Ungdomspartier krever økt satsing på vindkraft

[NTB - digi]

Ungdomspartier krever økt satsing på vindkraft

[Kahuna]

Artikkelen var skuffende lite konkret på hva vi skal gjøre for å komme videre. Det er mest nærliggende å tenke seg en endring i finansiering/skattlegging så mer av verdiskapningen ender opp lokalt men det sier artikkelen lite om..

[XIFXEGLO]

Lokal verdiskapning ville betydd en statlig eierandel. Fullstendig uinteressant for en blå regjering.

Her skal det bygges vindmøller og pengene skal ut av landet raskest mulig. Helst skattefritt.

Forstå det den som kan.

Endret 13. januar 2020 av XIFXEGLO

[Sturle S]

31 minutes ago, XIFXEGLO said:

Lokal verdiskapning ville betydd en statlig eierandel.

Den forstod eg ikkje.  Statleg eigarskap er på ingen måte ein garanti for lokal verdiskapning.  Tvert imot – då hamnar alle verdiane til slutt hjå byråkratar i Oslo.  Kvifor kan det ikkje vere forbod mot statleg eigarskap og heller påbod om lokalt eigarskap?

[aanundo]

"– Det er både et flertall i befolkningen som mener at vi skal ta klimautfordringene på alvor, og at vi skal bygge ut mer vindkraft, så jeg foreslår at vi hører på dem, sier han."

Noe av problemet er at alle partiene, både ungdoms- og moderpartiene, vandrer rundt i Oslogryta og makter ikke å debattere dette på et konkret plan.

"Vi skal bygge ut vindkraft" betyr ikke at vi skal bygge ned norsk natur med vindturbiner, og det bør snart folkene i Oslo oppdage.

Vi har et enormt havområde som kalles "Norsk økonomisk sone" hvor vindkraften hører hjemme.

Dansen rundt "Oljekalven" de siste 20 årene har neglisjert fornybar energi fra havet, og vi er tvunget inn i en situasjon hvor vindkraften må bygges på land for å nå i el-sertifikatordningen, som utløper 2021.

Vi har fortsatt ikke en plan for flytende vind og bølgeenergi, men hvorfor er det blitt slik?

Statkraft tjener grovt med penger for tiden, ved at medlemskapet i ACER har fått opp strømprisen på Nord Pool, men pengene skal brukes i Tyskland, Spania, Albania, Irland, Brasil og Chile for å nevne noen land.

Ungdomspartiene bør gå til sine moderparti og spørre hvorfor Statkraft ikke samarbeider med oppdrett og plasserer vindturbinene på havmerdene som bygges?

Skal vi fra olje og gass trengs det mye kapital, noe Salmar sin satsing viser, hvor de skal investere 8 mrd. de nærmeste årene.

Skal H og Frp redusere skattene skulle en tro aksjeutbytte i lukrative næringer som oppdrett var et godt alternativ, men nei.

Trolig strider en slik tankegang mot prinsippene til H og Frp, men samtidig tillater de at det brukes 7 mrd. på et Livsvitenskapssenter i Oslo. Når bygget står ferdig i 2024 skal det jobbe 1000 lærere og utdanne 1500 studenter hvert år. Skulle vært interessant å fått en analyse som sier hvor mange av disse som havner i eksportrettede næringer. Trolig er dette folk som skal inn i offentlig virksomhet og lønnes av staten, og staten får 15000 nye på lønningslisten hver 10-år.

Det er noe håpløst over den økonomiske politikken for tiden, og kanskje bygger vi et samfunn der vi tror vi kan leve av å "klippe hverandre"?

Burde vi ikke takke for pengesekken på 10 000 mrd, og si "nok er nok"?

Trolig må dagens politikere forlate regjeringskontorene i 2021, og MDG får en hånd på rettet.

"Stans i letingen etter olje og gass" blir politikken, og vi kommer omsider i gang med omstillingen fra olje og gass til fornybar energi. 

[Sturle S]

1 minute ago, aanundo said:

Statkraft tjener grovt med penger for tiden, ved at medlemskapet i ACER har fått opp strømprisen på Nord Pool

På kva måte skulle det vere ein samanheng mellom medlemskapet i ACER og straumprisen på NordPool?  Det har ikkje skjedd nokon endringar i den norske handelen med straum som fylgje av noko vi er forplikta til gjennom medlemsskapet i ACER.

[oophus]

XIFXEGLO skrev (3 timer siden):

Lokal verdiskapning ville betydd en statlig eierandel. Fullstendig uinteressant for en blå regjering.

Her skal det bygges vindmøller og pengene skal ut av landet raskest mulig. Helst skattefritt.

Forstå det den som kan.

Jeg trur det hadde vært mer aksept på vindkraft på land, om det stod for verdiskapning for de nærliggende folkene som daglig må se på dem. Om de gjør som de gjorde på Orknøyene, der beboere fritt kunne delta i finansieringen av vindkraft, og tjene penger gjennom dette, så hadde det vært mye enklere. Vinden som blåser og møllen som bråker og suser samt forstyrrer en ellers fin utsikt kan i det minste bety penger rett i lommen til de som vedtok at den skulle opp - der den kutter hull i sola med skygger til stadighet -for det er de som bor der som må takle dem - til gjenggjeld er det de, beboerne som eier dem. De er deleiere i vindkraften og midlene denne produserer, fremfor at andre investeringsbanker i utlandet tar og raserer naturen deres og stikker av med gevinsten så sikrer dem sin egen fremtid med dette, slik våre forfedre gjorde det for oss med vannkraften. 

Nå idag, har beboerne på Orknøyene et luksusproblem. De lager for mye strøm, og strømmen er blitt verdiløs siden de har for mye av det. Løsningen blir igjen å forsterke økonomien for beboerne. De skal nå lagre det på hydrogen, og fortjenesten og eierskap? Beboerne. Hydrogenet skal bli solgt nedover til de større øyene sør for dem. 

Endret 13. januar 2020 av oophus3do

[aanundo]

Sturle S skrev (2 timer siden):

På kva måte skulle det vere ein samanheng mellom medlemskapet i ACER og straumprisen på NordPool?  Det har ikkje skjedd nokon endringar i den norske handelen med straum som fylgje av noko vi er forplikta til gjennom medlemsskapet i ACER.

Det er en lang historie, som startet med at norske politikere fant ut at de ville utnytte ressursene, og bygget vannkraftverkene ved å belaste befolkningen med høye nok strømpriser til å oppfylle kravet om "Forsyningssikkerhet". Egentlig et fantastisk opplegg, men det førte til overkapasitet, og rundt 1990 var lånene i ferd med å bli nedbetalt. Skulle da befolkningen få strømmen for bare drift og vedlikehold, som er rundt 10 øre/kWh. Økonomene kom på banen, og markedet skulle bestemme, og for å gardere oss bedre mot år med lite nedbør fikk vi Nord Pool, og atomkraftverkene i Sverige kunne bidra i en krisesituasjon. Tanken om kabler til utlandet dukket opp, så kunne vi tjene penger på at strømprisene var høyere i Danmark enn i Norge. Så kom ACER, og leser vi på nettsiden til Nord Pool så omfatter strømmarkedet i dag også Tyskland, Frankrike og England. Litt rart at vi ikke får innsikt i strømprisene utenom Nord Pool på nettsiden til Statnett. Etter ACER er det også en annen prising, ved at f. eks. Sverige og Norge ofte har samme strømpris, men i Baltikum er den 10 øre høyere. Har jeg forstått ACER-regelverket rett så kan da Sverige kjøpe strøm i Norge og få fortjenesten på 10 øre/kWh ved å eksportere til Baltikum.

Tar vi de 10 årene før ACER så er strømprisen i snitt ca 30 øre/kWh, og det blir interessant å se snittprisen for de 10 årene etter ACER. ACER ble innført i 2018, så det er lenge igjen, men jeg tipper vi får et snitt over 40 øre/kWh.

Begrunnelsen er at vi i Norge ikke bygger ut ny kapasitet på samme måte som før, og markedet er utvidet med store strømforbrukere. Det virker heller ikke som dagens folk på Stortinget ønsker mer fornybar energi, ved at Statkraft bruker pengene sine i Tyskland, Albania; Spania, Irland, Brasil og Chile for å nevne noen land.

2019 viser at det er balanse mellom produksjon og forbruk i Norge, så vi er sårbare om det skulle komme noen å med lite nedbør.

Blir vi nødt til å importere kan strømprisen bli høy, noe 2009 viste, da prisen noen timer var over kr 10.-/kWh. Strøm er en vare vi må ha, koste hva det koste vil.

Regner med at du bryter kommentaren min ned i enkeltsetninger, og er uenig i hver enkelt setning. Kanskje det finnes fornuft i andre sine meninger også?

 

 

 

 

[Gjest Slettet+9817234]

Disse ungdomspolitikerne får bo så tett innpå disse vindmøllene som mulig i et par år. Og når de har gjort det så kan de komme og mene noe om vindmøller igjen. 

 

Dette er atter et godt eksempel på hvorfor ungdomsparti må forbys. Jyplingene trenger å få brynt tankene sine litt og ikke bare virre rundt i ekkokammer. 

[Horse]

Det fins heldigvis fortsatt intelligent ungdom der ute, så da er det håp: https://www.dnt.no/artikler/nyheter/16588-ta-vare-pa-naturen-i-klimakampen/?fbclid=IwAR0_w84RzlscHeLdhw-U4pj8BARCDgsB9QhbDrJ-7fzB0LWhG2qJQg9FK9o

[J-Å]

Det må da være muig å få opp noen vindmøller i Holmenkollen. Bør gi mye mer stabile vindforhold i bakken.

[Beernuts]

Skremmende at all propaganda om vindmøllers fortreffelighet og 'klimakrisens' vederstyggelighet får herje ukommentert i media, selv på tu uten å få kommentarer fra folk som faktisk vet hva dette går ut på..

Det ser ut til at den politiske korrektheten har balletak på fornuften i denne saken..

[Kahuna]

Skremmende at propaganda om vindkraftens vederstyggelighet og klimakrisens ikke-eksistens så skamløst blir promotert i et ellers opplyst forum!

[Ano__Nym]

Bør heller bli påbudt å ha alle fasader på bygninger med integrerte solceller og ha regionsbatteribanker som lagrer overskuddstrøm som tilføres tilbake i nettet etter behov.

[Sturle S]

21 hours ago, aanundo said:

Det er en lang historie, som startet med at norske politikere fant ut at de ville utnytte ressursene, og bygget vannkraftverkene ved å belaste befolkningen med høye nok strømpriser til å oppfylle kravet om "Forsyningssikkerhet". Egentlig et fantastisk opplegg, men det førte til overkapasitet, og rundt 1990 var lånene i ferd med å bli nedbetalt. Skulle da befolkningen få strømmen for bare drift og vedlikehold, som er rundt 10 øre/kWh.

Det hadde vore fint.  Då hadde alle norske heimar vore oppvarma heile året av bitcoin-gravemaskiner.   Og litt dumt, for det hadde ikkje vore straum att til industrien.  Kan det hende at norske politikarar var for naive, og ikkje forstod at straum er ei viktig råvare i industrien, og at industrien konkurrerer på ein internasjonal marknad?

Quote

Økonomene kom på banen, og markedet skulle bestemme, og for å gardere oss bedre mot år med lite nedbør fikk vi Nord Pool, og atomkraftverkene i Sverige kunne bidra i en krisesituasjon.

Du hoppa glatt over samkøyringa. 

Vi har hatt utveksling med både Sverige og Danmark sidan lenge før Sverige fekk kjernekraftverk, so blandar historia her òg.  Før økonomane kom på bana, ga vi vekk straum meir eller mindre gratis til svenskane i snøsmeltesesongen og kjøpte dyr kolkraft attende om vinteren.  Men det var heilt greitt, for det var den billigaste måten å sikre forsyningstryggleiken på.  Etter at økonomane kom på bana har vi tent pengar på handelen med utlandet, og samstundes sikra forsyingstryggleiken.  Er det veldig negativt?

Quote

Tanken om kabler til utlandet dukket opp, så kunne vi tjene penger på at strømprisene var høyere i Danmark enn i Norge. Så kom ACER, og leser vi på nettsiden til Nord Pool så omfatter strømmarkedet i dag også Tyskland, Frankrike og England. Litt rart at vi ikke får innsikt i strømprisene utenom Nord Pool på nettsiden til Statnett.

NordPool er berre ein av mange kraftmarknadar i Europa.  Den europeiske samkøyringa ENTSO-E har eit API der du kan hente ut prisane i dei fleste regionane i EU.  Det er ikkje Statnett si oppgåve å opplyse om straumprisen i Hellas, på Island eller i Portugal, so eg deler ikkje di oppfatning om at det er rart.  Marknadane er litt ulikt organisert i ulike land og område, og alle EU-land er med i ACER.  Ein står veldig fritt innan ACER-regelverket til å velje korleis ein vil organisere marknaden nasjonalt eller med nabolanda, so lenge det er ein fri og transparent marknad.  Hugs òg at straumen ikkje berre vert omsett på NordPool.  Du kan òg handle norsk straum på til dømes Nasdaq i Stockholm, og Euronext skal òg opprette ein kraftmarknad.

 

NordPool kom lenge før ACER, og var eit nordisk samarbeid.  Oppgåva til ACER er m.a. å føre tilsyn med desse marknadane, akkurat som Finanstilsynet fører tilsyn med bankar, forsikringsselskap og børsen.

Quote

Etter ACER er det også en annen prising, ved at f. eks. Sverige og Norge ofte har samme strømpris, men i Baltikum er den 10 øre høyere. Har jeg forstått ACER-regelverket rett så kan da Sverige kjøpe strøm i Norge og få fortjenesten på 10 øre/kWh ved å eksportere til Baltikum.'

Ehm, dette er ikkje regulert av noko ACER-regelverk, men i avtaler mellom Statnett og Svenska Kraftnät.  Det er full avtalefridom, og ACER skal berre sikre at avtalene ikkje er i strid med gjeldande lover.  Sovidt eg veit er avtalene mellom Statnett og Svenska Kraftnät meir eller mindre uendra sidan 1990-talet.

 

Det ville vere veldig merkeleg om vi skulle gjere om avtalene slik at svenskane skulle få betalt dersom vi til dømes importerer frå Sverige og samstundes eksporterer til Danmark, Nederland og Finland.  Statnett sparer mykje pengar på at vi kan transportere kraft meir eller mindre gratis gjennom Sverige og Finland i staden for å byggje ut nettet mellom Nord- og Sør-Noreg og aust-vest i Finnmark.

Quote

Tar vi de 10 årene før ACER så er strømprisen i snitt ca 30 øre/kWh, og det blir interessant å se snittprisen for de 10 årene etter ACER. ACER ble innført i 2018, så det er lenge igjen, men jeg tipper vi får et snitt over 40 øre/kWh.

Nei, ACER vart etablert i 2010, og Noreg har vore eit sjølvsagt medlem sidan starten.  I 2010 var snittprisen på straum godt over 40 øre/kWh.  Den høgaste årsprisen til no.  I 2015, fem år etter, var snittprisen under 20 øre/kWh.  Som du eigentleg veit, men som du ignorerer fordi det skapar kognitiv dissonans, er temperatur og nedbør dei viktigaste faktorane som påverkar straumprisen i Noreg .

 

I fjor var snittprisen godt under prisen i fjor, sidan vi har hatt mykje nedbør og vind på slutten av året.  NO3 merkar effekten av vindkrafta, som snart utgjer 1/4 av installert kapasitet i regionen, og har for fyrste gong sidan 2006 lågare prisar enn resten av landet.  Dei får òg god hjelp av svensk vindkraft.  Er det veret eller er det ACER som har bestemt at prisen i NO3 skulle vere lågare enn i resten av landet i fjor?

Quote

Begrunnelsen er at vi i Norge ikke bygger ut ny kapasitet på samme måte som før, og markedet er utvidet med store strømforbrukere.

Grunnen til at marknaden er utvida med store forbrukarar er jo at vi har hatt veldig låge prisar.  Med ein transparent kraftmarknad på plass, er det jo òg lett å finne ut kva prisen eigentleg er.  Gamle ordningar der menn i dress avtalte prisar segimellom, gjerne med pengar under bordet, vil vi jo ikkje attende til.  Fri konkurranse har vore svært bra for industrien og økonomien.

Quote

Det virker heller ikke som dagens folk på Stortinget ønsker mer fornybar energi, ved at Statkraft bruker pengene sine i Tyskland, Albania; Spania, Irland, Brasil og Chile for å nevne noen land.

Har det rabla for deg?  Store vasskraftprosjekt er det slutt på, fordi resten av dei store vassdraga våre er verna, men Statkraft byggjer då ut vindkraft i stort monn i Noreg.  Friksjonen på Stortinget skuldast for det meste lokal motstand mot meir vindkraft og at havvind er for dyrt.  Havvindparken på Tampen må jo subsidierast med 90% av staten.  Det er forståeleg at staten ikkje ynskjer å bruke meir pengar på det før prisnivået er litt lågare.

Quote

2019 viser at det er balanse mellom produksjon og forbruk i Norge, så vi er sårbare om det skulle komme noen å med lite nedbør.

Blir vi nødt til å importere kan strømprisen bli høy, noe 2009 viste, da prisen noen timer var over kr 10.-/kWh. Strøm er en vare vi må ha, koste hva det koste vil.

Regner med at du bryter kommentaren min ned i enkeltsetninger, og er uenig i hver enkelt setning. Kanskje det finnes fornuft i andre sine meninger også.

Meiningar er ein ting, men når du prøver å argumentere for meiningane med logiske feil bryt det heile saman.  Eg bryt det opp for å markere kvar du tek feil.  Eg ba deg påvise ein årsakssamanheng mellom ACER-medlemskap og høgare prisar, men det har du ikkje gjort.  Du har vist til at prisen i fjor var høg, men ingen årssakssamanheng med ACER.  For at eit logisk resonnement skal fungere, kan det ikkje ha hol.

 

Kan du vise til ein årsakssamangheng mellom ACER og høgare prisar, eller kan det hende at det faktisk er veret som påverkar prisen mest, slik 100% av alle kraftanalytikarar hevdar?  Du er jo sjølv inne på det her med balanse mellom produksjon og forbruk og lite nedbør.  Har du prov på at ACER påverka veret i fjor, eller er det noko anna ACER har gjort som har påverka den norske kraftmarknaden eller kraftprisen i 2019?

 

Det har ikkje skjedd nokon endringar i den norske kraftmarknaden som fylgje av medlemsskapet i ACER, so det veit vi at ikkje er årsaka til dei årlege og sesongvisse prisvariasjonane, men dersom du har prov på at ACER påverkar nedbøren i Noreg via "chemtrails" eller liknande kan vi snakke.

Endret 14. januar 2020 av Sturle S

[Sturle S]

18 hours ago, JØI said:

Disse ungdomspolitikerne får bo så tett innpå disse vindmøllene som mulig i et par år. Og når de har gjort det så kan de komme og mene noe om vindmøller igjen.

Gjer heller det med motstandarane i moderpartia.  Undersøkingar syner at folk som bur nær vindparkar og har gjort det i meir enn eit år er generelt mykje meir positive til vindkraft enn dei som bur langt vekke frå vindkraftverka.

[Pirkko Rygh]

Vindkraften er brennbar, bokstavelig, https://www.iltalehti.fi/iltvuutiset/a/b49ecb00-40be-4df5-b21b-41989976dfec