Varslersak Rimi vs ansatt / Nå er det lov å lyve under forsikring

[clink]

Hør denne saken om en Rimi-ansatts kamp mot løgnere hos arbeidsgiveren og rettssystemet.

Dette er saker vi ikke i utgangspunktet ville tro på, men bare må konstatere at finnes.

Alice var involvert som verneombud og måtte varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det ledet til personlig kollaps og møte med et rettssystem man bare må "beundre". Løgn og svindel godtas av rettssystemet når det rettes mot den lille mann/kvinne.
Video og dokumentene fra saken/høyesterett spres nå på bl.a. Facebook.

Alice forteller selv:
Rettssikkerhet i Norge 2 Nå er det lov å lyve under forsikring

 

[Herr Brun]

Har du saksnummer så vi faktisk kan se hva domstolen har sagt i den aktuelle saken? 

[nomore]

Hva menes med "under forsikring"?

[Herr Brun]

Hva menes med "under forsikring"?

https://snl.no/forsikring%2Fjus

[clink]

Har du saksnummer så vi faktisk kan se hva domstolen har sagt i den aktuelle saken? 

HR-2016-01063-U, (saknr.2016/812 )

Lagmannssak 16-038900SAK-ALAG Alice Glendrange Nilsen Mot Anne Torill Pedersen Kongevold

Endret 28. august 2016 av clink

[Ståle Nordlie]

Innholdet i avgjørelsene, siden jeg har dem fremme: 

 

LA-2016-38900 (Lovdata Pro):

 

 

 

Saken gjelder anke over kjennelse om avvisning av privat straffesak.

Ved stevning til Lister tingrett 14. november 2015 har A reist privat straffesak mot B. A gjorde gjeldende at saksøkte som vitne i sivil sak hvor A var part, avga falsk forklaring under forsikring i strid med straffeloven 1902 § 163. Hun nedla påstand om at saksøkte skulle dømmes til fengsel i 6 måneder for overtredelse av straffeloven § 222, bestemmelsen som har avløst reglene om falsk forklaring i straffeloven 1902 § 163 og § 166.

Ved tingrettens kjennelse 10. februar 2016 ble saken avvist. Begrunnelsen var at det ikke anses å være noen privat fornærmet etter straffebudet om falsk forklaring. Vilkårene for å reise privat straffesak var derfor ikke oppfylt etter straffeprosessloven § 402. Det vises for øvrig til kjennelsen.

A har anket kjennelsen og har for lagmannsretten fastholdt at hun må anses å være fornærmet i henhold til straffeprosessloven § 402.

Det er særlig vist til at saken hun hadde anlagt i Lister tingrett, gjaldt mobbing og trakassering i arbeidslivet fra arbeidsgiverens side i forbindelse med utøvelsen av hennes funksjon som verneombud i Xs dagligvarebutikk. Blant annet ble det inngitt falske kundeklager mot henne. B var butikksjef. Hun forklarte som vitne i saken for tingretten at hun ikke visste hvem som hadde skrevet kundeklagene. Forklaringen var falsk. Den rammet A direkte, og hun må være å anse som fornærmet i saken.

Den ankende part har nedlagt påstand om at tingrettens kjennelse skal oppheves, og at saken skal fremmes.

Tingretten har ved oversendelse av saken til lagmannsretten i brev 1. mars 2016 opplyst at ankemotparten er orientert om saken ved kopi av anken og oversendelsesbrevet, men at tilsvar ikke er innhentet. Dette oppfyller kravene i straffeprosessloven § 381 tredje ledd.


Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre frem og slutter seg til tingrettens begrunnelse. Det følger av rettsoppfatningen i Rt-2007-682 at det ikke anses å være noen privat fornærmet etter reglene om falsk forklaring, som ivaretar offentlige interesser. Spørsmålet står i samme stilling etter ny straffelov § 221, se Matningsdal, Norsk spesiell strafferett, side 493.

Lagmannsretten bemerker at A anmeldte B til politiet. Politiet henla saken med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å iverksette etterforskning. As klage til statsadvokaten førte ikke frem.

Anken må derfor forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.


Slutning

Anken forkastes.

 

 

 

 

HR-2016-1063-U (Lovdata Pro):

 

 

A har erklært anke over Agder lagmannsretts kjennelse 9. mars 2016 i sak nr. 16-038900SAK-ALAG mot B.

Høyesteretts ankeutvalg finner det enstemmig klart at anken ikke kan føre frem. Anken blir derfor å forkaste i medhold av straffeprosessloven § 409 første ledd, jf. § 387 a første ledd.


Slutning:

Anken forkastes.

 

Endret 28. august 2016 av Ståle Nordlie

[Herr Brun]

Som ventet sier ikke kjennelsen det tittelen påstår at den sier.

[clink]

Som ventet sier ikke kjennelsen det tittelen påstår at den sier.

Men konklusjonen må vel bli slik når det godtas løgn og forfalskning.

Du så kanskje ikke videoen med Alice?

[Herr Brun]

Nei, jeg så ikke det. Jeg leste primærkildene.

 

At påtalemyndigheten velger ikke å forfølge en sak betyr ikke at de påståtte handlingene generelt er tillatt.

[clink]

Nei, jeg så ikke det. Jeg leste primærkildene.

 

At påtalemyndigheten velger ikke å forfølge en sak betyr ikke at de påståtte handlingene generelt er tillatt.

Men det betyr at de har godtatt løgn og forfalskning, som dermed overkjører en stakkars ansatt som gjorde jobben sin som verneombud.

Resultatet ble at de store og mektige (gigantkonsernet) slapp å få søkelys på saken.

 

Synes du ikke at du opptrer pirkete med din formulering, samt bidrar til å hjelpe de store og mektige?

Endret 28. august 2016 av clink

[JLN]

Hei legger ved stevningen til Lister Tingrett

2015.11.15 Stevning av anne torill 14.11.15.pdf

[Herr Brun]

Må si bilag 1 til prosesskrivet fra Haavind får meg til å løfte øyenbrynene i alle fall. Og det er definitivt ikke Ica eller butikksjefen sin sak som det lukter av. 

 

Nei, jeg så ikke det. Jeg leste primærkildene.

At påtalemyndigheten velger ikke å forfølge en sak betyr ikke at de påståtte handlingene generelt er tillatt.

Men det betyr at de har godtatt løgn og forfalskning, som dermed overkjører en stakkars ansatt som gjorde jobben sin som verneombud.
Resultatet ble at de store og mektige (gigantkonsernet) slapp å få søkelys på saken.

Synes du ikke at du opptrer pirkete med din formulering, samt bidrar til å hjelpe de store og mektige?

 

Det "store og mektige gigantkonsernet" har jo allerede fått søkelys på saken gjennom den sivile saken som gikk for tingretten og for lagmannsretten. Der tapte Alice så det sang, og den påståtte løgnen hadde åpenbart ikke påvirket dette resultatet. 

 

Dette er et klassisk eksempel på en sak hvor den ene parten har fått hangup og ikke klarer å innse realitetene. Saken er selvfølgelig veldig trist, men ikke av de grunnene som synes å anføres her. 

[JLN]

Må si bilag 1 til prosesskrivet fra Haavind får meg til å løfte øyenbrynene i alle fall. Og det er definitivt ikke Ica eller butikksjefen sin sak som det lukter av. 

 

Nei, jeg så ikke det. Jeg leste primærkildene.

 

At påtalemyndigheten velger ikke å forfølge en sak betyr ikke at de påståtte handlingene generelt er tillatt.

Men det betyr at de har godtatt løgn og forfalskning, som dermed overkjører en stakkars ansatt som gjorde jobben sin som verneombud.

Resultatet ble at de store og mektige (gigantkonsernet) slapp å få søkelys på saken.

 

Synes du ikke at du opptrer pirkete med din formulering, samt bidrar til å hjelpe de store og mektige?

 

Det "store og mektige gigantkonsernet" har jo allerede fått søkelys på saken gjennom den sivile saken som gikk for tingretten og for lagmannsretten. Der tapte Alice så det sang, og den påståtte løgnen hadde åpenbart ikke påvirket dette resultatet. 

 

Dette er et klassisk eksempel på en sak hvor den ene parten har fått hangup og ikke klarer å innse realitetene. Saken er selvfølgelig veldig trist, men ikke av de grunnene som synes å anføres her. 

 

 

Må si bilag 1 til prosesskrivet fra Haavind får meg til å løfte øyenbrynene i alle fall. Og det er definitivt ikke Ica eller butikksjefen sin sak som det lukter av. 

 

Nei, jeg så ikke det. Jeg leste primærkildene.

 

At påtalemyndigheten velger ikke å forfølge en sak betyr ikke at de påståtte handlingene generelt er tillatt.

Men det betyr at de har godtatt løgn og forfalskning, som dermed overkjører en stakkars ansatt som gjorde jobben sin som verneombud.

Resultatet ble at de store og mektige (gigantkonsernet) slapp å få søkelys på saken.

 

Synes du ikke at du opptrer pirkete med din formulering, samt bidrar til å hjelpe de store og mektige?

 

Det "store og mektige gigantkonsernet" har jo allerede fått søkelys på saken gjennom den sivile saken som gikk for tingretten og for lagmannsretten. Der tapte Alice så det sang, og den påståtte løgnen hadde åpenbart ikke påvirket dette resultatet. 

 

Dette er et klassisk eksempel på en sak hvor den ene parten har fått hangup og ikke klarer å innse realitetene. Saken er selvfølgelig veldig trist, men ikke av de grunnene som synes å anføres her. 

 

Bilag1 er nok laget av venninnen eller butikksjefen. Og saken er ikke avgjort i Lagmannsretten, 

[Herr Brun]

Er ikke den sivile saken ferdig enda? Prosesskrivene er jo fra våren 2015. Hva har skjedd siden da? 

[krikkert]

 

I lagmannsrettens avvisningskjennelse er det oppgitt at påtalemyndigheten henla anmeldelsen etter den strengeste (for anmelder/fornærmede) henleggelsesgrunnen som kan brukes - "ingen rimelig grunn til å iverksette etterforskning".

 

Det betyr at den fornærmede har lagt frem så lite dokumentasjon, eller det samlede dokumentasjonsbildet taler så kraftig imot fornærmedes fremstilling, at straffeprosessloven ikke åpner for noe skjønn, loven forbyr i disse tilfellene påtalemyndigheten å etterforske og iretteføre saken (straffeprosessloven § 224 jf. Riksadvokatens rundskriv 3/1999).

 

 

Hvis vi forutsetter at stevningen som er vedlagt innlegg #11 her er den beste saksfremstillingen saksøker klarer å oppdrive har saksøker ingen god sak (i straffesaksammenheng), selv om falsk forklaring skulle vært en sakstype undergitt privat påtale (noe det altså ikke er).

 

Det følger av bilag 1 til Haavinds prosesskrift 4. februar 2015 at saksøkte hadde fått kunnskap om klagers identitet i juli 2012. Hvis klager sa at hun ikke visste i retten i mars 2014 er dette objektivt sett falsk forklaring. Hvis klager sa at hun ikke husket er dette ikke falsk forklaring. Det blir med andre ord en kamp om ordvalg og meningsinnhold, og skyldkravet er forsett.

 

Selv om sakstypen hadde vært undergitt privat påtale ville retten antagelig ha avvist saken etter straffeprosessloven § 416 under henvisning til annet ledd og "utsikten til at det kan føres bevis for at saksøkte er skyldig".

 

Den private tiltalebeslutningen/stevningen bærer preg av at saksøker mener den falske forklaringen var fullstendig utslagsgivende for saken. Dette hevdes også i anken til lagmannsretten i den sivile saken, jf. Haavinds prosesskrift 21. januar s. 9. Basert på slik tematikken er lagt opp kan dette ikke være riktig, så anmeldelsen og stevningen er en indikator på en sviktende evne til å forstå rettslige prosesser og resultater knyttet til påstandsgrunnlag og faktiske forhold.

 

 

Det fremkommer for øvrig på s. 10 av Haavinds prosesskrift av 21. januar at saksøker og hennes ektemann tilsynelatende har truet vitnet  til å gi et dementi. Dette er motarbeidelse av rettsvesenet, jf. straffeloven § 157.

[skripis]

Jeg tenker at man burde vurdere psykisk syke menneskers rett til å bedrive rettsprosesser.

 

My brain, it hurts.

[krikkert]

Psykiske problemer reguleres av tvisteloven § 2-2 fjerde ledd, misbruk av rettsvesenet reguleres av tvisteloven § 2-2 femte ledd, som også får tilsvarende anvendelse i straffesaker etter Rt. 2011 s. 818:

 

(4) En person som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å vareta sine egne interesser under saken, er ikke prosessdyktig. Har ikke personen verge, skal retten sørge for at det oppnevnes verge.

 

(5) Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker.

[skripis]

Spøk til side: jeg vil tro terskelen for å nekte noen adgang til retten pga. psyke er relativt høye?

[toth]

Hør denne saken om en Rimi-ansatts kamp mot løgnere hos arbeidsgiveren og rettssystemet.

 

Dette er saker vi ikke i utgangspunktet ville tro på, men bare må konstatere at finnes.

 

Alice var involvert som verneombud og måtte varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det ledet til personlig kollaps og møte med et rettssystem man bare må "beundre". Løgn og svindel godtas av rettssystemet når det rettes mot den lille mann/kvinne.

Video og dokumentene fra saken/høyesterett spres nå på bl.a. Facebook.

 

Alice forteller selv:

Rettssikkerhet i Norge 2 Nå er det lov å lyve under forsikring

 

Uansett hva realitetene i saken er, er det jo åpenbart at kvinnen ikke burde hatt stillingen hun hadde - når man "får totalt blackout og vil ta livet sitt" som resultat av normale arbeidskonflikter og mangel på et møte, bør man holde seg langt unna jobber der slikt kan oppstå.

Når man så leser det de kyndige her skriver, og OP kommer fra clink som er kjent for å ikke være så nøye med de dypere fakta, er jeg tilbøyelig til å tro at hovedproblemet her ligger i denne damens psykiske helse, ikke bedriftskulturen i ica(selv om den helt sikkert kan være råtten).

[krikkert]

Spøk til side: jeg vil tro terskelen for å nekte noen adgang til retten pga. psyke er relativt høye?

Terskelen for å nekte adgang til retten er svært høy - du må ha en historikk for å misbruke rettsapparatet, og det skal i tillegg vurderes fra gang til gang hvorvidt denne konkrete saken er utslag av det underliggende misbruksønsket.

 

Det sagt så er regelen der nettopp for å forhindre tilfeller som dette, hvor man først taper en sak, deretter anmelder man motpartens vitner, deretter anlegger man privat straffesak. Neste skritt pleier å være å anmelde dommerne.