Norge har ikke importert så mye strøm siden 2010

[KjetilAr]

Sturle S skrev (2 timer siden):

3,5% går tapt i NorNed-kabelen og i overføringa på begge sider, ikkje 10%.  For Skagerak 4 er tapet berre 2,1%:

Les innleggene mine en gang til. Kraften må fraktes fra kraftverkene til kablene og til kundene. Det er endringene i marginaltap i hele kraftsystemet pga kablene som er det relevante. Og da kommer vi mye over dine tall som kun tar for seg en del av helheten.

Sturle S skrev (2 timer siden):

Det stemmer at kraftverka betaler alt for lite i nettleige, men det har jo absolutt null og niks å gjere med utlandskablane.  Dei siste kablane er kopla meir eller mindre direkte til kraftverk som er store nok til å fylle heile kabelen, so dei fører neppe til store investeringar i nettet.  

Det har alt å si for kablene. Det er ikke greit at norske forbrukere skal ta nettregningen strømeksport til utlandet genererer. Dette er i praksis u-hjelp til noen av landets rikeste selskap og våre naboland som er blant verdens rikeste land. Betalt av norske forbrukere, husholdninger og industri.

Du du skriver at kablene ikke fører til særlig med nettinvesteringer. Dette er helt feil. Kablene og nye kraftinvesternger drevet frem av disse er en av de viktigste driverne for nettinvesteringer den siste tiden. Bare i transmisjonsnettet handler det om milliarder. 
 

Kablene kobler sammen kraftmarkedene og strøm kan selges over landegrenser. Det virker som du roter sammen engro- og sluttbrukermarkedet.
 

Sturle S skrev (2 timer siden):

Norske vasskraftverk betaler mykje meir i grunnrenteskatt enn oljeindustrien betaler.  Vindkraftverk har fritak for mange av dei skattane, for å stimulere til meir vindkraftutbygging.  Kraftforbruket aukar berre, og vi har ikkje reelt potensiale for meir vasskraft utan store naturøydeleggingar, so det er naturleg at vi stimulerer til vindkraft for å unngå kraftunderskot.  Før fekk både vind- og vasskraftverk støtte via grøne sertifikat, men den ordninga er avslutta.  Då har du ingen haldepunkt att for at kraftverka er subsidiert.

Kraftverkrene betaler for lite grunnrente basert på naturverdiene de beslaglegger og verdiene de får disponere. En del slipper unna helt.

 

Kraftverka er altså gjennomsubsidiert ved at de ikke betaler for egne nettbehov men isteden sender nettkostnadene til norske forbrukere, gjennom elsertifikatordningen og gjennom en nesten gratis tilgang på et verdifullt fellesgode. Naturen. 

[Sturle S]

18 minutes ago, KjetilAr said:

Les innleggene mine en gang til. Kraften må fraktes fra kraftverkene til kablene og til kundene. Det er endringene i marginaltap i hele kraftsystemet pga kablene som er det relevante. Og da kommer vi mye over dine tall som kun tar for seg en del av helheten.

Men det gjeld jo uansett om krafta kjem frå eit norsk kraftverk enn frå eit utanlandsk via ein kabel.  Skal vi berre kutte ut å ha kraftverk, fordi tapet er "uakseptabelt høgt"?  Mange små kraftverk er kopla til rimeleg fullt lokalt og regionalt nett, og i høge sommartemperaturar er dei varme i tillegg.  Då er tapet mykje større, og det totale tapet vil vere mindre om vi heller importerer krafta frå utlandet.  Skal vi då heller importere frå utlandet, og la vatnet renne forbi turbinane i dei norske, fordi tapet vil vere "uakseptabelt høgt"?

 

So lenge det er lønsamt å importere overskotet av dansk vindkraft framfor å sleppe ut meir vatn frå eit nesten tomt norsk fjellmagasin midt på vinteren, er det etter mi meining betre å importere den danske vindkrafta.  Trass i at vi taper 2,1% meir av denne krafta i overføringa.

18 minutes ago, KjetilAr said:

Det har alt å si for kablene. Det er ikke greit at norske forbrukere skal ta nettregningen strømeksport til utlandet genererer. Dette er i praksis u-hjelp til noen av landets rikeste selskap og våre naboland som er blant verdens rikeste land. Betalt av norske forbrukere, husholdninger og industri.

 

No har eg dokumentert at kablane har gjeve inntekter på 2,8 mrd kroner og redusert nettleiga til norske forbrukarar med 674 millionar kroner på fem år.  Då kan du gjerne forklare korleis 674 millionar sparte kroner er ei rekning.  Det er etter at alle investeringar og utgifter til drift og vedlikehald er trekt frå.  Anten trollar du, eller so slit du med sterkt kognitiv dissonans. 

 

Staten tek halvparten av fortenesta til Statnett i utbyte, so det gjev inntekter i statskassa og mindre skatt i tillegg.

18 minutes ago, KjetilAr said:

Du du skriver at kablene ikke fører til særlig med nettinvesteringer. Dette er helt feil. Kablene og nye kraftinvesternger drevet frem av disse er en av de viktigste driverne for nettinvesteringer den siste tiden. Bare i transmisjonsnettet handler det om milliarder.

Inntektene eg har dokumentert er etter fråtrekk av investeringar og utgifter til drift og vedlikehald.  Kvar meiner du at kablane har medført andre store investeringar i nettet?  Kablane er knytt direkte til det som anten er store kraftverk eller allereie eksisterande knutepunkt i nettet.  NorNed ender ved punktet der ei av hovudlinjene frå Tonstad kraftverk, som åleine har 1,37 goner kapasiteten til kabelen, møter linjer frå Åna-Sira og andre kraftverk i Sira-Kvina-systemet.  NORD.LINK går heile vegen til Tonstad.  NorthConnect er planlagd bygd til stasjonen som knyter saman Sima-kraftverka på til saman 1120 MW. 

 

Nettet der er allereie utbygd.  Det er utbygd for å frakte kraft frå kraftverka der ut til forbrukarar, og for å fungere som knutepunkt for straum som skal andre vegar når kraftverka er regulert ned.  Det er plenty kapasitet i fleire retningar, i tillegg til at dei lokale kraftverka kan fylle linja åleine.  I nett-utbyggingsplanen til Statnett er det ikkje nemnt ei einaste utbygging i sentralettet som vert utløyst av desse kablane.  Du diktar når du hevdar at det kostar milliardar.

18 minutes ago, KjetilAr said:

Kablene kobler sammen kraftmarkedene og strøm kan selges over landegrenser. Det virker som du roter sammen engro- og sluttbrukermarkedet.

Nei.

18 minutes ago, KjetilAr said:

Kraftverkrene betaler for lite grunnrente basert på naturverdiene de beslaglegger og verdiene de får disponere. En del slipper unna helt.

Dei betaler meir enn oljeindustrien.  Kor mykje meir meiner du det skal koste å produsere fornybar energi enn fossil energi?

18 minutes ago, KjetilAr said:

Kraftverka er altså gjennomsubsidiert ved at de ikke betaler for egne nettbehov men isteden sender nettkostnadene til norske forbrukere, gjennom elsertifikatordningen og gjennom en nesten gratis tilgang på et verdifullt fellesgode. Naturen. 

Elsertifikatordninga er under avvikling.  Dei nettkostnadane dei sparer er veldig lite samanlikna med det dei betaler i skattar og avgifter.

[Ketill Jacobsen]

De neste tiår bør vi bygge ut vind (på land og hav) og sol til å dekke all vår strømbruk alene fra vind og sol og samtidig bygge ut pumpekraft slik at vi kan levere dobbelt fra våre bassenger, altså ca 300 TWh. Etter hvert bruker vi våre bassenger til kun å produsere når ikke sol og vind strekker til i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og UK. Vi avtaler med disse landene å levere ca 200 TWh strøm til disse landene i løpet av året. 200 TWh utgjør ca 7% av årsproduksjonen i EU (3.100 TWh) og vil derfor utgjør et godt tilskudd for å balansere produksjon og strømbehov i EU! 

Dette vil altså medføre at vi må importere 150 TWh med billig strøm fra EU over året (når vind og strøm har overskuddi EU og gjerne avtalte priser).

Våre bassengressurser er for verdifulle til at de brukes til våre daglige behov. Importen på rundt typisk 10 TWh per år er egentlig latterlig lav i forhold til de perspektivene jeg her legger fram!

[aanundo]

Sturle S skrev (9 timer siden):

https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2017/28-milliarder-i-kabelinntekt-pa-fem-ar/

Sukk.  Eg har prøvd i mange år å forklare deg heilt elementære prinsipp for kjøp og sal av kva som helst, til dømes kraft, på ein marknad.  Du forstår det berre ikkje.  Det er som om det heile berre er eit svart hol.

 

Statnett kan ikkje tømme nokon magasin.  Det er Statkraft som bestemmer kor mykje kraft Statkraft vil leggje ut for sal og til kva pris.  Statnett har avtale med mange kraftprodusentar og storforbrukarar om reguleringskapasitet ved feil på nettet eller stor ubalanse i planlagt forbruk og produksjon vs faktisk forbruk og produksjon, men Statnett bestemmer ingenting om magasina til kraftprodusentane, og absolutt ingen avtaler om import eller eksport med Statkraft eller andre.  Det skulle berre mangle.  Ikkje har dei lov til å favorisere enkeltprodusentar heller.  Skulle Statnett tilby ei slik avtale til Statkraft, måtte dei tilby same vilkår til einkvar bonde med eit minikraftverk.

Eg kan stort sett dokumentere mine.  Berre spør.  Dokumenter gjerne din implisitte påstand om at Statnett kan bestemme over produksjonen til Statkraft.

"For forbindelsen til Danmark er det også inngått avtale om salg av reserver og en andel av videresalg av kraft fra Danmark til Tyskland."

Ja, av og til dukker det opp noe fornuftig fra deg også, som dette sitatet fra linken. Skulle gjerne visst hvor mye Statnett faktisk tjener dersom Danmark har samme strømpris som Norge, hvor norsk strøm bruker det danske nettet som transitt.

Har jeg forstått ACER regelverket rett, så er det Danmark som egentlig tjener mest på norsk kraft i slike tilfeller.

[FrihetensRegn]

aanundo skrev (12 timer siden):

som blir eksportert til Balkan

Balkan ligger øst for Italia, du mener sikkert Baltikum.

[Sturle S]

58 minutes ago, aanundo said:

"For forbindelsen til Danmark er det også inngått avtale om salg av reserver og en andel av videresalg av kraft fra Danmark til Tyskland."

Ja, av og til dukker det opp noe fornuftig fra deg også, som dette sitatet fra linken. Skulle gjerne visst hvor mye Statnett faktisk tjener dersom Danmark har samme strømpris som Norge, hvor norsk strøm bruker det danske nettet som transitt.

Har jeg forstått ACER regelverket rett, så er det Danmark som egentlig tjener mest på norsk kraft i slike tilfeller.

ACER tillet eigarane av kablane å avtale det meste, so lenge ingen marknadsaktørar vert ulovleg diskriminert.  Det er avtalefridom både i Noreg og i EU.

 

Etter mi meining bør vi avtale med Storbritannia at britane byggjer ut minst 1,4 GW vindkraft med kapasitetsfaktor på 50% i samband med kabelen til Storbritannia.  Dersom vinden ular og dei produserer meir enn dei har bruk for, går 1,4 GW til Noreg gjennom kabelen.  Er det vindstille, går 1,4 GW frå Noreg til Storbritannia.  Dermed kan Sima fungere som eit ekte batteri for den britiske vindkrafta.  Ingenting i ACER-regelverket hindrar oss i å gjere ei slik avtale.  Det vil òg redusere dei globale CO2-utsleppa med meir enn 3 millionar tonn i året, dersom alternativet er gasskraft.

[hoj]

"De neste tiår bør vi bygge ut vind (på land og hav) og sol til å dekke all vår strømbruk alene fra vind og sol og samtidig bygge ut pumpekraft slik at vi kan levere dobbelt fra våre bassenger, altså ca 300 TWh."

Svar til Ketil Jacobsen:

Ganske svulstige planer. Om alle norske magasin var fulle, så ville det tilsvare 82Twh, så jeg har litt problem med å forstå dine forslag.

Man kan tenke seg enkelte pumpekraftverk mellom store magasin, men det virker som om det ikke er så veldig lønnsomt, trolig pga. energitap ved pumping. Jeg kjenner bare til planer som ikke er blitt realisert, Tonstad, 2x480 MW.

En annen bedre metode, er å øke maskininstallasjonen i allerede eksisterende verk. Man holder da tilbake vann på natt/eller når etterspørsel er lav og øker dag-produksjonen når belastningen er stor. Dette er ypperlig for anlegg som har direkte utløp til stort vann eller sjø. Igjen, eksempel, Lyse (210 MW) er erstattet av Lyse 2 med installasjon på 370 MW og har direkte utløp til fjord. Aura kraftverk burde være en ypperlig kandidat.

 

[Ketill Jacobsen]

hoj skrev (2 timer siden):

"De neste tiår bør vi bygge ut vind (på land og hav) og sol til å dekke all vår strømbruk alene fra vind og sol og samtidig bygge ut pumpekraft slik at vi kan levere dobbelt fra våre bassenger, altså ca 300 TWh."

Svar til Ketil Jacobsen:

Ganske svulstige planer. Om alle norske magasin var fulle, så ville det tilsvare 82Twh, så jeg har litt problem med å forstå dine forslag.

Man kan tenke seg enkelte pumpekraftverk mellom store magasin, men det virker som om det ikke er så veldig lønnsomt, trolig pga. energitap ved pumping. Jeg kjenner bare til planer som ikke er blitt realisert, Tonstad, 2x480 MW.

En annen bedre metode, er å øke maskininstallasjonen i allerede eksisterende verk. Man holder da tilbake vann på natt/eller når etterspørsel er lav og øker dag-produksjonen når belastningen er stor. Dette er ypperlig for anlegg som har direkte utløp til stort vann eller sjø. Igjen, eksempel, Lyse (210 MW) er erstattet av Lyse 2 med installasjon på 370 MW og har direkte utløp til fjord. Aura kraftverk burde være en ypperlig kandidat.

 

Hvis man tømmer de 82 TWh bassengene våre på fjorten dager og fyller dem neste 14 dager, så kan vi produsere ca 984 TWh per år! Effektiviteten tur/retur for pumpekraftverk kan være 85%. I Wales kjøres et stort pumpekraftverk på døgnbasis, så der er det 365 ganger bassengkapasiteten!

Om man skulle gjøre som jeg foreslår, så vil det betinge enorme nettkapasitet til utlandet, enorm utbygging av generator/turbin/pumpekapasitet og hard kjøring av vannressursene. Alt i alt så ville det være mulig i ganske stort omfang, både økonomisk og i forhold til natur og miljø.  

[aanundo]

Ketill Jacobsen skrev (7 timer siden):

Hvis man tømmer de 82 TWh bassengene våre på fjorten dager og fyller dem neste 14 dager, så kan vi produsere ca 984 TWh per år! Effektiviteten tur/retur for pumpekraftverk kan være 85%. I Wales kjøres et stort pumpekraftverk på døgnbasis, så der er det 365 ganger bassengkapasiteten!

Om man skulle gjøre som jeg foreslår, så vil det betinge enorme nettkapasitet til utlandet, enorm utbygging av generator/turbin/pumpekapasitet og hard kjøring av vannressursene. Alt i alt så ville det være mulig i ganske stort omfang, både økonomisk og i forhold til natur og miljø.  

Ja, jeg også tror Norge kan tjene mye penger på å være Nord Europas batteri. Når oljen blir faset ut, må landet ha andre inntekter for å opprettholde velferden.

Eksempelet med Tyin og Bygdin viser at vi kan øke energien på vannet med pumpekraftverk. Ved å pumpe fra Bygdin til Tyin, ca 60 m, og tappe samme vannet i Årdal med et fall på 1000 m. Energien i vannet øker da 1000/60 = 16 ganger. Dette kan samtidig redusere flomfaren i Gudbrandsdalen, ved at mye vann blir pumpet til Tyin og renner vestover. Minuset er at kraftverkene fra Vinstra til Sarpsborg mister dette vannet, men når det er flom kan trolig ikke energien i vannet utnyttes fullt ut likevel.

Ved å utnytte vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone kan vi mer en doble energiproduksjonen i Norge om vi vil, og energi er en vare det neppe blir for mye av. Trolig vil landene sør for oss velge varmepumper og elektriske komfyrer i større grad enn i dag, og strømforbruket kan øke dramatisk. I dag bruker en gjennomsnittshusholdning i Tyskland 5000 kWh/år og vi i Norge 20 000 kWh/år.

[HF-]

aanundo skrev (1 time siden):

Ja, jeg også tror Norge kan tjene mye penger på å være Nord Europas batteri. Når oljen blir faset ut, må landet ha andre inntekter for å opprettholde velferden.

Eksempelet med Tyin og Bygdin viser at vi kan øke energien på vannet med pumpekraftverk. Ved å pumpe fra Bygdin til Tyin, ca 60 m, og tappe samme vannet i Årdal med et fall på 1000 m. Energien i vannet øker da 1000/60 = 16 ganger. Dette kan samtidig redusere flomfaren i Gudbrandsdalen, ved at mye vann blir pumpet til Tyin og renner vestover. Minuset er at kraftverkene fra Vinstra til Sarpsborg mister dette vannet, men når det er flom kan trolig ikke energien i vannet utnyttes fullt ut likevel.

Ved å utnytte vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone kan vi mer en doble energiproduksjonen i Norge om vi vil, og energi er en vare det neppe blir for mye av. Trolig vil landene sør for oss velge varmepumper og elektriske komfyrer i større grad enn i dag, og strømforbruket kan øke dramatisk. I dag bruker en gjennomsnittshusholdning i Tyskland 5000 kWh/år og vi i Norge 20 000 kWh/år.

Det er stort potensiale i å flytte vatn frå aust til vest, og bygge meir magasin-kapasitet i høgfjellet. Mange magasin er bygt for å vere billige, med stadig høgere straumpriser blir det lønnsomt å bygge høgere demninger. Vi må legge frå oss tankegangen om at vi ikkje kan gjere noken inngrep noken plass. 

[hoj]

"Hvis man tømmer de 82 TWh bassengene våre på fjorten dager og fyller dem neste 14 dager, så kan vi produsere ca 984 TWh per år! Effektiviteten tur/retur for pumpekraftverk kan være 85%. I Wales kjøres et stort pumpekraftverk på døgnbasis, så der er det 365 ganger bassengkapasiteten!

Om man skulle gjøre som jeg foreslår, så vil det betinge enorme nettkapasitet til utlandet, enorm utbygging av generator/turbin/pumpekapasitet og hard kjøring av vannressursene. Alt i alt så ville det være mulig i ganske stort omfang, både økonomisk og i forhold til natur og miljø. "

Svar til Ketil Jacobsen:

Dine betraktninger er ganske teoretiske. De aller fleste magasiner er underlagt konsesjonsregler. Å tømme og fylle magasiner med 14 dagers mellomrom, er urealistisk, vil sannsynligvis bare være mulig for ganske få magasin. Som andre er inne på, så bør man lete etter muligheter for å øke magasinkapasiteten i allerede eksisterende dammer.

Likeledes kan man øke maskinkapasiteten i eksisterende kraftverk.

Ellers, du angir effektivitet for pumpekraftverk til 85%, tur/retur.

Det er heller høyt, det nevnte tilfelle fra Wales, er ifølge wiki. på 74 - 76 %.

Det mest realistiske er vel at "rene" pumpeverk, blir bygget så nær forbruker som mulig, gjerne i nedlagte gruver, du er også inne på problemene med nettkapasitet.

[Proton1]

Dette var en tåpelig og tendensiøs overskrift i TU all den tid eksport og import av kraft i 2019 var i balanse. Men leser man overskriften fort, og ikke registrerer at meldingen kommer fra NTB som gir grunn til skepsis, så sitter man igjen med det inntrykk at i 2019 hadde vi underskudd på strøm i landet vårt - noe som selvsagt er feil.

[Proton1]

Sturle S:

Straumprisen er nesten alltid lågare i Danmark og Sverige enn i Noreg om vinteren (gjennomsnitt). Det kjem av at vinden bles desidert mest i september til mars. Difor importerer vi meir enn vi eksporterer om vinteren. Under snøsmeltinga er det motsett.

Svar fra Proton:

Som du godt vet omsettes (nesten) all kraft hos oss på NordPool hvor alle betaler samme pris for samme vare. Men kraft fra vann og vind er ikke samme vare. Vindkraft produseres når det blåser, vannkraft når kraften er etterspurt. Derfor vil (nesten) alltid vannkraft være mer verdifull enn vindkraft selv om de oftest omtales som prismessig likeverdige.

[Proton1]

Når du antar i din "forretningsplan" at enten uler vinden, eller så er det vindstille, så ser du bort fra virkeligheten som oftest ligger et sted i mellom. En vindmølle starter typisk å produsere ved 3 m/sek, når full effekt ved 12 m/sek og stenger ned ved 25 m/sek. Så regnestykket ditt blir nok langt mer komplisert (og ulønnsomt) enn at enten selger vi 1,4 GW til UK, eller så selger UK 1,4 GW til oss. Hva om de bare er 400 MW i manko, eller har bare 300 MW å selge???

[trikola]

1 hour ago, Proton1 said:

... meldingen kommer fra NTB som gir grunn til skepsis, så sitter man igjen med det inntrykk at i 2019 hadde vi underskudd på strøm i landet vårt - noe som selvsagt er feil.

Nettopp - fra artikkelen, helt i starten:

Quote

11,8 TWh tilsvarer hele Oslos forbruk av strøm i et gjennomsnittlig år. I tillegg har Norge eksportert 11,7 TWh.

Den høye importen av kraft skyldes lite snø i fjellet i fjor vinter, som har ført til at norske vannkraftverk har produsert mindre strøm, ifølge Energi Norge.

Min understrekning.

Villedning/clickbait hele veien! Med dette saklighetsnivå får de i alle fall ikke meg som Extra-kunde

Endret 1. januar 2020 av trikola
stavings-småplukk

[Sturle S]

3 hours ago, Proton1 said:

Sturle S:

Straumprisen er nesten alltid lågare i Danmark og Sverige enn i Noreg om vinteren (gjennomsnitt). Det kjem av at vinden bles desidert mest i september til mars. Difor importerer vi meir enn vi eksporterer om vinteren. Under snøsmeltinga er det motsett.

Svar fra Proton:

Som du godt vet omsettes (nesten) all kraft hos oss på NordPool hvor alle betaler samme pris for samme vare. Men kraft fra vann og vind er ikke samme vare. Vindkraft produseres når det blåser, vannkraft når kraften er etterspurt. Derfor vil (nesten) alltid vannkraft være mer verdifull enn vindkraft selv om de oftest omtales som prismessig likeverdige.

Eg forstår ikkje kva du meiner her.  Fyrst skriv du at alle betaler same pris for same vare (som ikkje stemmer, med mindre du meiner at alle innan same region betaler same pris for same vare) og deretter skriv du at vara har ulik verdi etter kva kraftverk ho kjem frå.

 

Poenget mitt er at prisen er lågare i Sverige og Danmark om vinteren og det er hovudsakleg av tre grunnar:

1. Dei har mykje meir vindkraft, og det er desidert mest vind om vinteren.
2. Dei fyrer ikkje med straum, og dei har godt utbygde fjernvarmeverk.
3. Mange fjernvarmeverk produserer straum av varmen før dei sender resten ut i fjernvarmenettet (då får dei betre energikvalitet ut av varmen), og dermed er straumproduksjonen naturleg høgare når det er kaldt.

Heldigvis kan vi i Noreg importere mykje av overskotet frå Sverige og Danmark om vinteren.  Då kan vi spare på ein del av vatnet i heilårsmagasina til det er kaldt og vindstille, og det trengst.  (Noko må vi uansett bruke, fordi kablane ikkje har kapasitet til å importere heile forbruket.)  Når det er vindstille kan vi til og med eksportere kraft til Sverige og Danmark, slik at dei kan vente i det lengste med å starte opp kolfyrte reservar.

 

Det stemmer at vasskraftverk med magasin og adekvat reguleringskapasitet er meir verd enn ein ein vindturbin, fordi dei kan auke produksjonen ved høgt forbruk.  Vindkraftverk kan berre regulere ned produksjonen ved lågt forbruk.  Difor får vi i snitt 50% høgare pris for den krafta vi eksporterer enn vi betaler for den vi importerer.

[Sturle S]

3 hours ago, Proton1 said:

Når du antar i din "forretningsplan" at enten uler vinden, eller så er det vindstille, så ser du bort fra virkeligheten som oftest ligger et sted i mellom. En vindmølle starter typisk å produsere ved 3 m/sek, når full effekt ved 12 m/sek og stenger ned ved 25 m/sek. Så regnestykket ditt blir nok langt mer komplisert (og ulønnsomt) enn at enten selger vi 1,4 GW til UK, eller så selger UK 1,4 GW til oss. Hva om de bare er 400 MW i manko, eller har bare 300 MW å selge???

Eg ser ikkje problemet med det.  Det er jo ikkje noko krav om at kabelen må gå med 100% kapasitet.

 

I realiteten går nok kabelen med full effekt i den eine eller den andre retninga heile tida, fordi både Noreg og Storbritannia har samband til tredjeland.  Dersom prisen i Danmark er lågare enn i Frankrike, kan flyten gå frå Danmark til Noreg til Storbritannia og vidare til Frankrike.  Prisen skal vere lik i store delar av Europa før flyten vert redusert.

[Proton1]

Sturle S:

Eg forstår ikkje kva du meiner her. Fyrst skriv du at alle betaler same pris for same vare (som ikkje stemmer, med mindre du meiner at alle innan same region betaler same pris for same vare) og deretter skriv du at vara har ulik verdi etter kva kraftverk ho kjem frå.

Proton svarer:

At kraft omsettes på NordPool hvor alle betaler samme pris for samme vare, og hvordan dette skjer, skjønner du godt. Og forhåpentligvis skjønner du at jeg også forstår hvordan dette markedet fungerer, og hvilke forhold som bestemmer kraftprisen, så la oss ikke kverulere om detaljene. At nettleie, nettkapasitet, leveringsgaranti, spenning etc påvirker prisen er innlysende. Mitt poeng er bare at vindkraft ikke kan garantere fremtidig leveranse slik vannkraft kan, og derfor vil normalt vindkraft prises lavere.

[UBWB96K9]

Hei,

Takk for engasjement.

Som man roper i skogen får man svar.

Mitt enkle spørsmål var og er fortsatt hvor mange TWH har blitt omsatt i pumepekraftsammenheng i Norge i året 2019.

Det som gleder meg er at dette enkle spørsmålet avstedkommer mer enn 50 kommentarer på et par døgn, alt fra idiot forklaringer til mest utenomsnakk.

Mitt spørsmål kan besvares med et tall.

Venter fortsatt spent.

Godt nytt år.

[Sturle S]

3 hours ago, Proton1 said:

At kraft omsettes på NordPool hvor alle betaler samme pris for samme vare, og hvordan dette skjer, skjønner du godt. Og forhåpentligvis skjønner du at jeg også forstår hvordan dette markedet fungerer, og hvilke forhold som bestemmer kraftprisen, så la oss ikke kverulere om detaljene. At nettleie, nettkapasitet, leveringsgaranti, spenning etc påvirker prisen er innlysende. Mitt poeng er bare at vindkraft ikke kan garantere fremtidig leveranse slik vannkraft kan, og derfor vil normalt vindkraft prises lavere.

No har eg utheva sjølvmotseiinga for deg.

 

Alle betaler ikkje same pris heller.  Nett no betaler ein kunde i Ålesund 20,855 øre/kWh, ein i Bergen betaler 29,465 øre/kWh, ein på Jylland (mykje vindkraft) betaler 28,428 øre/kWh osb.  Det er det kraftverka får betalt.  Kunden har andre kostnadar i tillegg.

 

Kor langt fram i tid eit vasskraftverk kan garantere leveranse varierer veldig.  Vi er ikkje garantert nedbør, på same måte som vi ikkje er garantert vind.  Vermeldingane er sikre nok til at både sol-, vind- og vasskraftverk kan garantere godt nok for leveransane neste dag, som er den tidshorisonten mesteparten av krafta vert omsett i.  Berre fossile kraftverk og vasskraftverk med fleirårsmagasin kan garantere i lengre tidshorisontar, men vasskraftverka har eit handicap med at dei ved å garantere leveransar langt i framtida kan få mindre kraft å omsetje på kort sikt.  Er mesteparten av magasinet garantert vekk, har dei mindre å spele med i dei korte tidshorisontane.