Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvordan få seg kjæreste(r) som polyamorøs.


Anbefalte innlegg

Hei jeg er en kvinne på 29 år har hatt to seriøse forhold tidligere, men det har ikke fungert helt. 

Har vell funnet ut med tiden at jeg er polyamorøs og ønsker et åpent forhold. 

Begynte nylig å date en mann som var veldig hyggelig etter to-tre dater fortalte jeg han at jeg aldri kan være i et monogamt forhold da det ikke er noe som passer for meg. Han sier vi kan fortsette å ha kontakt og det er helt ok. Om vi bare blir venner så er det vell også greit. 

Men hvordan gå frem for å finne en kjæreste som deler samme verdier. Bor i en liten by og føler at om man er for åpen om slike ting er det mye fordommer og stigma. Ønsker ikke tvinge eller overtale noen inn i et forhold som er litt utenom "normalen" men finne noen som har samem grunntanke hvordan man skal ha det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det står jo fritt å gjøre hva en vil, men en kan ikke styre andre sine holdninger som blir å vise seg etterhvert fra "samfunnet" rundt deg.

Tror nok det blir veldig fort stigmatisert å være polyamorøs, spesielt i en liten by. Det som er sosialt akseptert av majoriteten er vel egentlig å være serie-monogam kombinert med sjekk av kjønnssykdommer slik at man er ansvarlig.

Lenke til kommentar

Sjekk ut PolyNorge, som er en interesseorganisasjon for etisk ikke-monogame mennesker, inkludert polyamorøse, relasjonsanarkister og swingers.

Det er ikke en sjekkearena så du kan ikke akkurat plukke partnere fra ei hylle, men lokalavdelinger rundt forbi arrangerer kafétreff og den type ting så du kan omgås folk og utvide nettverket ditt.

https://polynorge.no og på Facebook: https://www.facebook.com/polynorge

Uansett så tror jeg ikke strategien din kan være så veldig mye annet enn å være ærlig med de du møter, egentlig. Forklar hvordan du ser på dette med forhold og det å elske og bære kjærlighet for flere mennesker – eller hvis det bare handler om sex og seksualitet så er det også helt kurant, hovedsaken er at du er ærlig om det på forhånd. Mange vil nok rynke på nesen og ikke ville ha noe med det å gjøre, men jeg personlig har blitt overrasket over hvor villige mange mennesker er til å tenke gjennom nye perspektiver når de får det presentert.

Endret av henrikwl
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
frohmage skrev (På 2.10.2020 den 2.19):

Beklager min uvitenhet om polyamorøse forhold, men ønsker du flere partnere som i "fuckfriends", eller én nær venn med "benefits"? Eller noe helt annet?

Hei jeg mener at alle relasjoner er uavhengig av hver andre. Så i form av at man har en kjæresterelasjon så kan man ha en til (om man finner en til man vil være i forhold med da). Jeg ble litt inspirert av denne videoen. Jeg er ikke enig i at konseptet at det å kalle seg kjærester er noe galt. Men ellers har hun noe poenger. Uansett poenge er ikke å ha mange kjæreste eller mange sex partnere og fråtse vilt i sex med alle og en vær. Poenget er at jeg ønsker å ha et eller flere kjærlighetsforhold og samtidig kunne nyte friheten av å gjøre hva jeg vil uten å bli dømt av partner. 

 

Lenke til kommentar
henrikwl skrev (På 2.10.2020 den 9.07):

Sjekk ut PolyNorge, som er en interesseorganisasjon for etisk ikke-monogame mennesker, inkludert polyamorøse, relasjonsanarkister og swingers.

Det er ikke en sjekkearena så du kan ikke akkurat plukke partnere fra ei hylle, men lokalavdelinger rundt forbi arrangerer kafétreff og den type ting så du kan omgås folk og utvide nettverket ditt.

https://polynorge.no og på Facebook: https://www.facebook.com/polynorge

Uansett så tror jeg ikke strategien din kan være så veldig mye annet enn å være ærlig med de du møter, egentlig. Forklar hvordan du ser på dette med forhold og det å elske og bære kjærlighet for flere mennesker – eller hvis det bare handler om sex og seksualitet så er det også helt kurant, hovedsaken er at du er ærlig om det på forhånd. Mange vil nok rynke på nesen og ikke ville ha noe med det å gjøre, men jeg personlig har blitt overrasket over hvor villige mange mennesker er til å tenke gjennom nye perspektiver når de får det presentert.

takk for svar skal sjekke ut de grppene

Lenke til kommentar

Korleis forklarer du kva du vil ha ut av forholdet? Eller er problemet at du ikkje kjem så langt? 

Ettersom dei færraste har god kunnskap om dette så er det viktig å fortelle nøye kva du ønsker. 

Det er veldig lett å berre anta at det du er ute etter stabilt følelsesmessig og økonomisk forhold samtidig som du inngår forhold til andre, som kanskje fører til at du vil prøve det nye og derfor dumper den kjæresten du har heime. Dersom det du vil ha er ein businessesparter som du kan kjøpe hus saman med i tillegg til å ha sex, så må du være ærlig på det. Du finner heilt sikkert menn som er interessert i "friends with benefits" som også vil bu saman med deg. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Flytt til en større by. Miljø er hva det er .. dessverre er det sånn. Enten kan man forandre hele kulturen i miljøet, eller flytte til en by der det er flere miljøer og kulturer på tvers av hverandre så man lettere finner det man er ute etter.

Og ja, søke opp grupper er jo en greie. Men ellers, bare å ha interesser, hobbyer, andre aktiviteter som fører til at man er naturlig rundt andre, så vil det jo oppstå kjemi, og da er det å være ærlig rundt dette. Så må folk velge selv ut fra hva de er komfortabel med når det kommer til inimitet og forpliktelse.

Lenke til kommentar

Lurer på hvor liten denne byen er? Hjembygden min er på 2000 innbyggere og hadde noen vært med i et polygamist miljø så tror jeg mine sambygdinger hadde brydd seg lite.  Er ikke fremmed for sike forhold selv, og det er ikke noe jeg skjuler verken i hjembygda eller i storbyen jeg bor i nå. (flyttet ikke pga sex, men pga jobb og utdanningsmuligheter på bygda er fortsatt ræva). Men ja joiner du den overnevnte interesseorganisjonen møter du jo likesinnede, men tviler at de fleste polygamister er med i en slik organisasjon. Så hvordan du skal finne andre med samme syn og livstil er nok ikke lett, men større byer= flere forskjellige folk = flere polygamister så enkelt er det.   

Endret av Mr.Duklain
Lenke til kommentar

Ingen fordommer her, men lurer på korleis fungerer det irl?

La oss si du har 2 forhold. Du blir gravid med den ene. Dere kjøper hus, får unger. Blir den andre dumpet? Fuckfriend?

Korleis skal du bestemme kvem du vil ha unga med? Tilfeldig? Eller date 2-3-10 om gangen og se kvem som egner seg best? 

Du nevner at alle forhold bør behandles kvar for seg? Om du finner 3 fyrer som du kunne tenkt å gifte deg med/få unga, skal du gjøre det med alle 3? Korleis har du i så fall tenkt å gi nok tid/kjærligheit til mannen/unga når du må bo på 3 ulike plasser?

 

Eg er nokså monogam, så for meg er det vanskelig å tenkje å se alt frå ditt perspektiv. For meg framstår det som "åpen relationship" - ingen forpliktelser, om det utvikler seg til noe meir - good. Men for det meste FF, kanskje litt dating. Eg hadde eit slik forhold, då bestemte eg med ein gong om å ikkje ha noe følelser, kun FF (friends + sex). Fungerte fint til jenta forelska seg i meg, da ble det slutt. 

Eg greier ikkje ta ei jente seriøst (satse på seriøst forhold) om ho vil ha "åpent", men det er meg. Eg tviler ikkje at det finst folk som kan det.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
aomt skrev (11 timer siden):

La oss si du har 2 forhold. Du blir gravid med den ene. Dere kjøper hus, får unger. Blir den andre dumpet? Fuckfriend?

Er det noen grunn til at "den andre" enten må bli dumpet eller bli degradert til fuckfriend? Jeg ser ikke hvordan det skulle påvirke hva de føler for hverandre? Kanskje "den andre" flytter inn sammen med dem? Det er jo bare fantasien som setter grenser her.

aomt skrev (11 timer siden):

Korleis skal du bestemme kvem du vil ha unga med? Tilfeldig? Eller date 2-3-10 om gangen og se kvem som egner seg best? 

Ikke-monogame mennesker bestemmer seg for hvem de vil ha barn med på akkurat samme måte som alle andre, vil jeg tro? 

aomt skrev (11 timer siden):

Du nevner at alle forhold bør behandles kvar for seg? Om du finner 3 fyrer som du kunne tenkt å gifte deg med/få unga, skal du gjøre det med alle 3? Korleis har du i så fall tenkt å gi nok tid/kjærligheit til mannen/unga når du må bo på 3 ulike plasser?

For det første: det er ikke gitt at det å gifte seg og få unger er endgame i det hele tatt. For det andre: det er ikke noe i veien for å bo sammen med flere og ha flere barn. 

De fleste spørsmålene dine bærer veldig preg av at du ikke ser noe annet enn "mann, kone og barn" og så prøver å få ikke-monogami til å stemme med dette. Det gir ingen mening. Du kan sette sammen disse konstellasjonene akkurat som du vil, det er ingen grunn til å begrense seg til det mononormative.

Det siste spørsmålet ditt er imidlertid et godt et (bortsett fra at du impliserer at man  bo på 3 ulike plasser; jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være noe krav), nemlig hvordan får man tid til alle sine partnere og alle sine forpliktelser? Og svaret er: akkurat som alle andre. Man planlegger og kommuniserer. Hvordan får du tid til både familieliv, D&D-gruppe og fotballtrening? Du planlegger. Nøyaktig samme sak.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
henrikwl skrev (7 timer siden):

Er det noen grunn til at "den andre" enten må bli dumpet eller bli degradert til fuckfriend? Jeg ser ikke hvordan det skulle påvirke hva de føler for hverandre? Kanskje "den andre" flytter inn sammen med dem? Det er jo bare fantasien som setter grenser her.

For det første: det er ikke gitt at det å gifte seg og få unger er endgame i det hele tatt. For det andre: det er ikke noe i veien for å bo sammen med flere og ha flere barn. 

De fleste spørsmålene dine bærer veldig preg av at du ikke ser noe annet enn "mann, kone og barn" og så prøver å få ikke-monogami til å stemme med dette. Det gir ingen mening. Du kan sette sammen disse konstellasjonene akkurat som du vil, det er ingen grunn til å begrense seg til det mononormative.

Det siste spørsmålet ditt er imidlertid et godt et (bortsett fra at du impliserer at man  bo på 3 ulike plasser; jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være noe krav), nemlig hvordan får man tid til alle sine partnere og alle sine forpliktelser? Og svaret er: akkurat som alle andre. Man planlegger og kommuniserer. Hvordan får du tid til både familieliv, D&D-gruppe og fotballtrening? Du planlegger. Nøyaktig samme sak.

Som du riktig skriver og som eg har nevnt selv, er det vanskelig for meg å se ein ikkje-monogamt forhold, så eg ser alt frå mitt ståsted.

Eg trur det er mulig å finne 2 menn som ønskjer å bo/dele same kvinne, men det blir vanskelig. Eg trur du må leite lenge.

Å ha 2 kvinner og 2 menn som bur i same hus som et familie er vel også mulig, men eg kan ikkje forestille kor vanskelig det vil være. Mange skiller seg da det er vanskelig nok for 2 personer å bo samman, tenk korleis det blir for 4 personer å tilpasse seg kvarandre? Budsjett, husholdning, ferie, korleis dere skal opptre unger, osv, osv?

Korleis blir det om 2 personer kommer i sterk konflikt med kvarandre, mens begge er like likt av andre? Utstemning som BigBrothers?

Eller om f.eks. du mister interesse for 1 person. Eller 2 personer, men elsker tredje? Kva om dere på deling har 5 unger og ein av dere vil skille seg?

 

Sitat

Ikke-monogame mennesker bestemmer seg for hvem de vil ha barn med på akkurat samme måte som alle andre, vil jeg tro? 

Tja.. La oss si du bur samman med A. og O. Du snakker med A og finner ut at dere vil ha unger. Men det påvirker jo også O. Både kroppen din, sex, tiden du må bruke på ungen, pengene, skrikingen i huset, osv, osv. Skal O. ha noe å si i saken? Skal han berre akseptere så pass stor forandring i livet? Skal du og A gi opp ungene fordi O vil ikkje ha noe med unger å gjøre?

Likedans, dere er 3-4 personer som bur sammen. Kva om "H". får fantastisk jobb tilbud, men må flytte langt unna. Alle saman skal flytte? H. må forlate dere? Kva om alle unger i huset er Hs, mens dere (voksne) nekter å flytte med han?

Sitat

Det siste spørsmålet ditt er imidlertid et godt et (bortsett fra at du impliserer at man  bo på 3 ulike plasser; jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være noe krav), nemlig hvordan får man tid til alle sine partnere og alle sine forpliktelser? Og svaret er: akkurat som alle andre. Man planlegger og kommuniserer. Hvordan får du tid til både familieliv, D&D-gruppe og fotballtrening? Du planlegger. Nøyaktig samme sak.

Som sagt, skal 3-4 menn bo samen med deg? Du ville nok likt det, men å finne 4 menn som er med på det blir vrient. At 3-4 kvinner og 3-4 gutter skal bo samman? Amish paradise?

Å ha ungene krever nok litt meir innsats enn fotballtrening 2-4 timer i uken, som ein kan droppe når som helst. Ungen (spesielt for kvinne det første året) er meir 24/7. Om du får ein unge kvar år med same mann, korleis vil de andre føle seg mtp mange av tid sammen?

 

For meg så blir det meir og meir spm enn svar. Slik eg ser det, for kvart menneskje som kommer inn i forholdet blir ting 10 gonger meir komplisert. 
Eg greier å se det som "studentliv" i kollektivet. Det fungerer frem til ein er 25-35, uten særlig forpliktelser, men ting blir meir og meir komplisert dess eldre ein blir (om ein føler meir eller mindre standar vei).
Men fint om du får det til! Hold oss oppdatert, det er i alle fall spennande å følje med. Det åpner nytt syn på saken for meg :)

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Jeg er ikke TS, og ikke er jeg kvinne, så det virker som om du har misforstått litt her.

Uansett så er vel egentlig svaret på alle spørsmålene dine: ja, det kan bli komplisert, og man må finne løsninger på ting som måtte oppstå. Veldig mange av eksempelsituasjonene dine er dog av en sånn art at man nesten må jobbe hardt og lenge i feil retning for å havne i dem, så veldig mye av det er egentlig ikke relevant. For eksempel, å bare la være å bo sammen vil løse utrolig mye av problemene du trekker frem. Og hvis man bestemmer seg for å bo sammen så bør man jo før man flytter sammen ha avklart hvem som ønsker barn og hvem som ikke gjør det sånn at du ikke havner i en situasjon hvor noen plutselig må flytte ut på grunn av barn.

Ikke-monogami krever veldig mye åpen og ærlig kommunikasjon, hele tiden. Riktignok krever også monogami det, men siden hele samfunnet er bygget opp rundt monogamiet så kan man i større grad lukke øynene og snuble rundt uten at det går helt galt. I ikke-monogame familiekonstellasjoner så finnes det ikke noen samfunnskontrakt på hvordan ting "bør" se ut så alle må til enhver tid finne sine egne løsninger.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

I prinsippet så er det nok ikkje så stor praktisk forskjell mellom det å ha mange partnere og det å ha mange nære venner og familie.
Eg reknar med at i eit polyamorøst forhold så hopper ein frå rolle til rolle alt etter situasjon og kven ein er saman med akkurat då.
På samme måte som at dei fleste av oss har ein venn som ein kan ha gode samtalar med, ein annan venn som vil være med fysiske aktivitetar, og kanskje ein venn som har småbarn der ein tek på seg rollen som onkel/tante når ein er på besøk og då hjelper litt til med barneoppdragelsen.

Som eg nemte tidlegare i tråden så er nok den største utfordringa å finne ut korleis ein skal få avklart sine forventningar og behov på ein slik måte at alle partnerane får nok ut av forholdet til å få dekt sine behov utan at det oppstår (uhåndterlig) sjalusi.

Det som eg trur er den største utfordringa med å finne ein partner som vil akseptere eit polyamorøst forhold er at det er vanskeleg å ikkje ha grenser å forholde seg til. Sett på den måten er det nok lettare å akseptere eit opent forhold ettersom ein då kan akseptere at partnaren har sex med andre så lenge det ikkje er følelser innvolvert, men ein setter som vilkår at dei emosjonelle bånda skal være eksklusive.
Eller den meir vanlege A4-løysingar der partnaren gjerne kan ha nære venner som ein deler følelser og sine innerste tankar med, men grensa går ved seksuell kontakt.
I eit polyamorøst forhold så trur eg det er vanskeleg å finne ein partner som ein kan ha fast forhold med (saman med fleire andre), det er nok langt lettare med ein fuck friend som ein har sex med når det passar men som ein ikkje planlegg å tilbringe livet med.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...

Hei TS her :) Har ikke vært inne på en stund, beklager det.

Jeg har nettopp begynt å date en mann og han er veldig hyggelig , fin flott , sexy , snill osv. 

Fortalte han på date nummer 2 hvordan jeg tenkte ang. alt dette. Og sier at til han at jeg vil ha et polyamorøst forhold eller ingen forhold. 

Han sier han vil bare  vente rundt til jeg blir "normal".

Han har virkelig ikke forstått det for meg er monogami unormalt. Føler at det å vente til man blir "normal" er som å si til en lesbisk kvinne at hun må bare bli hetro enten hun liker det eller ikke. Føler ofte at folk mangler litt innsyn i hva jeg egentlig vil.

Vil jo bare ha frihet og kjærlighet samtidig. Er det så fælt da?


 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Spørsmålet er korleis du klarer å legge fram dine ønsker, og ikkje minst kva mannen får i retur.
Å ønske forutsigbarheita i eit forhold når det passer deg best og friheit i eit polyamorøst forhold passar deg best er ei ærleg sak det, det er lov å ønske å få begge delar, men kva kan du tilby tilbake?

Det er sikkert eg som ikkje forstår korleis du tenker at forholdet skal fungere. Men eg forstår det slik at du vil ha eit forpliktande forhold og samliv med ein person, men der begge partane fritt kan "ligge rundt" så lenge dykk er heime kvar natt? Du kan sikkert finne ein mann som også vil det samme som deg, men det store fleirtalet vil ha sikkerheita i eit forhold, ikkje ein serie med ONS.

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
SailorMoon skrev (5 timer siden):

Han har virkelig ikke forstått det for meg er monogami unormalt. Føler at det å vente til man blir "normal" er som å si til en lesbisk kvinne at hun må bare bli hetro enten hun liker det eller ikke. Føler ofte at folk mangler litt innsyn i hva jeg egentlig vil.

Vil jo bare ha frihet og kjærlighet samtidig. Er det så fælt da?

Det er ikke fælt i det hele tatt, men det er ikke alle som er polyamorøse, eller er villige til å gå inn i forhold med noen som er polyamorøse. På samme måte som du aldri kunne tenke deg å være monogam, vil han aldri kunne tenke seg å være polyamorøs.

Det er jo en av ulempene med å ha en relasjonspreferanse som ligger litt utenfor det som er normalen i samfunnet; det kan være vanskeligere å finne noen. Det betyr dog ikke at det er umulig. PolyNorge er en organisasjon av og for polyamorøse og andre som faller inn under "poly" paraplyen og selv om sjekking på ingen måte er organisasjonens hovedformål så er det jo en mulighet til å treffe og omgås andre mennesker som er ikke-monogame (sånn når det ikke er pandemi, vel å merke – alle kafétreff og sosiale aktiviteter er jo satt på vent nå om dagen). Og jeg erfarer også at flere og flere får øynene opp for at det ikke nødvendigvis er sånn at man  følge det trauste gamle manuskriptet med dating -> kjæreste -> samboer -> forlovet -> gift og ende opp med hus, stasjonsvogn, stakittgjerde og 2,1 barn.

Men det er nok fortsatt mest vanlig å bare gå etter "sånn skal det bare være" uten å tenke mer over det, og da blir det fort sånn som det du har opplevd nå.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
henrikwl skrev (På 12.4.2021 den 9.42):

Det er ikke fælt i det hele tatt, men det er ikke alle som er polyamorøse, eller er villige til å gå inn i forhold med noen som er polyamorøse. På samme måte som du aldri kunne tenke deg å være monogam, vil han aldri kunne tenke seg å være polyamorøs.

Det er jo en av ulempene med å ha en relasjonspreferanse som ligger litt utenfor det som er normalen i samfunnet; det kan være vanskeligere å finne noen. Det betyr dog ikke at det er umulig. PolyNorge er en organisasjon av og for polyamorøse og andre som faller inn under "poly" paraplyen og selv om sjekking på ingen måte er organisasjonens hovedformål så er det jo en mulighet til å treffe og omgås andre mennesker som er ikke-monogame (sånn når det ikke er pandemi, vel å merke – alle kafétreff og sosiale aktiviteter er jo satt på vent nå om dagen). Og jeg erfarer også at flere og flere får øynene opp for at det ikke nødvendigvis er sånn at man  følge det trauste gamle manuskriptet med dating -> kjæreste -> samboer -> forlovet -> gift og ende opp med hus, stasjonsvogn, stakittgjerde og 2,1 barn.

Men det er nok fortsatt mest vanlig å bare gå etter "sånn skal det bare være" uten å tenke mer over det, og da blir det fort sånn som det du har opplevd nå.

Hei takk for svar er enig i alt du sier. Er du selv i poly miljøet kanskje? 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...