KOMMENTAR: – Jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke spiller dataspill

[IceBlitz]

Dette var en særdeles godt forfattet artikkel.
Særdeles!

Det føltes som at jeg ble snakket direkte til når jeg leste, og det er lett å se at artikkelen falt i smak hos mange. Tror mange kan kjenne seg i følelsene og tankene du beskriver, men på sine egne områder.

For min del har en stor lidenskap gjennom hele mitt liv alltid vært fotografering og videoproduksjon. Men etter å ha fotografert og filmet litt profesjonelt så er det ikke like gøy lenger. Jeg stoppet i god tid, for jeg skjønte at jeg må ta et valg mellom å ha muligheten til å dyrke lidenskapen min eller tjene litt penger på det.

Det ble ikke nok betalte oppdrag til å kunne leve av det, i hovedsak fordi jeg ikke markedsførte meg noe særlig. Men jeg merket stor forskjell på å være kameraoperatør på et par filmer uten betaling (for å dyrke hobbyen min), og det å få betalt for å filme kjedelige intervjuer eller salgspitcher.

Skulle jeg levd av å fotografere bruktbiler eller filme diverse events jeg kanskje ikke interesserer meg for, hadde jeg nok fotografert mye mindre på fritiden, der selve gleden i å fotografere ligger.

Takk for artikkelen, gøy når noen kan sette så velartikulerte ord og setninger på tanker som mange kjenner seg igjen i

Endret 12. desember 2015 av IceBlitz

[TST]

Aldri jobb med hobbyen din

Funker for meg 15 år etter at jeg grunnla Gamer.no og skapte egen arbeidsplass :-)

[Realzi]

Tror faktisk jeg aldri har sett en anmelder si noe sånt, flere over seas burde inrømme dette siden det kan gå ut over anmeldelsene deres.

[Craxmerax]

Merker dette jeg også, selv om jeg bare 22 år. Før kunne jeg sitte i timesvis å spille alt mulig av spill. Nå frister det mer å ta et game med Dota 2 som varer i 40-50 minutt og så er det over. Jeg gledet meg vilt til Fallout 4, men har bare brukt rundt 20 timer på det. Det hadde jeg ikke sett for meg etter 500 timer med Skyrim.

[elitelink]

Du hører uttrykket: "Jobb med noe du liker, så jobber du ikke en dag i livet ditt", ellerno sånt.

Synes ikke det stemmer, for som du så fint beskriver, så får du pluttselig ett press til å spille, fordi du må.

Det er ett stort tap at hobbyen din som har vært lystbetont hele livet, pluttselig ikke er det lenger.

[Tyrannus]

Jeg skjønner godt hva du mener. Det er jo nettopp grunnen til at jeg aldri kunne tenkt meg en sånn jobb (ikke det at jeg kan å skrive heller). Hvis jeg skulle hatt en deadline hengende over meg, ville det blitt vanskelig å nyte spillopplevelsen. Faktisk kan det være vanskelig nok som det er. Jeg greier ikke helt å la meg oppsluke av et spill når jeg hele tiden har i bakhodet den stadig voksende bunken med spill som jeg også burde komme meg gjennom. Det kan nesten bli som et pliktløp man pålegger seg selv. Samtidig har man samvittigheten som gnager i bakhodet. Når man passerer 30 begynner man jo å innse at man ikke har ubegrenset med tid, og man blir mer kritisk til hva man velger å bruke tiden på. Det er grenser for hvor mange timer jeg ønsker å tilbringe foran skjermen når det er så mange andre viktigere ting jeg burde bruke mer tid på.

 

Men etterhvert har jeg innsett at jeg ikke greier å følge med på alt det nye og samtidig ta igjen det gamle. Nå kjøper jeg sjelden noe nytt det hele tatt, stort sett bare noen Wii U spill når de en sjelden gang kommer. Det er jo endel nye spill jeg kunne tenkt meg å prøve, men jeg føler strengt tatt ikke at jeg går glipp av så mye. Stort sett bare bedre grafikk, og jeg greier meg fint med gårsdagens grafikk.

[Mala]

Må selvsagt berømme artikkelforfatter for dette bidraget.

 

Er i en mellomfase nå, hvor jeg aldri har tid til å spille lenger. Så jeg har konstant dårlig samvitighet ovenfor meg selv(?), fordi jeg aldri spiller. Men, de dagene jeg faktisk tar meg tid til å spille i noen timer så føler jeg at jeg kaster bort tiden min. Utrolig trist at det har blitt sånn, da det er min favoritt hobby nr 1!

 

Dette kjenne jeg meg selv igjen i. Jeg har hatt noen salige måneder nå med full spillelyst og har kost meg enormt mye, og kanskje litt for lenge om gangen enkelte dager av friukene mine. Men samtidig fant jeg en perfekt balanse mellom fysisk aktivitet og spilling, det ene utfylte det andre og hang veldig sammen. Dager der jeg følte jeg virkelig hang bakå og kroppen føltes tung...vel da var det ikke så morro og sitte time inn og ut med spill. Så raskt jeg hadde fått tatt meg noen timer ute i skauen og svetta litt ble det med ett mer givende  å spille, og samvittigheten var rein på en måte

 

Nå jobber jeg kontinuerlig skift til alle døgnets tider også, så det blir mye omsnuing på døgnet og det er ikke alltid jeg kommer helt heldig ut der heller og det spiller veldig inn på dagsform,det fysiske,sosiale og til slutt antall timer man burde ta seg tid til forran skjermen/HIFI`en. Og dette uten at det enda er barn inne i bildet, så hatten av til dere gamer foreldre der ute 

 

Livets kabal altså.

Endret 12. desember 2015 av Mala

[Vannlinjen]

Hadde aldri orker å tvinge meg gjennom spill - ikke noe gøy med det. Så ser helt klart poenget.

[Aiven]

Det er vel engang slik at livet er mer enn dataspill. Dette kommer fra en som har spilt omtrent døgnet rundt i perioder. Jeg kaller meg dataspillavhengig. Har ikke full kontroll, men passer på å gjøre andre ting, så jeg kommer meg unna dataen. Jeg kan fortsatt lett sitte dag ut og dag inn å spille, som for ti år sida, men det gjør meg bare deprimert. Jeg bryter mine gamle mønstre ved å gjøre andre ting. Går også i en samtalegruppe for spilleavhengighe i Oslo, kan anbefales (for dere som fortsatt koser dere med spill, flott, jeg har ikke tenkt å ta fra dere hobbyen).

[LMH]

God artikkel!

 

Som mange andre her, kjenner eg meg igjen i mykje, sjølv om eg aldri har jobba profesjonelt med spel.

 

Det er no enn slik at situasjonar endrer seg og vi utvikler oss, og det er ingenting som tilseier at ein ikkje kan gå lei for kortare eller lenger perioder, eller kanskje permanent. Har sjølv spelt sidan eg var 2-3 år, men har dei siste åra hatt store problem med å nyte det på same måte som før. Spelmediet er i all sin variasjon unikt og kan levere fantastiske opplevingar av ulik art, anten det er ei god historie, ein intens konkurranse eller som utløp for kreativitet. Det er ganske vemodig å innsjå at noko slikt ikkje lenger er så fristande som det ein gong var, og eg får lyst til å tvihalde på det, men veit vel eigentleg at det beste er å berre la ting gå sin gang, så dukkar kanskje lysten opp igjen.

[Jakoozie]

Jeg kjenner meg veldig igjen i denne artikkelen. Har selv vært anmelder, og har følt på akkurat de samme tingene. Nesten litt skummelt egentlig, skulle tro det var jeg som hadde skrevet artikkelen

Nå er det 3-4 år siden jeg slutte å anmelde, og det triste er at jeg ikke er helt fri for denne tankegangen enda. Det hender at jeg føler at jeg må spille. Men det er sjeldnere enn før.

Nå er jeg flinkere til å minne meg selv på at jeg egentlig ikke må spille uniteressante storspill X , bare fordi alle på nettet skriker om det. Jeg har til og med klart å ta helt fri fra spilling i perioder, og bare fokusert på en av mine mange andre hobbyer. Det var utenkelig for noen år siden.

Føler selv også litt på at dette er en litt tullete problemstilling, og ikke noe jeg pleier å klage på til andre. Men det er likevel reellt.

Endret 12. desember 2015 av Jakoozie

[radiohodet]

 

 

Jeg er enda ikke ferdig med Metal Gear Solid V, har knapt rundet tosifrede timer i Fallout 4, og har en lang rekke med spill som kom ut i år jeg burde ha prøvd.

Det skal da søren meg ikke være sånn! Jeg burde ikke gå rundt og tenke at jeg er en dårlig spilljournalist fordi jeg ikke har spill hele Uncharted: The Nathan Drake Collection eller ikke har lastet opp 15 selvlagde nivåer i Super Mario Maker.

Ikke rart du har blitt lei av dataspill. Jeg får mer lyst til å se på finsk fjernsynsteater enn å spille de spillene. Du er ikke 14 år lenger, så sikker på at du ikke bare har blitt lei av dårlige spill? Utvid horisonten din litt, så kanskje gleden med dataspill kommer tilbake. Mulig du har rett og at jobben går ut over at du ikke får samme gleden av å spille disse "perlene", men hvorfor skal du ha dårlig samvittighet for å ikke ha spilt disse spillene som alle har bestemt er fantastiske før de kom ut? Hadde skjønt det om artikkelen handlet om de beste spillene fra 2015, som Gamer har blåst en lang mars i. Endret 12. desember 2015 av radiohodet

[Mala]

Og det er jo selvsagt ikke dårlige spill det der.

[flogvit]

Kjenner meg veldig godt igjen i lysten til å spille. Jeg vokste opp med C64 og etterhvert Amiga, og på den tiden spilte jeg ofte flere nye spill pr dag. Jada, jeg er ikke stolt av det man kopierte, men trangen etter å spille noe nytt, etter egentlig å se verden, var altfor stor. Jeg måtte bare ha nye spill hver dag. Det var en fantastisk tid. Spillene var korte og overkommelige, og jeg kunne føle at jeg ble ferdig med mye.

 

Så begynte jeg med MMO og brukte maaange timer i få spill. Etter noen år ble jeg lei. I dag kjøper jeg sjeldent et stort spill. Men det føles likevel ekkelt hver gang noen yngre har spilt igjennom noe jeg ikke har prøvd.

 

Hvilken sammenheng har dette med artikkelforfatteren? Vel, jeg utvikler spill i dag. Men jeg liker å lage små spill (Chicken Hatch, https://play.google.com/store/apps/details?id=com.cellarlabs.chickenhatch),spill som er overkommelige, som ikke trenger å ta så lang tid. Jeg er på mange måter lei av de store, og kanskje kommet litt tilbake til røttene der jeg startet. Spill trenger ikke være altoppslukende, og kanskje det er et market for spill-journalister som tester små spill også? Det hadde kanskje vært lurt både for journalisten og spilleren.

[Vasco Da Lama]

Det er faren ved å gjøre hobbyen til en jobb! Ingenting er gøy når man *må* gjøre det, eller når man må gjøre det 40 timer i uken. Det er tydelig i kommentarfeltet her at jobbifisering kan ødelegge gleden i hva som helst.

[hekomo]

 

Det er derfor jeg har følgende visdomsord:

 

1. Aldri jobb med hobbyen din
2. Aldri sett favorittsangen din som vekkerklokke
3. Aldri bland favorittbrusen din med vodka

 

4. Aldri bli matforgiftet av favorittretten din

 

(Du kan ende opp med å bli uvel av smaken i etterkant.)

[hekomo]

Selv om jeg ikke er spillanmelder, så kjenner jeg meg på et vis igjen, synes fortsatt spill er gøy, men har mye annet jeg bruker tiden på, og det føles litt som et tiltak å starte på et nytt splll, blir oftere sittenede å spille kjappe enkle spill som feks heartstone. og har i det siste begynt å ikke runna alle spillene osv.

 

AtW

 

Noe av problemet er kanskje at modene spill skal være så store og svulstige og altoppslukende. Og de selger som regel mye dårligere enn gamle perler der fokuset var moro og glede, og der man kunne sette seg ned og bare spille uten å måtte sitte gjennom tre år med cutscenes og elendige historier.

 

Som det står i artikkelen:

 

"Ett tips jeg har fått av forhenværende spilljournalist Jon Cato Lorentzen er å søke tilbake til de enklere opplevelsene, til spillene uten kompliserte mekanikker og over ørten timer innhold."

 

Spill er underholdning, men mange spillskapere skal absolutt prøve å skape storslagne kunstverk.

[tsetsefluen]

Kjempebra artikkel. Selv spilte jeg mye mer før enn nå. For tiden orker jeg bare å spille enkle spill ett par timer i uka. Men avanserte spill klarer jeg ikke å holde på med. Føler da et press å lære meg alt av knappetrykking på joysticken og det om å mestre selve spillet.

[Xiphac]

Har selv vært en ganske så aktiv spiller siden dengang C64 / Amiga hadde sine glansdager, men har forandret meg selv en god del etterhvert som årene har gått når det gjelder spilling generelt. Jeg har blitt mye mer selektiv og mindre tålmodig. Står jeg fast i et spill, for eksempel med en Boss som jeg må kverke, går det ikke lang tid før frustrasjonen kommer sigende og jeg avslutter heller først som sist. Det har faktisk hendt opptil flere ganger at jeg har lagt bort spill for godt på grunn av slike tilfeller.

 

Ja, jeg hater disse "Bossene", og her sitter jeg og venter på at nyeste DOOM med sine vannskapte bosser skal komme. Jeg gruer meg.

 

 

 

 

[Espp]

En ærlig og herlig artikel!