeholde jorda, rotere avlinger, etc....

Bøndene vil ha friskest mulig jordmonn, de bruker massevis av penger på å analysere bakken, roterer avlingene - dersom bakkene deres blir ødelagt er de første som skriker nettopp bøndene - de ønsker seg friskest mulig jord der de gror maten vår og til dyrene sine på bakkene sine - det er ikke slik at dersom du ødelegger bakken din, så kan du bare gå over til naboen og pløye opp bakken hans, og så nye avlinger der... 😕

Vi har masse lignende problemer med regelverket i Norge, dersom du har matjord i hagen din, har du ett helvete hvis du ønsker å gjøre forandringer der - i verste fall må du må bruke kanskje bruke en formue på å frakte all jorda di til komunens overfyllte jorddepo, og etter du har kastet bort massevis av penger, så bruker senere komunen massevis av penger på å senke nivået på depoet før eller senere med å senke nivået, med å kaste eller lage kompost av matjorden (det er altså idioti satt i system) - det er mye færre bønder i dag enn før, å de er ikke stand til å ta imot jorda, det er uansett mye enklere for dem å vedlikeholde eller fikse jordene sine  istedenfor å grave opp brakk-jord og bytte den ut med matjorda fra kommunens jordepoer - og dersom det har vært jordbruk på eindommen din for 50 år siden, er det umulig å selge deler eller gjøre noe med deler av jorden fordi det er såkallt matjord/dyrket jord reservert for jordbruk som du ikke får gjort noe med uten først fjerne 'matjorda'... 😕 Og da ender vi opp med en diger ugressflekk, som er unyttig og stygg, og ikke i bruk..:-/

 Har null tro på at Nitrogenet vil forbedres med at du ikke tar vare på jordene... 😕

Vi mister maten fra dem en stund, når de tvangsnedlegger 40% av bondegårdene - hovedforskjellen at det blir tatt 40% mindre jordprøver - og ingen vedlikeholder jordene - og vanlige folk får ikke kjøpt jordene, som helt sikkert vil være reservert for jordbruk. Og etter ett par år, så kommer fabrikk-jordbruket og leverer litt ekstra penger til politikerene og de får driftstilatelse igjen. 

 

 

Endret av KongRudi
  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
17 minutes ago, KongRudi said:

  

Problemet jeg ser med rettstaten, er at når nitrogenet stiger pga. tørke (som det står i linken din), er at rettstaten i Nederland skal tvangsnedlegge 40% av bondegårdene, slik at de ikke måler i bakken lenger - og når bondegårdene forsvinner, så blir det slutt på rotasjon av høy/gress/korn - og jorda på områdene deres blir mye dårligere/brakk, og vi får mindre karbonfangst. 😕 Og de eneste som måler nitrogen i bakken er bøndene, fordi det er nettopp de som intressert i å ha best jordmonn for avlingene sine.

 - Ingenting av dette henger på greip.

Den eneste måten å sikre høyest mulig kvalitet og forskjellige typer matjord på er å ha bønder som er villige til å vedlikeholde jorda, rotere avlinger, etc....

Bøndene vil ha friskest mulig jordmonn, de bruker massevis av penger på å analysere bakken, roterer avlingene - dersom bakkene deres blir ødelagt er de første som skriker nettopp bøndene - de ønsker seg friskest mulig jord der de gror maten vår og til dyrene sine på bakkene sine - det er ikke slik at dersom du ødelegger bakken din, så kan du bare gå over til naboen og pløye opp bakken hans, og så nye avlinger der... 😕

Vi har masse lignende problemer med regelverket i Norge, dersom du har matjord i hagen din, har du ett helvete hvis du ønsker å gjøre forandringer der - i verste fall må du må bruke kanskje bruke en formue på å frakte all jorda di til komunens overfyllte jorddepo, og etter du har kastet bort massevis av penger, så bruker senere komunen massevis av penger på å senke nivået på depoet før eller senere med å senke nivået, med å kaste eller lage kompost av matjorden (det er altså idioti satt i system) - det er mye færre bønder i dag enn før, å de er ikke stand til å ta imot jorda, det er uansett mye enklere for dem å vedlikeholde eller fikse jordene sine  istedenfor å grave opp brakk-jord og bytte den ut med matjorda fra kommunens jordepoer - og dersom det har vært jordbruk på eindommen din for 50 år siden, er det umulig å selge deler eller gjøre noe med deler av jorden fordi det er såkallt matjord/dyrket jord reservert for jordbruk som du ikke får gjort noe med uten først fjerne 'matjorda'... 😕 Og da ender vi opp med en diger ugressflekk, som er unyttig og stygg, og ikke i bruk..:-/

 Har null tro på at Nitrogenet vil forbedres med at du ikke tar vare på jordene... 😕

Vi mister maten fra dem en stund, når de tvangsnedlegger 40% av bondegårdene - hovedforskjellen at det blir tatt 40% mindre jordprøver - og ingen vedlikeholder jordene - og vanlige folk får ikke kjøpt jordene, som helt sikkert vil være reservert for jordbruk. Og etter ett par år, så kommer fabrikk-jordbruket og leverer litt ekstra penger til politikerene og de får driftstilatelse igjen. 

 

 

Kommer tilbake til denne når jeg er edru (håper jeg, kommer til å kjøre en edit), stress å skrive et så utfyllende svar som denne fortjener på telefon.

Endret av shockorshot
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Zepticon skrev (11 timer siden):

Newsflash: Kyllig lever ikke mer enn et par måneder før den havner på middagsbordet. Kjøtt generellt skjeldent over ett år.
Så denne "totalutryddingen" du snakker om pågår kontinuerlig året rundt. Hadde vi stoppe å avle nye dyr hadde husdyrbestandene vært halvvert på under et år.

Ang utslipp så må du seriøst lese deg opp. Utslipp fra industriell kjøttproduksjon er enorme.

Massedød er massedød. Her snakker jeg ikke om Nederland, men om hele verden. Inderne vil hente fram knivene om du skulle fortelle dem de må avlive de hellige kyrene, og i to tredjedeler av verden utgjør husdyret forskjellen mellom liv og død, - dessuten er økologisk gjødsel umulig å produsere uten naturlige kilder - med husdyret som nummer 1. Hele kulturer er basert omkring husdyr som gris, kyr og hest, så det er det samme som å be folk slette disses egne identitet og selvbetraktning. Veldig mange som har så levd i bylivet, har glemt hvor viktig husdyr er for menneskehetens eksistens. Uten husdyr vil vi ikke engangs ha sivilisasjon.

Skal industriell kjøttproduksjon stoppes, må kommersialiseringen av matproduksjonen erstattes med statsstyrte kollektivisering - som ikke er en god løsning. Da må man ha et strengt reguleringsreglement på alle ledd og et system hvor tiltakene kan samvirkes for å få ønskede effekter. Og da burde du snakker med alle kunder som kjøper kjøtt og matvarer om at de må gi avkall på 90 % av mattilbudet - jeg antar fysisk juling og munnhuggeri vil bli resultatet. Husdyr er ikke bare kilde for kjøtt og melk.

Og om et par år - fordi Solberg hadde sulteforet jordbruket mens Vedum var altfor tregt - kommer mange til å oppleve dyrere norsk kjøtt og melk fordi mange bønder hadde gitt opp fram til våren 2022. Da får man en smakebit av kaoset som kommer til å oppstå. Husdyr er også sentralt i en nasjonaløkonomi, 40 % er veldig - og om dette forsvinne, vil nasjonen bli sterkt skadelidende, spesielt når selvforsyningsevnen blir sterkt redusert.

Utslippene som skyldes kunstig utslipp som olje og plast er det som opptok flestes oppmerksomhet i 1980-2015, men i de siste årene har det blitt et fokus på naturlig utslipp som tidlig var underlagt et reguleringsregime av meget forskjellige årsaker. Og der må det sies stopp, skal vi redusere forurensingskilden nr. 1 i verden med 70 % - ved å systematiske drepe alle nyfødte, avlive alle eldre, rydde bort befolkninger i natursårbare områder og deretter kutte ned andelen fruktbare kvinner?

Dette fokuset på naturlig utslipp må kastes. FOR ALLTID om menneskeheten skal reddes, og om klimaendringene samt utrydningen av naturliv skal stoppes. Det skal være 150 % fokus på kunstige inngrep som ødela natur - spesielt for hender på eiendomsspekulanter som er stoppet fra å bygge i Nederland - og på kunstige utslipp som olje og kjemiske substanser. For om dette fortsetter, vil folk flest forbinde dette med fokuset på kunstige utslipp, og da blir det stopp.

Folk flest kan bli så sint at de vil kaste miljøvernsfolk ut og anklage dem for alvorlige forbrytelser. De vil med rette føle at disses egne interesser og overlevelse settes i direkte fare. Og det er hvorfor de nederlandske bøndene er så sint, de risikere å miste alt som hadde vært bygd opp i et par årtusener.

Det må settes en grense. Man tuller ikke med matsikkerhet garantert av jordbruk, ettersom folk DØR i verste fall.

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Artikkelen sier:

"Nitrogen oxides play a significant role in air pollution, and nitrous oxide contributes more to the greenhouse gas effect than CO2."

Wiki sier:

"Nitrous oxide has significant global warming potential as a greenhouse gas. On a per-molecule basis, considered over a 100-year period, nitrous oxide has 265 times the atmospheric heat-trapping ability of carbon dioxide (CO
2).[115] However, because of its low concentration (less than 1/1,000 of that of CO
2), its contribution to the greenhouse effect is less than one third that of carbon dioxide, and also less than water vapour and methane."

 

Artikkelen unnlater å fortelle at det er mindre enn 1 / 1000 partikler sammenlignet med CO2 molekyler i atmosfæren. Hvis Wiki har rett.

 

Lenke til kommentar
JK22 skrev (1 time siden):

Massedød er massedød. Her snakker jeg ikke om Nederland, men om hele verden. Inderne vil hente fram knivene om du skulle fortelle dem de må avlive de hellige kyrene, og i to tredjedeler av verden utgjør husdyret forskjellen mellom liv og død, - dessuten er økologisk gjødsel umulig å produsere uten naturlige kilder - med husdyret som nummer 1. Hele kulturer er basert omkring husdyr som gris, kyr og hest, så det er det samme som å be folk slette disses egne identitet og selvbetraktning. Veldig mange som har så levd i bylivet, har glemt hvor viktig husdyr er for menneskehetens eksistens. Uten husdyr vil vi ikke engangs ha sivilisasjon.

Skal industriell kjøttproduksjon stoppes, må kommersialiseringen av matproduksjonen erstattes med statsstyrte kollektivisering - som ikke er en god løsning. Da må man ha et strengt reguleringsreglement på alle ledd og et system hvor tiltakene kan samvirkes for å få ønskede effekter. Og da burde du snakker med alle kunder som kjøper kjøtt og matvarer om at de må gi avkall på 90 % av mattilbudet - jeg antar fysisk juling og munnhuggeri vil bli resultatet. Husdyr er ikke bare kilde for kjøtt og melk.

Og om et par år - fordi Solberg hadde sulteforet jordbruket mens Vedum var altfor tregt - kommer mange til å oppleve dyrere norsk kjøtt og melk fordi mange bønder hadde gitt opp fram til våren 2022. Da får man en smakebit av kaoset som kommer til å oppstå. Husdyr er også sentralt i en nasjonaløkonomi, 40 % er veldig - og om dette forsvinne, vil nasjonen bli sterkt skadelidende, spesielt når selvforsyningsevnen blir sterkt redusert.

Utslippene som skyldes kunstig utslipp som olje og plast er det som opptok flestes oppmerksomhet i 1980-2015, men i de siste årene har det blitt et fokus på naturlig utslipp som tidlig var underlagt et reguleringsregime av meget forskjellige årsaker. Og der må det sies stopp, skal vi redusere forurensingskilden nr. 1 i verden med 70 % - ved å systematiske drepe alle nyfødte, avlive alle eldre, rydde bort befolkninger i natursårbare områder og deretter kutte ned andelen fruktbare kvinner?

Dette fokuset på naturlig utslipp må kastes. FOR ALLTID om menneskeheten skal reddes, og om klimaendringene samt utrydningen av naturliv skal stoppes. Det skal være 150 % fokus på kunstige inngrep som ødela natur - spesielt for hender på eiendomsspekulanter som er stoppet fra å bygge i Nederland - og på kunstige utslipp som olje og kjemiske substanser. For om dette fortsetter, vil folk flest forbinde dette med fokuset på kunstige utslipp, og da blir det stopp.

Folk flest kan bli så sint at de vil kaste miljøvernsfolk ut og anklage dem for alvorlige forbrytelser. De vil med rette føle at disses egne interesser og overlevelse settes i direkte fare. Og det er hvorfor de nederlandske bøndene er så sint, de risikere å miste alt som hadde vært bygd opp i et par årtusener.

Det må settes en grense. Man tuller ikke med matsikkerhet garantert av jordbruk, ettersom folk DØR i verste fall.

Industriell matproduksjon avgir ikke naturlige utslipp. Det er store utslipp konsentrert på et lite område. Skulle utslippene fra dyrehold vært naturlig, så kan du se hvordan det fungerer når dyr er på utmarksbeite. Da nærmer du deg man kan kalle naturlige utslipp. 

Redningen til menneskeheten er sannsynligvis oss selv, industrialiseringen og økningen i velstand. Dette har medført en enorm nedgang i fruktbarhetstall i mer eller mindre samtlige land som opplever økning i levestandard. Problemet er bare at vi må ha et perspektiv på nærmere 200 år. Så gjenstår det å se om vi klarer oss så lenge.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (På 9.7.2022 den 11.22):

Massedød er massedød. Her snakker jeg ikke om Nederland, men om hele verden. Inderne vil hente fram knivene om du skulle fortelle dem de må avlive de hellige kyrene, og i to tredjedeler av verden utgjør husdyret forskjellen mellom liv og død, - dessuten er økologisk gjødsel umulig å produsere uten naturlige kilder - med husdyret som nummer 1. Hele kulturer er basert omkring husdyr som gris, kyr og hest, så det er det samme som å be folk slette disses egne identitet og selvbetraktning. Veldig mange som har så levd i bylivet, har glemt hvor viktig husdyr er for menneskehetens eksistens. Uten husdyr vil vi ikke engangs ha sivilisasjon.

Skal industriell kjøttproduksjon stoppes, må kommersialiseringen av matproduksjonen erstattes med statsstyrte kollektivisering - som ikke er en god løsning. Da må man ha et strengt reguleringsreglement på alle ledd og et system hvor tiltakene kan samvirkes for å få ønskede effekter. Og da burde du snakker med alle kunder som kjøper kjøtt og matvarer om at de må gi avkall på 90 % av mattilbudet - jeg antar fysisk juling og munnhuggeri vil bli resultatet. Husdyr er ikke bare kilde for kjøtt og melk.

Og om et par år - fordi Solberg hadde sulteforet jordbruket mens Vedum var altfor tregt - kommer mange til å oppleve dyrere norsk kjøtt og melk fordi mange bønder hadde gitt opp fram til våren 2022. Da får man en smakebit av kaoset som kommer til å oppstå. Husdyr er også sentralt i en nasjonaløkonomi, 40 % er veldig - og om dette forsvinne, vil nasjonen bli sterkt skadelidende, spesielt når selvforsyningsevnen blir sterkt redusert.

Utslippene som skyldes kunstig utslipp som olje og plast er det som opptok flestes oppmerksomhet i 1980-2015, men i de siste årene har det blitt et fokus på naturlig utslipp som tidlig var underlagt et reguleringsregime av meget forskjellige årsaker. Og der må det sies stopp, skal vi redusere forurensingskilden nr. 1 i verden med 70 % - ved å systematiske drepe alle nyfødte, avlive alle eldre, rydde bort befolkninger i natursårbare områder og deretter kutte ned andelen fruktbare kvinner?

Dette fokuset på naturlig utslipp må kastes. FOR ALLTID om menneskeheten skal reddes, og om klimaendringene samt utrydningen av naturliv skal stoppes. Det skal være 150 % fokus på kunstige inngrep som ødela natur - spesielt for hender på eiendomsspekulanter som er stoppet fra å bygge i Nederland - og på kunstige utslipp som olje og kjemiske substanser. For om dette fortsetter, vil folk flest forbinde dette med fokuset på kunstige utslipp, og da blir det stopp.

Folk flest kan bli så sint at de vil kaste miljøvernsfolk ut og anklage dem for alvorlige forbrytelser. De vil med rette føle at disses egne interesser og overlevelse settes i direkte fare. Og det er hvorfor de nederlandske bøndene er så sint, de risikere å miste alt som hadde vært bygd opp i et par årtusener.

Det må settes en grense. Man tuller ikke med matsikkerhet garantert av jordbruk, ettersom folk DØR i verste fall.

Det er helt riktig. Og spesielt ikke når matsikkerheten er under press grunnet krigen i Ukraina. Det er å legge til rette for en veldig utrygg situasjon i en situasjon som allerede er presset. Jeg tror ikke de politikerne som har gått inn for disse nye reguleringene har tatt innover seg hva de faktisk gjør og at matmangel også vil ramme dem selv. Her har de garantert lyttet mer til lobbygrupper enn til bøndene selv - hvilket er de man SKAL i et demokrati; lytte til de som stemmer og som produserer og ikke til lobbyister som har sin agenda.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (På 9.7.2022 den 11.22):

Massedød er massedød. Her snakker jeg ikke om Nederland, men om hele verden. Inderne vil hente fram knivene om du skulle fortelle dem de må avlive de hellige kyrene, og i to tredjedeler av verden utgjør husdyret forskjellen mellom liv og død, - dessuten er økologisk gjødsel umulig å produsere uten naturlige kilder - med husdyret som nummer 1. Hele kulturer er basert omkring husdyr som gris, kyr og hest, så det er det samme som å be folk slette disses egne identitet og selvbetraktning. Veldig mange som har så levd i bylivet, har glemt hvor viktig husdyr er for menneskehetens eksistens. Uten husdyr vil vi ikke engangs ha sivilisasjon.

Det er ikke dette som er problemet. I de landende du nevner så er folk så fattige at de har minimalt med utslipp knyttet til forbruk uansett. Vesten sammenlignet med resten av verden har dobbelt så mye gjennomsnittelig kjøttforbruk per person.

India, som du nevner, er det landet som spiser desidert minst kjøtt, med 10kg per person.

Dette er et problem i vesten, der vi har storstilt industrielt jordbruk.
Dette er et problem i verden, der for til vestlig produksjon fremstilles.

Vi hugger regnskog for å produsere soya som brukes i norsk kraftfor. Det er ikke bærekraftig.

 

Morromann skrev (På 11.7.2022 den 7.11):

Det er helt riktig. Og spesielt ikke når matsikkerheten er under press grunnet krigen i Ukraina. Det er å legge til rette for en veldig utrygg situasjon i en situasjon som allerede er presset. Jeg tror ikke de politikerne som har gått inn for disse nye reguleringene har tatt innover seg hva de faktisk gjør og at matmangel også vil ramme dem selv. Her har de garantert lyttet mer til lobbygrupper enn til bøndene selv - hvilket er de man SKAL i et demokrati; lytte til de som stemmer og som produserer og ikke til lobbyister som har sin agenda.

Det enorme kjøttkonsumet til vesten er en av årsakene til at matsikkerheten er under press pga krigen i ukraina. I steden for at land produserer grønnsaker til eget forbruk, så produserer dem dyrefor som selges til vesten.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Zepticon skrev (4 timer siden):

Det er ikke dette som er problemet. I de landende du nevner så er folk så fattige at de har minimalt med utslipp knyttet til forbruk uansett. Vesten sammenlignet med resten av verden har dobbelt så mye gjennomsnittelig kjøttforbruk per person.

India, som du nevner, er det landet som spiser desidert minst kjøtt, med 10kg per person.

Dette er et problem i vesten, der vi har storstilt industrielt jordbruk.
Dette er et problem i verden, der for til vestlig produksjon fremstilles.

Vi hugger regnskog for å produsere soya som brukes i norsk kraftfor. Det er ikke bærekraftig.

 

Det enorme kjøttkonsumet til vesten er en av årsakene til at matsikkerheten er under press pga krigen i ukraina. I steden for at land produserer grønnsaker til eget forbruk, så produserer dem dyrefor som selges til vesten.

Kommersialiseringen av matproduksjonen kan reguleres og underlegges legale og statlig kontroll, det som hendt i Nederland var langt utenfor reguleringens arena. Det er mange land som ikke er i stand til å produsere matplanter i stor volum, og må deretter satse på tradisjonell jordbruk med henblikk på dyrefor for eksempel. Norge er et slikt land.

Vi kan regulere matproduksjonen, vi kan foreta endringer og fjerne nyvinninger som soyadyrkning uten alvorlige konsekvenser, men dette er noe som må gjøres i oversiktlige situasjoner hvor man kan gjøre en maurtue til et fjell over tid. Sri Lanka vist at øyeblikkelig inngrep er å invitere til katastrofe, og Nederland vist at nedleggelse som overdrevne inngrep er ikke klokt. Etterspørselen etter mat må ned, mat som forbruksvarer er egentlig bare et halvt århundre gammelt.

Retter angrepene mot kommersialiseringen, da er man tatt et viktig skritt. Det skal snart være 8 milliarder mennesker på verdensbasis, og det er grunn til å frykte at menneskeheten står foran den største masseutryddelsen i hele eksistens i dette århundret, ettersom "den grønne revolusjonen" i 1950-1980 har skapt en kunstig befolkningsvekst som må berges gjennom kunstige inngrep - som kunstgjødsel og global matmarked. Disse som sto bak den grønne revolusjonen, gjorde en feil; de vil bare kurere menneskeheten for sult, men regnet ikke med den nyliberalistiske politikken som skjøt fart i 1990-årene.

Nederland må kunne få ned utslippene og foreta en effektiv regulering, men da må de også være i stand til å videreføre jordbruket som må fortsette med å opprettholde matproduksjon og sysselsetning.

Det er bedre å angripe handelsskanken enn bøndene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
JK22 skrev (14 timer siden):

Det er bedre å angripe handelsskanken enn bøndene.

Kommersialisering? Mener du at vi skal produsere selv i hagen? Matproduksjon må nødvendigvis kommersialiseres. Og kommersialisering er ikke problemet. Problemet er at det benyttes enorme arealer på å produsere luksusprodukter med enormt energiforbruk i forhold til næringsverdi.

 

JK22 skrev (14 timer siden):

 Det er mange land som ikke er i stand til å produsere matplanter i stor volum, og må deretter satse på tradisjonell jordbruk med henblikk på dyrefor for eksempel. Norge er et slikt land.

Norge har beitesesong 4 av årets 8 måneder pga vinter. Alle våre husdyr er avlet som kjøttklumper uten noen form for overlevelsesevner, så de klarer såvidt å overleve i disse korte sommermånedene (men likevell dør 10% av sau på utmarksveite, av andre årsaker enn rovdyr).

Det betyr at vi er avhengig av å benytte dyrkbar jord til å produsere for for disse 8 månedene. Enten norsk jord eller fra utlandet.

I dag bruker vi 10% av vår dyrkbare norske jord til å produsere menneskemat, og 90% til dyrefor. minst 30% av jorden vår er brukbar til å dyrke korn som kan spises av oss. Det vil si at vi kan 3-dobble norsk matproduksjon bare ved å gjøre dette skiftet.

Så importerer vi 200.000 tonn soya fra Brasil for å lage kraftfor. Bare her har vi dekket inn proteinbehovet til hele norges befolkning og vell så det. En stor del av denne energien i soya forsvinner i kuas forbruk, og vi får ikke tilsvarende igjen i form av kjøtt. Gresset fra beite kan ikke kompensere for dette tapet siden de beiter så lite. Altså sløser vi bort enorme mengder protein i produksjonen av kjøtt.

Men vi står fremdeles igjen med 70% av dyrkbar jord. Den som ikke kan brukes til å dyre korn. Vell, den kan brukes til å dyrke grønnsaker som poteter, kål, gulrøtter, andre rotfrukter, samt frukt og bær.

Det handler ikke om å "produsere i stort volum". Det handler om å bruke det effektivt. Og andelen næring som utmarksbeite bidrar til i norsk jordbruk er så marginal at så snart vi må holde dyrene i livet en vinter så er hele denne næringen sløst bort, og vi går rett i minus i forholt til om vi droppet kjøttproduksjon helt og holdent.

Og jo, vi må nødvendigvis gå på bøndene. De kan ikke fortsette å produsere kjøtt dersom vi skal snu jordbruk fra kjøtt til planter.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Slik jeg har forstått dette til nå, så er dette 100% en maktkamp. Og 0% en klimakamp. Det er nok cirka ingen i WEF eller den nederlandske regjeringen eller bønder flest som har nitrogenoksid utslipp i tankene her. Og det ser ut til at det ikke bare er ett koselig forhold mellom WEF og den nederlandske regjeringen, men at Bill Gates er med på dette også, som er den som eier mest landareal i USA allerede.

Bøndene har med rette stått opp mot disse kreftene, og viser med det hvor stor makt folk flest kan ha når de har skjønnt at de blir forsøkt overkjørt. 'Klimasaken' er det emosjonelle verktøyet de forsøker å bruke for manipulere folk på sin side, men det har ikke fungert veldig bra denne gangen.

Landareal blir selvfølgelig mer og mer verdt, som fører til slike maktkamper. Jeg kan skjønne hvorfor statlig styrt media rundt omkring i Europa ikke vil røre denne saken.

Denne videoen ser ut som at den oppsummerer situasjonen greit, der jeg lærte litt mer:

 

Endret av Selfuniverse
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Zepticon skrev (8 timer siden):

Kommersialisering? Mener du at vi skal produsere selv i hagen? Matproduksjon må nødvendigvis kommersialiseres. Og kommersialisering er ikke problemet. Problemet er at det benyttes enorme arealer på å produsere luksusprodukter med enormt energiforbruk i forhold til næringsverdi.

 

Norge har beitesesong 4 av årets 8 måneder pga vinter. Alle våre husdyr er avlet som kjøttklumper uten noen form for overlevelsesevner, så de klarer såvidt å overleve i disse korte sommermånedene (men likevell dør 10% av sau på utmarksveite, av andre årsaker enn rovdyr).

Det betyr at vi er avhengig av å benytte dyrkbar jord til å produsere for for disse 8 månedene. Enten norsk jord eller fra utlandet.

I dag bruker vi 10% av vår dyrkbare norske jord til å produsere menneskemat, og 90% til dyrefor. minst 30% av jorden vår er brukbar til å dyrke korn som kan spises av oss. Det vil si at vi kan 3-dobble norsk matproduksjon bare ved å gjøre dette skiftet.

Så importerer vi 200.000 tonn soya fra Brasil for å lage kraftfor. Bare her har vi dekket inn proteinbehovet til hele norges befolkning og vell så det. En stor del av denne energien i soya forsvinner i kuas forbruk, og vi får ikke tilsvarende igjen i form av kjøtt. Gresset fra beite kan ikke kompensere for dette tapet siden de beiter så lite. Altså sløser vi bort enorme mengder protein i produksjonen av kjøtt.

Men vi står fremdeles igjen med 70% av dyrkbar jord. Den som ikke kan brukes til å dyre korn. Vell, den kan brukes til å dyrke grønnsaker som poteter, kål, gulrøtter, andre rotfrukter, samt frukt og bær.

Det handler ikke om å "produsere i stort volum". Det handler om å bruke det effektivt. Og andelen næring som utmarksbeite bidrar til i norsk jordbruk er så marginal at så snart vi må holde dyrene i livet en vinter så er hele denne næringen sløst bort, og vi går rett i minus i forholt til om vi droppet kjøttproduksjon helt og holdent.

Og jo, vi må nødvendigvis gå på bøndene. De kan ikke fortsette å produsere kjøtt dersom vi skal snu jordbruk fra kjøtt til planter.

Beklager, men dette er Norge. Det er med meget gode grunner våre foreldre for flere årtusener siden valgt blandede jordbruk med beitemark og åkermark, og fortsatt med det fram til våre dager; ettersom husdyr holdes for gjødsel, melk, skinnproduksjon og kjøtt - og var så verdifull, at en ku var den meste kostbare gjenstanden i bondestanden. De spist ikke mye brød, heller. Grøt og svelling var mest vanlig. Man var alltid på kanten av sultedød, og da "den lille istiden" startet, ble beitejordbruk den eneste overlevelsesmetoden ettersom man må kunne ha økonomiske godser, ikke minst når hveteimporten må opprettholdes.

Gjennom årtusener har norsk jordbruk endret landskapet, spesielt engene som er svært viktig for plante- og insektliv. De vil forsvinne.

Vi tuller ikke med det som holder oss i livet. Mye av jorda er ikke egnet for produksjon av menneskeføde, og det vil uansett bli for lite for det domestiske behovet.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Samstundes var dette sjølvbergingsjordbruket der det ikkje vart brukt kraftfôr noko heilt anna enn det industrielle landbruket ein har i dag, der ein er avhengig av store mengder kraftfôr.

Om ein skulle kutte ut kraftfôret over natta ville det bli dødsstøytet for norsk husdyrhald. Dette ville i sin tur føre til at kulturlandskapet ville gro att, eit kulturlandskap som er blitt til gjennom tusenvis av år. Mange raudlista artar lever i kulturlandskapet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ei mogelegheit ville vere å innføre dei gamle husdyrrasane igjen, sidan desse er meir hardføre og krev lite kraftfôr. Då kunne ein halde kulturlandskapet vedlike. Men dette ville krevje mykje subsidiar, sidan også bønder treng inntekt for å leve. Det ville også bety at folk flest måtte leggje om til eit kosthald som i stor grad bestod av fisk eller plantekost.

Endret av torbjornen
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Tror det er på høy tid med litt innovasjon i jordbruket, eventuelt gå tilbake til basics. Å spesialisere ved å kun dyrke èn plante utpiner jorden. Å bruke kjemikalier både som gjødsel og deretter som gift for å drepe ugress og insekter er selvsagt ikke bærekraftig, det skjønner man ved hjelp av sunn fornuft.

Jorden er ikke bare noe brunt og dødt, jorden har millioner av mikroorganismer og næringsstoffer. Det jordbruket som mennesket har forfektet har gjort at, ja vi dyrker i fleng, men næringsinnholdet i feks en appelsin er bare 10% av hva det pleide å være. 

Kan godt hende det er ubalanse med for mye kjøttproduksjon, men.

Hva skjedde med den naturlige syklusen med dyr som gir naturlig gjødsel til planter? 

Hva med forsøkene med geiter som kunne luke ugress?

Finner ikke mye stoff om det nå, annet enn en gammel sak 

https://www.nettavisen.no/artikkel/geiter-rydder-ugress/s/12-95-387245

Endret av attz
Manglet informasjon
  • Liker 3
Lenke til kommentar
attz skrev (På 21.7.2022 den 10.44):

Tror det er på høy tid med litt innovasjon i jordbruket, eventuelt gå tilbake til basics. Å spesialisere ved å kun dyrke èn plante utpiner jorden. Å bruke kjemikalier både som gjødsel og deretter som gift for å drepe ugress og insekter er selvsagt ikke bærekraftig, det skjønner man ved hjelp av sunn fornuft.

Jorden er ikke bare noe brunt og dødt, jorden har millioner av mikroorganismer og næringsstoffer. Det jordbruket som mennesket har forfektet har gjort at, ja vi dyrker i fleng, men næringsinnholdet i feks en appelsin er bare 10% av hva det pleide å være. 

Kan godt hende det er ubalanse med for mye kjøttproduksjon, men.

Hva skjedde med den naturlige syklusen med dyr som gir naturlig gjødsel til planter? 

Hva med forsøkene med geiter som kunne luke ugress?

Finner ikke mye stoff om det nå, annet enn en gammel sak 

https://www.nettavisen.no/artikkel/geiter-rydder-ugress/s/12-95-387245

Det spørst om ikkje realiteten er at dei geitene må stå inne 7-8 månader i året uansett, og ete silofôr eller tørrhøy, samt kraftfôr. Om dei er på beite eller ryddar vegkantar når dei er ute har fint lite å seie for verken klima eller ressursbruk.

Lenke til kommentar
5 hours ago, torbjornen said:

Det spørst om ikkje realiteten er at dei geitene må stå inne 7-8 månader i året uansett, og ete silofôr eller tørrhøy, samt kraftfôr. Om dei er på beite eller ryddar vegkantar når dei er ute har fint lite å seie for verken klima eller ressursbruk.

Hva? Det var en link om rydding av vegkanter ja, trodde folk klarte å se forbi det eksempelet og skjønne at poenget var at man bruker geiter istedenfor gift, dette kan da også overføres til landbruket.
Jeg forstår ikke hva du mener med at dette har "fint lite å si", mener du å påstå at gift og kjemikalier som sprutes rundt i naturen ikke er et problem for miljøet?

Geiter gir også melk og eventuelle produkter rundt det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
attz skrev (7 timer siden):

Hva? Det var en link om rydding av vegkanter ja, trodde folk klarte å se forbi det eksempelet og skjønne at poenget var at man bruker geiter istedenfor gift, dette kan da også overføres til landbruket.
Jeg forstår ikke hva du mener med at dette har "fint lite å si", mener du å påstå at gift og kjemikalier som sprutes rundt i naturen ikke er et problem for miljøet?

Geiter gir også melk og eventuelle produkter rundt det.

Då forstår eg kva du meinte. Eg var litt for rask, og fekk tydelegvis ikkje med meg poenget.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...