Jump to content

Ståle Nordlie

Medlemmer
  • Content Count

    1580
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1156 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Krikkert, jeg er enig i at uttalelsen om at "... så lenge det angår gjeld knyttet til et formuesgode som helt eller delvis hører til ektefellens rådighetsdel " (fra Rt-2008-769 avsn 46, sitert over), og prinsippet om at man bare kan skjevdele sine egne verdier, isolert sett er problematisk. Jeg var for kjapp med å påstå at det ikke vil gjøre noen forskjell hvis kona ikke eier noe av boligen. Men hva mener du denne nedbetalingen skal klassifiseres som? Gave uten ektepakt? Lån? I så fall er vi tilbake til skjevdeling. Kona eide de fortsatt pengene/fordringen. Denne formuen kan klart føres tilbake til gaven og kan skjevdeles.
  2. Antar dette gjelder skatteloven § 9-3 andre ledd bokstav a (og også bokstav b), jf. § 9-4 første ledd. Skatte-ABC: https://www.skatteetaten.no/en/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/bolig--realisasjon/B-15.015/B-15.017/ 4.2.1 Generelt Kravene til eiertid er oppfylt når realisasjonen finner sted eller avtales mer enn ett år etter at boligen ble ervervet, og mer enn ett år etter at den ble tatt i bruk eller ifølge ferdigattest var oppført. Som utgangspunkt begynner eiertiden å løpe når eieren for det vesentlige har fått overført de juridiske og faktiske eierbeføyelser. Om når eierbeføyelser er gått over, se emnet «Eierbegrepet», pkt. 9. [...] Eiertiden godskrives frem til det som inntrer først av realisasjon eller avtale om realisasjon. Visse ufullstendige avtaler der alle vilkårene ikke er fastlagt, kan etter omstendighetene også avbryte eiertiden, se FIN 30. november 1998 i Utv. 1999/216. Om realisasjon, se emnet «Realisasjonsbegrepet». Eiertid regnes fra dato til dato. [...] Så, fra "for det vesentlige har fått overført de juridiske og faktiske eierbeføyelser" til "realisasjon eller avtale om realisasjon". Litt mer fra Skatte-ABC: https://www.skatteetaten.no/en/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/eierbegrepet/E-1.013/E-1.014/#9-1-2-spesielt-om-salg-av-fast-eiendom 9.1.2 Spesielt om salg av fast eiendom Overtar kjøperen den faktiske råderetten til en fast eiendom på permanent basis på avtaletidspunktet, kan kjøperen i utgangspunktet anses som eier fra avtaletidspunktet. Ved salg mv. av fast eiendom vil imidlertid overgangen av den faktiske rådigheten over eiendommen i normaltilfellene komme til uttrykk ved at kjøperen tiltrer/overtar eiendommen. Kjøperen vil normalt samtidig overta risikoen for eiendommen. Dette tidspunktet vil da markere eiendomsrettens overgang. [...] Oppsummert: For de fleste løper eietiden fra de overtar eiendommen til de avtaler salg.
  3. Jeg tror eksen kan holde dette beløpet utenfor delingen. Det er ikke tvil om at det er mulig å skjevdele en gave som har blitt brukt til nedbetaling av gjeld. I Høyesteretts dom i Rt-2008-769 (avsn 46) sa Høyesterett: (Ekteskapsloven § 59 gjelder skjevdeling.) Nedbetaling av gjeld vil altså øke "nettoverdien" av en eiendel, og så lenge denne verdiøkningen er i behold og "klart kan føres tilbake " (jf. ekteskapsloven § 59 første ledd) til nedbetalingen kan verdien holdes utenfor likedelingen. Hvis man bruker samme løsning som i saken over skal eksen da få tilbake det hun betalte ned på lånet, justert for inflasjon. (Dvs hun får ikke en andel av boligens verdistigning.) Man kan komme til samme eller liknende konklusjon på andre måter. Litt juridisk filosofering: Saken over gjaldt en bolig som ektefellene eide sammen. Man kunne kanskje hevde at konklusjonen kunne bli annerledes i saken i denne tråden. Her er det visst den ene ektefellen eier boligen alene (??) og som i utgangspunktet kan skjevdele hele verdien av boligen. Jeg tror ikke vil gjøre noen forskjell. Det er fortsatt felleseie. Og hvis det var særeie ville ikke nødvendigvis det endre sluttresultatet. Uansett, spørsmålet blir hvordan eksens nedbetaling skal klassifiseres. Har eksen i realiteten kjøpt en andel av boligen? I så fall må den andelen hun har kjøpt med gavemidlene kunne skjevdeles. Hvis hun ikke kjøpte en andel, var det i så fall en ren "gave" til TS? Ekteskapsloven § 50 krever ektepakt for at gaver som ikke er "vanlige" (eller pensjon o.l.) skal være gyldige. Dette høres ikke ut som en "vanlig" gave. Så i så fall må hun kunne få tilbake pengene. Er det kanskje et "åpenbart urimelig resultat" hvis TS får skjevdele verdier som skyldes eksens nedbetaling? I så fall kan man hevde at TS ikke kan skjevdele hele verdien av boligen, jf. ekteskapsloven § 59 andre ledd, slik at eksen i praksis får tilbake pengene sine. Til slutt, for at TS på sin side skal kunne skjevdele verdien av boligen må hele verdien som skjevdeles "klart" kunne føres tilbake til midler han hadde "da ekteskapet ble inngått" . Det kan bli vanskelig å bevise når deler av totalverdien åpenbart skyldes eksens nedbetaling av gjeld. Antakelig er det også et spørsmål om deler av nettoverdien skyldes eksens andre bidrag i løpet av ekteskapet.
  4. Hva, nøyaktig, står det om varighet og oppsigelse?
  5. Man kan ikke avtale "administrasjonskostnader" i tillegg til leien i et husleieforhold, jf. husleieloven § 3-7. Utleiers hjemmel må eventuelt være at dette er et "erstatningskrav" på grunn av mislighold fra leiers side. Etter min mening virker det svært tynt. Og i alle fall kan ikke utleier kreve mer i erstatning enn det faktiske, dokumenterbare økonomiske tapet som følger av leiers mislighold.
  6. Først, det jeg sa var at videoen "prøver å gi inntrykk av at" viruset kom fra USA. Ditt svar er at jeg "lyver" fordi videoen ikke uttrykkelig sier at viruset kom fra USA. Men jeg mener det er ganske tydelig at videoen lar en seer uten videre kunnskap sitte igjen med inntrykk av at viruset kom fra USA. Det hadde vært en enkel sak å bruke noen sekunder på å nevne at viruset opprinnelig ble funnet i Mexico. Det hadde også vært naturlig å "sammenlikne" hvordan opphavslandet Mexico håndterte utbruddet i 2009 med hvordan opphavslandet Kina håndterer utbruddet i 2020. Men det gjør han altså ikke. Fokus er på USA. Dette er klassisk propagandateknikk. Man sier noe som ikke teknisk sett er usant, men som gir mottakeren feil inntrykk av virkeligheten. Jeg minner videre om resten av innlegget mitt, som siterer en tweet fra det kinesiske utenriksdepartementet der de sier rett ut at "H1N1 was started in the USA". Så det finnes tydeligvis kinesere som på en aller annen måte har fått inntrykk av at H1N1 "ble startet" i USA.
  7. ^ "Hva med USA" er del av den kinesiske propagandaen. Legg merke til at videoen over prøver å gi inntrykk av at 2009 H1N1-influensaen kom fra USA og at det var USAs skyld at den spredte seg. Dette er i tråd med propagandaen fra det kinesiske utenriksdepartementet. Kina påstår at H1N1"was started in the USA". I virkeligheten kom de første rapportene fra Mexico. Kina har også ukritisk kopiert en tabell fra det velkjente internasjonale helsetidsskriftet (??) "Business Insider" som inneholder en grov feil og påstår at 17.40% døde av H1N1. Den statskontrollerte avisen Global Times har en artikkel som sier det samme: https://www.globaltimes.cn/content/1178504.shtml . Den originale artikkelen i Business Insider ble raskt rettet: Men det kinesiske utenriksdepartementet lar sin tweet stå uten rettelser eller beklagelser. (Man kan jo lure på hvorfor de ikke oppdaget feilen til å begynne med.) I alle fall, det er en ganske stor forskjell på en sykdom som dreper ca 0,02%, det vil si omtrent som vanlig influensa, og Wuhan-viruset som kanskje er rundt 100 ganger mer dødelig med rundt 2%. Videoen i innlegget over, som ellers er fryktelig opptatt av å "sammenlikne", nevner ikke det. Videoen bruker også et av de høyeste anslagene for antall døde (500 000) uten å forklare nærmere . Videoen vil heller ikke si nøyaktig hva de mener ble gjort feil i 2009, utover å nevne at USA ikke satte hele byer i karantene for å prøve å stoppe en influensa fra utlandet som allerede var spredt rundt om i landet og verden.
  8. Skal man få "godskrevet botid" for en helt utleid bolig må man oppfylle et vilkår for unntak i skatteloven § 9-3. Det vil i all hovedsak si brukshindring på grunn av arbeid eller helse. Når det gjelder folkeregistrert adresse så er det overhodet ikke "åpenbart" at man bør basere seg på at skatteetaten ikke oppdager straffbare (og potensielt kostbare) lovbrudd. I dette tilfellet har TS ikke sagt noe om at kjæresten leier ut "svart", så skatteetaten har antakelig allerede informasjon om at boligen er utleid. Og uansett skal man være rimelig dum for å begå forbrytelser som er så lette å oppdage hvis noen fatter mistanke.
  9. "Folkeregistrerte adresse" er ikke avgjørende. Vilkåret er at hun må ha brukt eiendommen som egen bolig. I perioden hun leier ut hele leiligheten bruker hun den åpenbart ikke som egen bolig.
  10. Næringsbygg: "Commercial property" eller "commercial building". https://en.wikipedia.org/wiki/Commercial_property Tomt: "Lot" eller "plot". https://en.wikipedia.org/wiki/Land_lot Eller kanskje "property". Hva som er den beste oversettelsen kommer gjerne an på sammenhengen. Og ulike uttrykk kan ha forskjellige juridiske betydninger avhengig av hvilket land/sted man snakker om.
  11. Hva man kaller fellesareal er ikke nødvendigvis så viktig. Loven nevner uttrykkelig vinduer i § 32. Vedlikehold/reparasjon er dermed i utgangspunktet (uten egen regel i vedtektene) seksjonseiers ansvar, mens utskifting er sameiets ansvar. Så kan man diskutere hvor bokstavelig det skal tolkes.
  12. G, det du siterte var tatt direkte fra gjeldende lov. Jeg tok også med et langt sitat fra forarbeidene som utdyper hva det "går ut på". Regelen inkluderer "reparasjoner" som eiers ansvar. Som jeg sa over bør TS støtte seg på vedtektene, som, i følge loven, kan gi andre regler enn lovens utgangspunkt. (Sitatet fra "Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper" er forøvrig tatt litt ut av sammenhengen. Stadheim er naturligvis klar over at "[e]ierens vedlikeholdsplkt omfatter vindu...", og han sier mer om det. Poenget var at vinduene i utgangspunktet vil anses som fellesareal, jf. vedtektene til TS.)
  13. Ah, ok. Den gamle eierseksjonsloven fra 1997 § 20 lyder: Ordlyden er ikke identisk. I følge vedtektene er det sameierne som skal gjøre "innvendig vedlikehold av egen seksjon..." og sameiet skal gjøre "ytre vedlikehold av eiendommen med... fellesarealer". Men du har kanskje rett i at reglene er ment å ha samme innhold. Jeg tror i alle fall vedtektene er positive for deg. "Håndbok for styremedlemmer i boligselskaper" (Stadheim, 2019, s. 393) sier at "t]radisjonelt er vinduene ansett som fellesareal, det vil si en del av bygningskonstruksjonen." Når det må bygges stillas og gjøres relativt omfattende arbeider fra utsiden av bygget, på noe som er fellesareal, vil jeg si det faller inn under "ytre vedlikehold av eiendommen med... fellesarealer". Det skal godt gjøres å kalle det "innvendig vedlikehold av egen seksjon". Med andre ord, vedtektene fastsetter "at vedlikeholdsplikten etter denne paragrafen [eierseksjonsloven 2017 § 32] helt eller delvis påligger sameiet", jf. eierseksjonsloven 2017 § 32 (8). Da unngår du forhåpentlig de mer problematiske reglene om reparasjon av vinduer som ellers gjelder. Jeg tviler forøvrig på om du får skiftet parkett i "alle rom" for sameiets regning, selv om sameiet har ansvaret for reparasjon av vinduet. Selv et enkelt rom kan være problematisk hvis det er mulig å bare fikse den skadede delen uten at det blir stygt. Jeg husker ikke detaljene, men jeg husker å ha lest flere saker, med forskjellige utfall, der man krangler om slike spørsmål.
  14. Hva mener du med det står "likt det som er beskrevet i loven" i vedtektene? Hvilken lov? Grunnen til at jeg spør er at loven er endret siden blokken ble bygd. Så er det likt som den gjeldende loven (fra 2017, lenke fra BIGG over), eller loven som gjaldt for 12 år siden (fra 1997)? Dette spiller ikke nødvendigvis noen rolle, men det kan kanskje ha betydning, siden vedlikeholdsreglene ble endret/klargjort i 2017-loven. Sa styreleder noe til deg om at sameiet skulle ordne dette? Var resten av styret involvert? Ble saken behandlet i styremøte? Var dette før styret "hevdet at det ikke er sameiet sitt ansvar, både skriftlig og muntlig"? Jeg spør fordi man kanskje kunne tenke seg at styreleder/styret har bundet sameiet slik at de ikke bare kan ombestemme seg. Men jeg tror ikke det er sannsynlig. I utgangspunktet kan ikke styreleder inngå avtaler på vegene av sameierne alene. Hele styret må være med (jf. § 60). Og i utgangspunktet kreves det vedtektsendring for å endre vedlikeholdsplikten til sameiet (jf. § 32 [8]). Man kunne også tenke seg andre innvendinger. Men hvis styreleder har handlet som om sameiet har ansvaret kunne det i det minste være et argument for at saken er uklar. Jeg skjønner forøvrig ikke helt hvordan "leverandøren" er involvert når det har gått så lang tid. Hvem er leverandøren? Jeg forstår det slik at vindusprodusenten er konkurs? Hvis vi ser på dagens lov tror jeg du har en vanskelig sak. Litt redigert: "Seksjonseierens vedlikeholdsplikt omfatter slikt som ... vinduer ..." og "nødvendig reparasjon ... av [vinduer], men ikke utskifting av ... vinduer ..." Saken i denne tråden høres mistenkelig ut som "reparasjon av vindu", noe som er ditt ansvar etter loven. Lovens forarbeider sier blant annet dette: Du kan jo se på prisene og om det er mulig å prøve seg med at det "økonomisk sett ikke lar forsvare" å reparere vinduene og en ren utskifting er mer fornuftig. En fordel med utskifting er at det vil gå lengre tid før sameiet til slutt må skifte ut de nye vinduene. Din beste sjanse er nok å si at i alle fall deler av arbeidet som må gjøres faller utenfor ditt ansvar, og gjelder fasade/fellesarealer. Dermed bør dere dele på kostnadene. Borettslagsloven § 5-12, som har en liknende regel om vedlikehold/utskifting av vinduer, har følgende kommentar i (del av) note 291 Kåre Lilleholt på Rettsdata.no. Dette er bare meningen til en enkelt (dyktig) jurist, og gjelder strengt tatt en annen lov. Men det kan likevel støtte at omfattende arbeider som de du beskriver kan være helt eller delvis sameiets ansvar. Hvis vedtektene henviser til 1997-loven har du bedre grunnlag for å hevde at reglene ikke er klare og at reparasjonene i denne saken er sameiets ansvar. Uansett holder jeg på at du bør få reparasjonen gjort. For ordens skyld kan du først sende varsel til styret om at du anser reparasjonen som sameiets ansvar, men at du legger ut for å hindre større skader, jf. eierseksjonsloven (2017) § 33 siste ledd. Når det gjelder parketten vil sannsynligvis sameiet måtte dekke kostnadene hvis sameiet har ansvaret for vinduet, jf eierseksjonsloven (2017) § 35 første ledd. Hvis dere kommer til at dere begge har noe ansvar for vinduet er jeg mer usikker.
  15. Er dette et eierseksjonssameie? Står det noe i vedtektene om vedlikehold o.l.? Hva var det som ble sagt når "formannen gav grønt lys der og da"? Hva er det som må gjøres med vinduene? Generelt høres det ut som om du bør få jobben gjort snarest, for egen regning, uansett hva styret sier. Så kan dere krangle om hvem som må betale etterpå.
×
×
  • Create New...