Hater du også vindkraft?

[Lodium]

2 hours ago, Simen1 said:

Jordvarme som energikilde krever stor termisk gradient for å være lønnsomt. F.eks finner man gode forutsetninger for det på Island.

Jordvarme som energilager kan derimot fungere bra i Norge. Vi har tidvis svært høyt energioverskudd (vårflom), tilhørende lave kraftpriser og mye av anvendelsen av strømmen er nettopp i form av varme.

Slik: Vannmagasin som energilager der geografien egner seg -> Turbiner som gir effekt -> distribusjon til forbrukssted -> Ledig kapasitet i nettet kan brukes til å drive jordvarme-varmepumper -> lagring av energien i borehull når kraftprisen er lav -> uthenting fra borehullet når kraftprisen er høy (lite tilsig og høyt belastet kraftnett) -> Kortreist varme fra borehullet til bygget det skal brukes i.

Vel, jeg tror neppe det er så mye dyrere enn å bygge atomkraftverk

+ at man legger til dyre sikkerhetssystemer og vaktmannskaper i hele kjernekraftverkets levetid.

Det er jo en del på Tu som taler varmt for akkurat den løsningen i mange energitråder her på forumet.

Men joa ditt alternativ er også en mulighet.

Dessuten så har jeg en mistanke om at  bergarter som stråler mye jordvarme er lite kartlagt i Norge gennerelt.

Vi har riktinok ikke noen aktive vulkaner eller varme kilder på fastlandet men det kan muligens finnes bergarter som stråler nok varme

eller at det er områder i Norge hvor grunnforholdene er slik at det muligens ikke er så langt å borre ned til tilstrekkelig varme.

Forlatte gruver kan også være en mulighet.

Endret 1. desember 2020 av Lodium

[Sturle S]

2 hours ago, Dudeliduu said:

Skummer igjennom det du leser og for meg virker det bare som om det renner lobbyisme bullshit ut av deg fra ende til annen. Ikke minst kommer du sjeldent med faktiske tall, da du satser på at ingen skal sjekke noen av påstandene dine. Skulle nesten tro du "tilfeldigvis" også jobber med vindkraft.
I 2019 hadde vi 36 vindkraftverk i Norge med totalt ca. 800 vindturbiner!
Alle disse vindturbinenes samlede energiproduksjon klarte så vidt å slå Norges største vannkraftverk med ca. 8%.
Altså ett vannkraftverk.... mot 800 turbiner.

Då er eg sikker på at du talde med vindturbinar på slutten av året som ikkje var bygde eller hadde starta produksjonen ved starten av året.

 

Fosen Vind er snart ferdig med 277 turbinar.  Til saman 1057 MW.  Til samanlikning er Kvildal, det største vasskraftverket i Noreg på 1200 MW og Tonstad, det nest største, på 960 MW.  Fosen vind skal produsere 3,6 TWh i året.   Kvildal produserer òg 3,6 GWh i året og Tonstad 4,4 GWh i året.

 

Fosen vind hadde nok hatt færre vindturbinar dersom planlegginga starta i dag.  Dei har ein del vindturbinar på 3,6 MW bygd i 2016, der det ville vere naturleg å setje opp 4,2 MW no.  Eit gjennomsnittleg norsk vasskraftverk er på 2,1 MW.

[uname -i]

Dudeliduu skrev (2 timer siden):

Skummer igjennom det du leser og for meg virker det bare som om det renner lobbyisme bullshit ut av deg fra ende til annen. 

Bullshit på linje med at en liten hytte i skogen er MYE MYE verre enn en 200 meter høy ørnekvern, unnskyld energilije, på høyeste punkt i terrenget?  😃

[Sturle S]

1 minute ago, uname -l said:

Bullshit på linje med at en liten hytte i skogen er MYE MYE verre enn en 200 meter høy ørnekvern, unnskyld energilije, på høyeste punkt i terrenget?  😃

Det er i alle fall ikkje bullshit.  I hytter er det folk og dyr er redde for folk.  I tillegg ligg ho i skogen, som er produktivt terreng.  Moderne hytter har til og med veg, straum og kloakk og dei står sjeldan åleine.

 

Ei energililje på toppen av eit fjell – der du neppe finn ørn – over tregrensa forstyrrar ca ingen natur.  I tillegg vert det avgrensa hyttebygging i området, og vonaleg held folk seg unna òg.

 

Det er ikkje utan grunn at område utan folk, som flyplassar og grensa mellom Nord- og Sør-Korea tiltrekkjer seg eit rikt dyreliv.  Dei som ville byggje ut gamle Tempelhof flyplass fekk eit problem når lista over alle dei raudlista artane som bur der kom på bordet.  Fuglane er ikkje redde for fly, dei er redde for folk.  I ingenmannsland på grensa mellom Nord- og Sør-Korea finst det artar som ikkje lever vilt nokon annan stad.  Der lever dei trygt.

[HF-]

uname -l skrev (5 timer siden):

Bullshit på linje med at en liten hytte i skogen er MYE MYE verre enn en 200 meter høy ørnekvern, unnskyld energilije, på høyeste punkt i terrenget?  😃

Ørnekvern er et bra namn, det skal eg begynne å bruke👍

[Trestein]

Ørnekvern er bra. 

[Dudeliduu]

Sturle S skrev (7 timer siden):

Då er eg sikker på at du talde med vindturbinar på slutten av året som ikkje var bygde eller hadde starta produksjonen ved starten av året.

Hahaha, ånei du. Du tuller mye og gjør feil med terra og giga forresten...
Fosen vindpark har vindmøller på hver eneste topp så langt øyet kan se i alle himmelens horisonter. Likevel klarer den ikke å slå vannkraftverk som har en bitteliten dal som magasin.

[AnnonymG]

12 hours ago, Sturle S said:

Då kjem det òg so lite straum frå kraftverket at ein knapt merkar det.  Småkraftverk står for 0,7% av kraftproduksjonen i landet.  Ein enkelt vindturbin produserer meir kraft og effekt enn eit gjennomsnittleg norsk vasskraftverk.  Det er enormt mykje energi i vinden.

Vindkraft krev mykje mindre areal pr kWh produsert enn vasskraft.  Det største norske vindkraftverket kan måle seg med dei to største norske vasskraftverka.  Det er større enn det eine i maksimal effekt og større enn det andre i total kraftproduksjon gjennom året.  Det største av dei har fleire oppdemte magasin, eit av dei på 32 km².  Det var før myr og fjellområde.  No er det oppdemt med ein 160 meter høg demning og vasstanden varierer med over 100 meter frå låg til høg.  Ingenting kan leve der.  Det har ein enorm innverknad på naturen over eit stort område.

 

Vindkraftverk har til samanlikning svært lite påverknad på naturen.  Utanom ein relativt liten sirkel på bakken og nokre vegar (ikkje meir enn anleggsvegar i samband med bygging av vasskraftverk) er nesten heile høgt oppe i lufta over vegetasjon, dyr og dei fleste insekt og fuglar.

 

Eg forstår at du ikkje likar det visuelle inntrykket, men spørsmålet er då kva som er best å ofre av naturmangfald og utsikt.  Då ofrar eg heller utsikta.

Det er helt sikkert mye energi i vinden, men er det allikevel godt nok med vannkraft?

Hvis du teller med vannet som er demma opp, ja så forstår jeg godt regnestykket med at vannkraft krever et større areal enn vindmøller. Men jeg er ikke helt enig i regnestykket. Vannet som er demma opp er ingen trussel mot naturen, tvert imot er det anlegg for liv for både fugl, fisk og insekter. Ingen støy. Ingenting som forstyrrer et allerede etablert liv. Vindmøller er store, konstant roterende (hvis det blåser da), og er en direkte hindring for mange dyrearter, nå mest fuglene. Det er ingen fordeler for dyrelivet å ha vindmøller.

"Då kjem det òg so lite straum frå kraftverket at ein knapt merkar det" - nei faktisk ikke, som nevnt forsyner kraftverket hele kommunen med overskudd til nabokommuner. På landsbasis betyr dette lite, men lokalt er det ikke nødvendig med en eneste vindmølle.

[Sturle S]

1 hour ago, Dudeliduu said:

Hahaha, ånei du. Du tuller mye og gjør feil med terra og giga forresten...
Fosen vindpark har vindmøller på hver eneste topp så langt øyet kan se i alle himmelens horisonter. Likevel klarer den ikke å slå vannkraftverk som har en bitteliten dal som magasin.

Fosen vindpark slår samtlege vasskraftverk i landet med eitt einaste unnatak.  Det er mange digre magasin.  Og dersom du trur at ein dal brukt som magasin påverkar naturen mindre enn vindturbinar på nokre toppar, tenkjer eg du må gå alle naturfagtimane på barneskulen oppatt.  Dei har tilnerma null påverknad samanlikna med eit vassmagasin på mange km² som vert regulert med ein høgdeskilnad mellom HRV og LRV som tilsvarer høgda til ein middels vindturbin.

 

Eg trur du inbiller deg at du kan sjå naturpåverknad.  At til dømes store utslepp av miljøgifter i havet ikkje plagar nokon, fordi du ikkje kan sjå dei.  Eller at dieseleksos ikkje plagar nokon so snart dampen er oppløyst og eksosen er usynleg.  Slik er det ikkje.  Miljøpåverknaden ser du normalt ikkje i det heile.  Du merkar knapt at fisken, insekta og fuglane forsvinn og at floraen endrar seg.  Det skjer i stor grad med vasskraft og i veldig liten grad med vindkraft.

[Sturle S]

38 minutes ago, AnnonymG said:

Det er helt sikkert mye energi i vinden, men er det allikevel godt nok med vannkraft?

Nei, vi treng mykje meir kraft for å kunne elektrifisere alt fossilt energiforbruk i dag.  Vasskraft er ikkje i nærleiken av nok, sjølv om vi byggjer ut alle verna vassdrag.  Dessutan treng vi meir kraft om vinteren, om vi skal verte mindre avhengig av import då.  Ikkje minst for konkurransekrafta til industrien sin del.  Danmark har i snitt lågare straumpris enn Noreg om vinteren, fordi Danmark har vindkraft og vi er avhengige av at det er nok vatn i enorme magasin fram til snøen smeltar om våren.

38 minutes ago, AnnonymG said:

Hvis du teller med vannet som er demma opp, ja så forstår jeg godt regnestykket med at vannkraft krever et større areal enn vindmøller. Men jeg er ikke helt enig i regnestykket. Vannet som er demma opp er ingen trussel mot naturen, tvert imot er det anlegg for liv for både fugl, fisk og insekter. Ingen støy. Ingenting som forstyrrer et allerede etablert liv. Vindmøller er store, konstant roterende (hvis det blåser da), og er en direkte hindring for mange dyrearter, nå mest fuglene. Det er ingen fordeler for dyrelivet å ha vindmøller.

Dei store vintermagasina er fullstendig livlause.  Det største, Blåsjø, ein gedigen kunstig innsjø, vert regulert mellom 950 moh og 1055 moh.  Kva trur du skjer med algar og plantar som veks på 949 moh når vasstanden stig 105 meter?  Eller kva skjer med plantane som slår seg til ro på 1054 moh når vasstanden går ned att?  Ingen plantar kan vekse der.  Då finn du heller ikkje fisk der, for dei treng plantane.  Og ikkje fuglar som lever av fisken.  Osb.  Sjølv insekta slit.  Blåsjø er berre eitt av veldig mange slike magasin.  Ta ein tur innom NVE Atlas og kryss av på "Utbygd vannkraft", so ser du dimensjonane på det heile.  Enorme areal er bygd ut på den måten.  I tillegg vert livet nedover vassdraget påverka av stadig store variasjonar i vassføring og temperaturendringar i vatnet.

 

Det skal ikkje vere fordelar for dyrelivet å ha vindturbinar.  Då påverkar dei dyrelivet.  Det viktigaste er at det ikkje er ulemper med dei, og det viser seg at dyr vert veldig lite påverka av vindturbinar.  Det er dessutan ei myte at dei drep mange fuglar.  Spesielt dei som står høgt.  Sjølv dei som vart bygd midt i hekkeområde for fugl før vi tenkte på slikt drep relativt få fuglar.

38 minutes ago, AnnonymG said:

"Då kjem det òg so lite straum frå kraftverket at ein knapt merkar det" - nei faktisk ikke, som nevnt forsyner kraftverket hele kommunen med overskudd til nabokommuner. På landsbasis betyr dette lite, men lokalt er det ikke nødvendig med en eneste vindmølle.

Du lenkja til Dalane kraft som eig Svåheia vindpark.  Ein middels vindpark forsyner lett fleire kommunar med kraft.  Guleslettene vindpark på grensa mellom Bremanger og Kinn kommunar produserer meir kraft på eit år enn noko vassraftverk som forsyner Elkem i Bremanger med kraft.

[uname -i]

Sturle S skrev (16 timer siden):

Det er i alle fall ikkje bullshit.  I hytter er det folk og dyr er redde for folk. 

Dyr er først og fremst redde for andre dyr. At de ikke liker å være inne i hyttene tll folk er en bra ting. Jeg ville også vært redd for å gå midt på motorveien. Det betyr ikke at det er umulig å gå på tur i Norge, bare at jeg ikke trenger å gjøre det midt på motorveien.

Sturle S skrev (16 timer siden):

Moderne hytter har til og med veg, straum og kloakk og dei står sjeldan åleine.

Ikke minst er hyttene sjelden 200 meter høye.

Sturle S skrev (16 timer siden):

 I tillegg vert det avgrensa hyttebygging i området, og vonaleg held folk seg unna òg.

Ja, det er jo en logisk konsekvens av den klovneaktige ekstremismen din hvor det aldri finnes en bitteliten flik av betenkeligheter eller nyanser i noe standpunkt. Om man forbyr mennesker å oppholde seg i naturen så vil vindmøller være et betydelig mindre estetisk problem. Du har rett i det, men jeg mener at naturopplevelser har en verdi for innbyggerne og at den blir skjemmet av gigantiske industriinstallasjoner hvor man attpåtil må inn med hemmelige bestikkelser for å døyve på et kontinuerlig støyproblem.

Apropos klovneaktig ekstremisme.

Sturle S skrev (17 timer siden):

I ingenmannsland på grensa mellom Nord- og Sør-Korea finst det artar som ikkje lever vilt nokon annan stad.  Der lever dei trygt.

Det tok bare tre år med krig og like mange millioner drepte.  Flott eksempel på praktisk naturvern.

[AnnonymG]

22 hours ago, Sturle S said:

Nei, vi treng mykje meir kraft for å kunne elektrifisere alt fossilt energiforbruk i dag.

Utdyp.

22 hours ago, Sturle S said:

Dei store vintermagasina er fullstendig livlause.  Det største, Blåsjø, ein gedigen kunstig innsjø, vert regulert mellom 950 moh og 1055 moh.  Kva trur du skjer med algar og plantar som veks på 949 moh når vasstanden stig 105 meter?  Eller kva skjer med plantane som slår seg til ro på 1054 moh når vasstanden går ned att?  Ingen plantar kan vekse der.  Då finn du heller ikkje fisk der, for dei treng plantane.

Det stemmer ikke med studier som er gjennomført på fiskebestand i vannmagasiner. Bestanden blir påvirket, men ikke livløs. Det vil uansett være mulig å finne måter å regulere magasinene på for å opprettholde en stabil og god fiskebestand. 

https://forskning.no/okologi-alternativ-energi-fisk/hva-skjer-med-fisken-nar-innsjoer-brukes-som-kraftmagasiner/281649 

 

22 hours ago, Sturle S said:

Du lenkja til Dalane kraft som eig Svåheia vindpark.  Ein middels vindpark forsyner lett fleire kommunar med kraft.  Guleslettene vindpark på grensa mellom Bremanger og Kinn kommunar produserer meir kraft på eit år enn noko vassraftverk som forsyner Elkem i Bremanger med kraft.

Hva som produserer mest er ikke målsettingen, men hva som produserer nok. Formålet må være å dekke behover befolkningen har. Hvis forbruket er X, er ikke behov 10 x X.

Jeg er ikke enig i det du sier, og NTNU har gjennomført en studie som anslår at vindmøller vil bli overflødig om vannkraften moderniseres og optimaliseres med minimale naturinngrep sammenlignet med vindkraft. Lenker til artikkel hvor studien er kommentert.

https://www.dn.no/innlegg/energi/vindkraft/fornybar-energi/vindmoller-overflodig-om-vi-fornyer-vannkraften/2-1-600733  

23 hours ago, Sturle S said:

Det skal ikkje vere fordelar for dyrelivet å ha vindturbinar.  Då påverkar dei dyrelivet.  Det viktigaste er at det ikkje er ulemper med dei, og det viser seg at dyr vert veldig lite påverka av vindturbinar.  Det er dessutan ei myte at dei drep mange fuglar.  Spesielt dei som står høgt.  Sjølv dei som vart bygd midt i hekkeområde for fugl før vi tenkte på slikt drep relativt få fuglar.

Nei det er ingen myte. Sammenlignet med andre hendelser som tar livet av fugler, så er det mye annet som er en større risiko. Men skal man sammenligne med vindturbin kontra ingen vindturbin, er det helt klart at dette tar livet av fugler. Refererer til artikkel fra Faktisk.no. 

https://www.faktisk.no/artikler/Y5p/fakta-for-valget-syv-sporsmal-og-svar-om-vindmoller 

 

[Dudeliduu]

Sturle S skrev (På 2.12.2020 den 1.30):

Fosen vindpark slår samtlege vasskraftverk i landet med eitt einaste unnatak.  Det er mange digre magasin.  Og dersom du trur at ein dal brukt som magasin påverkar naturen mindre enn vindturbinar på nokre toppar, tenkjer eg du må gå alle naturfagtimane på barneskulen oppatt.  Dei har tilnerma null påverknad samanlikna med eit vassmagasin på mange km² som vert regulert med ein høgdeskilnad mellom HRV og LRV som tilsvarer høgda til ein middels vindturbin.

 

Eg trur du inbiller deg at du kan sjå naturpåverknad.  At til dømes store utslepp av miljøgifter i havet ikkje plagar nokon, fordi du ikkje kan sjå dei.  Eller at dieseleksos ikkje plagar nokon so snart dampen er oppløyst og eksosen er usynleg.  Slik er det ikkje.  Miljøpåverknaden ser du normalt ikkje i det heile.  Du merkar knapt at fisken, insekta og fuglane forsvinn og at floraen endrar seg.  Det skjer i stor grad med vasskraft og i veldig liten grad med vindkraft.

Og jeg tror du innbiller deg at magasinene er større enn de er. De projeksjonene dine er hinsides idiotiske.
Tonstad skal forresten klare 6.3 Twh i 2021. Fosen vindpark skal klare litt over halvparten med sine 277! gigantiske vindmøller som dekker horisont til horisont.
Det er tydelig at du har økonomisk interesse av vindkraft.

Endret 3. desember 2020 av Dudeliduu

[Pirkko Rygh]

Om SF6, det var mye uriktig her tidligere, så retter litt på det. Les linkene, men SF6 er den mest potente klimagassen, som vi ikke har noen måte å destruere på, så alt som blir produsert havner i atmosfæren, og blir der. Tenk deg en klimagass som akkumuleres i atmosfæren, til det er for mye av det, og du kan intet å gjøre, for du får ikke fjernet den. Siden den er syntetisk, og du har ingen måte å gjøre noe.

I tillegg har gassen noen morsomme egenskaper, "

Is SF₆ a danger to human health?

In its normal and inert form SF₆ is relatively harmless to humans. However, when exposed to electrical discharges through everyday usage within SF₆-filled equipment, highly toxic by-products are produced that pose a serious threat to those in close proximity to the switchgear (ICF Consulting, 2002: 1).

These byproducts include, among other things, disulfur decafluoride (S₂ F₁₀) which is a highly toxic gas (Blackburn 2015: 2). It has been referred to by the US Environmental Protection Agency (EPA) as “the byproduct of greatest concern due to its relatively high toxicity.” (ICF Consulting, 2002: 2)

Unlike gases such as CO₂, SF₆ has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible

S₂ F₁₀’s toxicity is on a par with phosgene, the infamous chemical warfare pulmonary agent used during the First World War (Blackburn, 2015: 2). Its weaponization was also considered during the Second World War due to its toxic nature, as it provided little warning of exposure to the victim (Blackburn, 2015: 2).

The presence of such by-products is of real concern due to the documented fact of leakage, as well as uncontrolled releases or discharges that occur during routine development, testing, commissioning, maintenance and repair, and decommissioning of SF₆ -filled equipment. For companies using SF₆  these dangers represent, at best, increased handling costs due to required safety measures, and at worst a real risk to human life. !!!!!!They also lead to legitimate concerns over the health and welfare of utility employees as well as the communities that host switchgear stations.!!!!!

"Today, SF₆ has been listed by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) as a greenhouse gas with a global warming potential of 23,900 times greater than that of CO₂ over a 100 year period. Being a synthetic gas it is not absorbed or destroyed naturally. Ten years ago, the contribution of SF₆ to climate change was estimated at 195 Mt CO₂ equivalents and it can remain active in the atmosphere for up to 3200 years."  https://www.advancedsciencenews.com/sf6-worries-the-most-potent-and-persistent-greenhouse-gas/

With a GWP of around 22,800 over a 100-year time horizon, SF₆ is the most potent greenhouse gas regulated under the Kyoto Protocol (Rigby et al, 2010: 10305). Its GWP of 22,800 means that it is 22,800 times more effective at trapping infrared radiation (i.e., creating the greenhouse effect) than an equivalent amount of carbon dioxide over a 100-year period (Blackburn, 2015: 5).

Moreover, it is widely believed to have an atmospheric lifetime of 3,200 years (Diggelmann et al, 2016: 70), although recent research suggests shorter lifetimes. Some say 850 years (with a range from 580 to 1,400 years) (Ray et al, 2017: 4626) while other research suggesting closer to 1,278  years (with a range of 1,120   to 1,475) (Kovács, 2017: 883). In any case, it is clearly an extremely long-lived gas, and poses a serious problem through its contribution to the immediate threat of global warming.

As well as having an extremely long lifetime, unlike gases such as CO₂, it has no natural sink, origin or effective disposal method, making its accumulation in the atmosphere virtually irreversible (Blackburn, 2015: 5). Without disposal methods that completely destroy SF₆, it can be expected that all of the SF₆ that has been or will be produced will eventually end up in the atmosphere (Dervos and Vassiliou, 2000: 138).

Studies also show that atmospheric concentrations of SF₆  have increased by more than a factor of 10 since measurements began in 1973 (Rigby et al, 2010: 10305). They also found that global emissions are higher now than ever, and have increased by almost 50% between 2000 and 2010 (Rigby et al, 2010: 10305).

Global annual SF₆ production is currently around 8,000 tonnes (Damsky, 2016: 1). Furthermore, based on atmospheric data, global SF₆ emissions in 2012 were 8,100 tonnes (Dunse et al, 2015: 20) essentially creating a production-emission parity. These emissions are the equivalent of the annual greenhouse footprint of approximately 40 million cars (EPA, 2017). Despite these environmental consequences, SF₆’s use in the electrical industry is forecast to grow by around 50%, from 2005 levels, by 2030 (Rhiemeier et al, 2010: 29). ."  https://energypost.eu/why-the-eu-should-ban-sf6/

https://bergensia.com/wind-turbines-contains-the-worlds-most-powerful-green-house-gas-sf6/?fbclid=IwAR2X-JL3JtrgD-7I-sa5ZnrvUgQHy0pWlInUtueNdhPJAMvjIJtA2A37U4Q 

 

https://www.esrl.noaa.gov/gmd/hats/combined/SF6.html

 

[aklla]

Pirkko Rygh skrev (45 minutter siden):

Om SF6, det var mye uriktig her tidligere, så retter litt på det. Les linkene, men SF6 er den mest potente klimagassen, som vi ikke har noen måte å destruere på, så alt som blir produsert havner i atmosfæren, og blir der. Tenk deg en klimagass som akkumuleres i atmosfæren, til det er for mye av det, og du kan intet å gjøre, for du får ikke fjernet den. Siden den er syntetisk, og du har ingen måte å gjøre noe.

SF6 er en skummel gass ja, men hvor er relevansen til vindkraft?

[Simen1]

Bra med vitenskapelige tall rundt SF6-problemet, men det må sees i sammenheng med størrelseorden sammenlignet med menneskeskapte CO2 og CH4-utslipp. Lang varighet er ikke nødvendigvis et problem hvis mengdene er små og utslippene ikke varer lenge. Så vidt jeg kan se fra kilden jeg oppga tidligere i tråden er utslippene av SF6 på vei ned, ikke opp. Omfanget har sunket fra 0,447% av menneskeskapt global oppvarming i 1990 til 0,088% i 2018. Det er hovedsaklig innen kraftdistribusjon og magnesiumproduksjon utslippene har minket (hhv fra 32,2 - 4,1 og fra 5,2 til 1,1 MMT CO2-ekvivalenter), mens elektronikkproduksjon har hatt noe økning fra 0,5 til 0,8 MMT CO2-e). Dette viser at utslippene er på vei ned til tross for at verdens elektrisitetsproduksjon har økt med 120% (fra 11,9 til 26,4 PWh fra 1990 til 2018. Kilde). SF6 er altså et forbigående problem i verdenshistorien som i 100-års eller 1000-års perspektiv ikke vil utgjøre særlig mye.

Men hovedproblemet er altså størrelseorden sammenlignet med CO2 og CH4. Overgang fra fossile drivstoff til strøm gir nok netto lavere CO2-utslipp, også i et 100- og 1000-års perspektiv til tross for SF6, siden det er mindre CO2 og CH4 som "drar lasset". I et langt perspektiv er det jo også viktig å se på økende fornybarandel og dermed lavere CO2-utslipp per elektrisk energimengde.

Angående giftighet så er det kanskje et helseproblem for arbeidere på innendørs høyspentanlegg i land med dårlige HMS-rutiner. Men i ditt innlegg virker det mest som et ad hoc argument mot SF6, man bare tok med fordi det passet agendaen. Så vidt jeg vet er ikke det et HMS-problem av nevneverdig størrelseorden. Sammenlign f.eks med kullgruvearbeidere og arbeidere i kjemisk industri i Kina og India i stedet for.

[Pirkko Rygh]

Simen1 skrev (6 timer siden):

Angående giftighet så er det kanskje et helseproblem for arbeidere på innendørs høyspentanlegg i land med dårlige HMS-rutiner. Men i ditt innlegg virker det mest som et ad hoc argument mot SF6, man bare tok med fordi det passet agendaen. Så vidt jeg vet er ikke det et HMS-problem av nevneverdig størrelseorden. Sammenlign f.eks med kullgruvearbeidere og arbeidere i kjemisk industri i Kina og India i stedet for.

Om du leser linkene, som jeg siterer fra, ser du at nedbrytningsproduktene er reelt giftige, og som han som vil forby SF6 i EU refererer også trussel for lokalsamfunn som har større anlegg på stedet. (Det er den beste linken jeg har funnet, han er forsker og representerer en firma som forsker på alternativer. Om du leser linken har du oversikten, den er veldig saklig).

Det som er mest skummelt er at vi klarer ikke destruere gassen, det finnes ingen "sink" for den, alt som har produsert noen gang blir i atmosfæren, utviklingsland som Kina har ingen meldeplikt for bruk.

Når det gjelder vindkraft så har hver turbin ca 3 kg av SF6 i koblingen under, med veldig mange turbiner blir det mye av det. Største mengdene finnes likevel i koblinger som forbinder turbiner, og ved i landføring fra havvind. Der benytter de høyt høytspent, og der finnes det ikke alternativer for SF6, selv om det forskes. 

Det er SF6 i all elektronikk, høytspent, og mellomspent så lenge. Og gassen følger elektrifiseringen som nisse på lasset, jo mere elektrifisering av samfunn, jo mere SF6 vil bli brukt.

Men den finnes også i vanlige transformatorer landene over.

https://www.researchgate.net/publication/236058916_Sulfur_Hexafluoride_SF6_Emission_Estimates_for_China_An_Inventory_for_1990-2010_and_a_Projection_to_2020

https://www.eaton.com/content/greenswitching/gb/en-gb/about-sf6-gas.html

https://www.tu.no/artikler/myter-og-sannheter-om-en-av-vare-kraftigste-drivhusgasser-sf6/482852

SF6 er ikke heller alene det finnes flere i gruppen, hvor SF6 er verst, alle er syntetiske, der finner du også ozon-gassen https://www.epa.gov/ghgemissions/overview-greenhouse-gases#f-gases

Gassen kunne være fin manus til virkelig skrekkfilm, se for deg atmosfære fylt med den, og så blir det torden og lyn som spalter gassen til dette nedbrytningsproduktet som er fire ganger så giftig som fosgen.

[Svein M]

Det som i hvertfall er sikkert er at vindkraft utbyggingen i Norge har vært en stor skandale. Mange av anleggene burde aldri ha blitt bygget f.eks på Haramsøya. En ting som går igjen er at det bygges alt for nær hus, ofte bare 600-800 meter.

[Ketill Jacobsen]

Svein M skrev (1 time siden):

Det som i hvertfall er sikkert er at vindkraft utbyggingen i Norge har vært en stor skandale. Mange av anleggene burde aldri ha blitt bygget f.eks på Haramsøya. En ting som går igjen er at det bygges alt for nær hus, ofte bare 600-800 meter.

"Ofte bare 600-800 meter". Med tanke på at vindparker ofte bygges på øde steder har jeg vanskelig for å tro på din påstand. I de tilfeller hus er nær, er det gjerne snakk om ett eller et fåtall hus. Så kom med dokumentasjon på din påstand!

[Svein M]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

"Ofte bare 600-800 meter". Med tanke på at vindparker ofte bygges på øde steder har jeg vanskelig for å tro på din påstand. I de tilfeller hus er nær, er det gjerne snakk om ett eller et fåtall hus. Så kom med dokumentasjon på din påstand!

Alle dokumentasjon er vel her:

https://www.nve.no/konsesjonssaker/

Og ellers så er det mye info å hente her:

https://motvind.org/