TST

Ut fra mine personlige erfaringer – både med egne og andres barn – brukes skjermtiden på nettbrett og mobil stort sett til helt andre ting enn spill. Dette er selvsagt ikke statistisk grunnlag, kun en observasjon.

Spill og gaming er ikke spesifikt nevnt i Helsedirektoratets forslag. Det er trolig heller ikke de lærerike, pedagogiske og utviklende spillene barna bruker mest tid på når de er på mobil eller nettbrett.

Ja, det er jo også noe å skrive om! Men hvor mange potensielle kjøpere var det den gang? 😛 Enig i at dette er gode temaer. Og jeg kunne gitt deg et langt og godt svar, men velger å ikke spore av mer nå 😊

Jeg kjøpte standardutgaven av Super Mario Bros. 3 på lanseringsdagen for 700 kroner i 1991. Det tilsvarer vel 1600 kroner i dag. Så dere har det godt 😀

De har et standpunkt, som er å ikke boikotte Xbox.

Okei, la oss snu på det. Ibelinprisen kan på flere måter redusere kostader i samfunnet ved å fremme en trygg og inkluderende spillkultur blant barn og unge. Her er noen eksempler på positive effekter i et langtidsperspektiv: Lavere kostnader for psykisk helse: Digital mobbing og utenforskap kan føre til psykiske problemer som angst og depresjon hos unge, som igjen øker behovet for helsehjelp. En tryggere spillkultur kan redusere slik negativ atferd og dermed minske behovet for psykisk helsehjelp Forebygging av skole- og sosiale problemer: Barn og unge som blir mobbet eller ekskludert på nett kan få problemer på skolen og sosialt. Dette kan føre til læringsvansker og frafall, som koster samfunnet. Ved å fremme positive rollemodeller i spillmiljøet, kan Ibelinprisen bidra til et bedre miljø som forebygger disse problemene Støtte til ungdomsklubber reduserer utenforskap: De frivillig drevne klubbene gir ungdom et trygt sosialt miljø. Utenforskap kan føre til økt behov for hjelp fra sosiale tjenester. Med støtte fra denne prisen kan klubbene styrkes, noe som gir ungdom sosial tilhørighet og reduserer behovet for kostbare tiltak Gevinster gjennom bedre digitale ferdigheter: En positiv spillkultur styrker unges digitale ferdigheter og sosiale kompetanse, som er viktige i dagens arbeidsmarked. Å fremheve gode rollemodeller bidrar til å forberede dem på arbeidslivet, noe som kan øke sysselsettingen og redusere kostnader knyttet til arbeidsledighet Redusert risiko for kriminalitet: Ungdom som føler seg utenfor eller har dårlig psykisk helse, har større risiko for å utvikle antisosial atferd eller kriminalitet. En positiv og inkluderende spillkultur kan gi dem en trygg arena der de kan utvikle gode verdier, noe som forebygger kriminalitet og sparer samfunnet for politi- og rettsutgifter

Jeg kan ikke svare på vegne av redaksjonen, men jeg vil gjette at det skyldes at de fleste spill de velger å se på statistisk sett faktisk ikke er dårlige opplevelser. De tar nok ikke tak i svake spill bare for å oftere kunne vise frem karakter 1-5, men de er heller ikke redd for å bruke hele skalaen når det trengs. Dersom de hadde hatt tre gangen så mange anmeldere, ville fordelingen kanskje blitt annerledes. 7 av 10 = tommel opp. Donkey Kong har derfor helt rett i at Gamer.no er en del av «overwhelming posititive» på Steam med denne anmeldelsen.

Enig! Og derfor er artikkelen om hvordan Gamer.no vurderer spill fortsatt høyaktuell 15 år senere.

For du har jo selvsagt fasiten på hva som betyr noe for enhver, og du vet nøyaktig hva annet denne personen har bidratt med i samfunnet?

Takk for gode innspill! Her hadde det gått litt i ball under redigeringen. Vi har også gjort MSI oppmerksomme på RAM-feilen.