Gå til innhold

Når arbeidsinntekt og offentlig støtte kommer likt ut. Hva blir motivasjon til arbeid?


Anbefalte innlegg

Jeg jobber med innvandrere og ser at samfunnet har laget en stor utfordring om integrering. Når velferdssatsene via NAV langt overgår hva personen kan tjene i vanlig arbeidsliv, reduseres motivasjon til arbeid hos flere. 

Et eksempel, enslig mor med flere barn (6-8 barn), ikke i de største byene. Får utbetalt ca kr 50.000 kr måneden. Det er få som har utbetalt så mye i vanlig arbeid.

Noen familier har boforhold og levestandard som lagt overgår det hos familier i arbeid. Når det f. eks. gis husleie på ca kr 24.000 i måneden for å bo i meget stort hus, med høyt strømforbruk, samt det er mange barn. - Da blir beløpet rundt 50-tusen utbetalt med alle ytelser til sammen i noen tilfeller. Å få gedigen bolig til slik sum er ikke normalen, men det skjer. 

Å komme ut i arbeidsliv er både integrering og godt for egenutvikling. 

Jeg ber om saklig diskusjon.

Er det en utfordring når totalforsørgelse fra samfunnet overgår lønn fra 100% jobb? 

Endret av plankeby
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ja, nye landsmenn har ofte lav eller ingen utdanning, og kunne norsk er helt avgjørende for å lykkes. Jobbene de kan få er lavtlønnede, og sammenlignet med trygden så er det ofte mindre penger.
Mange kommer også på familiegjenforening, og når man er voksen så er det i seg selv en utfordring å sette seg på skolebenken for enhver, men enda vanskeligere for en som ikke kan norsk og har lav eller ingen relevant utdanning.

Jeg aner ikke hvordan man skal løse dette.

Et annet problem er de innvandrende som har en relevant og bra utdanning, men som ikke for utøvet yrket sitt grunnet strenge regler.
Her mener jeg det bør brukes ressurser for å omskolere disse og få utdannelsen godkjent etter norske forhold. Alt for mange leger og andre, har jobber som de er overkvalifisert for eller ingen jobb i det hele tatt.

Vil også legge til at jeg er helt i mot kontaktstøtten. Det holder mange kvinner utenfor arbeidslivet og fører til isolasjon i det norske samfunnet.
Håper den ordningen snart er historie.

Endret av Uderzo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Uderzo skrev (6 minutter siden):

Ja, nye landsmenn har ofte lav eller ingen utdanning, og kunne norsk er helt avgjørende for å lykkes. Jobbene de kan få er lavtlønnede, og sammenlignet med trygden så er det ofte mindre penger.

Jeg aner ikke hvordan man skal løse dette.

 "[.....] 

Det er riktige og gode poeng. Innvandrere selv viser til at dette er en utfordring at bedre økonomi ikke er motivasjon til å komme i arbeid. Selv med fagbrev eller høyskole, så kan man tjene mindre enn total ytelse via NAV. 

Jeg presiserer at antall barn også spiller noe inn her. Da 4-8 barn også påvirker ytelsene.

Endret av plankeby
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sampson skrev (2 minutter siden):

Mange nordmenn er ufør av samme grunn - hvorfor ikke? Jeg kjenner 2 som aktivt skryter av det attpåtil, så det er større enn kun innvandring og integrering dette her. 

Det åpenbare er vel å se på satsene hos NAV. Hvor skal listen ligge for sosialstønad? 

Ja, enig i det. Slike mennesker faller ofte ut av samfunnet, i likhet med innvandrerne. Førstnevnte klager ofte i kommentarfeltene og gir innvandrere skylden for at de ikke får mer trygd osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
plankeby skrev (3 minutter siden):

Selv innvandrere som ha

Det er riktige og gode poeng. Innvandrere selv viser til at dette er en utfordring at bedre økonomi ikke er motivasjon til å komme i arbeid. Selv med fagbrev eller høyskole, så kan man tjene mindre enn total ytelse via NAV. 

Jeg presiserer at antall barn også spiller noe inn her. Da 4-8 barn også påvirker ytelsene.

Ja, derfor mener jeg at blant annet kontantstøtten må vekk, det bidrar til dårlig integrering. Det er vel bare KRF som er 100% for det(?), så vi får se om kontantstøtten blir historie etterhvert.

Endret av Uderzo
Lenke til kommentar
Sampson skrev (5 minutter siden):

Mange nordmenn er ufør av samme grunn - hvorfor ikke? Jeg kjenner 2 som aktivt skryter av det attpåtil, så det er større enn kun innvandring og integrering dette her. 

Det åpenbare er vel å se på satsene hos NAV. Hvor skal listen ligge for sosialstønad? 

Ja. Folk skal ikke ha det dårlig, men "å leve på samfunnet" med boligforhold som lagt overgår det gjennomsnittet av familier har, syntes jeg er utfordrende. 

Innvandrere har ingen skyld i dette, de får det de har rett på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
William_S skrev (På 10.9.2021 den 14.33):

Det er ikke mulig å få 55k utbetalt pr av NAV pr måned 

Begrunn! Det er 100% mulig.

Start med husleie og strøm kr 27.000 mnd. Summer så med f.eks. 6-8 barn (ikke unaturlig antall). SFO plass kr 7500 for tre barn. Nå er vi oppe i 34.000 før penger til livsopphold og og annet. 

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kontakt-nav/oversikt-over-satser/statlige-veiledende-retningslinjer-for-okonomisk-stonad_kap

Endret av plankeby
  • Liker 3
Lenke til kommentar
plankeby skrev (14 minutter siden):

Jeg jobber med innvandrere og ser at samfunnet har laget en stor utfordring om integrering. Når velferdssatsene via NAV langt overgår hva personen kan tjene i vanlig arbeidsliv, reduseres motivasjon til arbeid. 

Et eksempel, enslig mor med flere barn, ikke i de største byene. Får utbetalt kr 55.000 kr måneden. Det er få som har utbetalt så mye etter skatt i vanlig arbeid.

Noen familier har boforhold og levestandard som lagt overgår det hos familier i arbeid. 

Når det f. eks. gis husleie på kr 24.000 i måneden for å bo i meget stort hus, der strøm også betales, samt det er mange barn. - Da blir gjerne beløpet 50-60 tusen utbetalt.

Å komme ut i arbeidsliv er både integrering og godt for egenutvikling. 

Jeg ber om saklig diskusjon.

Er det en utfordring når totalforsørgelse fra samfunnet overgår lønn fra 100% jobb? 

Dette var spesielt. Her jeg bor er det flere kommunale boliger hvor familier på 6 bor på 2-3 soverom. De voksne, i alle fall fedrene, har eller ønsker seg jobb. Barna går i BHG og SFO. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sexylubb1 skrev (2 minutter siden):

Dette var spesielt. Her jeg bor er det flere kommunale boliger hvor familier på 6 bor på 2-3 soverom. De voksne, i alle fall fedrene, har eller ønsker seg jobb. Barna går i BHG og SFO. 

Ja det er litt spesielt, men ikke uvanlig. Alle er ikke så heldig og får boforhold som tilhører lønnseliten. Ja, mange ønsker jobb og står på. Poenget mitt er overskriften. Selv voksne i arbeid fra annen kulturbskrunn, er litt fortvilet over at støtteordningene er for gode. 

Noe handler om at familier skal få bo i mer "fasjonable" områder også, slik at det ikke blir opphopning i "billige områder". Mange gode tanker og intensjoner. - Men hva når man ikke kan opprettholde slik standard før man har en masterutdanning. 

Endret av plankeby
  • Liker 1
Lenke til kommentar
plankeby skrev (3 minutter siden):

Begrunn! Det er 100% mulig.

Start med husleie og strøm kr 27.000 mnd. Summer så med f.eks. 6 barn (ikke unaturlig antall). 

At NAV dekker husleie og strøm for 27.000 i måneden er i alle fall ikke noen normalsituasjon. Det er umulig å kontrollere denne påstanden uten mer konkret info om den faktiske situasjonen. Men på generelt grunnlag er en utbetaling på 55.000 kroner i måneden mer som en utopi å regne. Klart, har du aleneansvar for 6 unger så kommer det jo litt ekstra penger, men jeg sliter med å se hvordan summen kan bli så høy som dette. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Uderzo skrev (7 minutter siden):

Ja, derfor mener jeg at blant annet kontantstøtten må vekk, det bidrar til dårlig integrering. Det er vel bare KRF som er 100% for det(?), så vi får se om kontantstøtten blir historie etterhvert.

Her hvor jeg bor (brl med mange barnefamilier og en del kommunale boliger) er det kun min familie som benytter kontantstøtte. Og det er kun fordi dama ønska å være lenger hjemme med minsten. Alle de med bakgrunn fra Afrika og Syria sender unga rett i bhg ved første anledning... 

Lenke til kommentar
plankeby skrev (21 minutter siden):

Et eksempel, enslig mor med flere barn, ikke i de største byene. Får utbetalt kr 55.000 kr måneden. Det er få som har utbetalt så mye etter skatt i vanlig arbeid.

Her må du utdype litt; hva inngår i disse ytelsene? Maksimal uføretrygd i Norge i dag er på 414 675 brutto. 

55 000 utbetalt i måneden tilsvarer en brutto årslønn på ca. 1,1 millioner for en vanlig arbeidstaker. 

 

Når du kommer med sånne påstander må du også fortelle hvordan det er mulig. Her er det enten svindel, begått en veldig stor feil, eller hele greien er oppspinn. Jeg kjenner også til nok trygdede til å vite at de fleste ligger godt under maksbeløpet på 414 675.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...