Gå til innhold

Bør vi totalforby fyrverkeri av hensyn til miljøet?


Hva bør gjøres med lover og regler for fyrverkeri?  

20 stemmer

  1. 1. Hva bør gjøres med lover og regler for fyrverkeri?

    • Ingenting (som nå er bra)
    • Stille krav til kursing, lisensiering og ansvarlighet av både de som kjøper og sender opp, forsikring og godkjenning fra brannvesenet.
    • Samme som over, men kun i kommunal regi.
    • Totalforbud (ingen privat eller offentlig fyrverkeri), men gjerne droneshow, lasershow og lignende.
    • Totalforbud uten nevnte erstatningsshow


Anbefalte innlegg

Årets oppskyting var så massiv at det faktisk var en røyklukt som begynte å senke seg over terrenget. Tenkte det umulig kunne være gunstig å puste inn den lufta. 

Og som alltid, er det en selvmotsigelse når bekymring for miljøet, framføres over internett. 

Hvis det var noen som sa at det ikke er mulig å leve som fattig i Norge, er det både litt riktig og litt galt. Fysisk lar det seg gjøre å leve i jordgammer eller sametelt, med bål i midten og åpning øverst så røyken slipper ut. En iglo på Finnmarksvidda kan bli riktig så varm og koselig. Men mentalt sett godtas ikke slike samfunn i Norge. Det godtas ikke å se barn som ser fattigslige og skitne ut. Så da er man like langt, om man ikke klarer å være totalt alene i sin naturelskende tilværelse.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
20 minutes ago, qualbeen said:

Dersom fyrverkeri hadde blitt funnet opp i morgen, ville vi mest sannsynlig forbydd det.

Men slik er det ikke. 

Det gjelder tobakk også og det hadde vore veldig mykje meir helsegevinst om alle sluttet med tobakk enn raketter. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg synes privat fyrverkeri som sendes opp bør forbys, ikke på grunn av miljøet men på grunn av risiko for skader på folk og materiell. Miljømessig betyr det nok ubetydelig lite. Privat bakke-fyrverkeri som fakler, stjerneskudd og sånt kan godt fortsatt være lovlig.

Dersom alt som fyres opp gjøres i profesjonell regi så stilles det sterkere krav til sikkerhet, kompetanse og ansvarlighet. Dvs. man må søke og få tillatelse til å sende opp noe på bestemte steder. Det åpner også for droneshow siden man da vet hvor det ikke sendes opp fyrverkeri.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Budeia skrev (31 minutter siden):

Årets oppskyting var så massiv at det faktisk var en røyklukt som begynte å senke seg over terrenget. Tenkte det umulig kunne være gunstig å puste inn den lufta. 

Og som alltid, er det en selvmotsigelse når bekymring for miljøet, framføres over internett. 

Hvis det var noen som sa at det ikke er mulig å leve som fattig i Norge, er det både litt riktig og litt galt. Fysisk lar det seg gjøre å leve i jordgammer eller sametelt, med bål i midten og åpning øverst så røyken slipper ut. En iglo på Finnmarksvidda kan bli riktig så varm og koselig. Men mentalt sett godtas ikke slike samfunn i Norge. Det godtas ikke å se barn som ser fattigslige og skitne ut. Så da er man like langt, om man ikke klarer å være totalt alene i sin naturelskende tilværelse.

Det er helt vanlig. Spesielt på 90 tallet var det mye mer fyrverkeri enn nå. Fyrverkeri fører til kraftig lokal luftforurensning. 

https://www.nilu.no/2018/12/nyttarsraketter-bidrar-til-darlig-luftkvalitet/

 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
5 hours ago, Alexander4840 said:

Plastposer i butikk og fyrverkeri på nyttår er vel begge komisk lite utslipp, ikke noe å skrike for.

Vi kan fokusere på fremkomst, frakt, matproduksjon, og utfasing av kull, f.eks
Er det surr i mitt hode eller er Gratis Jernbane en åpenbar reform som vil drastisk kutte utslipp i 2 av de største kategoriene?

 

Lyd og lys er et større problem for både tamme og ville dyr enn selve forurensningen. Derfor bør det skrikes om akkurat det.

Men du har rett i at andre ting står høyere opp på listen. Og den er det få som er villig til å diskutere.

Lenke til kommentar
On 12/31/2020 at 1:37 AM, perpyro said:

 

 

Det virker litt meningsløst å kjøpe egne poser å ha søpla i når man kan bruke multifunksjonsposen fra butikken til alt fra å få hjem matvarene til å ha lunchen i eller å ha annet ræl i til å bli søppelposer på slutten av sitt livsløp, men det er nå min mening.

Posene til søppel inneholder 1/5 av plasten mot de som er laget for å bære varer. Det er grunnlag til at det gir mening 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (7 minutter siden):

Disse tynne pirst price posene bør man jo bruke to utenpå hvernadre for å gi de mer styrke. Et enkelt lag rives jo hull i bare man ser litt sterkt på de.

Plast er ikke noe nevneverdig miljøproblem så lenge det faktisk havner i søpla, noe handleposer nettopp gjør.

Faktisk så gjenvinnes mesteparten av plastposene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
William_S skrev (19 minutter siden):

Skaden på miljø som skyldes fyrverkeri er minimal vil jeg tro

Først og fremst lokal luftforurensning. Alle eksplosjonene lager mange små partikler. Jeg synes ikke man skal forby fyrverkeri. Men man bør regulere det strengere. Ungdom som skyter på folk på rundt om storbyer bør få fengselstraff. Man kan også kreve at man gjennomfører ett kurs på nettet med sertifikat. Politiet bør gjennomføre tilfeldige promille kontroller på de som skyter opp. I store byer bør nok fyrverkeri forbys og at man heller har store offentlige fyrverkeri.

Sitat

Når rakettane går i lufta gjer luftmålarane eit hopp

I timane før og etter midnatt nyttårsaftan kjem lufta til å bli helseskadeleg mange stadar.

Fyrverkeri byr på meir enn flotte fargar og høge smell. Den fører også med seg forureina luft, som er mange gongar så dårleg som på vanlege dagar.

I både bygder og byar kjem luftmålarane til å gå i vêret nyttårsaftan..

– For mindre tettstader og bygder er nyttårskvelden ofte den dagen i året med høgast luftforureining, seier kommunikasjonssjef i Norsk institutt for luftforsking (NILU), Christine F. Solbakken.

– Oppsving rundt midnatt

Før nyttårskvelden går luftkvalitet.info ut med varsel om venta låge verdiar av svevestøv, men med ein periodevis forverring i timane rundt midnatt

Tal frå dei siste åra i Bergen viser at forureingsnivået blir opp til fem gongar høgare enn elles.

– Me ser ein tydeleg oppsving i tidsperioden før og etter midnatt. Det viser også målingar frå dei siste åra, seier avdelingssjef Sonja Skotheim i Helsevernetaten i Bergen kommune.

Også i Oslo og Trondheim viser varsla konsentrerte forureinar i tidsrommet før og etter inngangen til 2017.

– Me ventar svært høge ureiningsverdiar i område med rakettoppskyting, primært mellom klokka 24.00 og 01.00, seier kommuneoverlege i Oslo, Kari Sletnes.

Mangedobla verdiar

Det er svevestøv av typen PM10 som stig til vêrs i takt med rakettane. Denne type forureining kjem frå kjelder som asfalt, vedfyring og salt.

– Me snakkar om ein veldig kortvarig periode, der verdiane er veldig avhengige av vêrtilhøva. Dei siste åra har det vore mildt og vått, som gjev små utslag, seier Skotheim.

Grenseverdien per døgn for PM10 er på 50 mikrogram per kubikkmeter.

I fjor var timeverdien 19 mikrogram støv per kubikkmeter klokka ein time etter ein gjekk inn i det nye året. To timar seinare hadde talet falt til ein fjerdedel.

Kortvarig, men merkbar

Solbakken i NILU seier dei høge nivåa er kortvarige, men at auken i svevestøv i mange tilfelle er svært merkbar.

– Me ser at nivåa bygger seg opp utover kvelden og når sitt høgdepunkt i timen rundt midnatt. Rett utpå morgonen plar tala dala, seier Solbakken.

Bergen og Oslo kommunar går ikkje ut med ei åtvaring til personar som er plaga med tette luftvegar, men oppmodar personar om å halda seg unna område der det går føre seg skyting av rakettar.

Trondheim kommune har denne beskjeden: Personar med luftvegsvanskar bør følgja med på målingane.

Både i Oslo og Trondheim er det totalforbod mot oppskyting av rakettar innanfor sentrumskjernen. I staden skjer oppskyting av fyrverkeri i kommunal regi. Sidan innføring av forbodet mot rakettar har verdiane gått merkbart ned.

https://www.nrk.no/vestland/nar-rakettane-gar-i-lufta-gjer-luftmalarane-eit-hopp-1.13297744

William_S skrev (18 minutter siden):

Faktisk så gjenvinnes mesteparten av plastposene. 

Faktisk så brennes omtrent all plasten. Handleposene i plast blir oftest brukt til restavfall. Restavfallet blir brent i forbrenningsanlegg enten her  i Norge eller i utlandet. Plasten blir energi gjenvunnet, men ikke material gjenvunnet.

Sitat

Vi sorterer, vasker, bretter og stapper, men hvor godt klima- og miljøtiltak er kildesortering? Andreas Wahl sjekker hva som skjer med søppelet vårt. Norsk dokumentarserie. Sesong 6 (1:4)'

https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2020/KMTE50003320/avspiller

Sitat

25. aug. 2020 – Hvorfor kildesortere plast?

https://tv.nrk.no/serie/debatten/202008/NNFA51082520

Selv mesteparten av den plasten vi sløser bort energi (varmt vann) og tid på å resirkulere i plastbøtta blir likevel brent fordi det lønner seg ikke å resirkulere og for at brennverdien på restavfallet skal bli god må de tilsette ekstra plast. Mye av plasten vi sender til Tyskland for resirkulering blir solgt videre til kriminell som dumper den i fyllinger i Tyrkia eller Asia.

Sitat

Tyrkia risikerer å bli Europas søppeldynge

Da Kina sa de ikke lenger ville ta imot europeisk søppel i 2018, måtte Europa finne et nytt land å sende søppelet sitt til. Tyrkia åpnet slusene.

Til tross for sitt grønne mål, resirkulerer landene i EU fortsatt mindre enn en tredel av eget plastavfall. Resten blir, ifølge nettstedet ednh.news, brent eller begravet.

Av det som går til resirkulering, blir halvparten sendt til land utenfor EU.

Etter at Kina lukket døren for europeisk søppel for to år siden, har Tyrkia seilet opp som det landet i verden som tar imot mest avfall fra EU.

Ifølge Eurostat sendte EU rundt 11,4 millioner tonn søppel til landet i 2019. Nummer to på listen var India. De tok imot 2,9 millioner tonn avfall fra EU samme år. Fra 2016 til 2019 ble mengden plastavfall fra EU til Tyrkia tidoblet.

Og nå begynner problemene å gjøre seg gjeldende i Tyrkia.

Ender opp på ulovlige fyllinger

I utgangspunktet blir avfallet, slik som plast, sendt til Tyrkia for forsvarlig håndtering. Blant annet ved gjenvinning. Og EU betaler store summer for å bli kvitt avfallet sitt.

Mye ender imidlertid på ulovlige fyllinger rundt om sør i Tyrkia.

Ifølge ednh.news skal det finnes minst 10 kjente ulovlige fyllinger.

– Innbyggerne i EU bør få vite dette: det siste stoppestedet for det søppelet de putter i forskjellige resirkuleringsbokser i hjemlandet, ender ikke på et anlegg for resirkulering. Det ender her, i fjell av avfall, sier professor Sedat Gundogdu ved Cukrova Universitet i Adana til nettstedet.

Eksporterer norsk plastavfall

Det er vanskelig å si om norsk plast er en del av det tyrkiske søppelproblemet.

Ifølge Eurostat er Norge ett av de to landene i verden som sender mest avfall til land i EU. I 2019 utgjorde dette 3,1 millioner tonn. En del av dette er plast til Tyskland. Der blir plasten gjort om til granulat, som igjen brukes til å lage nye artikler i plast.

På Debatten på NRK 1 (se video under) om hvorfor man skal kildesortere plast i Norge i august i år, kom det frem at 36 prosent av all plastemballasje i Norge resirkuleres.

Resten blir brent.

I samme program sa nyhetsredaktør Aksel Fridstrøm i Minerva:

– Norge har nesten ingen egen industriell kapasitet til å håndtere den innsamlede plasten. Mesteparten blir eksportert til andre land i Europa, sa Fridstrøm.

Samtidig viste han til at Europarådet selv sier at halvparten av det om kommer inn i deres eget plasthåndteringssystem, eksporteres til andre land der man ikke helt vet hva som skjer med avfallet.

På spørsmål fra programleder Fredrik Solvang om hvor norsk plast havner, svarte Fridstrøm:

– I all hovedsak i Tyskland. Men Tyskland har ikke kapasitet nok til å håndtere sitt eget plastavfall. Når norsk plast går til Tyskland, så går det inn i et sprengt system. Tyskland er en av de største eksportørene av plast globalt.

I klartekst betyr det at norsk plast går inn i et system som i utgangspunktet er fullt. Da vil norsk plast fortrenge tysk plast, som igjen sendes ut av Tyskland. Dette blir sendt til land der man ikke har full kontroll på hvordan det behandles.

– Det nordmenn egentlig gjør er å betale tyskere for ikke å resirkulere sin egen plast, slik at overskytende tysk plast blir eksportert til andre deler av verden, sa Fridstrøm.

Ifølge Fridstrøm har europeiske myndigheter gitt uttrykk for at de selv ikke har tillit til egne plasthåndteringssystemer.

Ifølge Grønt Punkt Norge utgjør norsk plast rundt 2,5 prosent av Tysklands samlede innsamlede mengde plastemballasje.

Rotevatn: – Tysk plast er tysk ansvar

NRK har stilt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) spørsmål om plast som samles inn i Norge. Han er helt klar på ansvarsforholdet.

– Vi har kontroll på hvor vår plast blir sendt, og hvor den ender opp. Det vi ikke kan kontrollere er hvor andre lands plast blir av. Det må andre land ta ansvar for. Vi har vært opptatt av å få på plass et regelverk som gjør at alle land har plikt til å ha samme kontroll. Det har vi fått gjennomslag for da vi fikk endret den såkalte Basel-konvensjonen i fjor.

Så Norge føler ikke ansvar for den plasten vår plast fortrenger, og som blir sendt til et tredjeland?

– Norge har ansvar for norsk plast og hvor den ender opp. Tyskland har ansvar for tysk plast og hvor den ender opp, sier Rotevatn.

https://www.nrk.no/urix/tyrkia-risikerer-a-bli-europas-soppeldynge-1.15285352

 

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
William_S skrev (31 minutter siden):

Faktisk så gjenvinnes mesteparten av plastposene. 

Delvis korrekt. For faktisk så brennes mesteparten av plasten.

Og det som er viktig å huske på, er at varmen som blir generert, stort sett kan brukes til fjernvarme. Altså nødvendig oppvarming til boliger og industri. Hvertfall i omtrentlig 10 av årets 12 måneder ...

Så dersom plasten ikke kastes i naturen, ser jeg heller ikke det store problemet med plast. De få gangene det derimot havner i naturen, er det katastrofe!! For plasten brytes ikke ned, og blir spist av dyr, etc. Meget miljøskadelig! 

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (1 minutt siden):

Delvis korrekt. For faktisk så brennes mesteparten av plasten.

Og det som er viktig å huske på, er at varmen som blir generert, stort sett kan brukes til fjernvarme. Altså nødvendig oppvarming til boliger og industri. Hvertfall i omtrentlig 10 av årets 12 måneder ...

Så dersom plasten ikke kastes i naturen, ser jeg heller ikke det store problemet med plast. De få gangene det derimot havner i naturen, er det katastrofe!! For plasten brytes ikke ned, og blir spist av dyr, etc. Meget miljøskadelig! 

 

Enig vi trenger plast. Når jeg jobbet i matbutikk fikk jeg alltid kjeft av "økokjerringer" som ikke likte at de økologiske grønnsakene var pakket i plast. Hvis vi ikke pakker inn grønnsakene i plast, får de kortere holdbarhet og vi må dyrke mer for å dekke tapet. Det er mye mindre miljøvennlig enn å bruke litt plast som uansett går til oppvarming eller elektrisitetsproduksjon som restavfall. Plast er helt greit og nødvendig så lenge man ikke dumper den i naturen. Derfor synes jeg vi bør slutte å sende plasten vår til utlandet. Gjenvinn det som er mulig her og brenn resten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Kris85 skrev (På 30.12.2020 den 23.50):

Alt fra mindre irritasjoner, som hvorfor 95%+ fremdeles bruker kjøper plastpose i butikken når de handler, når det er så lekende lett å ha et handlenett krøllet sammen i lomma.

Du later som om du bryr deg om miljøet når du er mer opptatt av å vise hvor "glad du er" i miljøet enn faktisk å ta vare på det. Handlenett er MER miljøskadelig i enn engangsplatsposer. Dette er fordi det er så ekstremt effektivt å produsere disse enkle plastpose produktene at det og produsere ett handlenett at handlenettet går i stykker av normalt slitasje og bruk før man går i 0 når det kommer til utslipp.

Bruker du plastposer og kvitter deg med de fornuftig er du en større forkjemper for miljøet enn hva du foreslår.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Pc Lynet skrev (10 minutter siden):

Plast er helt greit og nødvendig så lenge man ikke dumper den i naturen. Derfor synes jeg vi bør slutte å sende plasten vår til utlandet. Gjenvinn det som er mulig her og brenn resten.

Jeg har til gode å se et komplett miljøregnskap på materialgjenvinning av plast der materialgjenvinning kommer positivt ut sammenlignet med energigjenvinning. Det er nok mer miljøvennlig å brenne alt sammen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Rudde skrev (3 minutter siden):

Du later som om du bryr deg om miljøet når du er mer opptatt av å vise hvor "glad du er" i miljøet enn faktisk å ta vare på det. Handlenett er MER miljøskadelig i enn engangsplatsposer. Dette er fordi det er så ekstremt effektivt å produsere disse enkle plastpose produktene at det og produsere ett handlenett at handlenettet går i stykker av normalt slitasje og bruk før man går i 0 når det kommer til utslipp.

Bruker du plastposer og kvitter deg med de fornuftig er du en større forkjemper for miljøet enn hva du foreslår.

Sitat

Why Your Canvas Tote Could Be Just as Bad for the Environment as a Plastic Bag

As it turns out, canvas tote bags might be less eco-friendly than plastic bags because they’re often made of cotton, which requires more energy and water to produce. According to one study from 2011, a cotton bag’s carbon footprint is 598.6 pounds of CO2, compared to 3.48 pounds for a standard plastic bag made from high-density polyethylene. Researchers concluded that it might actually be better to reuse those plastic bags you get from the supermarket, then recycle them once they’re no longer viable.

Similarly, a 2018 recent study from Denmark found that low-density polyethylene bags wreaked the least damage on the planet of all the different types of bag studied. (However, it’s important to note that ocean pollution was not taken into account in that particular study, and that plastic can still severely harm marine life and ecosystems.) Representatives of Denmark's Ministry of Environment and Food determined that conventional cotton bags would have to be reused 7100 times to match the cumulative environmental performance of a plastic bag. Organic cotton bags are even worse, because those would need to be reused 20,000 times.

https://www.mentalfloss.com/article/579437/cotton-canvas-tote-bad-for-environment

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Jeg har til gode å se et komplett miljøregnskap på materialgjenvinning av plast der materialgjenvinning kommer positivt ut sammenlignet med energigjenvinning. Det er nok mer miljøvennlig å brenne alt sammen.

Så må vi få slutt på det idiotiske systemet der søppel blir solgt på anbud, slik at restavfall fra Vestlandet blir kjørt på trailere til Sverige og vi i Norge må importere restavfall som kommer med båt fra Storbritannia. Tror dette var tidlig på 201x tallet. Forhåpentligvis er det mer fornuftig nå.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Pc Lynet skrev (4 minutter siden):

Så må vi få slutt på det idiotiske systemet der søppel blir solgt på anbud, slik at restavfall fra Vestlandet blir kjørt på trailere til Sverige og vi i Norge må importere restavfall som kommer med båt fra Storbritannia. Tror dette var tidlig på 201x tallet. Forhåpentligvis er det mer fornuftig nå.

Jeg tror ikke det er spesielt mye bedre i dag. Noen av skrekkeksemplene som har vært i media har blitt endret på, men fortsatt kjøres plast med diesel land og strand rundt i stedet for kortreist vei til et forbrenningsanlegg, uten omveiene via diverse sorteringsanlegg og omlastingsterminaler.

Kan brenning av plastavfall gjøre at vi eksporterer mer strøm som igjen gjør at andre land kan redusere kullkraftproduksjon og dermed kullgruvevirksomhet så er det totalt sett en gevinst for klima og miljø.

Hvis energikrevende materialgjenvinning gir store utslipp fra dieselbiler, skip etc og øker vår forbruk av strøm så får vi eksportert mindre strøm, som igjen gir økt bruk av kullkraft og økt gruvevirksomhet. Totalt sett et tap for klima og miljø.

Plastavfall bør brennes av hensyn til klima og miljø, ikke materialgjenvinnes. Vi har bare en planet og kan ikke ødelegge den med misforstått miljøaktivisme. Miljøpolitikken bør kaste ut hippiene og erstatte de med vitenskapsfolk. Ut med ekkokammer-miljø-halleluja og inn med fakta og realisme.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...