Gå til innhold

Den store tråden om finansiell uavhengighet


Bjarnemann

Anbefalte innlegg

Zeph skrev (14 minutter siden):

Eg var ganske langt på vei til å flytte lånet frå DNB til Danske Bank for eit par år sidan. Einaste som sto igjen var å signere papirene, men eg var litt skeptisk og nokre dagar etter eg fekk tilbodet hadde dei justert opp renta.

Flyttet forøvrig vårt lån til Danske i sommer.
Via Tekna-avtalen fikk vi 1,17%, som var langt mindre enn der vi byttet fra. Så ble mye penger å spare.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Noen uker fra eller til har lite å si, ja :) Spesielt når (brorparten av) penga står til gammel pris. Samtidig, i hvert fall for min del, så er det der en beslutning som lett skyves på. Og 317 kroner/måneden, er faktisk ~en boks snus eller pils i uka! Den gir jeg mye heller til meg selv, enn til DnB 🤓

Et annet moment, er at jeg ikke ville satsa for mye penger på at jeg fikk beskjed om det den gangen de jekka opp prisen. Jeg er fedd up av DnB, så kanskje drar jeg skepsisen min litt langt, men, ja. 

Enig, WisdOm :) Det blir helt sikkert ikke Kron til jeg legger på røret. Nye aktører kan tilkomme, Kron kan ta en Nordnet, osv. Heldigvis var det SÅRE ENKELT å flytte Ask. Trykk, trykk, så var det gjort. Jeg kjøper ikke alt snakket om hvor lett det er å bytte bank, jeg synes alltid det har vært et jævla mas, men å flytte Ask? Easy peasy. 

 

Lenke til kommentar

En ting jeg stusser på med Kron er at når jeg flyttet ASK ble hele beløpet fra gammel leverandør (inkludert avkastningen) oppgitt som innskutt beløp i Kron, og jeg kan nå ta ut pengene tilsynelatende uten å utløse skatt. Hvordan i alle dager skal man forholde seg til dette? Jeg finner ingen fornuftig oversikt over gevinsten jeg hadde hos gammel leverandør, og sliter således med å (en gang i fremtiden) skatte korrekt.

Endret av NoTrace
Lenke til kommentar

Det har jo "aldri lønt seg å binde renta". Men det var jo når renten var et par prosentpoeng høyere. Nå kan den jo omtrent ikke bli lavere, så lurer på hvordan fasiten er om noen år. Men det har vel bankene priset inn i fastrente-tilbudene de gir, antar jeg. Har 1,17% flytende, 2,19% fastrente ser jeg at jeg får hos Danske.

Vi er ikke belånt opp etter øra, så gidder ikke betale _dobbel_ rente for å være trygg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med lav rente (og deretter mange med høye lån) blir hvert prosentpoeng viktigere enn det var tidligere. Betalte man 5 prosent i flytende og 6 i fast var det egentlig ikke så stor kostnadsforskjell. Nyetablerte hadde lavere lånestørrelse. Derfor mener jeg at det nå er større forskjell på flytende og fastrente enn før.

Det kan derimot hende at en eller annen bank kommer med gode lokketilbud på fastrente, men 2%+ fastrente kommer ikke jeg til å gå inn på. 

Endret av Wisd0m
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (På 6.8.2021 den 18.38):

Hva var konsensus for 10 år siden? En pandemi og 17% årlig i snitt? Jeg har egentlig aldri lest mye om konsensus på det området, kilde for hva som er forventet for 10-20 år?

 Derimot har det vært kontinuerlige varsler om krakk.

 

fond.thumb.jpg.7eefc355a2de73a99fea5612e50ebaca.jpg

Jeg hadde over 50% på flere opp til 120% på to av mine fond som har et lite tiår på baken.

Jeg skrev hadde fordi jeg pumpet inn en del titusenlapper i fjor sommer som presset ned prosentsnittet en del, men fremdeles positiv utvikling og fremdeles over 50% på de fleste. 

Ett DnB fond som går i minus, ellers er ingen under 17%.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Men den syke inflasjonen vi ser, så må jo fond være en ypperlig hedge mot inflasjon? Dvs. når alt blir dyrere blir jo også aksjer dyrere. Så har man kjøpt seg inn vil man se aksjene stige. Derimot når man har penger i banken vil de bare bli mindre verdt.  

Bjarne valgte smart ;) Markedet tar jo av for tiden.

 

Endret av PgUp
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Innsatsfaktorer stiger i pris. Bedrifter prøver å heve prisen ut til forbrukere, men avhengig av priselastisitet til dens produkter må firmaet ta noe av prisøkningen på egen kappe. Sentralbanken setter opp renten for å bekjempe inflasjon -> investorer får høyere avkastning av bankinnskudd og obligasjoner med lav risiko -> investorpenger flytter seg fra aksjemarkedet til mer risikofrie alternativer -> VERDIEN PÅ AKSJER SYNKER.

Renten stiger -> bedrifter får finansieringsproblemer da de må kunne betale høyere månedlige avdrag. Forbrukere har samme problemet og får lavere disponibel inntekt.

 

Lenke til kommentar

Høy rente er ikke bra, høy inflasjon er verre. Tror du meg ikke spør Venezuela. For ikke å snakke om fare for at gjeldsbomber eksploderer og imploderer eiendomsmarkedet. Det er der Ola Nordmann har sparepengene.

Høy rente er ikke ønskelig. En gradvis og sakte normalisering av økonomien tilbake til en normal rente, rundt 4% til boliglånskunder er derimot sunt. 

Økonomien er reaktiv ifht eksterne hendelser som f.eks at verden går tilbake til normalen etter en pandemi. Samtidig er gjeldsnivået så høyt på visse områder at vi risikerer defaults skulle renten gå fort og hardt opp. Derfor regner jeg med den går jevnt og trutt oppunder normalnivået før vi når en smertegrense.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (2 minutter siden):

Penger mister sin verdi (fordi tilførselen er uendelig). Aksjer går opp.

Gjør de? Noe sier meg at den venezuelanske børsindeksen er lavere målt i SDR (eller målt i ris) nå enn den var før sosialistene tok makten og skrudde opp farten på seddelpressen. 

Hvor mange % av selskaper går konkurs? 90%? Majoriteten av selskaper, og derav deres aksjer, er søppel - historisk sett. Så ikke si at aksjer går opp. Suksessfulle selskaper sine aksjer går opp. Følg en index. 

Alle fiat valutaer har mistet verdi. Fiat er et transaksjonsmiddel, et tvunget et sådan til å betale skatt. Man oppbevarer ikke verdier i fiat over tid. Det er et tapsprosjekt.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Part54321 skrev (9 timer siden):

Gjør de? Noe sier meg at den venezuelanske børsindeksen er lavere målt i SDR (eller målt i ris) nå enn den var før sosialistene tok makten og skrudde opp farten på seddelpressen. 

Hvor mange % av selskaper går konkurs? 90%? Majoriteten av selskaper, og derav deres aksjer, er søppel - historisk sett. Så ikke si at aksjer går opp. Suksessfulle selskaper sine aksjer går opp. Følg en index. 

Alle fiat valutaer har mistet verdi. Fiat er et transaksjonsmiddel, et tvunget et sådan til å betale skatt. Man oppbevarer ikke verdier i fiat over tid. Det er et tapsprosjekt.

 

Venezuela har litt andre problemer enn inflasjon, men det illustrerer poenget. "Fiat valutaer", altså penger som kroner og dollar er det normale å måle mot og vanlig alternativ til aksjer. Stå på for ris og SDR som referanse.

Endret av Mag ne
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Part54321 skrev (14 timer siden):

Gjør de? Noe sier meg at den venezuelanske børsindeksen er lavere målt i SDR (eller målt i ris) nå enn den var før sosialistene tok makten og skrudde opp farten på seddelpressen. 

Hvor mange % av selskaper går konkurs? 90%? Majoriteten av selskaper, og derav deres aksjer, er søppel - historisk sett. Så ikke si at aksjer går opp. Suksessfulle selskaper sine aksjer går opp. Følg en index. 

Alle fiat valutaer har mistet verdi. Fiat er et transaksjonsmiddel, et tvunget et sådan til å betale skatt. Man oppbevarer ikke verdier i fiat over tid. Det er et tapsprosjekt.

 

Veldig rart å sammenligne hele verden med et lite diktatur uten menneskerettigheter. Hadde man printet 100x dollar som eksisterer i dag på ett år hadde det kanskje vært relevant.

Alt verdsettes i dag i fiat.

Endret av PgUp
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...