Vimsan

Det er vel en åen måte å gjøre det slutt på. Det er lettere å pakke testen når dere ikke har kommunisert i 2-3-4 uker

Jeg synes det virker som en veldig god løsning. Spesielt om man bor på hvert sitt sted og har etablerte liv der. For leg som har barn og har en rimelig hektisk hverdag, er dette den eneste løsningen jeg kunne valgt ed en evt ny partner. Men det er ytterst få menn som ønsker den løsningen har jeg merket.

Jeg fikk barn da jeg var 19, 28 og 30. jeg vil helt klart påstå at jeg var bedre rustet til å få barn da jeg var 30 enn da jeg var 19. Oppdragerstil, roen, etableringen, fremtidsplanene. Det meste var annerledes da jeg var eldre. Derfor pleier jeg å si at 30 er ideelt. Men jeg har ikke fått barn da jeg var 25, så kan ikke helt svare på akkurat det. Men jeg var mamma da jeg var 25, og jeg kan ikke påstå at det var noen idyll heller. Det var fortsatt 2-3 år til venninnene mine fikk barn, så jeg gikk glipp av mange treff fordi jeg hadde barn

Dette tror jeg tilhører sjeldenheter

Det er ikke noen belønning. Det er «jeg er mindre sliten, derfor orker jeg». Det er det samme som når menn er fulle og ikke får til avslutning. De er påvirket av noe som gjør at de ikke får til det de ellers klarer helt fint.

Det er derfor jeg skriver at man da kan si «jeg har ikke noe å klage på». Men det er også fint å kunne si «da jeg kom hjem fra jobb i går hadde Kjell laget middag til oss. Det var så godt å slippe det, for jeg hadde en dårlig dag i går». Det er ikke veldig skryt, men Gud bedre som jeg savner å slippe å lage middag en gang i blant

Jeg er for så vidt enig i det, men det man klager på er ofte disse småtingene; legge sokker på gulvet, hentet ikke barn, kjører ikke på treninger, går ikke på foreldremøter, vasker ikke klær, tar ikke oppvask…… bla bla bla. Hvis partneren gjør alle disse tingene, så har man ikke noe å klage på.

Jeg er motsatt. Jeg spyr av at venner klager på partneren sin. Hvis alt er så negativt, hvorfor er du da sammen med personen? Jeg synes det er mye hyggeligere å snakke om de positive tingene, for et eller annet er det jo som holder deg der?

Det må du gjerne mene. Men kvinner, som menn, klager på partneren sin til venner. Og de aller fleste mennesker liker å kunne skryte av sine nærmeste. Ikke fordi de har utrettet noe stort, men fordi de gleder deg i hverdagen

Fordi man ønsker å skryte av familien sin. Det samme gjelder med barna sine. Man forteller ikke «verden» om det bår de gjør noe galt, men når de gjør noe bra, så sier man det til «alle». Dessuten er det digg når venninnegjengen syter og klager på alt som er galt med mannen og man selv kan si «jeg har ikke noe å klage på»

Kvinner har ikke mer følelser eller er mer styrt av følelser. Men de blir ikke ertet av venner eller kritisert om de viser dem.

Etter å ha gått igjennom det å ha et fremmedlegeme eller fler i kroppen (svangerskap) er det mye ved kvinner som forandrer seg. Selv om barnet er ute og formen er fin igjen, så har det vært hormonforandringer og ubalanse, og det påvirket seksualiteten. Med en partner man kjenner godt og har tillit til, så klarer man det å si nei fordi man vet at det et en forståelse der. Kvinners seksualitet er også forbundet med følelser. Derfor har kvinner sex oftere bår de blir satt pris på, verdsatt og har en partner de kan skryte av. De kan ha et ønske om å glede mannen litt ekstra, men så er man litt sliten og orket ikke likevel. Jeg vil ikke kalle det dominerende, men å ha tillit til partner. Jeg kan live at etter å ha født 3 barn, så føler jeg meg ikke attraktiv, jeg er konstant sliten, ikke av at det et så mye å gjøre, men hodet kverner konstant med alt som må gjøres, burde ha vært gjort og som jeg skulle ha orket, og jeg har null tid til sex i livet mitt.

Fot min del var det skattefordeler og arverettigheter. Giftet meg i 2008, og vi begge hadde et barn fra tidligere. Ble separert i 2013 da….

Men kravene menn stiller til kvinnen er ikke lavere og mer realistiske altså.

Du er morsom, intelligent og selvmedlidende. Får du vekk det siste, så hjelper det mye

Kvinner sier at de setter humor og intelligens høyere enn utseende. Vær deg selv, og stol på at det er nok. For om det ikke er nok, så klarer du ikke spille et skuespill resten av livet. Og forresten. Et tips er å date en del forskjellige kvinner. Da får du mer følelsen av hva du selv vil ha og ikke ha, og ut fra det å date flere, så får du bedre selvtillit også

Lurer litt på om du har barn? For barn ikke bare snakker om bæsj, men de bæsjer faktisk av og til mens man spiser. Det er etter man får barn man tåler det meste. Men det finnes så klart grenser. Etter en viss alder bør man lære seg at det kan være ubehagelig for andre at man snakker om alt mulig. Men det krever jo at den som opplever det ekkelt sier fra da

Det tror jeg ikke jeg ville slitt med. Jeg tror jeg ville elsket barna mine uansett om de blir øksemorder, rusavhengig eller høyesterettsjustitiarius. Men- jeg vil alltid mislike noen av valgene og handlingene deres. Kanskje også forakte. Men barnet jeg vet de er innerst inne tror jeg jeg aldri slutter å elske.

Dette gjelder meg også. Som kvinne. Jeg skal klare alt hele tiden. Jeg skal jobbe, klatre på karrierestigen, ta meg av barn, hus og hjem og alltid ha det plettfritt. Jeg skal kjøre til og fra treninger, jeg skal delta på kamper, og jeg skal ikke klage på at det er slitsomt. Hvis jeg er sliten, skal jeg overse det og komme meg videre. Faren til barna får klapp på skulderen om han har barna en helg. Flink pappa da. Jeg har aldri elsket noen andre enn barna mine betingelsesløst. Hadde mann og kvinne elsket hverandre betingelsesløst, så hadde man ikke hatt skilsmisser. Jeg tror menn tenker at om de gjør ditt og datt, så kan de bli elsket, men det er altså en myte.

Keg tenker at likes på sosiale medier ikke har betydning for om noen liker deg eller ikke. Gå på besøk til henne i stedet for å trykke liker på innleggene hennes. Liker forteller henne ingen ting faktisk. Annet enn liker. Stikk innom henne. Du vet hvor hun bor. Ta med kaffe, sjokolade og en blomst eller to.

Hen er en greie allerede

Tidligere skrev at hen ikke sa dette til deg fordi hen visste at du kom til å «lure» (som kan være så mangt) Hvis du hadde visst dette på forhånd, hva hadde skjedd da? Hen hadde likevel gjort tingene på fortiden om du hadde visst om det. Eller er det det som er problemet her? Hen har gjort ting uten deg og med en annen av ditt kjønn, og det er ting du mener dere som par skal gjøre?

I nesten alle arbeidssituasjoner vil man ende opp med å ha kolleger av motsatt kjønn. Årsaken at hen ikke fortalte deg det, er ganske åpenbar. Hen ville ikke kunne hatt en fin tur fordi du ville gitt hen dårlig samvittighet for å reise, eller nektet hen å reise. Det er jobb. Og det er en oppgave som skulle utføres. Det ble gjort. Din sjalusi må settes til side, og så må du jobbe med deg selv fremfor å å gå til angrep på ektefellen din

Min eks lot kjøleskap, spisestue, komfyr og oppvaskmaskin stå igjen. Nå er det 10 år siden han dro, så da er det mitt

Sett fra min situasjon har jeg brukt mye tid på å «ta» venninner som har fedre som har barna 50% og det er aldri bra nok. Det er aldri fuckings bra nok! Far tar sin del, han tar de med på ferier, han gjør alt som forventes av en pappa og kanskje mer, men det er aldri bra nok! Og tro meg, jeg har sagt i fra. (Mulig i bitterhet) Jeg er som sagt ingen feminist. Jeg støtter fedre (de som virker) fullt ut. Jeg er for juridisk abort til og med. Men jeg mener også at en kvinne som vil ha barn, ikke skal hindres fra det fordi de ikke fant en mann å leve med. Så lenge de klarer å ta seg av barnet, så er det ikke noe problem tenker jeg. Og de kvinnene som velger dette er jo ofte de som er veletablerte og ikke koster samfunnet så mye. De er ofte nærmere 40 år og har jobbet i mange år før de tok valget. Og selv om det sitter menn og klager på at de ikke får barn eller dame, så er jo ikke samfunnet tjent med at disse kvinnene skal ta til takke med en de ikke vil ha, men som var tilgjengelig og ønsket seg barn. Da får barn som lever med skilte foreldre en kraftig økning