Norge har ikke importert så mye strøm siden 2010

[Simen1]

JØI skrev (3 timer siden):

Med andre ord, vi hadde klart oss helt fint uten utenlandskabler.

Så 11,8 TWh import + 11,7 TWh eksport = unødvendig med utenlandskabler? Det har ikke falt deg inn at import og eksport gjøres på ulike tidspunkter? Import når vi har underskudd og eksport når vi har overskudd.

Eller litt folkelig forenklet forklart: Hvor skulle vi gjort av overskuddet på 11,7 under vårflommen? Latt det renne bort utenom turbinene? Når vi hadde 11,8 TWh underskudd på vinteren, skulle landet bare slukket kraftnettet en måneds tid for å spare på vannet i magasinene?

[Sturle S]

1 hour ago, aanundo said:

Nå, når ACER styrer strømmarkedet er det trolig strømprisene i Tyskland som bestemmer for hele Nord Pool, så det blir en spennende vinter med tanke på strømprisen i Norge.

LOL!  Kvifor Tyskland?  Kvifor ikkje Fankrike?  Eller Storbritannia?  Eller Belgia?  Kanskje Italia eller Spania?

 

Denne påstanden er på linje med: No når Finanstilsynet i EU har tilsyn med norske bankar, er det truleg Tyskland som bestemmer rentene i Noreg.

 

Det er, og har alltid vore (sidan 1990-talet) kraftprodusentar, kraftkjøparar og flaskehalsar i nettet som har bestemt straumprisen i kvar region i Noreg og i resten av Norden.  ACER har alltid hatt tilsyn med den marknaden, sidan alle landa som deltek i marknaden (utanom Noreg) er med i EU.

Quote

Jeg har tatt bilde av strømprisen på Nord Pool så og si hver dag dette året, og det viser seg at de Baltiske landene ofte har vesentlig høyere strømpris enn Norge, Sverige og Danmark. Svenskene legger sin strømpris på samme pris som Norge, men likevel flyter det store mengder energi til Sverige, som blir eksportert til Balkan. Slik jeg har forstått systemet i ACER får ikke Statnett fortjeneste på eksporten fra Norge til Sverige når strømprisen er lik, men hvem bestemmer da at vi likevel skal eksportere? Det svenske nettselskapet får med andre ord pengene for norsk strøm når strømprisen på Balkan er 10 øre høyere enn i Sverige.

Dette er litt ulikt frå land til land.  (Det er ikkje ACER som bestemmer.)  Over linjene til Sverige kan vi berre eksportere til Sverige, og etter avtala vi har med Sverige flyt den fritt so lenge det ikkje er nokon flaskehalsar.  Det er ein stor fordel for Noreg, fordi vi elles ville hatt for liten overføringsskapasitet mellom nord (NO4) og sør (NO3 og NO1) i landet.  Her får vi gratis overføringskapasitet av svenskane.

 

For kabelen til Danmark har vi ei anna avtale, som seier at Statnett får ein stor del av fortenesta på sal av kraft kraft vidare til Tyskland når straumprisen i NO2 og DK1 er lik og prisen i Tyskland er høgare.

 

Det er kabel-eigarane som forhandlar fram slike avtaler.  ACER har ingenting dei skulle sagt, med mindre avtalene er ulovlege.

Quote

Statkraft har interesse av å selge strøm, så det er trolig Statkraft sin pengebinge som fylles opp i slike tilfeller, og at det er Statkraft som bestemmer om vi skal eksportere eller ikke.  

Statkraft bestemmer ingenting om eksport eller import.  Statkraft sel straum på den opne marknaden, og bestemmer berre kor høg prisen må vere for at dei skal gidde å produsere.  Dei kan ikkje bestemme at "folk som heiter Per får ikkje kjøpe til den prisen, dei må betale 10 øre ekstra".  So lenge prisen er den Statkraft krev, produserer dei, anten kjøparen er i Noreg eller i utlandet.  Får ikkje Statkraft den prisen dei krev, er det nokon andre som produserer til lågare pris.  Dei kan vere i Noreg eller i utlandet.

Endret 30. desember 2019 av Sturle S

[Sturle S]

11 hours ago, hoj said:

"En viktig faktor i denne strømballansen er mulighet for kjøp av strøm for opp pumpnig av reservoaerene ved hjelp av kraftverkenes pumpeekraft muligheter.

Ca 30 % av Statskrafts generatorer og turbiner har denne muligheten."

Jeg skulle nå gjerne se dette dokumentert.

Alle vet at dette er bare tull.

Eg har ikkje noko konkret tal, men vi har i alle fall 30 vasskraftverk der pumpekapasiteten er større enn produksjonskapasiteten.  Sorter etter maks ytelse her, so ser du ca 30 kraftverk med negativ effekt:

https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/

[Sturle S]

3 hours ago, JØI said:

Med andre ord, vi hadde klart oss helt fint uten utenlandskabler.

Jadå, men då hadde straumen vore veldig mykje dyrare om vinteren, og kraftkrevjande industri måtte teke fellesferie i februar/mars og jobbe på spreng heile sommaren.  Vi hadde òg betalt mykje meir i nettleige.  Eg ser ingen fordelar med å fjerne utlandskablane.  Kan du komme på nokon?  Den totale kraftproduksjonen i landet hadde gått ein del ned, sidan vi ikkje hadde fått eksportert overskotet under snøsmeltinga.

[aanundo]

Sturle S skrev (6 minutter siden):

LOL!  Kvifor Tyskland?  Kvifor ikkje Fankrike?  Eller Storbritannia?  Eller Belgia?  Kanskje Italia eller Spania?

 

Denne påstanden er på linje med: No når Finanstilsynet i EU har tilsyn med norske bankar, er det truleg Tyskland som bestemmer rentene i Noreg.

 

Det er, og har alltid vore (sidan 1990-talet) kraftprodusentar, kraftkjøparar og flaskehalsar i nettet som har bestemt straumprisen i kvar region i Noreg og i resten av Norden.  ACER har alltid hatt tilsyn med den marknaden, sidan alle landa som deltek i marknaden (utanom Noreg) er med i EU.

Dette er litt ulikt frå land til land.  (Det er ikkje ACER som bestemmer.)  Over linjene til Sverige kan vi berre eksportere til Sverige, og etter avtala vi har med Sverige flyt den fritt so lenge det ikkje er nokon flaskehalsar.  Det er ein stor fordel for Noreg, fordi vi elles ville hatt for liten overføringsskapasitet mellom nord (NO4) og sør (NO3 og NO1) i landet.  Her får vi gratis overføringskapasitet av svenskane.

 

For kabelen til Danmark har vi ei anna avtale, som seier at Statnett får ein stor del av fortenesta på sal av kraft kraft vidare til Tyskland når straumprisen i NO2 og DK1 er lik og prisen i Tyskland er høgare.

 

Det er kabel-eigarane som forhandlar fram slike avtaler.  ACER har ingenting dei skulle sagt, med mindre avtalene er ulovlege.

Statkraft bestemmer ingenting om eksport eller import.  Statkraft sel straum på den opne marknaden, og bestemmer berre kor høg prisen må vere for at dei skal gidde å produsere.  Dei kan ikkje bestemme at "folk som heiter Per får ikkje kjøpe til den prisen, dei må betale 10 øre ekstra".  So lenge prisen er den Statkraft krev, produserer dei, anten kjøparen er i Noreg eller i utlandet.  Får ikkje Statkraft den prisen dei krev, er det nokon andre som produserer til lågare pris.  Dei kan vere i Noreg eller i utlandet.

"For kabelen til Danmark har vi ei anna avtale, som seier at Statnett får ein stor del av fortenesta på sal av kraft kraft vidare til Tyskland når straumprisen i NO2 og DK1 er lik og prisen i Tyskland er høgare."

Har du en link som viser at det faktisk finnes slike avtaler, med Danmark og/eller Sverige.

Det viser seg nemlig at begge disse landene brukes som transitt for norsk vannkraft til 3. land, og når prisen er lik har det liten verdi for Norge å eksportere dersom bare Statnett styrer import/eksport uten å få inntekter. Trolig er det en avtale mellom Statkraft og Statnett, da Statnett neppe kan tømme magasinene uten at Statkraft er enig.

Opplysningene du kommer med må en ta med en klype salt på et kommentarfelt, da det virker som 80% av påstandene fra folk som kommenterer har lite med virkeligheten å gjøre.

[KjetilAr]

Sturle S skrev (11 timer siden):

Kvar har du 10% frå?  Tapet i NorNed, verdas lengste sjøkabel, er berre 3,5%.  Det inkluderer AC/DC og DC/AC-omforming i begge endar av kabelen.

Krafta må frem til kablene som er i ytterpunktet av Norge samt videre til kunden. 10 % tap er det vanlige anslaget for helheten. Når vi importerer må frakta fraktes motsatt vei. Alternativet er lokal bruk uten langtransport med store tap.
 

Simen1 skrev (1 time siden):

Men merk at det er en enorm forskjell i regulerbarhet. Aluminium trenger stabil kraft året rundt i mange tiår, mens eksportbalansen på strøm kan varieres fra time til time

Og vårt kraftsystem med mye lett regulerbar og også noe uregulerbar kraft er meget godt egnet til å håndtere forbruket i landet, også smelteverk. Poenget ditt var?

Endret 30. desember 2019 av KjetilAr

[Sturle S]

4 minutes ago, aanundo said:

"For kabelen til Danmark har vi ei anna avtale, som seier at Statnett får ein stor del av fortenesta på sal av kraft kraft vidare til Tyskland når straumprisen i NO2 og DK1 er lik og prisen i Tyskland er høgare."

Har du en link som viser at det faktisk finnes slike avtaler, med Danmark og/eller Sverige.

https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/Nyhetsarkiv-2017/28-milliarder-i-kabelinntekt-pa-fem-ar/

4 minutes ago, aanundo said:

Det viser seg nemlig at begge disse landene brukes som transitt for norsk vannkraft til 3. land, og når prisen er lik har det liten verdi for Norge å eksportere dersom bare Statnett styrer import/eksport uten å få inntekter. Trolig er det en avtale mellom Statkraft og Statnett, da Statnett neppe kan tømme magasinene uten at Statkraft er enig.

Sukk.  Eg har prøvd i mange år å forklare deg heilt elementære prinsipp for kjøp og sal av kva som helst, til dømes kraft, på ein marknad.  Du forstår det berre ikkje.  Det er som om det heile berre er eit svart hol.

 

Statnett kan ikkje tømme nokon magasin.  Det er Statkraft som bestemmer kor mykje kraft Statkraft vil leggje ut for sal og til kva pris.  Statnett har avtale med mange kraftprodusentar og storforbrukarar om reguleringskapasitet ved feil på nettet eller stor ubalanse i planlagt forbruk og produksjon vs faktisk forbruk og produksjon, men Statnett bestemmer ingenting om magasina til kraftprodusentane, og absolutt ingen avtaler om import eller eksport med Statkraft eller andre.  Det skulle berre mangle.  Ikkje har dei lov til å favorisere enkeltprodusentar heller.  Skulle Statnett tilby ei slik avtale til Statkraft, måtte dei tilby same vilkår til einkvar bonde med eit minikraftverk.

4 minutes ago, aanundo said:

Opplysningene du kommer med må en ta med en klype salt på et kommentarfelt, da det virker som 80% av påstandene fra folk som kommenterer har lite med virkeligheten å gjøre.

Eg kan stort sett dokumentere mine.  Berre spør.  Dokumenter gjerne din implisitte påstand om at Statnett kan bestemme over produksjonen til Statkraft.

[Sturle S]

4 minutes ago, KjetilAr said:

Krafta må frem til kablene som er i ytterpunktet av Norge samt videre til kunden. 10 % tap er det vanlige anslaget for helheten. Når vi importerer må frakta fraktes motsatt vei. Alternativet er lokal bruk uten langtransport med store tap.

Det totale tapet i det norske kraftnettet er ca 6%.  Sjå https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

 

Det aller meste av tapet kjem i det lågspente distribusjonsnettet ut til kundane.  Du kan sjølvsagt rekne med det òg for utlandskablane, men det ville vore like høgt om krafta kom frå utlandet eller om det kom frå eit norsk kraftverk.

4 minutes ago, KjetilAr said:

Og vårt kraftsystem med mye lett regulerbar og også noe uregulerbar kraft er meget godt egnet til å håndtere forbruket i landet, også smelteverk. Poenget ditt var?

Dersom det norske kraftsystemet var perfekt regulerbart, ville straumprisen vore konstant gjennom døgeret og over året.  Det er han ikkje.  På Austlandet er det nesten berre elvekraftverk med minimal magasinkapasitet.  Vi har mange slike på Vestlandet òg, som berre klarer å regulere heilt ned i nokre timar før magasinet er fullt.  Dermed har vi til tider stor overproduksjon.  Spesielt under snøsmeltinga om sommaren.  Vi kan eksportere overskotet eller la det renne utanfor turbinane, men det mest lønsame er sjølvsagt å eksportere det.  Om vi ikkje kunne eksportert den krafta, hadde ho heller ikkje vorte produsert, og du kan trekkje den eksporten frå den norske totalproduksjonen over året.  Då ser den norske kraftbalansen brått litt verre ut.

 

Om vinteren er situasjonen motsett.  Då har Danmark og Sverige ofte stor overproduksjon av vindkraft.  Vi, som nesten berre har vasskraft, må klare oss med det vi har i store magasin.  Det er som regel nok, men sist vi hadde ein normal vinter (2010/2011) var det ikkje det.  Då var vi heilt avhengige av import.  Då er det fint at vi kan importere overskot frå både Danmark og Sverige til svært låge prisar.  Det fekk vi m.a. glede av i natt, då straumprisen var nede i under 4 øre/kWh i NO3.  (Kombinert med svært mykje nedbør på Nord-Vetlandet.)

[KjetilAr]

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Det totale tapet i det norske kraftnettet er ca 6%.  Sjå https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar

Du nevner og diskuterer gjennomsnittstapet i kraftsystemet. Dette er ikke det relevante her. Det relevante er marginsltapet kablene og drift med kablene påfører systemet, dvs. hvor mye tapet i kraftsystemet endres /øker på grunn av kablene og normal drift av disse. 

Sturle S skrev (39 minutter siden):

Dersom det norske kraftsystemet var perfekt regulerbart, ville straumprisen vore konstant gjennom døgeret og over året.  Det er han ikkje.  

Norge har mer enn god nok regulerbarhet for innenlands forbruk, både kortsiktig og langsiktig. En mest mulig lønnsom drift av utenlandskabler er i tillegg i enda større grad avhengig av regulerbarhet enn det norsk forbruk trenger. Samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomhet aller best om en videreforedler norsk kraft i Norge isteden for å eksporter en råvare som faktisk er subsidiert av norske strømforbrukere, med attpåtil store energitap, ut av landet.

Endret 30. desember 2019 av KjetilAr

[HF-]

Tu, når netto eksport er 0,1TWh, betyr det at det blir spart på vatn? 

Endret 30. desember 2019 av HF-

[Sturle S]

2 hours ago, KjetilAr said:

Du nevner og diskuterer gjennomsnittstapet i kraftsystemet. Dette er ikke det relevante her. Det relevante er marginsltapet kablene og drift med kablene påfører systemet, dvs. hvor mye tapet i kraftsystemet endres /øker på grunn av kablene og normal drift av disse. 

Veldig lite.  Ingen av kablane er knytt til det lokale lågspente distribusjonsnettet, der mesteparten av tapet er.  Anten ved veldig høgt forbruk (varmgang, høgare motstand) eller lågt forbruk (reaktiv kraft for å drive alle transformatorane i nettet).

2 hours ago, KjetilAr said:

Norge har mer enn god nok regulerbarhet for innenlands forbruk, både kortsiktig og langsiktig. En mest mulig lønnsom drift av utenlandskabler er i tillegg i enda større grad avhengig av regulerbarhet enn det norsk forbruk trenger. Samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomhet aller best om en videreforedler norsk kraft i Norge isteden for å eksporter en råvare som faktisk er subsidiert av norske strømforbrukere, med attpåtil store energitap, ut av landet.

Subsidiert av forbrukarane!?  Kva er det du røykjer?  Vasskraftverka betaler ein større del av fortenesta i skatt enn oljeindustrien.  Det er vasskrafta som subsidierer stat, fylke og kommunar, ikkje omvendt.

 

Utan utanladssambanda hadde det vore veldig vanskeleg å drive kraftkrevjande industri i dette landet.  Om vinteren ville straumprisen vore 2-3 gonger høgare enn no: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/stromprisen-ville-vaert-mye-hoyere-uten-utenlandsforbindelser/

 

I 8 av åra sidan 2000 har Noreg vore netto-importør av straum.  På grunn av klimaendringane har vi fått meir nedbør enn normalt dei siste åra, og har difor stort sett vore netto-eksportør (med svært knapp margin i fjor), men ein kan ikkje starte ny industri basert på at vi alltid vil vere sjølvforsynt.  I fjor var gjennomsnittleg pris for industrikundar lågare i Danmark enn i Noreg.

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (4 timer siden):

Jadå, men då hadde straumen vore veldig mykje dyrare om vinteren, og kraftkrevjande industri måtte teke fellesferie i februar/mars og jobbe på spreng heile sommaren.  Vi hadde òg betalt mykje meir i nettleige.  Eg ser ingen fordelar med å fjerne utlandskablane.  Kan du komme på nokon?  Den totale kraftproduksjonen i landet hadde gått ein del ned, sidan vi ikkje hadde fått eksportert overskotet under snøsmeltinga.

Nei, de måtte ikke det. Slutt å tøys! Vi kan helt fint leve helt isolert fra resten av verden når det kommer til elektrisitet. Og mer i nettleie? Hvordan i alle dager får du til det eventyret? 

[Sturle S]

2 minutes ago, JØI said:

Nei, de måtte ikke det. Slutt å tøys! Vi kan helt fint leve helt isolert fra resten av verden når det kommer til elektrisitet.

Javel?  Sidan eg la fram solid dokumentasjon på denne påstanden, reknar eg med at du har meir å komme med enn skuldingar om at eg driv med tøys?  Eller trollar du berre?

2 minutes ago, JØI said:

Og mer i nettleie? Hvordan i alle dager får du til det eventyret? 

Det kan eg òg dokumentere.  Når du tek vekk ein stor del av inntektene til Statnett, må forbrukarane betale i staden:

https://e24.no/energi/i/yvB0yJ/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene

[KjetilAr]

Sturle S skrev (1 time siden):

Veldig lite. 

Et nivå på 10 % av det som overføres er ikke akkurat veldig lite.

 

Sturle S skrev (1 time siden):

Subsidiert av forbrukarane!?  Kva er det du røykjer?  

-Kraftverkene betaler knapt nettleie på grunn av EUs pristak for innmating. Dette betyr at norske forbrukere betaler for nettet til produsentene. De nye utenlandskablene ment for krafteksport har i tillegg ført til store og meget kostbare investeringer i transmisjonsnettet (milliarder). Dette betaler norske forbrukere og ikke produsenter for.

-Mange nye kraftverk som produserer for eksport får støtte via elsertifikatordningen, betalt av norske forbrukere. (Feks de nye vindkraftanleggene i Rogaland som har solgt produksjonen til Facebooks datasenter i Danmark).
-Kraftverkene utnytter store naturressurser som er felleseie gratis eller til en lav grunnrenteskatt, dvs. de er sterkt subsidiert av den norske befolkningen (som også er norske forbrukere)

Endret 30. desember 2019 av KjetilAr

[Simen1]

KjetilAr skrev (4 timer siden):

Og vårt kraftsystem med mye lett regulerbar og også noe uregulerbar kraft er meget godt egnet til å håndtere forbruket i landet, også smelteverk. Poenget ditt var?

Poenget er at smelteverkene er en viktig brikke i det å kunne importere kraft når prisen er lav. Uten bruk av pumpekraft.

Uten smelteverkene ville vi ikke kunnet importere så mye billig kraft og vi ville brent inne med mer av vårflommen. Smelteverkene er altså viktig for å munne ut med en netto på 0.

[hoj]

"Bergrepet tull får stå for din regning, avventer svar fra Statkraft på mitt spørsmål , så får vi sikkert en opplysning om pumpekapsasitet mulighertene i forbindelse med svar på mitt spørsmål."

Svar til UBWB96K9:

Det er ytterst få kraftverk i Norge som har pumper/reversible turbiner.

Det kommer i hovedsak av at forskjell mellom dag- og natt-pris, er for liten til å gjøre pumping aktuelt. Ref. det ble ingenting av planene om å installere reversible turbiner i Tonstad kraftverk (2x480 MW).

Av større reversible kraftverk kan man nevne: Aurland 3 (270 MW), Duge 200 MW og Saurdal 320 MW, i tillegg er der en del små anlegg. Så dine 30 %, er det ingen dekning for.

 

[Simen1]

Et annet problem med pumpekraft er at man enten trenger både et øvre og et nedre ferskvannsmagasin, eller må godta at saltvann pumpes opp til et ferskvann med alt det innebærer av påvirkninger av livet i vannet, samt korrosjonssikring av turbiner m.m.

Illusjonen om pumpekraftverk som "Europas batteri" er først og fremst en illusjon selv om det er teoretisk mulig. Det er kanskje forvirrende at begrepet pumpekraftverk er godt etablert innenfor andre bruksområder:

- Punping av vann fra et nedslagsfelt til et annet for å øke nedslagsfeltets størrelse. Dvs. ingen gunstige steder å ha et separat kraftverk i forbindelse med førstnevnte.

- Pumping av vann fra nedslagsfelt med lite/ingen reservoar til et annet med/stort reservoar

[Gjest Slettet+9817234]

Sturle S skrev (1 time siden):

Javel?  Sidan eg la fram solid dokumentasjon på denne påstanden, reknar eg med at du har meir å komme med enn skuldingar om at eg driv med tøys?  Eller trollar du berre?

Det kan eg òg dokumentere.  Når du tek vekk ein stor del av inntektene til Statnett, må forbrukarane betale i staden:

https://e24.no/energi/i/yvB0yJ/statnett-tall-saa-mye-tjener-vi-paa-kraftkablene

Hvor kom du med den dokumentasjonen? Jeg regner md at du kan vise at vi hele tiden kommer i den situasjonen at om vi ikke eksporterer kraft men prioriterer forsyningssikkerhet så må vi uansett importere strøm?

Om vi hadde regulert prisen til å være kostpris (pluss vedlikehold), hvorfor måtte vi betalt mer som forbruker da?

[Sturle S]

55 minutes ago, KjetilAr said:

Et nivå på 10 % av det som overføres er ikke akkurat veldig lite.

3,5% går tapt i NorNed-kabelen og i overføringa på begge sider, ikkje 10%.  For Skagerak 4 er tapet berre 2,1%: https://www.tu.no/artikler/dette-anlegget-blir-verdens-storste-med-ny-omformer-teknologi/230520

 

Du har truleg større tap frå den lokale trafoen din til stikkontakten.  Dersom det er for mykje, må du leggje nye leidningar med tjukkare tverrsnitt.  Det kostar meir enn det smakar.

55 minutes ago, KjetilAr said:

-Kraftverkene betaler knapt nettleie på grunn av EUs pristak for innmating. Dette betyr at norske forbrukere betaler for nettet til produsentene. De nye utenlandskablene ment for krafteksport har i tillegg ført til store og meget kostbare investeringer i transmisjonsnettet (milliarder). Dette betaler norske forbrukere og ikke produsenter for.

Det stemmer at kraftverka betaler alt for lite i nettleige, men det har jo absolutt null og niks å gjere med utlandskablane.  Dei siste kablane er kopla meir eller mindre direkte til kraftverk som er store nok til å fylle heile kabelen, so dei fører neppe til store investeringar i nettet.  Tvert imot er vi heldige som kan flytte kraft mellom nord og sør via Sverige, og mykje av kraftoverføringa mellom aust og vest i Finnmark går via Finland.

 

Vi har mange flaskehalsar i nettet internt i Noreg.  Utan samband til utlandet ville prisskilnadane internt i Noreg vorte mykje større, og vi måtte investert mykje meir i nettet.  Statnett har òg brukt 2 mrd kroner på to mobile gasskraftverk som ikkje hadde vore naudsynt med ein kabel mellom til dømes Midt-Noreg og Skotland.

55 minutes ago, KjetilAr said:

-Mange nye kraftverk som produserer for eksport får støtte via elsertifikatordningen, betalt av norske forbrukere. (Feks de nye vindkraftanleggene i Rogaland som har solgt produksjonen til Facebooks datasenter i Danmark).
-Kraftverkene utnytter store naturressurser som er felleseie gratis eller til en lav grunnrenteskatt, dvs. de er sterkt subsidiert av den norske befolkningen (som også er norske forbrukere)

Alle norske kraftverk produserer for den norske marknaden.  Dei har ikkje lov til å selje krafta til utlandet.  Dei kan inngå finansielle kontrakter der dei får betalt ein pris for krafta dei leverer i Noreg mot å kjøpe att same mengde kraft i Danmark, men dei kan ikkje selje straumen til ein forbrukar i Danmark.

 

Norske vasskraftverk betaler mykje meir i grunnrenteskatt enn oljeindustrien betaler.  Vindkraftverk har fritak for mange av dei skattane, for å stimulere til meir vindkraftutbygging.  Kraftforbruket aukar berre, og vi har ikkje reelt potensiale for meir vasskraft utan store naturøydeleggingar, so det er naturleg at vi stimulerer til vindkraft for å unngå kraftunderskot.  Før fekk både vind- og vasskraftverk støtte via grøne sertifikat, men den ordninga er avslutta.  Då har du ingen haldepunkt att for at kraftverka er subsidiert.

[Sturle S]

9 minutes ago, JØI said:

Hvor kom du med den dokumentasjonen? Jeg regner md at du kan vise at vi hele tiden kommer i den situasjonen at om vi ikke eksporterer kraft men prioriterer forsyningssikkerhet så må vi uansett importere strøm?

Nei, vi kan sjølvsagt innføre rasjonering i staden.  Vi klarer oss fint utan å importere straum, for ein gitt definisjon av "fint", akkurat som vi klarer oss fint utan olje.  Forsyningstryggleik er nettopp ein viktig grunn til at vi har samkøyrt kraftforsyninga fyrst nasjonalt og deretter med utlandet.

9 minutes ago, JØI said:

Om vi hadde regulert prisen til å være kostpris (pluss vedlikehold), hvorfor måtte vi betalt mer som forbruker da?

Fordi nesten ingen hadde gidda å byggje kraftverk med slike reguleringar.  Kraftproduksjonen hadde dermed vore mykje lågare.  Uansett etterspurnad ville det ikkje lønt seg å byggje nye kraftverk.