Gå til innhold

Den store Nintendokaféen


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er nå ni dager igjen av året, og de fleste store sidene kårer årets spill og slikt. Det som er mer interessant enn hva de store spillsidene mener, er dog hva dere mine kjære medbrukere av forumet mener, så jeg spør derfor: Hvilke spillopplevelser vil dere trekke frem som de beste i 2012?

 

Bruk det formatet dere ønsker, men selv kommer jeg til å lage en både "Topp 5 favorittspill fra 2012" og en "Topp 5 favorittspill jeg har spilt i 2012". Så kan det jo kanskje suppleres med skuffelser, overraskelser osv.

 

Så, ditt personlige spillår 2012, hva var bra? Hva var dårlig?

Lenke til kommentar

Litt kort om noen av de spillene jeg har kost meg med i år:

 

PC:

Borderlands 2, Moro spill spesielt online.

Faster Than Light, Bare en gang til.

The Walking Dead, Like bra om ikke bedre enn tv-serien og tegneserien.

Transformers Fall of Cybertron, Det beste Transformers spillet jeg har spilt.

 

Konsoll:

Mass Effect 3, utenom slutten helt fantastisk.

Halo 4, Var litt nervøs for ny utvikler men fortsatt like bra som før.

ZombiU, Tror ikke jeg har blitt så skremt av et spill på årevis.

Nintendoland, Mange morsomme og fatastiske mini-spill.

Warriors Orichi 3 Hyper, Fått meg til å elske denne spilltypen.

 

Håndholdt:

Playstation All-Stars, Fantastisk på Vita

 

Sillert noen spill jeg glemmer akkurat nå, men disse er noe av det jeg har brukt mest tid på i år.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har vel egentlig brukt mest tid på å gå gjennom backloggen, samt spille et par eldre titler om igjen, så mine beste spillopplevelser i 2012 har vært Dark Souls, Human Revolution, Skyrim, Rayman, Enslaved, Portrait of Ruin, Order of Ecclesia og Uncharted 3. :p Ble forsåvidt underholdt av Resident Evil Revelations, men jeg vil ikke regne det blant de beste spillene i serien. Twisted Metal var også morsomt, men føltes rimelig gammeldags. Tenker jeg tar en kikk på Dishonored, Journey og Mass Effect 3 etterhvert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tar min første liste jeg da. Som alle andre har jeg primært spilt spill på backloggen fordi det er billigst, og fordi det ofte er interessante spill å finne der også. Har likevel spilt en god del nye spill, og her er de fem som er mine favoritter fra spillåret 2012 som jeg har fullført. Spill som Halo 4 og X-Com kommer dermed ikke med her siden jeg ikke har spilt gjennom dem, til tross for at jeg liker de godt.

 

5) Nintendoland - Jeg ble egentlig skuffet over totalpakken i Nintendoland. Singleplayerspill som Takamuru og Donkey Kong var ikke i nærheten av så interessante som jeg håpet, og flere av multiplayerspillene ble for lite komplekse til å være spesielt interessante. Det som likevel redder denne pakken er noen av multiplayerspillene, spesielt Mario Chase, Animal Crossing Sweet Day og Luigis Ghost Mansion, hvor det siste er den klart beste opplevelsen og hovedsaklig det som gjør at spillet overhodet kommer med på denne listen. Det er rett og slett nesten ingenting som er så digg som å snike seg opp bak en lettskremt kamerat og ta han som spøkelse - og animasjonene komplementerer bare gameplayet helt herlig. Animal Crossing har også den meget interessante mekanikken hvor man styrer to karakterer samtidig med de to analogstikkene, mens Mario i stor grad handler om hvor godt man klarer å kommunisere med hverandre. Alle bra spill, men Luigis Ghost Mansion altså i en helt egen klasse. Perfekt partyspill og perfekt for fest gjør at Nintendoland kommer inn som nummer 5 på denne listen. At spillet i tillegg er en gullgruve for de av oss som har vært fan av Nintendo en stund (musikken fra Metroids Famicom Disc System-utgivelse i menyene!), hjelper selvsagt også.

 

4) New Super Mario Bros. U - gamer skrev i ingressen på sin anmeldelse av dette spillet at spillet leverer lite nytt - og det er helt sant. Interessant nok er ikke dette en ingress en ser på Assassins Creed, Far Cry eller Halo dog, og faktum er at alle disse spillene - også det siste Mario-spillet - ikke egentlig trenger så mye "nytt" fordi de finpusser en formel som virker. New Super Mario Bros. U er rett og slett et utrolig gøy spill og spille, og hadde jeg ikke tatt noe hensyn til orginalitet her, så tror jeg kanskje spillet ville vært enda høyere på listen min. Spillet har nesten perfekt kontroll, interessante power-ups, spennende hemmeligheter, kule tillegsmoduser (CHALLENGE MODE!), grei utfordring, og ikke minst, det viktigste i slike spill, kreative brett. Musikken suger hovedsaklig fremdeles, men grafikken har fått seg en kraftig forbedring og mange av bakgrunnene fremstår som skikkelig inspirerte. Alt i alt en av mine soleklart beste spillopplevelser i år, og det sier vel sitt at spillet var rundet allerede dagen etter Wii U-en var i hus :)

 

3) Mark of the Ninja - Dette spillet tok meg totalt på sengen da det kom. Jeg er vanligvis en fan av mer action-orienterte plattformspill, og synes trege puzzle-orienterte plattformspill som Limbo fort kan bli litt kjedelige (med mindre det er gjort like brilliant som i Braid). Mark of the Ninja er et slikt litt tregere plattformspill, men til forskjell fra spill som Limbo, så er det ikke bare én måte å løse situasjonene på - det er gjerne en hel haug - og det gir spilleren en helt annen tilfredsstillelse fordi det nettopp føles som om det er du som klarer utfordringene. Et innovativt spill som faktisk tar hensyn til hva det vil si å være ninja, med de beste stealth-mekanikkene jeg har sett i et spill, kanskje noensinne. At det i tillegg gir deg mange grunner til å spille gjennom det på nytt, implementerer et rpg-aktig oppgraderingssystem og har en interessant historie, gjør at Mark of the Ninja klatrer opp på tredjeplass på min personlige liste.

 

2) FTL: Faster Than Light - En blanding av rpg og strategispill, hvor du som kaptein for et lite romskip skal flykte fra en armada av fiendlige skip. På din ferd reiser du gjennom en rekke fremmede verdener, treffer noen venner og mange fiender, oppgraderer ulike deler av skipet ditt, skaffer nytt crew, og kjemper en hel haug med slag mot fiender med ulike strategier. Grafisk er dette så enkelt som det kan bli - spillet er en skjerm med et bilde av skipet ditt og - når de dukker opp - fiendens skip - og for meg bidrar det egentlig til spillets appell - endelig en utvikler som har valgt å satse 100% på gameplay! Det som gjør FTL så fantastisk bra og vanedannende er egentlig vanskelighetsgraden og den store graden av tilfeldighet. Hver eneste avgjørelse føles som om det betyr noe, og for å faktisk vinne den avgjørende kampen på slutten må man ha brukt ressursene sine omtrent perfekt. I vanlige strategispill finner man fort ut at de fleste av valgene du har er meningsløse, og at det bare lønner seg å bygge bestemte typer ting. Slik er det ikke i FTL - her er alt bra på sin måte, men du kan aldri ha alt, så siden du får mye tilfeldig, så gjelder det med dine valg å først og fremst tilpasse deg de kortene du får utdelt så godt som mulig - og overstige nesten umulige odds på bakgrunn av det. Et herlig spill som har den "en gang til"-feelingen som de beste strategispill skal ha, og som også har såpass mange ulike muligheter at hver gjennomspilling blir unik. Kanskje det mest orginale spillet på listen, og definitivt en fantastisk spillopplevelse.

 

1) Crusader Kings 2 - de som kjenner meg vet at jeg verdsetter gameplay fremfor alt, og med Crusader Kings 2 har Paradox nettopp levert et spill som rett og slett har det mest givende gameplayet jeg har vært borti dette året. Jeg kom aldri inn i det orginale Crusader Kings, men som stor fan av Europa Universalis-serien følte jeg det var på tide å gi også Paradox' middelalderspill en skikkelig sjanse, og selv om mitt første spill endte med at jeg ble sviktet av min halvbror (og slik fikk en blodig avslutning), så var det nok til å gjøre meg hektet. De fleste strategispill av denne typen handler på en eller annen måte å utvikle en nasjon eller en stat, men det som skiller både Crusader Kings 2 og det overnevnte FTL ut er at målet ditt er noe anerledes - og at gameplayet dermed også føles nytt og frisk. I Crusader Kings skal man først og fremst bygge opp et dynasti, skaffe seg flere landområder og komme seg oppover i den sterkt føydalistiske rang-ordningen som preget tiden. Samtidig er det begrenset hvor mye land du effektivt kan styre før du får problemer, så etterhvert som du blir sterkere er du avhengig av å delegere områder til andre du føler du kan stole på som slik fungerer som dine undersåtter. Problemene oppstår selvsagt når du dør og skal fortsette å spille som en sønn med andre kvaliteter, og som vasallene da gjerne ikke har samme forhold til - etter 40 suksessfulle år hvor du har bygget deg sakte oppover, kan du plutselig se hele området ditt styrte ut i en blodig borgerkrig for kamp om din tittel og dine områder. Disse lojalitetsmekanikkene gjør for det første at spillet handler mye mindre om krigføring enn Paradox' mer tradisjonelle serier som Europa Universalis - et sunnhetstegn i seg selv - men det gjør også at spillet blir mye mer dynamisk enn noe annet storskala strategispill jeg har spilt. Dette skyldes kanskje at jeg ikke er god nok, men når jeg spiller Crusader Kings føler jeg meg aldri trygg på min posisjon, det er alltid farer som lurer rundt hver kant, og man unngår dermed den klassiske situasjonen man alltid havner oppi i andre spill av typen, at man kommer til et punkt der man rett og slett er for sterk for å få noe utfordring. I Crusader Kings har du alltid en ubrukelig vassal eller en slu bror som venter på rette tidspunkt til å slå til - og denne uforutsigbarheten - som spillet deler med FTL - er nettopp det som gjør det så herlig å spille. Dermed er ikke dette bare det beste strategispillet jeg har spilt i år, men mitt favorittspill fra 2012.

Endret av taterfyrings
Lenke til kommentar

Litt overrasket over å høre så mye ros for Crusader Kings 2 her i Nintendo-tråden, men for all del, spillet fortjener det.

 

Jeg tror ikke jeg kan kåre noen årets spill da jeg spiller så mange gamle titler. Det er veldig sjelden jeg spiller flere titler fra et år i samme år som de kommer ut.

 

Dette er ikke et nintendo-eksklusivt emne, og hører nok egentlig hjemme andre steder, men siden dette er så og si den eneste delen av forumet som er velsignet fri for trolling, så postet jeg det her. Det henger slik sammen med det du nevnte tidligere om at denne delen av forumet er preget av bedre diskusjon generelt. Nintendo eller ikke, Crusader Kings 2 er awesome.

Lenke til kommentar

Nintendo’s Wii U console has outperformed every other HD console launch sales since its debut 4 weeks ago.

 

Nintendo have sold over 1.8 Million units.

 

Xbox 360 launched in November 2005 and sold 940,000 units in its first four weeks on sale. The less successful PlayStation 3 from Sony managed to ship only 540,000 units in the first four weeks on sale, following its November 2006 launch.

 

In spite of Wii U’s staggering success, investors continue to abuse Nintendo for reasons only apparent to them.

 

Compared to this time last year, Nintendo’s shares are 26.1% worst off despite having modest sales in 2011.

 

Much of this is due to analysts who are constantly being negative about Nintendo, regardless of how many consoles and games they sell.

http://aussie-gamer....discussion_id=0

 

Ja alle som er nytenkende, annerledes og tør gå mot strømmen skal tråkkes ned tydeligvis, heldigvis vet Nintendo dette å lar seg ikke vippe av pinnen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...