Gå til innhold

Fjernvarme kan gjøre plass til hundrevis av elbiler i borettslag


Redaksjonen.

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Dette må være en stor misforståelse. Ingen hurtiglader hjemme i borettslaget sitt. Ingen!

 

Hvis 500 kW er etter lastfordeling og hele kapasiteten brukes døgnet rundt, er det nok til å gi 60 000 km rekkevidde per døgn, noe som tilsvarer det gjennomsittlige dagsbehovet for ca 1600 biler. Tar vi høyde for at kapasiteten bare utnyttes for eksempel 1/3 av døgnet så blir det fortsatt nok til drøyt 500 biler. Med andre ord, i bøtter og spann og smør på flesk for et borettslag med 500 kW elkjel (nok til ca 100-250 leiligheter avhengig av byggeår/størrelse etc), selv om samtlige anskaffer seg elbil og pendler flere mil daglig.

 

Med andre ord, her er det nok kapasitet til å få i både pose og sekk. Varmepumbebasert elkjel + ladeanlegg med svært god kapasitet for framtidige elbilkjøp i borettslaget.

 

Mulig jeg tar feil her, men "hurtiglading" for hjemmenettverk er vel gjerne snakk om 32A på 3-Fas, som på 400V gir opp til 22 kW effekt.

 

På et felt der man ikke har faste plasser, så er det alltids greit å tilby litt av hvert, da noen kan ha behov for raskere lading. Dette differensierer seg uansett ved at ladingen gjøres til forskjellig pris.

 

Så får man selv vurdere om man vil bruke litt kortere tid på "hurtiglading", som teoretisk gir støtte for at flere får ladet, eller om man vil stå på lader med mindre effekt, og derved bruke mer tid.

 

I og med at ikke alle elbiler kan nyttiggjøre seg av den raskeste ladingen pga for liten ombordlader, så er det fint at man ikke må stå på en dyrere ladeplass enn nødvendig, selv om det teoretisk hadde vært fint å ha bare "hurtige" ladere, da det teoretisk vil kunne betjene flere kjøretøy.

 

Største problemet er vel at det ikke koster noe å stå på plassen når man ikke lader, slik at om det ikke er "trussel" om bot og borttauing, så vil biler som ikke lader kunne sperre for de som har behov for å lade. Jo færre ladeplasser man har tilgjengelig, dess større problem er det om bare en av disse opptas av noen som ikke lader.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Mulig jeg tar feil her, men "hurtiglading" for hjemmenettverk er vel gjerne snakk om 32A på 3-Fas, som på 400V gir opp til 22 kW effekt.

Nå sitertete jeg følgnende: "500 kilowatt er effekt nok til 10 vanlige hurtigladere" og regnet kjapt ut at hurtigladingen det her ble siktet til var 50 kW og ikke 22.

 

DC hurtigladere er jo også mye mye dyrere enn AC ladere så jeg ser ikke helt for meg at borettslag skal gå for en sånn løsning selv om noen synes det er kjekt. Ikke er det spesielt behov for det heller da de fleste som bor der også overnatter hjemme og dermed lar bilen stå i ganske mange timer. AC-ladere med lastfordeling er etter min mening det eneste fornuftige i borettslag. For eksempel med 1 stk 400V 32A-kurs per 10-15 plasser eller noe sånt, justert for avklart behov og tilgjengelig kapasitet i hovedtavla/trafoen.

 

22kW er nok til å fodele ut 3500 km rekkevidde per døgn (150 Wh/km og alltid noen som lader) eller ned mot 800 km dersom vi antar 200 Wh/km og at samtlige ladere på kursen står ubenyttet samtidig 16 timer i døgnet. Bare for å ta et ekstremt høyt og ekstremt lavt estimat. I praksis kan vi vente noe i mellom.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Radiatorer er meningsløse. Man har to ønsker: temperaturen fort opp, når man vil ha det varmere, temperaturen fort ned, når man vil ha det kaldere. Radiatorer klarer ingen av delene.

 

Jeg har også et ønske om å kunne holde en jevn temperatur høyere enn utendørs det meste av året. Da hjelper det godt med termostatstyrte radiatorer

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Man kan ikke ha et felles ladeanlegg i borettslaget sitt. Det blir altfor mye styr. Hvis det ikke er mulig å ha det på sin faste parkeringsplass uten å måtte flytte på bilen og styre så blir det urealistisk mye mas for endel. Da måtte man både hatt parkeringsplasser til de felles ladestasjonene og en til seg selv. Samt de av oss som har veldig uregelmessig behov for bilen og reiser endel blir det for klønete.

 

Tvert i mot er det nærmest en forutsettning at man installerer et felle system som kan dekke alle P plasser først som sist. Vi lever i 2018 og plutselig om bare 6,5 år får du ikke kjøpt nye biler som ikke kan lades. Når alle skal lade på sikt MÅ ladingen innlemmes i et felles system for lastfordeling, effekt begrensning, individuell fakturering mm.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har også et ønske om å kunne holde en jevn temperatur høyere enn utendørs det meste av året. Da hjelper det godt med termostatstyrte radiatorer

De radiatorene jeg hadde var ikke termostatstyrte.

 

Men uansett, termostatstyrte ovner holder jevnere temperatur enn radiatorer. Når en termostatstyrt ovn merker at det er for kaldt, kan den varme opp rommet øyeblikkelig, mens en radiator ikke kan det. Og når det er for varmt, kan den slå seg av øyeblikkelig, mens en radiator er full av varmtvann, og står og avgir varme i en time...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hadde jeg hatt ladestasjon på jobb, så hadde jeg ikke trengt å ha lading hjemme. Blir det ikke billigere og tryggere å bygge større stasjoner på parkeringsplasser i stede for hjemme hos hver enkel?

Eller betalbare ladestasjoner ute eller på arbeidstedet. - Siden rekkeviddeangst ikke eksisterer. (?) Og 10 Amp rekker for de fleste hjemme (?)

Så kunne vi slutte med denne over-oppgradering av nettet i boligområder. Og stadige utfordringer/problemer, - som visstnok ikke eksisterer....

Alternativt kunne vi bygge ut både ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner gjennom landet. Så kunne folk velge. - Men betale selv.

 

Bensinstasjonene drives av fortjeneste på bensin/diesel. Batteri-elbilene får sponsede ladeplasser, men betaler avgift på energien, og vil altså betale seg selv over tid. At Tesla sponset ( altså la det inn i prisen på bilen) ladestasjoner var jo nettopp for å øke bruken/salget..

Det samme gjør Nikola med sine trucker.

Hvis myndighetene vil at all transport skal være uten lokal forurensning ( glem CO2 ), så kan de forskuddsbetale hydrogenstasjoner gjennom landet, og dekke alle områder der bensinstasjoner dekker i dag. Til bruk både for sjøtransport og landtransport. Dette ville koste 20 milliarder. CO2-fangst og lagring vil ellers koste 25 milliarder. Så slipper vi også kostnaden overoppgredering av nettet i boligområder, og kostnaden "smart"-målerene som gjør at alle husstander må betale mer for strøm, med eller uten elbil.

Hydrogenet kunne produseres med el og/eller sol & vind, for å jevne ut kraftproduksjonen. Hydrogenet kunne i stor del produserer på den enkelte drivstoffstasjon, så tank-frakt av drivstoff ville bli kraftig redusert.

Hydrogenprisen vil , selv med stasjons-fortjeneste ( som vil betale tilbake stasjonskostnadene) og avgifter, bli billigere enn dagens bensin/diesel. Uten annen støtte enn forhånds-utlegg til stasjoner, så det kommer i gang.

Og altså ha samme kjøre/fylle- mønster som dagens forurensende forbrenningsbil, men billigere drivstoff og billigere bilhold uten olje og eksos.

Bilprodusentene er jo på banen allerede og venter på etterspørsel. De fleste hydrogenel-bilene vil også komme med batteri stort nok til småkjøring. Husstandene kan altså lade litt hjemme uten at samfunnet trenger å over-utbygge nettet i boligområdene ( spare den utgiften) , fordi hydrogen-elbilister ikke ville få rekkeviddeangst om bilen ikke kunne lades pga. strømbrudd eller andre boligforhold. Og familier ville heller ikke trengt to biler, som ofte er tilfelle når den ene bilen er batteri-el. ( Hytteturer, hengefeste m.m. )

Dvs. med utbygd hydrogen-nett ville ALLE kunne kjøre hydrogen-el, som i dag kjører forbrenningsbil. Antagelig vil også hydrogen-elbilene bli billigere enn batteri-ebiler ( med store/dyre/tunge batterier) etterhvert når produksjonen kommer opp i antall. Og brensel-celle- utviklingen er på kort tid blitt god og vil bli bedre og billgere av samme grunn.

Hydrogen til transport er 2-3 ganger så effektivt som forbrenningsbil. Og det var forbrenningsbilens lokale utslipp som var hovedårsaken til dette skifte til elektrisk transport.

Hva ville folk velge hvis stasjonene ble utbygd?

Forbrenningsbil med dyrere drivstoff og olje & eksosanlegg?

Elbil med forbrenningsmotor som rekkeviddeforlenger og olje & eksosanlegg?

Ren batteri-elbil som gjør at kjøringen ofte må planlegges og begrenses på grunn av tyngde og rekkeviddeangst?

Eller hydrogen-el? - Med alle forbrenningsbilens fordeler, og enda noen fler. Selv med brensel-celle-enhet vil bilholdet bli enklere og billigere.

 

 

Mer galskap:

 

https://www.dinside.no/bolig/kommer-denne-boksen-til-a-kutte-nordmenns-stromregninger-dramatisk/70192467

Endret av Fri diskusjon og kunnskap
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hadde jeg hatt ladestasjon på jobb, så hadde jeg ikke trengt å ha lading hjemme. Blir det ikke billigere og tryggere å bygge større stasjoner på parkeringsplasser i stede for hjemme hos hver enkel?

Det billigste er... skal vi se:

- AC i stedet for DC siden sistnevnte krever mye dyrere komponenter

- Utnytte den ledige (effekt)kapasiteten som allerede fins i nettet. Så man slipper å bygge ut det foranliggende nettet.

- Dele på den tilgjengelige ledige effekten slik at flest mulig får ladet mest mulig av den.

 

Jobbtid 8-16 er det sjeldent mye ledig kapasitet, spesielt i næringsbygg og næringsområder. Det er hjemme hos folk man finner ledig kapasitet i den tida (fordi få er hjemme da). Det samme med 22-06 når folk er hjemme. Med andre ord utnytter hjemmelading om natta mye av den ledige kapasiteten. Det smarteste er å ha en god lastfordeling, så her har faktisk boliger med felles garasjeanlegg en fordel framfor boliger med hver sine dedikerte oppstillingsplasser, sånn som det ofte er i eneboligstrøk.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Dvs. med utbygd hydrogen-nett ville ALLE kunne kjøre hydrogen-el, som i dag kjører forbrenningsbil.

Tre modellar å velje mellom, ingen av dei med hengarfeste, må vere nok til alle? Småbilar på hydrogen er ikkje praktisk mogeleg, sidan hydrogentankane tek for stor plass. Der går ein heil klasse bilar vekk. Ein vanleg Golf har overraskande stort bagasjerom. Ein Golf på hydrogen ville ikkje hatt plass til stort meir enn ein handlepose, om han skal ha rekkjevidde litt meir enn tur-retur den lokale hydrogenstasjonen.

 

Hydrogen til transport er 2-3 ganger så effektivt som forbrenningsbil.

Nei, hydrogen til transport er ca like effektivt som bensin/diesel. Mykje dårlegare enn bensin/diesel dersom hydrogenet er produsert med elektrolyse av straum produsert frå fossile kjelder. Batteri er derimot 3-5 gonger meir effektivt enn bensin/diesel.

 

Og det var forbrenningsbilens lokale utslipp som var hovedårsaken til dette skifte til elektrisk transport.

Både lokale og globale (nei, vi kan ikkje gjøyme CO2), samt at elektrisk drift har so mykje betre verknadsgrad at det i seg sjølv sparer store utslepp. Den fordelen har ikkje hydrogen.

 

Hva ville folk velge hvis stasjonene ble utbygd?

Ikkje hydrogen. I Danmark gjekk salet av hydrogenbilar ned etter at stasjonsnettet var fullt utbygd. Det dekkjer heile Danmark. I Danmark har hydrogenbilar fullt avgiftsfritak, medan det er avgifter på elektriske bilar. Likevel har danskane heilt slutta å kjøpe hydrogenbilar, medan elbilar framleis sel overraskande bra.

 

Forbrenningsbil med dyrere drivstoff og olje & eksosanlegg?

Sidan ein hydrogenbil brukar like mykje energi som ein eksosbil, er det ingen grunn til at drivstoffet skulle verte billigare. Tvert imot, sidan det er dyrare å handtere hydrogen.

 

Ren batteri-elbil som gjør at kjøringen ofte må planlegges og begrenses på grunn av tyngde og rekkeviddeangst?

Berre folk som ikkje har elbil har rekkjeviddeangst. Den forsvinn etter eit par veker med elbil. Ikkje minst fordi du alltid kan klare å finne ein kontakt med straum i dette landet. Hydrogen fyllast på dedikerte stasjonar. Dersom den du hadde tenkt å fylle på er tom, kan du ikkje berre ringe etter NAF med ei reservekanne eller aggregat heller. Ein brukande hydrogenbil må ha batteri som rekkjeviddeforlengar og reservetank. Då kan ein like godt kaste ut alt det fordyrande hydrogenleamikket og setje inn meir batteri, og ha ein mykje meir fleksibel bil.
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Norsk fjernvame kom med følgene påstand i artikkelen:

70 prosent er fjernvarmen er basert på spillvarme fra avfall og kloakk i Oslo.

Dette er i og for seg grei og et tall jeg kjenner igjen fra Trondheim og Tromsø. Det som er verd å merke seg er at de resterende 30% er ren strøm via tradisjonell elkjel.

 

Med tanke på varmepumpers vikningsgrad (SCOP) er denne strømmen alene nok potensiale til å varme opp 100% av boligene som fjernvarmenettet varmer opp. Å si at varmepumper har en årsvarmefaktor på 3 er kanskje litt beskjedent i dag, men la oss nå være litt på Norsk fjernvarme sitt parti. Så har vi ca 10% varmetap i fjernvarmenettet. Da korrelerer disse talene veldig bra.

 

1 kW el til varmepumpe gir 3 kW varme i byggene

1 kW el til fjernvarme + en haug med graving, røranlegg, tekniske installasjoner, forbrenningsanlegg osv gir også 3 kW varme i byggene

 

Hvorfor gå over bekken etter vann? Varmen fra kloakk og søppelforbrenning bør enten utnyttes lokalt, dersom det er kostnadseffektivt og selvfinansierende uten subsidier, eller gå til kråka.

Lenke til kommentar

Norsk fjernvame kom med følgene påstand i artikkelen:

Dette er i og for seg grei og et tall jeg kjenner igjen fra Trondheim og Tromsø. Det som er verd å merke seg er at de resterende 30% er ren strøm via tradisjonell elkjel.

 

Med tanke på varmepumpers vikningsgrad (SCOP) er denne strømmen alene nok potensiale til å varme opp 100% av boligene som fjernvarmenettet varmer opp. Å si at varmepumper har en årsvarmefaktor på 3 er kanskje litt beskjedent i dag, men la oss nå være litt på Norsk fjernvarme sitt parti. Så har vi ca 10% varmetap i fjernvarmenettet. Da korrelerer disse talene veldig bra.

 

1 kW el til varmepumpe gir 3 kW varme i byggene

1 kW el til fjernvarme + en haug med graving, røranlegg, tekniske installasjoner, forbrenningsanlegg osv gir også 3 kW varme i byggene

 

Hvorfor gå over bekken etter vann? Varmen fra kloakk og søppelforbrenning bør enten utnyttes lokalt, dersom det er kostnadseffektivt og selvfinansierende uten subsidier, eller gå til kråka.

 

Tanken er god, men så vidt jeg vet er det flere gode grunner til at noe av fjernvarmen er elkjel eller olje:

 

- Når nye bygg settes opp er det ikke alltid at fjernvarmenettet er bygd ut helt fram til dette bygget. Man bygger allikevel for fjernvarme og det lages et lite lokalt "fjernvarmenett" som da varmes av en containerisert elkjele hvis det er sterkt nok nett, eller en oljefyr hvis ikke. Når fjernvarmerørene noen måneder eller år senere er koblet til det lokale nettet fjernes den lokale varmekilden. Å installere varmepumpe for dette midlertidige formålet er nok unødvendig dyrt og sparer gjerne ikke inn sine egne produksjonsutlipp i perioden.

 

- Man må ha noe backup i fjernvarmeanlegget dersom anleggene man henter spillvarme fra skulle stenge ned for en periode. Disse backupanleggene på strøm eller olje fungerer ofte som spisslastanlegg på de kaldeste dagene med høyest forbruk av varme. Igjen er problemet at det er dyrt å installere veldig store varmepumpeanlegg som bare skal gå noen få timer eller dager i året.

 

- I tillegg kan man ha elkjeler som dumper inn varme i fjernvarmenettet dersom det er overskudd på strømnettet. Dette er ikke et stort problem her i Norge, men det kan være en god ide i andre land med lite regulerkraft. Det er et stort røranlegg med enorme mengder stål og vann som kan fungere som et varmebatteri.

Lenke til kommentar

Tanken er god, men så vidt jeg vet er det flere gode grunner til at noe av fjernvarmen er elkjel eller olje:

 

- Når nye bygg settes opp er det ikke alltid at fjernvarmenettet er bygd ut helt fram til dette bygget. Man bygger allikevel for fjernvarme og det lages et lite lokalt "fjernvarmenett" som da varmes av en containerisert elkjele hvis det er sterkt nok nett, eller en oljefyr hvis ikke. Når fjernvarmerørene noen måneder eller år senere er koblet til det lokale nettet fjernes den lokale varmekilden. Å installere varmepumpe for dette midlertidige formålet er nok unødvendig dyrt og sparer gjerne ikke inn sine egne produksjonsutlipp i perioden.

Dette er ikke en god grunn fordi det kan ta 10 eller 20 år eller kanskje aldri fjernvarmenettet forlenges til det bygget. Oljekjel er et særdeles dårlig alternatv ettersom det blir forbudt allerede om 3 år og fordi fyringsutgiftene er høye både for fjernvarmeselskapet og for beboerne. Elkjel er et dårlig alternativ fordi det er også gir høye fyringsutgifter for både fjernvarmeselskapet og beboerne. Elkjeler er heller ikke gratis og det skal legges ganske kraftige kabler dit og oppgraderes trafo for å forsyne dette. En investering som bør betales ned over langt flere enn noen får år. Nevnte jeg høye energikostnader?

 

Installerer man varmepumper så er det ikke et midlertidig tiltak, men permanent.

 

- Man må ha noe backup i fjernvarmeanlegget dersom anleggene man henter spillvarme fra skulle stenge ned for en periode. Disse backupanleggene på strøm eller olje fungerer ofte som spisslastanlegg på de kaldeste dagene med høyest forbruk av varme. Igjen er problemet at det er dyrt å installere veldig store varmepumpeanlegg som bare skal gå noen få timer eller dager i året.

 Dette er ikke et argument en gang. Det er en stråmann. Installerer man et varmepumpeanlegg så skal det gå hele året, ikke bare få timer eller dager av året. Det er kun du som forestiller deg varmepumper for å dekke spisslast. Det er en idiotisk idé, kun konstruert for å illustrere hvor idiotisk det er. Du kjemper mot stråmenn. Prøv å forholde deg til reelle alternativer i stedet for.

 

- I tillegg kan man ha elkjeler som dumper inn varme i fjernvarmenettet dersom det er overskudd på strømnettet. Dette er ikke et stort problem her i Norge, men det kan være en god ide i andre land med lite regulerkraft. Det er et stort røranlegg med enorme mengder stål og vann som kan fungere som et varmebatteri.

Enig i at dette er en dårlig idé i Norge med all den regulerbare kraften vår. Varmebatterier bør forsåvidt ikke ligge milevis nedgravd utover i terrenget, men bør ligge inne i bygninger slik at spillvarmen kommer bygget til gode. Et radiatoranlegg som bytter fra oljefyr til varmepumpefyr har selvagt en reservoartank og denne kan dimmensjoneres som en uavhengig enhet i radiatorkretsen.

 

Da koker det ned til at de tre punktene dine egentlig ikke er flere gode grunner, slik du åpnet med, men null gode grunner.

 

La meg også nevne en av de mest underkommuniserte ulempene med fjernvarmenett. Byene graves opp til plage for næringsliv, beboere og samferdsel. Kostnadene av alle forsinkelsene dette medfører er som regel fullstendig ignorert. Bare her i byen har flere selskaper gått konkurs og noen har tapt store summer på at gata de driver forretning i, har vært gravd opp og sperret for all trafikk. Denne kostnaden både bedriftsmessig og for de som jobbet der ignoreres fullstendig. Kommunen har ikke tatt ansvar og gitt disse bedriftene kompensasjon for tapt inntekt. Fjernvarmemillionene ruller for de som rammes, men møtes bare med ignoranse fra kommunen og fjernvarmeselskapet om man forsøker å uttrykke sin velbegrunnede frustrsjon."ikke vårt bord at du har forretning i dette strøket - gravingen blir forhåpentligvis ferdig neste år"

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er ikke en god grunn fordi det kan ta 10 eller 20 år eller kanskje aldri fjernvarmenettet forlenges til det bygget. Oljekjel er et særdeles dårlig alternatv ettersom det blir forbudt allerede om 3 år og fordi fyringsutgiftene er høye både for fjernvarmeselskapet og for beboerne. Elkjel er et dårlig alternativ fordi det er også gir høye fyringsutgifter for både fjernvarmeselskapet og beboerne. Elkjeler er heller ikke gratis og det skal legges ganske kraftige kabler dit og oppgraderes trafo for å forsyne dette. En investering som bør betales ned over langt flere enn noen får år. Nevnte jeg høye energikostnader?

 

Installerer man varmepumper så er det ikke et midlertidig tiltak, men permanent.

 

 Dette er ikke et argument en gang. Det er en stråmann. Installerer man et varmepumpeanlegg så skal det gå hele året, ikke bare få timer eller dager av året. Det er kun du som forestiller deg varmepumper for å dekke spisslast. Det er en idiotisk idé, kun konstruert for å illustrere hvor idiotisk det er. Du kjemper mot stråmenn. Prøv å forholde deg til reelle alternativer i stedet for.

 

Enig i at dette er en dårlig idé i Norge med all den regulerbare kraften vår. Varmebatterier bør forsåvidt ikke ligge milevis nedgravd utover i terrenget, men bør ligge inne i bygninger slik at spillvarmen kommer bygget til gode. Et radiatoranlegg som bytter fra oljefyr til varmepumpefyr har selvagt en reservoartank og denne kan dimmensjoneres som en uavhengig enhet i radiatorkretsen.

 

Da koker det ned til at de tre punktene dine egentlig ikke er flere gode grunner, slik du åpnet med, men null gode grunner.

 

La meg også nevne en av de mest underkommuniserte ulempene med fjernvarmenett. Byene graves opp til plage for næringsliv, beboere og samferdsel. Kostnadene av alle forsinkelsene dette medfører er som regel fullstendig ignorert. Bare her i byen har flere selskaper gått konkurs og noen har tapt store summer på at gata de driver forretning i, har vært gravd opp og sperret for all trafikk. Denne kostnaden både bedriftsmessig og for de som jobbet der ignoreres fullstendig. Kommunen har ikke tatt ansvar og gitt disse bedriftene kompensasjon for tapt inntekt. Fjernvarmemillionene ruller for de som rammes, men møtes bare med ignoranse fra kommunen og fjernvarmeselskapet om man forsøker å uttrykke sin velbegrunnede frustrsjon."ikke vårt bord at du har forretning i dette strøket - gravingen blir forhåpentligvis ferdig neste år"

 

Nå er det store forskjeller på hvordan fjernvarmenett blir driftet, noen steder er nesten utelukkende spillvarme og noen steder nesten bare fossilt. "Stavanger - urban sjøfront" har for eksempel 100% fossil gass mens Kristiansand har 99% spillvarme og resterende hovedsakelig flis og noe bioolje, dette er da 124GWh spillvarme som ellers ville gått rett ut i lufta til kråkene eller i sjøen til fiskene. Om man erstattet dette med varmepumper ville man økt strømforbruket rundt 40-50 GWh, hovedsakelig på  vinteren og mest på de kaldeste dagene.

 

Jeg glemte i farten å ta med fliskjeler, disse fyres gjerne på treavfall fra treidustrien eller fra gjenvinningsstasjoner og brukes også i stor grad i stedet for el og olje. Jeg er ikke utelukkende positiv til fjernvarme, der man kan utnytte spillvarme og forsyne større bygninger som kontorer, hoteller, leilighetsbygg og industri kan det vøre fornuftig, men til spredte eneboliger blir det gjerne for mye rør og for liten nytteverdi. Samme gjelder større bygg og industri som ligger litt mer alene der det ikke er noen planer om tilkobling til fjernvarmenett, der vil varmepumper være en god løsning.

 

Fint om vi ellers kan holde en litt saklig tone og droppe stråmennpåstander. Man trenger ekstra kapasitet i de fleste forsyningsanlegg, strømnettet har flere kraftverk og mer kapasitet enn de største forbrukstoppene og fjernvarmenett har også flere kilder og overkapasitet. Dette er spesielt viktig der man baserer hovedkilden på spillvarme fra industri siden man ikke har noen garanti for at de vil drive i alle år fremover, men det er også slik at man mange steder hele tiden bygger ut og derfor må ligge i forkant med varmeproduksjonen.

 

Man trenger heller ikke å oppgradere trafo hvis man som jeg skrev velger strøm som midlertidig løsning der det er kapasitet. Oljekjel synes jeg også er en av de dårligere løsninger, men det er ingen forbud på gang mot disse etter det jeg vet, derimot kommer det et forbud mot å fyre disse på fossil olje.

 

Edit: her er forresten en god link til å sjekke fjernvarme http://www.fjernkontrollen.no/kristiansand/

Endret av RJohannesen
Lenke til kommentar

Flis er godt egnet som jordforbedringsmiddel. Det både øker produktiviteten i jordbruket og lagrer karbonet i fast form i stedet for å forbrenne det til CO2.

Spillvarme er helt greit å utnytte, dersom det gjøres samfunnsøkonomisk, noe det dessverre ofte ikke gjør om man ser hele kostnadsbildet med subsidier, økte kommunale avgifter for å finansiere gildet i disse halvkommunale monopolistbedriftene og ikke minst alle de indirekte kostnadene av å grave opp hele byen.

 

Varmepumper har effekttopper i kalde perioder, men merk at den toppen er lavere enn elkjeler (spisslasten) i fjernvarmenett med 30% el og i rene panelovnsbygg. Varmepumper bidrar altså til å ta ned effekttoppene i kalde perioder.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Flis er godt egnet som jordforbedringsmiddel. Det både øker produktiviteten i jordbruket og lagrer karbonet i fast form i stedet for å forbrenne det til CO2.

Nei, ikkje grav ned flis. Då er det betre å pyrolysere flisa fyrst, slik at du får porøs og fin trekol. Dette trekolet er svært godt eigna til å absorbere nitrogen frå flytande gjødsel (urin), og halde det der. Det sikrar mot avrenning og næringsstoffa held seg i jorda til planterøtene får tak i dei. Porøsiteten gjer det òg veldig godt eigna til å absorbere fukt på våte dagar, og halde på fuklta i lang tid i tørkeperiodar.

 

Pyrolysen generer gassar og tjørestoff som brenn reint for varme. Etter pyrolyse sit du att med ca 30% til 50% av karbonet som trekol. Trekol held seg mykje lenger i jorda enn flis. Sopp bryt ned flis. Nesten berre brann kan bryte ned trekol.

 

Enkelte kommunar har prosjekt rundt dette. Til dømes Sandnes. Sjå: http://www.avfallsforumrogaland.no/wp-content/uploads/2018/01/Biokull-IVAR.pdf

https://forskning.no/partner-landbruk-sintef/denne-metoden-lagrer-co2-og-gir-bedre-avlinger/323948

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Eller betalbare ladestasjoner ute eller på arbeidstedet. - Siden rekkeviddeangst ikke eksisterer. (?) Og 10 Amp rekker for de fleste hjemme (?)

Så kunne vi slutte med denne over-oppgradering av nettet i boligområder. Og stadige utfordringer/problemer, - som visstnok ikke eksisterer....

Alternativt kunne vi bygge ut både ladestasjoner og hydrogenfyllestasjoner gjennom landet. Så kunne folk velge. - Men betale selv.

 

Nåh, det er kanskje bare 10A på hver hus, men se lenger innover nettet. Jeg vet ikke hvor mange hus det går på hver trafo stasjon, men jeg mistenker dette blir litt mye for nettet. Sikkerhetsmarginer er vonde å flytte på ved å bytte tall.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...