Sannheten om Barnevernet.

[Vimsan]

Dette er ikke riktig.

 

Children removed from their homes after reports of maltreatment have significantly fewer behavior problems three years after placement with relatives than if they are put into foster care, according to new research at The Children's Hospital of Philadelphia.

 

https://www.sciencedaily.com/releases/2008/06/080602112351.htm

 

 

Ikke bare gjør barna det bedre, men det har også positive effekter på andre barn som trenger hjelp. Det vil ha positive effekter på familien og slektningene og det vil føre til mindre frykt. Frykt mot barnevernet fører til at mange som trenger hjelp velger å ikke ta kontakt med barnevernet.

 

Ja, barnevernet må forbedres, men det er ikke så lett når folk tror at Norges barnevern er best i verden, og de som kritiserer barnevernet driver med omsorgsvikt. Den eneste forbedringen folk tør å si offentlig i Norge, er at barnevernet burde ta enda flere barn.

Fosterhjemsordnkningen i USA er litt annerledes enn den i Norge, så sammenligningen er ikke helt reell. Dette er selvsagt ren svogerforskning, men et familiemedlem ble fosterforelder for sin niese. Mor visste hvor de bodde og kunne plutselig stå på døren med godteri eller mat og også en hund for at barnet skulle ønske å komme tilbake til mor. Mor ringte sin søster og truet med det ene og det andre om hun ikke fikk se barnet sitt. Til slutt orket hun ikke mer. Det ble umulig å få til noe som helst når mor dukket opp i tide og utide. Barnet ble flyttet til forstehjem utenfor familien og har gjort det veldig bra. Mye bedre enn forventet. Hun har ingen kontakt med moren sin og ingen kontakt med tanten sin i dag. Hun ser på fosterfamilien som sin familie. Og slikt skjer nok litt oftere enn vi vet om.

Jeg har kikket litt på den siden «barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet» og der ser jeg besteforeldre som lager innlegg med akkurat samme holdning som foreldre der inne har (og det er ganske bred enighet om at de fleste der ikke er egnede foreldre når de utleverer barna på nett slik) og er da ikke egnede slm omsorgsperson. De synes helt sikkert det er urettferdig at de ikke får ha barna, men det kan man ikke alltid gå med på. Samtidig er det helt rett at flere i en familie kan ta seg av barnet, men vil de overholde reglene om begrenset samvær med foreldre som ikke er bra for de? Vil de gi etter for foreldrenes ønsker? Utelater de barnets foreldre slik samværet er satt? Det er fryktelig vanskelig som foreldre/besteforeldre å utestenge noen. Man ønsker og tror at man kan fikse det og få det til og blir litt irrasjonelle. Jeg for min del er ambivalent på dette med familie som fosterfamilie.

 

Så til frykten for barnevernet. Hvem er det som sprer denne? Jo, det er de som er fratatt barn, de som har vært i fosterhjem/institusjoner og de som filmer og legger ut videoene. Hadde vi voksne lært barna at barnevernet er der for barna og at de ønsker å hjelpe barn som har det vanskelig, så hadde ikke frykten eksistert? Det er vi voksne som sprer denne og dermed til barna våre. Jeg var aldri redd for barnevernet da jeg var barn og mine barn er ikke redd for de. Ikke jeg heller. Jeg ble falskt meldt til barnevernet selv og det var en samtale, et hjemmebesøk og samtaler med barna og så var saken henlagt. Ikke traumatisk for noen av oss. Jeg fortalte barna i forkant at barnevernet skulle snakke med de og at det viktigste var at de kkke løy. Selv om de trodde mamma eller pappa kunne bli lei seg for det de sa, for det ville vi ikke bli. Jeg var selv ærlig med barnevernet og det var far også. Saken henlagt, gode foreldre. Alt gjort etter boken. Ikke noe å frykte.

[Skatteflyktning]

Jeg svarte at politivold ikke er overgrep i samme forsrand som seksuelle overgrep.

 

 

Goddagmannøkseskaft!

[Camlon]

Fosterhjemsordnkningen i USA er litt annerledes enn den i Norge, så sammenligningen er ikke helt reell. Dette er selvsagt ren svogerforskning, men et familiemedlem ble fosterforelder for sin niese. Mor visste hvor de bodde og kunne plutselig stå på døren med godteri eller mat og også en hund for at barnet skulle ønske å komme tilbake til mor. Mor ringte sin søster og truet med det ene og det andre om hun ikke fikk se barnet sitt. Til slutt orket hun ikke mer. Det ble umulig å få til noe som helst når mor dukket opp i tide og utide. Barnet ble flyttet til forstehjem utenfor familien og har gjort det veldig bra. 

 

Så istedenfor å lytte til forskning som sier at slektninger fungerer bedre enn ukjente fosterfamilier, så skal vi lytte til et eksempel du kjenner til?

 

Det eksemplet er heller ikke et problem. Hvis det ikke fungerer så sender man ungen til et fosterhjem/Institusjon. Det jeg sa var at man skal prøve slektninger først. 

 

 

Jeg har kikket litt på den siden «barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet» og der ser jeg besteforeldre som lager innlegg med akkurat samme holdning som foreldre der inne har (og det er ganske bred enighet om at de fleste der ikke er egnede foreldre når de utleverer barna på nett slik) og er da ikke egnede slm omsorgsperson. De synes helt sikkert det er urettferdig at de ikke får ha barna, men det kan man ikke alltid gå med på. Samtidig er det helt rett at flere i en familie kan ta seg av barnet, men vil de overholde reglene om begrenset samvær med foreldre som ikke er bra for de? 

 

I de ekstreme tilfellene hvor foreldrene er direkte farlige for barnet, så sender man dem til en fosterfamilie med skjult adresse. 

 

Som oftest er det svært lite grunn for begrenset samvær, så de reglene kan man fjerne og la fosterfamilien bestemme selv. Hvorfor skal man begrense samvær for foreldrene, når en alkoholisert slektning uten barn kan besøke fritt. Det gir ikke mening. 

 

Og hvorfor bruker du en facebook gruppe som argumentasjon. De representerer ikke gjennomsnittfamilien som mister sine barn, og ikke alle slektninger vil bli akseptert som fosterfamilie. Studiene som faktisk viser gjennomsnittfamilien, viser at barn gjør det bedre hos slektninger. I tilegg så vil det ha positive effekter for resten av familien og samfunnet.

 

 

Så til frykten for barnevernet. Hvem er det som sprer denne? Jo, det er de som er fratatt barn, de som har vært i fosterhjem/institusjoner og de som filmer og legger ut videoene. Hadde vi voksne lært barna at barnevernet er der for barna og at de ønsker å hjelpe barn som har det vanskelig, så hadde ikke frykten eksistert? 

 

 

Her er det to muligheter, enten så kan vi kjøre propagandamaskinen på maks sånn at ingen hører de som har mistet sine barn. Å dele historier som setter barnevernet i negativt lys må bli straffbart. Da vil man kanskje begrense frykten til noen få individer.

 

Eller så kan vi bruke slektninger mer, tilbakeføre barn mer og bruke familieråd. Hva foretrekker du?

Endret 29. juli 2019 av Camlon

[Vimsan]

Goddagmannøkseskaft!

Hva skal et barn som hr det vanskelig hjemme gjøre?

[Vimsan]

Så istedenfor å lytte til forskning som sier at slektninger fungerer bedre enn ukjente fosterfamilier, så skal vi lytte til et eksempel du kjenner til?

 

Det eksemplet er heller ikke et problem. Hvis det ikke fungerer så sender man ungen til et fosterhjem/Institusjon. Det jeg sa var at man skal prøve slektninger først.

 

 

 

I de ekstreme tilfellene hvor foreldrene er direkte farlige for barnet, så sender man dem til en fosterfamilie med skjult adresse.

 

Som oftest er det svært lite grunn for begrenset samvær, så de reglene kan man fjerne og la fosterfamilien bestemme selv. Hvorfor skal man begrense samvær for foreldrene, når en alkoholisert slektning uten barn kan besøke fritt. Det gir ikke mening.

 

Og hvorfor bruker du en facebook gruppe som argumentasjon. De representerer ikke gjennomsnittfamilien som mister sine barn, og ikke alle slektninger vil bli akseptert som fosterfamilie. Studiene som faktisk viser gjennomsnittfamilien, viser at barn gjør det bedre hos slektninger. I tilegg så vil det ha positive effekter for resten av familien og samfunnet.

 

 

 

Her er det to muligheter, enten så kan vi kjøre propagandamaskinen på maks sånn at ingen hører de som har mistet sine barn. Å dele historier må bli straffbart. Da vil man kanskje begrense frykten til noen få individer.

 

Eller så kan vi bruke slektninger mer, tilbakeføre barn mer og bruke familieråd. Hva foretrekker du?

Jeg skrev vel ettertrykkelig at mitt eksempel var svogerforskning. Forskningen er gjort i USA hvor de har ekstremt dårlige løsninger for fosterhjem. Men, det sagt, så bør det forskes mer på barn i fosterhjem i Norge.

 

Hvis det ikke fungerer å plassere barn hos familie, så er det «bare» å fjerne det igjen, men hva da med barnet? Først fjernet fra sine biologiske foreldre, så fjernet fra bestemor/tante/onkel. Avvisningen (selv om det ikke egentlig er det) må føles enorm for barnet.

 

Årsaken til begrenset samvær er jo nettopp det at foreldre lett kan manipulere egne barn. En alkoholiker i familien er ikke det samme som en mamma som slår. Jeg, for min del, holder alkoholikere unna barna mine.

 

Facebookgruppen representerer de holdningene TS har. Og i tillegg representerer de den gruppen besteforeldre og foreldre jeg refererte til.

 

Man kan gjerne høre på de som har mistet sine barn, men de ser ikke saken subjektivt. De aller fleste barn som har vært i fosterhjem synes det har vært positivt, men de blir nesten aldri hørt. Hvorfor vil vi ikke høre solskinnshistoriene? Hvorfor vil vi ikke høre om de barna som det gikk bra med? Jeg er selv forsterbarn. Jeg har klart meg bra, men unntak av de traumene jeg fortsatt sitter med og behandles for. Jeg kjenner også til mange fosterbarn som har klart seg veldig bra, men mange av oss har traumer. Ikke fra barnevernet, men fra tiden før barnevernet. Hvorfor vil ingen høre vår historie?

[Camlon]

Jeg skrev vel ettertrykkelig at mitt eksempel var svogerforskning. Forskningen er gjort i USA hvor de har ekstremt dårlige løsninger for fosterhjem. Men, det sagt, så bør det forskes mer på barn i fosterhjem i Norge.

 

USA har også mye lavere kvalitet på slektninger. Det er rett og slett mer problemer i USA. Jeg viste også til en norsk artikkel som sa det samme.

 

Og uansett, så bør vi bruke den forskningen vi har. Hvis det stemmer uten tvil i USA, så bør vi anta at det stemmer i Norge også om vi ikke har noen bevis på det motsatte.

 

Hvis det ikke fungerer å plassere barn hos familie, så er det «bare» å fjerne det igjen, men hva da med barnet? Først fjernet fra sine biologiske foreldre, så fjernet fra bestemor/tante/onkel. Avvisningen (selv om det ikke egentlig er det) må føles enorm for barnet.

 

 

Hva tror du skjer i fostersystemet? De blir sendt fra fosterhjem til fosterhjem og fra institusjon til institusjon.

 

Mange mister til og med skolegang på grunn av dette. Men dette er tydligvis ikke skadelig for barn, fordi staten utfører omsorgsvikten.

 

Årsaken til begrenset samvær er jo nettopp det at foreldre lett kan manipulere egne barn.

 

 

Hva er så farlig med at barna blir "manipulert". Her høres det bare ut som barnevernet er redd for at de ikke får barna til å tro på deres version av hendelsen. 

 

Om barnet vokser opp og ender opp med å bli overbevist at foreldrene er gode omsorgpersoner selv om de egentlig ikke var det, hva er problemet? Hvis det motsatte skjer, at foreldrene var uskyldige men de får ikke barna allikavel, så skal jeg love deg at barnevernet ikke vil mene det er i barnets interesse å vite det.

 

 

Facebookgruppen representerer de holdningene TS har. Og i tillegg representerer de den gruppen besteforeldre og foreldre jeg refererte til. 

 

Man kan gjerne høre på de som har mistet sine barn, men de ser ikke saken subjektivt. De aller fleste barn som har vært i fosterhjem synes det har vært positivt, men de blir nesten aldri hørt. Hvorfor vil vi ikke høre solskinnshistoriene? Hvorfor vil vi ikke høre om de barna som det gikk bra med? Jeg er selv forsterbarn. Jeg har klart meg bra, men unntak av de traumene jeg fortsatt sitter med og behandles for. Jeg kjenner også til mange fosterbarn som har klart seg veldig bra, men mange av oss har traumer. Ikke fra barnevernet, men fra tiden før barnevernet. Hvorfor vil ingen høre vår historie? 

 

 

Du vet ingenting om TS sine besteforeldre. Og jeg er ikke interessert i besteforeldre som du refererer til, jeg er interessert i å snakke om besteforeldre til barnevernsbarn generelt.

 

Og hvorfor lytter vi ikke til solskinnshistoriene, av samme grunn vi ikke fokuserer på solskinnshistoriene i helsevesenet. Skal vi forbedre systemet så må vi snakke om eksemplene hvor ting har gått galt. 

 

Du bør også huske på at barnevernsbarn blir manipulert til å tro på barnevernets versjon. Blir man tatt vekk fra familien som liten så har man ingen anelse om hvordan livet hadde blitt om de gjorde et annet valg.

[slagelsedt]

I de aller fleste tilfeller er barnevernets omsorg bedre enn foreldrenes omsorg. Jeg har aldri hørt om at politiet setter håndjern på små barn. På ungdommer kan jeg forstå det da de kan utagere og være til skade eller forøke å skade. Hadde foreldrene satt seg ned med barnet og forklart at de nå må bli med disse menneskene fordi at sånn er det bestemt, så hadde barnet blitt roligere, fått mindre traumer og så kunne foreldrene gått i strupen på barnevernet etterpå. Måten foreldrene gjør dette med 4-12 vedtak viser en masse om deres evne som foreldre. Spesielt de som er mer opptatt av å filme det heller enn at det skal gå så smertefritt som mulig for barna. Jeg må ærlig si at de videoene jeg har sett vitner om elendige foreldre som ikke gjør det beste for barnet sitt i den situasjonen de er i.

 

Da fikk jeg svar på det jeg lurte på. Du ønsker at uskyldige barn og foreldre skal utsettes for maktmisbruk og mishandling. Minner om at Barnevernets omsorg ikke er bedre enn familiers omsorg. Det er traumatisk for et barn og en ungdom å bli tatt med vold uten forvarsel. Men siden du er en barneverntilhenger og tilhenger av voldsbruk vil du forsøke å flåse det bort. Minner også om at videoer som viser dette er opplysningsvideoer om hvordan Barnevernet mishandler barn. Hva 24/7 livet til familiene er vet du ikke. Og hvis foreldrene ikke er egnet til å ta vare på barna så har de onkler, tanter, besteforeldre og andre i familien eller nettverket. 

Endret 29. juli 2019 av slagelsedt

[Vimsan]

USA har også mye lavere kvalitet på slektninger. Det er rett og slett mer problemer i USA. Jeg viste også til en norsk artikkel som sa det samme.

 

Og uansett, så bør vi bruke den forskningen vi har. Hvis det stemmer uten tvil i USA, så bør vi anta at det stemmer i Norge også om vi ikke har noen bevis på det motsatte.

 

 

Hva tror du skjer i fostersystemet? De blir sendt fra fosterhjem til fosterhjem og fra institusjon til institusjon.

 

Mange mister til og med skolegang på grunn av dette. Men dette er tydligvis ikke skadelig for barn, fordi staten utfører omsorgsvikten.

 

 

 

Hva er så farlig med at barna blir "manipulert". Her høres det bare ut som barnevernet er redd for at de ikke får barna til å tro på deres version av hendelsen.

 

Om barnet vokser opp og ender opp med å bli overbevist at foreldrene er gode omsorgpersoner selv om de egentlig ikke var det, hva er problemet? Hvis det motsatte skjer, at foreldrene var uskyldige men de får ikke barna allikavel, så skal jeg love deg at barnevernet ikke vil mene det er i barnets interesse å vite det.

 

 

 

Du vet ingenting om TS sine besteforeldre. Og jeg er ikke interessert i besteforeldre som du refererer til, jeg er interessert i å snakke om besteforeldre til barnevernsbarn generelt.

 

Og hvorfor lytter vi ikke til solskinnshistoriene, av samme grunn vi ikke fokuserer på solskinnshistoriene i helsevesenet. Skal vi forbedre systemet så må vi snakke om eksemplene hvor ting har gått galt.

 

Du bør også huske på at barnevernsbarn blir manipulert til å tro på barnevernets versjon. Blir man tatt vekk fra familien som liten så har man ingen anelse om hvordan livet hadde blitt om de gjorde et annet valg.

Ja, vi må snakke om eksemplene der ting har gått galt, men vi kan bruke de gode historiene som eksempler på at det ble gjort rett og gjøre det en gang til. Det er jo der det blir håndtert rett vi må lære av, gjøre slik det blir gjort der det går bra.

 

Noen historier vil det ikke gå bra med uansett hva man gjør. Noen vil det kanskje gå bra med uansett hva man gjør. Men man gambler ikke med barns liv og hvis man tenker at det er best å ta barnet ut av en dårlig situasjon, så har man forsøkt det man tenker er best ut fra gitt situasjon.

Men, som jeg har sagt flere ganger, så trengs det forbedring. Det vil aldri hjelpe å fjerne barnevernet. Familie som fosterforeldre er jeg ambivalent til fordi jeg vet det er vanskelig å avvise egen familie selv om det strider i mot barnets beste. Men jeg har ikke sett nok forskning på det her i Norge. Kanskje fungerer det i koen familier, kanskje ser man at det ikke vil fungere. Jeg vet ikke årsakene til at dette ikke blir benyttet i større grad.

[Vimsan]

Da fikk jeg svar på det jeg lurte på. Du ønsker at uskyldige barn og foreldre skal utsettes for maktmisbruk og mishandling. Minner om at Barnevernets omsorg ikke er bedre enn familiers omsorg. Det er traumatisk for et barn og en ungdom å bli tatt med vold uten forvarsel. Men siden du er en barneverntilhenger og tilhenger av voldsbruk vil du forsøke å flåse det bort. Minner også om at videoer som viser dette er opplysningsvideoer om hvordan Barnevernet mishandler barn. Hva 24/7 livet til familiene er vet du ikke. Og hvis foreldrene ikke er egnet til å ta vare på barna så har de onkler, tanter, besteforeldre og andre i familien eller nettverket.

Men hvis vi fjerner barnevernet, hvordan skal man da få tak i disse barna som opplever omsorgssvikt i hjemmet? Hvem skal tale barnas sak da? Hvem skal barna henvende seg til? Du som er tilhenger av vold i hjemmet ønsker vel at det skal fortsette fordi barna er glad i foreldrene sine?

[slagelsedt]

Men hvis vi fjerner barnevernet, hvordan skal man da få tak i disse barna som opplever omsorgssvikt i hjemmet? Hvem skal tale barnas sak da? Hvem skal barna henvende seg til? Du som er tilhenger av vold i hjemmet ønsker vel at det skal fortsette fordi barna er glad i foreldrene sine?

 

Her kommer du med flere usanne påstander. Les hva jeg skriver. Barn er ikke automatisk lojale mot sine foreldre, og jeg minner deg om det er null toleranse for vold og mishandling av barn. Men Barnevernet bruker dette når de fatter vedtak om å ta barn uten av hjem. Er det å tale barnas sak når de tar uskyldige barn ut fra hjem med uskyldige foreldre? 

[Vimsan]

Her kommer du med flere usanne påstander. Les hva jeg skriver. Barn er ikke automatisk lojale mot sine foreldre, og jeg minner deg om det er null toleranse for vold og mishandling av barn. Men Barnevernet bruker dette når de fatter vedtak om å ta barn uten av hjem. Er det å tale barnas sak når de tar uskyldige barn ut fra hjem med uskyldige foreldre?

Ja, det er å tale barnas sak om man har mistanke om at det er omsorgssvikt. Du forsvarer alle foreldre og mener at alle foreldre er usyldige. Du mener at alle barn under barnevernet blir mishandlet, torturert og ender opp døde om ikke du kommer de til unnsetning. Hvorfor aksepterer du ikke at de aller fleste barn som har vært under barnevernets omsorg har fått det bedre enn de hadde det under foreldrenes omsorg? Hva skal man gjøre dersom barn blir mishandlet av foreldrene sine? La det passere?

 

Forskning viser forresten at barn er lojale mot foreldrene sine om foreldrene ber de være det. Ikke vær naiv.

Endret 29. juli 2019 av Vimsan

[slagelsedt]

Ja, det er å tale barnas sak om man har mistanke om at det er omsorgssvikt. Du forsvarer alle foreldre og mener at alle foreldre er usyldige. Du mener at alle barn under barnevernet blir mishandlet, torturert og ender opp døde om ikke du kommer de til unnsetning. Hvorfor aksepterer du ikke at de aller fleste barn som har vært under barnevernets omsorg har fått det bedre enn de hadde det under foreldrenes omsorg? Hva skal man gjøre dersom barn blir mishandlet av foreldrene sine? La det passere?

 

Forskning viser forresten at barn er lojale mot foreldrene sine om foreldrene ber de være det. Ikke vær naiv.

 

Nei. Det er ikke å tale barnas sak når man fjerner uskyldige barn fra uskyldige foreldre. Du påstår at alle barn og foreldre er kriminelle bare fordi at Barnevernet går inn med akuttvedtak. Sånn er det altså ikke. Jeg har i flere år vært involvert i mange saker hvor anklagene har vært falske og undersøkelsene ikke tilstrekkelig. Barn er ikke så lojale mot foreldrene som du påstår. Minner om at undersøkelsene i barnevernsaker viser at barna ikke har blitt snakket med og hørt. Og da kan man ikke påstå at barna er så lojale som du påstår. Barnemishandling skal det være null toleranse for, selv om du ikke liker det. 

[Vimsan]

Nei. Det er ikke å tale barnas sak når man fjerner uskyldige barn fra uskyldige foreldre. Du påstår at alle barn og foreldre er kriminelle bare fordi at Barnevernet går inn med akuttvedtak. Sånn er det altså ikke. Jeg har i flere år vært involvert i mange saker hvor anklagene har vært falske og undersøkelsene ikke tilstrekkelig. Barn er ikke så lojale mot foreldrene som du påstår. Minner om at undersøkelsene i barnevernsaker viser at barna ikke har blitt snakket med og hørt. Og da kan man ikke påstå at barna er så lojale som du påstår. Barnemishandling skal det være null toleranse for, selv om du ikke liker det.

Jeg har aldri påstått at barn er kriminelle om de opplever omsorgssvikt. Minner om at all forskning viser til at barn trues til taushet eller er lojale mot foreldre selv om de blir slått av foreldre. Hvis det er mistanke om vold i hjemmet er det barnets beste å fjerne barnet og heller føre det tilbake om det var usant. Man gambler ikke med varn slik du ønsker at man skal.

 

Og som vanlig hopper du elegant over spørsmålet om hvor barn som opplever omsorgssvikt skal henvende seg. Det er helt normalt å hoppe over det man ikke har svaret på, men det er til barnets beste å ha et sted å gå til om de opplever omsorgssvikt.

[fo2re]

Finnes det noen eksempel hvor Barnevernet har rykket inn i familier som ikke har gått på Livets Harde Skole og som har utdannelse og en bra jobb?

Har sjekket blant alle jeg har møtt de siste 20 årene og de ytterst få tilfellene hvor barnevernet har vært en sak, har ofte caps, husleie dekket av NAV alternativt blivrak på tomta.

[slagelsedt]

Jeg har aldri påstått at barn er kriminelle om de opplever omsorgssvikt. Minner om at all forskning viser til at barn trues til taushet eller er lojale mot foreldre selv om de blir slått av foreldre. Hvis det er mistanke om vold i hjemmet er det barnets beste å fjerne barnet og heller føre det tilbake om det var usant. Man gambler ikke med varn slik du ønsker at man skal.

 

Og som vanlig hopper du elegant over spørsmålet om hvor barn som opplever omsorgssvikt skal henvende seg. Det er helt normalt å hoppe over det man ikke har svaret på, men det er til barnets beste å ha et sted å gå til om de opplever omsorgssvikt.

 

Det er du som gambler med barn her. Minner om at når Barnevernet ikke snakker med barna, så har man ikke grunnlag for å påstå at de er lojale mot foreldre. Man er ikke kriminell som barn eller foreldre når man har en sak gående mot Barnevernet på falske grunnlag. Det er ikke til barnets beste å ha en sak hos Barnevernet når den etaten bruker falske grunnlag for å gå inn med akuttvedtak, selv om det er det du ønsker at de barna skal oppleve. Minner om at det er null toleranse for barnemishandling, selv om du ikke liker det. 

[Camlon]

Ja, vi må snakke om eksemplene der ting har gått galt, men vi kan bruke de gode historiene som eksempler på at det ble gjort rett og gjøre det en gang til. Det er jo der det blir håndtert rett vi må lære av, gjøre slik det blir gjort der det går bra.

Om solskinnshistoriene skjedde fordi man gjorde noe annet enn hva som var vanlig, så kan man lære litt av dem. Men hvis de gjorde det vanlige, så er det lite å lære, på samme måte at det er lite å lære fra en helt vanlig operasjon som gikk bra.

 

Jeg skulle gjerne høre flere Solskinnshistorier. Problemet er at idag blir de hovedsakelig brukt til å få kritikerene til å holde kjeft. "Se, det gikk bra med meg, barnevernet trenger derfor ikke å reformeres". 

 

 

Noen historier vil det ikke gå bra med uansett hva man gjør. Noen vil det kanskje gå bra med uansett hva man gjør. Men man gambler ikke med barns liv og hvis man tenker at det er best å ta barnet ut av en dårlig situasjon, så har man forsøkt det man tenker er best ut fra gitt situasjon.

Men, som jeg har sagt flere ganger, så trengs det forbedring. Det vil aldri hjelpe å fjerne barnevernet. Familie som fosterforeldre er jeg ambivalent til fordi jeg vet det er vanskelig å avvise egen familie selv om det strider i mot barnets beste. Men jeg har ikke sett nok forskning på det her i Norge. Kanskje fungerer det i koen familier, kanskje ser man at det ikke vil fungere. Jeg vet ikke årsakene til at dette ikke blir benyttet i større grad.

 

Mange av de som kritiserer barnevernet på Facebook er lavt utdannete folk med negative erfaringer med barnevernet. De med litt mer intelligens holder seg vekk fra slike sider, fordi det skader saken din, er ikke bra for barnet og det hjelper ikke. Du bør derfor ikke ta hva de mener særlig seriøst. Egentlig så burde du fullstendig ignorere slike facebook-grupper.

 

Årsaken til at slektninger ikke blir brukt er det samme som at familieråd ikke blir brukt selv om det var en suksess i Kongsberg. Utenom noen facebook-grupper, utenlandske medier og enslige individer så finnes det ingen seriøs kritikk mot barnevernet. I finere strøk så er det karrieredrap å engang kritisere barnevernet, der er alle enig at det norske barnevernet er best i verden og den eneste barnevernet kan gjøre bedre er å ta barn tidligere. De som mener noe annet har noe å skjule.

 

Ta en titt på videoen under og du vil se hvordan en av barnevernets psykologer putter ord i munnen på en liten jente og får henne til å si at hun har blitt utsatt av seksuelle overgrep. Dette er så alvorlig at jeg mener hun burde aldri få jobbe som psykolog igjen, men hun fikk istedenfor kongens fortjenestemedalje. Dette er selvfølgelig bare toppen av isfjellet, for hver sak vi hører om så er det titals saker som aldri blir avslørt. Når ikke engang et så grovt overtramp av barnevernet fører til en reaksjon, så er det heller ikke rart at barnevernet ikke bruker de beste metodene. 

 

Endret 29. juli 2019 av Camlon

[slagelsedt]

Mange av de som kritiserer Barnevernet, som jeg, er fordi at man er blitt dårlig behandlet. Når Barnevernet går inn og tar uskyldige barn vekk fra gode, omsorgsfulle foreldre så er det noe som er riv ruskende galt. Det å dikte opp anklager er kriminelt. Jeg har i mange år opplevd mange saker og sett at det er snakk om dokumentforfalskninger, svindelsaker og arroganse inne i bildet. At dette blir kastet lys på er bra. Det er snakk om barnas beste. Når barn blir tatt av Barnevernet i klasserommet uten forvarsel, så er dette traumatisk for barnet. Jeg vet om et barn som ble tatt av Barnevernet i klasserommet hvor politiet gikk inn og la barnet i bakken og plasserte håndjern på det. I timen. De hadde ikke et ærlig grunnlag for å gjøre det. Det tok et år før barnet fikk komme hjem. Ingen beklagelse. Dette er snakk om politivold, og ja, dette er et overgrep. 

[Vimsan]

Det er du som gambler med barn her. Minner om at når Barnevernet ikke snakker med barna, så har man ikke grunnlag for å påstå at de er lojale mot foreldre. Man er ikke kriminell som barn eller foreldre når man har en sak gående mot Barnevernet på falske grunnlag. Det er ikke til barnets beste å ha en sak hos Barnevernet når den etaten bruker falske grunnlag for å gå inn med akuttvedtak, selv om det er det du ønsker at de barna skal oppleve. Minner om at det er null toleranse for barnemishandling, selv om du ikke liker det.

Og selv om du aksepterer voldelige foreldre, så finnes det heldigvis noen som ikke gjør det.

 

Hvem skal barn henvende seg til om de blir slått av foreldre?

[Vimsan]

Om solskinnshistoriene skjedde fordi man gjorde noe annet enn hva som var vanlig, så kan man lære litt av dem. Men hvis de gjorde det vanlige, så er det lite å lære, på samme måte at det er lite å lære fra en helt vanlig operasjon som gikk bra.

 

Jeg skulle gjerne høre flere Solskinnshistorier. Problemet er at idag blir de hovedsakelig brukt til å få kritikerene til å holde kjeft. "Se, det gikk bra med meg, barnevernet trenger derfor ikke å reformeres".

 

 

 

Mange av de som kritiserer barnevernet på Facebook er lavt utdannete folk med negative erfaringer med barnevernet. De med litt mer intelligens holder seg vekk fra slike sider, fordi det skader saken din, er ikke bra for barnet og det hjelper ikke. Du bør derfor ikke ta hva de mener særlig seriøst. Egentlig så burde du fullstendig ignorere slike facebook-grupper.

 

Årsaken til at slektninger ikke blir brukt er det samme som at familieråd ikke blir brukt selv om det var en suksess i Kongsberg. Utenom noen facebook-grupper, utenlandske medier og enslige individer så finnes det ingen seriøs kritikk mot barnevernet. I finere strøk så er det karrieredrap å engang kritisere barnevernet, der er alle enig at det norske barnevernet er best i verden og den eneste barnevernet kan gjøre bedre er å ta barn tidligere. De som mener noe annet har noe å skjule.

 

Ta en titt på videoen under og du vil se hvordan en av barnevernets psykologer putter ord i munnen på en liten jente og får henne til å si at hun har blitt utsatt av seksuelle overgrep. Dette er så alvorlig at jeg mener hun burde aldri få jobbe som psykolog igjen, men hun fikk istedenfor kongens fortjenestemedalje. Dette er selvfølgelig bare toppen av isfjellet, for hver sak vi hører om så er det titals saker som aldri blir avslørt. Når ikke engang et så grovt overtramp av barnevernet fører til en reaksjon, så er det heller ikke rart at barnevernet ikke bruker de beste metodene.

 

https://youtu.be/vPjgV3btWDg

Videoen er nesten 20 år gammel. Mye er endret siden den tid.

 

Jeg har jo skrevet opp til flere ganger at det må en forbedring til.

 

Å hevde at de fleste sakene er løgn er det ikke hold i. De aller fleste sakene er reelle, men foreldrene ser det ikke selv og barna vet ikke hvordan det egentlig skal være i et hjem. Til og med barn som blir seksuelt misbrukt forteller at de uansett handling fortsatt er glad i overgriperen om den er i nære relasjoner. Men, som politiet og Kripos sier «du ser det ikke før du tror det». Vold i norske hjem forekommer oftere enn vi liker å tro. Christoffer, 8 år, mishandlet til døde. Ingen så det, ingen gjorde noe. Der burde barnevernet gått inn tidligere. Men foreldrene var tilsynelatende gode og engasjerte foreldre. «Jeg tenker du skjønner det sjøl» men ingen skjønte det. Han var lojal mot mor og ville ikke at hun skulle ha det vondt. Sa ikke et ord. Tok i mot hvert slag.

Jeg har også tidligere kommet med eksempler på der de grep inn for sent, så at barnevernet griper inn for sent er en sannhet. At de griper inn der det ikke hadde vært nødvendig er et problem. Men så er spørsmålet hva som er bakgrunnen. Tror de barn blir mishandlet og vil fjerne de før vi får en ny Christoffer, eller er det helt uten grunnlag? Dette vet vi alt for lite om. Dette bør vi få vite mer om og dette må vi se nærmere på.

 

Med dette sagt: barnevernet gjør mer godt enn vondt. Det er bare det at det gode de gjør vil ingen skrive om.

[Vimsan]

Mange av de som kritiserer Barnevernet, som jeg, er fordi at man er blitt dårlig behandlet. Når Barnevernet går inn og tar uskyldige barn vekk fra gode, omsorgsfulle foreldre så er det noe som er riv ruskende galt. Det å dikte opp anklager er kriminelt. Jeg har i mange år opplevd mange saker og sett at det er snakk om dokumentforfalskninger, svindelsaker og arroganse inne i bildet. At dette blir kastet lys på er bra. Det er snakk om barnas beste. Når barn blir tatt av Barnevernet i klasserommet uten forvarsel, så er dette traumatisk for barnet. Jeg vet om et barn som ble tatt av Barnevernet i klasserommet hvor politiet gikk inn og la barnet i bakken og plasserte håndjern på det. I timen. De hadde ikke et ærlig grunnlag for å gjøre det. Det tok et år før barnet fikk komme hjem. Ingen beklagelse. Dette er snakk om politivold, og ja, dette er et overgrep.

Men der det ikke er falske, men ekte anklager da? Hva med de sakene?