Gå til innhold

Såpeboksen - Når du har noe du vil si


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Aiven skrev (19 timer siden):

 

Joda, det er nok en rimelig kritikk dette. Men sammenlignet med Mao og Stalin så blekner det nokså mye. Uansett så er det veldig mange land på kloden hvor opposisjonelle har, eller har hatt dårlige kår. I grunnen så og si alle? Ergo finner jeg linken til sosialisme urimelig.

Cuba var nok alltid triveligere enn Stalins Sovjet. Men er det godt nok? Måler vi ideologier og stater på om de ikke er like fæl som Maos Kina?

Påstanden min er at «alle» Nordmenn vet at Hitler drepte millioner. Mange Nordmenn gir ikke inntrykk av at de kjenner til at Mao var skyld i millioner av dødsfall. Eller at Che Guevara henrettet krigsfanger.

Jeg tror at mange enten avskriver det som «jaja, kommunisme er i det minste vel ment der man henretter opposisjonelle», eller som at kommunisme er noe ufarlig, litt latterlig som man rister av seg når man fyller 25.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Aiven skrev (15 timer siden):

Når det kommer til Cuba bør man ha i mente at de var mål for all mulig sabotasje fra USA, inkludert handelsembargo og en rekke mordforsøk på Castro. Det er ikke akkurat gode forhold for å skape et blomstrende samfunn uten kontroll fra toppen. Når det er sagt er det sikkert ting å kritisere Castros styre for, men da kommer vi over på: Hvor mange land i verden har en ren sti? Det framstår for meg som man her har kjøpt USAs propaganda, uten at det er særlig mye essens bak kritikken (det er ikke første gangen jeg hører Cuba nevnt).

Jeg er klar over at marxisme-begrepet brukes om alt mulig rart i USA om dagen, men det gavner oss ikke å adoptere all radbrekkingen av ord som amerikanerne driver med. Liberalisme, anarkisme, sosialisme og marxisme er alle ord som de bruker i hytt og pine, mens de politiske retningenes egentlige innhold virker fullstendig irrelevant. Det er blitt så ille at man nesten må finne opp nye ord, fordi de gamle ikke betyr noe lengre. Dette ser jeg på som en svært uheldig utvikling.

...

Men du skriver omtrent ingenting om hva din eventuelle kritikk av hva Peterson sier er (ihvertfall ikke relatert til temaet). Kun logikken er middelmådig, komplett amatør etc, og at han blander psykologi inn i alt, inkludert bibelen. Jeg ser ikke mye kjøtt på beinet.. Jeg kan ikke huske å ha hørt hans "meek"-tale, og hvis det er alt du baserer kritikken din på så tar jeg den med en stor klype salt. Godt mulig han har oversatt "meek" feil, men det forandrer ingenting av hva dette temaet dreier seg om?

USA har stått i bresjen for å motvirke kommunisme og marxisme i alle år, og det er en bra ting. Jeg registrerer at du ikke synes å ville forholde deg til det som er kritikkverdig, men isteden virker å unnskylde eller bortforklare det. Jeg skjønner at marxisme kan virke forlokkende. Det utgir seg for å dreie seg om rettferdighet, godhet, frigjøring etc, men det er forvrengt rettferdighet, godhet og utopisk revolusjonær totalitær "frigjøring" som ikke frigjør, men på mange måter bare omplasserer lenkene. Iblandet uærlighet og dobbeltmoral er også en gjennomgående rød tråd, hvor man tildekker, skjuler, manipulerer og lyver for å oppnå mål.

Arbeiderklassen har vært igjennom flere reformer. De har en rekke rettigheter og goder, og de er stort sett tilfredse. Middelklassen er stabil. Man ønsker bare å gå på jobb, og tjene en fornuftig lønn i et noenlunde sikkert miljø. Kunne dra på noen ferier, kjøpe en hytte, en båt, eller en sportsbil, og vaske den i helgen. Rett og slett bare leve sitt liv, i sitt eget hjem. Spille litt fotball, golf, eller gå en tur på puben, kinoen eller whatever. Frankfurterskolens kritiske teorister la merke til at arbeiderklassen stabiliserte seg. De fungerte ikke lenger som en revolusjonær makt, så de adopterte isteden identitetspolitikk, hvor de kan utnytte andre grupper. Det er fint med bevegelser som peker på urett og trang til reform. Noen blir utnyttet her og der. Slik vil det antakelig alltid være. Venstresiden oppnådde bedring, men det betyr ikke at man bare må fortsette i samme venstresporet. Oppnår man hva man søker så er det meningsløst å fortsette å dra i de samme spakene, men disse Marxistene eier ikke begrensende prinsipper. De ønsker seg bare mer venstre, en supervenstre revolusjon. Det er et annet mål enn at "hei, jeg vil bare at jobben min ikke suger". Så disse radikale har andre hensikter enn hva de fleste som ender opp med å hjelpe dem i sin bevegelse ikke ønsker seg.

Slik er det innen feminisme også. Man har de mer radikale 60-talls-feministene, og så har man de mer liberale som bare ønsker å ha sin egen bankkonto, bli behandlet likt, jobbe (eller være hjemme) om man ønsker det. Bli behandlet likt som et menneske og gjøre egne valg. Når de oppnår det så sier de "kult, vi er fri" og fortsetter videre med livet sitt, mens hardcore-feministene fremdeles står å river seg i håret mens de venter på revolusjonen og det utopiske samfunnet de hadde i tankene. 


For å forstå hvordan det fungerer er en datamaskin en anaologi. Man har en datamaskin, f.eks. Apple, og man kjører f.eks. iOS som operativsystem. Det spiller ingen rolle hvilke program man bruker, om man åpner Safari eller Skype. Hva Marx gjorde tidlig (før Kapital og Communist Manifesto i 1848) var at han skrev andre avhandlinger som er ekstremt religiøse, og han la ut arkitekturen for hva Marxisme handler om. Det er operativsystemet (lagdeling av samfunnet). Hvorenn du finner hierarki så skaper det fordeler for de på toppen, og undertrykkelse for de under, som de på toppen rigget til for å beholde sine fordeler (selv om de ikke vet det). De på bunn blir lært, gjennom ideologiske metoder, til å tro at de står fastlåst hvor de er, eller skal være der de er, eller bare burde akseptere det. Dette er Marx' kjente; religion er opium for massene.

Marx forklarer hvordan folket som produserer (kapitalistene) opererer som små guder, og fremmedgjør alle andre. Ikke bare til tilgang på kapital, men til deres vesens sanne natur.. Gud, tyrannen, er nå en fiksjon, skapt av herrene som styrer hele showet; bursjoasi. Tyrannene som setter mennesket i lenker og forårsker deres lidelse, men lidelsen de opplever i underklassen, gjennom sin dehumanisering, gjennom sin fremmedgjørelse fra deres vesens sanne natur, gjennom fremmedgjørelsen fra hverandre, gjennom fremmedgjøringen de erfarer fra sitt arbeid og sanne natur - gir dem deres hemmelige gnostiske innsikt til bittet fra frukten av kunnskapens tre, og som tillater dem til å forstå at det er en sann menneskelig natur (som er sosialist-mennesket), og når det er oppnådd så kan de selv være guder. Det er Marxismens teologi in a nutshell.


Det at man fastlåses til stedet hvor man er (eller skal være) nummifiserer deg til din lidelse, slik at du ikke reiser deg og avslutter årsakene til lidelsen. Dette er fra en krtikk av Hegel i 1844. Marx kritiserte Hegel for å ha skapt en dialektisk teologi. Senere samme år skriver han i økonomiske og filosofiske manuskript at idêen er å transcendere privat eiendom fullstendig, hvor mennesket forstår sin sanne essensielle natur som et sosialt vesen (hvor det ikke lenger er noe hierarki). Så det er et menneske uten hierarki han forsøker å skape. Han så privat eiendom som issuet, men dette operativsystemet kan kjøre et hvilket som helst software. Så om du plugger inn det økonomiske software'et, så får du hva folk kaller klassisk Marxisme (økonomi, kapital, kapitalisme etc). Dette kan kobles ut, og så kan man plugge inn rase, og da kan du ha hvithet som en spesiell form for eiendom/egenskap, og hvite som skapte kategoriene for rase slik de er - for å kunne gi seg selv fordeler som de fargede er ekskuldert fra. De trenger en oppvåkning av rasebevissthet slik at... og der er hele greien igang på nytt. Så du kan plugge inn rase, kjønn, eller du kan plugge inn "normal" også. Det å bli ansett som normal. Som starter med Michel Foucault (han forsøkte å normalisere BDSM) som prater om galskap og homoseksualitet, og dette er de postmoderne filosofene som disse såkalte post-strukturelle feministene (som avfødte skeiv teori) vendte seg til. Avskaffelsen for skeiv teori er da å "forskeive" ting, gjøre dem så kompliserte at folk gir opp, og sier ting som; "jeg kan ikke svare på hva en kvinne er, det er ikke mulig". Når introdusert til et barn, så får du et forvirret barn som ikke kan kategorisere verden på en strukturell måte (kan ikke navigere). Det handler om å lage opprør og forstyrre. Å rive opp kultur, normer eller whatever.

Så har man de opplyste gnostiske som skal fortelle deg hva som kvalifiserer til hva en kvinne er; "vel, jeg Fustasjeoppheng er en kvinne nå fordi jeg sier det". Nei Fustasje.. Du bare later som, fordi det er de som vet hva som utgjør en kvinne, og ingen andre. De har makten til å definere det, men via postmodernisme så er der ingen objektiv forankring. Og når de blir presentert med at dette ikke er den kristne veien.. fordi det er så iboende (deres identitet -> små spirende følelser av sex og seksualitet), så begynner de: Du vet ikke hvem jeg er. Kristendom forstår ikke. Det er 2000-5000 år gammelt. Utdatert gammel undertrykkende patriarkalsk homofobisk tull bla bla bla, og så går bibelen i søppelbøtten. Så du bryter koblingen deres til seg selv.

Går vi tilbake til Marx så forvirrer og fremmedgjør du koblingen deres til seg selv. Fra familien og religionen, som er målet med skeiv teori. Et ledd i kampen for å oppnå makt, og hatefull ytring om noen sier imot. De bryr seg ikke virkelig om mennesket som lider av kjønnsinkongruens. Bryter barnet sammen.. vel.. "da gjorde du en god jobb for saken; så takk". De bare utnytter, og ved nok hjernevask og fundamentalisme får man revolusjonære som er villig til å begå vold, eller det som verre er. You must break a few eggs to make an omelette.. Hvor er omeletten som noen gang har kommet ut av denne typen idêer? Den eksisterer ikke, men verdens største folkemord og elendighet finnes i overflod. Likevel er det samme mantra som går igjen hver eneste gang; "neida, de forstod ikke Marxistisk teori godt nok, men det gjør vi, og vi er solskinnet verden har ventet på, og alt ved oss er godheten selv." Yeah right.. stikk hodet inn i ditt eget hjerte og ransak det, og hvis du fremdeles tror du er den nyoppståtte Messias verdens frelser.. vel, da trenger du hjelp. Den hjelpen er fullstendig frivillig. Du kan takke nei, men dette er noe av Jesu kjernebudskap (og også hvordan Jordan Peterson forstår det, slik jeg forstår ham).

Det er i bunn og grunn teologi, som James Lindsay kaller det (han er ateist btw, men er særdeles godt belest innen teologi også): 

For a century and a half, people have failed to recognize Marxism for what it is, a theology. Marx's emphasis on Atheism and strict materialism in all things have obscured from view what Marxism really is. Well, it is not a social theory. It is not an economic theory. It is a theology that sees economic and related social conditions as that which shapes human lives and, if born again into the faith, compels them to seize those means of human production and repurpose them to achieve the Marxian eschatology. That eschatology goes by a few names, but the most identifiable are "Communism," "Liberation," and "Social Justice. Karl Marx was a bullshitter.

Marx’s Ontology of Man and the Telos of History 


A Summary of Neo-Marxism:

At the heart of the “Woke” (Critical Social Justice) movement is the abuse of language, which is perpetrated in order to abuse power. Therefore, at the heart of the New Discourses project is a Critical Social Justice Encyclopedia, Translations from the Wokish, that documents these abuses and helps to decode them so that everyday people won’t be taken in by them. One of the projects taken up by James Lindsay and the New Discourses team with that Encyclopedia is to document the theoretical underpinnings of the Critical Social Justice ideology so that people can understand not just the words but also why they are given the particular distorted meanings they have.

In line with that, and because it is the heart of the “Woke” (Critical Social Justice) movement is the concept of Neo-Marxism, which is the school of thought brought to the world by (communist) people like György Lukács, Antonio Gramsci, Max Horkheimer, Theodor Adorno, Herbert Marcuse, and Angela Davis. It’s almost impossible to understand the Woke ideology without understanding this precursor. In this episode of the New Discourses Podcast, join James Lindsay as he reads through and adds nuance and detail to the relevant “neo-Marxism” entry in his Critical Social Justice Encyclopedia so that you can better understand where Wokeness comes from and how it thinks and operates.

Translations from the Wokish er veldig nyttig og forklarende.

Jeg er enig i at marxisme, kommunisme, nazisme etc kastes rundt om alt mulig rart i USA uten at man egentlig skjønner hva man snakker om, og at man finner opp nye ord (eller omdefinerer eksisterende), men alle er ikke idiotiske typ Qanon tilhengere som brøler tull i hytt og pine. Du liker lange foredrag, intervjuer og dyptpløyende graving er mitt inntrykk. Så hvorfor ikke sette seg litt inn i hva James Lindsay sier? Det jeg har skrevet ovenfor er direkte fra Lindsay. Han har gjort hjemmeleksene nøye og pløyer dypt.

Jeg tror du vil finne denne interessant. Fra rundt 30:00 kommer han inn på Hegel, hvor staten er "frelseren". Middelet for å gjøre dette er en dialektisk prosess hvor menneskets idêer føder gudommelige idêer som eksisterer på jorden - som staten da kan forvalte saker og skape en samfunnsånd som vil forstå motsigelser, og deretter løfte det hele opp til høyere nivå, mens man beholder dets nøkkel-essens og fjerner det unødvendige, og tar oss rundt og rundt inntil vi når historiens eskatologiske ende hvor idêene blir perfekt. Så staten blir perfekt, og folk som bor der bor i et utopia. Gud er, i kristendommens forstand, alfa og omega. Målet er å glorifisere Gud og glede seg ved ham til evig tid (som The Westminster Shorter Catechism sier). Det er ikke å selv leke gud, og tro at man kan oppnå et utopisk himmel på jord. Det er stormannsgalskap som har ført til helvete på jord gjentatte ganger. For Hegel derimot, er vi på veg mot omega. Folket som utøver den dialektiske prosessen er gnostiske fordi de tror de har et slags vindu inn til hva de absolutte idêer burde være, som forklaringen på hvorfor det vi observerer ikke er hva teorien sier vi burde observere. 

 

Dette er ingressen til foredraget ovenfor:


Marxism is a theology, and its religion is Communism. That we have failed to understand this fact over the 175 years since Marx wrote the early drafts of what he originally called the Communist Confession of Faith and published in by the title The Communist Manifesto is indisputably one of the most damaging analytical errors in human history, if not the single worst. It's time to set the record straight. Marx laid out an evil theology, and the practice of his religion is a liturgy of death and destruction.

To understand the Marxist theology, we have to understand its theological antecedent, which was laid down by the German systematic theologian, speculative idealist, and Hermetic alchemist Georg Wilhelm Friedrich Hegel. His theology is a dialectical one, the father of what Marx turned into dialectical materialism, and it is the combination of two mystery religions. Hegel, building on Jean-Jacques Rousseau (Father of Leftism), Immanuel Kant, and others dialectically synthesized Hermetic alchemy and Gnosticism, hammered it into a Christianity-based metaphysical framework, and mislabeled it a "system of science." Thus we arrive at what has been variously called "Scientific Gnosticism," "Gnosticism in the Modern Era," and "Dialectical Leftism," which outlines a broad system of faith in man's necessary role as a transformer of reality into its utopian idealized state at the End of History.

In this deep-diving presentation from The Theology of Marxism Conference, New Discourses (https://newdiscourses.com/) Founder James Lindsay (https://linktr.ee/conceptualjames) explains for the first time in decades and in unprecedented clarity how Rousseau and Hegel architected the seeds of a broad Dialectical Faith of Leftism that Marx codified into his own anti-human theology.

 

Babels tårn er en historie fra bibelen som advarer mot dette (som både Jordan Peterson og Jonahtan Haidt forstår): 

Peterson provides powerful critiques of utopian visions.  First, utopian visions of equality of outcome seek the impossible.  In every area, among human beings and lobsters alike, dominance hierarchies spontaneously emerge.  Individuals must seek something valuable in order to remain alive.  Whether it is hunting wild buffalo, harvesting Maize corn or harnessing solar energy, some individuals are better at pursuing what they seek than others.  As economist Thomas Sowell points out in Discrimination and Disparities, inequality of outcome results from numerous factors out of our control.

Second, utopian dreamers lack humility about their knowledge.  Large social systems are extremely complex, and any intervention may bring about unintended and unwanted consequences.  Rather than concentrating power in central command, it is much better to leave decision making in the hands of those closest to the realities in question.  They know the local situation best.  In Catholic thought, the utopian temptation to an all-embracing world order is contradicted by the principle of subsidiarity: "Neither the state nor any larger society should substitute itself for the initiative and responsibility of individuals and intermediary bodies" (Catechism of the Catholic Church, 1883).

Third, some individuals focus on the problems outside of themselves because it is (initially) easier than dealing with the man in the mirror.  As Peterson notes, "All of you who made announcements to yourself every January about changing your diet and going to the gym know perfectly well how difficult it is to regulate your own impulses and to bring yourself under the control of some ethical and attentive structure of values.  It's extraordinarily difficult.  People don't do it.  Instead, they wander off, and I think they create towers of Babel."  If we cannot even perfect ourselves as individuals, how can we possibly perfect society as a whole?

Fourth, focusing on a utopian vision distracts us from significant improvements that are actually possible to achieve.  Unlike establishing a utopia, we can actually become a better version of ourselves.  For this reason, 12 Rules for Life focuses on taking personal responsibility for what we do in daily life.

Finally, in Notes From the Underground, Dostoevsky imagines what would take place if we ever did create utopia.  He thinks we would be dissatisfied and smash the utopia in order to enjoy the unexpected adventure of life.

In every generation, we are tempted to idolize the intellect. In every generation, we are tempted to create a utopian heaven on earth. The Tower of Babel is, therefore, a story of everlasting relevance.

Endret av Fustasjeopphengsforkobling
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (11 timer siden):

Cuba var nok alltid triveligere enn Stalins Sovjet. Men er det godt nok? Måler vi ideologier og stater på om de ikke er like fæl som Maos Kina?

Påstanden min er at «alle» Nordmenn vet at Hitler drepte millioner. Mange Nordmenn gir ikke inntrykk av at de kjenner til at Mao var skyld i millioner av dødsfall. Eller at Che Guevara henrettet krigsfanger.

Jeg tror at mange enten avskriver det som «jaja, kommunisme er i det minste vel ment når man henretter opposisjonelle», eller som at kommunisme er noe ufarlig, litt latterlig som man rister av seg når man fyller 25.

-k

Jeg er jo helt enig i at dette ikke var bra folk. Den eneste grunnen til at jeg ønsker å nyansere  er at jeg opplever at Vesten har et oppblåst selvbilde – den ser på seg selv som bedre enn alle andre – og tar mål av seg selv å kaste stein på alle andre for deres synder, uten at offentligheten har Vestens egne synder i mente. Jeg snakker da selvsagt ikke om "verbal steinkasting", men krigføring med millioner av liv på samvittigheten, legitimert av denne ideologien.

Men dette er da bare en av mine personlige kjepphester og siden jeg kan for lite om disse folka uansett, virker det ikke som debatten blir så interessant som den kanskje kunne vært :)

Endret av Aiven
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Aiven skrev (4 timer siden):

jeg opplever at Vesten har et oppblåst selvbilde

Det har vi sikkert.

Sitat

den ser på seg selv som bedre enn alle andre –

Når det gjelder å unngå å kaste egen befolkning i arbeidsleirer eller henrette dem for å ha kritisert landets styre så vil jeg si at vi er bedre enn veldig mange andre.

Det finnes sikkert andre mål på «sivilisasjonens kvalitet» som vi ikke scorer like bra på.

Sitat

og tar mål av seg selv å kaste stein på alle andre for deres synder, uten at offentligheten har Vestens egne synder i mente. Jeg snakker da selvsagt ikke om "verbal steinkasting", men krigføring med millioner av liv på samvittigheten, legitimert av denne ideologien.

Hvis vi ser på USA (som har vært den dominerende militære makten i «vesten» siden ww2) så har vel villigheten til å «kaste stein på andre for deres synder» variert over tid og med hvem som styrte.

Men det er ikke slik at høyre-siden konsekvent ønsket å bombe land langt borte mens venstre-siden ikke ønsket det. Heller så har noen Presidenter vært «interventionist», mens andre har ment at USA burde fokusere på det som skjer innenfor egne grenser. Trump f.eks. gikk vel til valg på en slik politikk?

Man kan f.eks mene at vesten _burde_ har grepet inn mot folkemordet i Rwanda i 1994. At det å ikke gripe inn var en større synd enn det ville ha vært å gripe inn. At selv om vesten ikke selv er fri for synd så burde man likevel ha prøvd å redde en million mennesker fra å bli slaktet?

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (19 timer siden):

Cuba var nok alltid triveligere enn Stalins Sovjet. Men er det godt nok? Måler vi ideologier og stater på om de ikke er like fæl som Maos Kina?

Påstanden min er at «alle» Nordmenn vet at Hitler drepte millioner. Mange Nordmenn gir ikke inntrykk av at de kjenner til at Mao var skyld i millioner av dødsfall. Eller at Che Guevara henrettet krigsfanger.

Jeg tror at mange enten avskriver det som «jaja, kommunisme er i det minste vel ment der man henretter opposisjonelle», eller som at kommunisme er noe ufarlig, litt latterlig som man rister av seg når man fyller 25.

-k

Maos ugjerninger er nok ganske godt kjent i Norge vil jeg tro. Men Che Guevara derimot er ganske idolisert av venstresiden eller var det ihvertfall. Ikke godt å vite hvem som idoliseres i våre dager.

Lenke til kommentar
Morromann skrev (42 minutter siden):

Maos ugjerninger er nok ganske godt kjent i Norge vil jeg tro.

En bruker skrev litt tilbake i tråden: «var ikke dødsfallene han sto for resultatet av økonomisk inkompetanse basert på ideologi?».

Dette er et utbredt syn: Mao var en kommunist, han hadde store idealistiske vyer, disse slo feil og derfor døde mange ved feil/inkompetanse/uflaks.

Det er ikke forenlig med:

»in 1966 he initiated the Cultural Revolution, a program to remove "counter-revolutionary" elements in Chinese society which lasted 10 years and was marked by violent class struggle, widespread destruction of cultural artifacts, and an unprecedented elevation of Mao's cult of personality. Tens of millions of people were persecuted during the Revolution, while the estimated number of deaths ranges from hundreds of thousands to millions.»

https://en.m.wikipedia.org/wiki/Mao_Zedong

Når du jakter på anti-revolusjonære i ti år, straffer titalls millioner og opp mot en million dør så kan man ikke dekke seg med at man «egentlig mente det godt». Da er man en god gammeldags totalitær som villig lar folket dø og blø for å kue dem og for at du skal beholde makt og privilegier.

Langt fra alle Nordmenn vet dette. Endel av de som vet det synes ikke at det er noen vits i å snakke om det.

Sitat

Men Che Guevara derimot er ganske idolisert av venstresiden eller var det ihvertfall. Ikke godt å vite hvem som idoliseres i våre dager.

Mye av denne idoliseringen skyldes nok at han var vakker og døde ung. Ikke alle som har en James Dean t-skjorte har sett filmene hans heller.

Men ja, revolusjoner og regimer som hevdes å være «kommunistiske» er det i noen grad stuerent å heie på. Revolusjoner og regimer som hevdes å være «fascistiske» er det ikke stuerent å heie på. Dette til tross for eller uavhengig av hvor mange som blir skutt eller råtner i fengsel, hvor mange som skremmes til taushet eller hvor mange som går sultne til sengs.

-k

Endret av knutinh
  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, knutinh said:

Men ja, revolusjoner og regimer som hevdes å være «kommunistiske» er det i noen grad stuerent å heie på. Revolusjoner og regimer som hevdes å være «fascistiske» er det ikke stuerent å heie på. Dette til tross for eller uavhengig av hvor mange som blir skutt eller råtner i fengsel, hvor mange som skremmes til taushet eller hvor mange som går sultne til sengs.

Men hvis det stemmer at det er de teoretiske konseptene innenfor kommunismen folk liker, slik som fks. klasseløshet, eller et eller annet vilkårlig eksempel, så er det vel ikke lenger så mystisk?
Fascisme mangler kanskje slike idealer å heie frem?
(Definisjon av fascisme er jo også en øvelse i seg selv, som vanskeliggjør det å peke på den hvor den heies frem, samtidig som man sikkert kan vise til en viss popularitet innen fascist-retorikk, dersom det fks. innebærer å fremsnakke nasjonalisme, strenge straffer, hirarkiske modeller, kontroll av reproduksjon, osv.)
Når folk er begeistret for kapitalisme, er det naturlig nok ikke torturen av fengslede i Abu Grahib, eller i mỹ Lai-massakeren, de tenker på.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Atib Azzad skrev (1 time siden):

Men hvis det stemmer at det er de teoretiske konseptene innenfor kommunismen folk liker, slik som fks. klasseløshet, eller et eller annet vilkårlig eksempel, så er det vel ikke lenger så mystisk?
….
Når folk er begeistret for kapitalisme, er det naturlig nok ikke torturen av fengslede i Abu Grahib, eller i mỹ Lai-massakeren, de tenker på.

Godt poengtert.

Så du sidestiller altså (til en viss grad) det at

1) En kapitalist (eller liberalist) kan heie på sin ideologi, anerkjenne at USA prøver å implementere den ideologien, og at USA er en uperfekt realisering av nevnte ideologi, med at

2) En kommunist eller sosialist kan heie på sin ideologi, anerkjenne at Sovjet/Kina/Cuba/Kambodsja prøver/prøvde å implementere den ideologien, og at de var uperfekte realiseringer av nevnte ideologier?

Er du enig i at for en ideologisk kapitalist så er det en slags «plikt» å sette seg inn i og forstå hva og hvorfor USA har feilet med? I den grad man mener at USA faktisk er en (forsøksvis) realisering av «sin» ideologi? At man (om ikke annet så for sin egen del) bør tenke på hvorfor USA er uperfekt (eller dårligere enn andre stater) hvis ideologien er så god?

Sitat

Fascisme mangler kanskje slike idealer å heie frem?
(Definisjon av fascisme er jo også en øvelse i seg selv, som vanskeliggjør det å peke på den hvor den heies frem, samtidig som man sikkert kan vise til en viss popularitet innen fascist-retorikk, dersom det fks. innebærer å fremsnakke nasjonalisme, strenge straffer, hirarkiske modeller, kontroll av reproduksjon, osv.)

»Fascism is a far-right, authoritarian, ultranationalistpolitical ideology and movement,[1][2][3]characterized by a dictatorial leader, centralized autocracy, militarism, forcible suppression of opposition, belief in a natural social hierarchy, subordination of individual interests for the perceived good of the nation and race, and strong regimentation of society and the economy.[2][3]»

Nå har jeg ikke noe ønske om å framsnakke fascisme, men deler av ideologien minner kanskje overfladisk om måten enkelte bedrifter er ledet på? Diktatur kan være veldig effektivt hvis man bare finner kloke, ukorrupte ledere. Problemet er primært å finne sånne, og unngå at de blir korrupt, eller at sønnen deres overtar (og er korrupt) eller at en korrupt kvinne begår statskupp.

Både nasjonalisme og hieraki kan brukes til gode formål (og dårlige). Kontroll av reproduksjon har jeg vanskelig for å finne argumentet for. Troen på strenge straffer henger sammen med hvordan vi er skrudd sammen mhp den frie vilje (som tenderer til å være et høyre-venstre-spørsmål).

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
Just now, knutinh said:

Godt poengtert.

Så du sidestiller altså (til en viss grad) det at

1) En kapitalist (eller liberalist) kan heie på sin ideologi, anerkjenne at USA prøver å implementere den ideologien, og at USA er en uperfekt realisering av nevnte ideologi, med at

2) En kommunist eller sosialist kan heie på sin ideologi, anerkjenne at Sovjet/Kina/Cuba/Kambodsja prøver/prøvde å implementere den ideologien, og at de var uperfekte realiseringer av nevnte ideologier?

Er du enig i at for en ideologisk kapitalist så er det en slags «plikt» å sette seg inn i og forstå hva og hvorfor USA har feilet med? I den grad man mener at USA faktisk er en (forsøksvis) realisering av «sin» ideologi?

Jeg har ikke laget meg noen oversikt over hvilke krav som følger med hvilke overbevisninger.
Man kan godt ønske seg at folk har gjort seg kjent med innholdet i meningene de forfekter, også kan det sikkert diskuteres hva som er rimelig å forvente at hører med av fordypning til gitt mening.
Hvis man synes USA feiler i sin implementering av kapitalisme, så ville jeg tro det fører til en granskning av hvordan, eller hva som har skjedd, eller ikke skjedd.
Om det strekker seg til deres prakis av blandingsøkonomi, militærindustri, hvit supremasisme, partnerskap med Saudi-Arabia, etc. avhenger vel av vedkommendes evne eller lyst til å granske dette spørsmålet innenfor hvilke rammeverk.
Å forklare ulike regimers overgrep mot befolkningen med innholdet av deres økonomiske filosofi alene, fremstår uansett som en litt mangelfull analyse, som delvis er hva jeg forsøkte å belyse når jeg foreslår at kapitalismen i seg selv, dårlig forklarer hvorfor man atombombet Japan.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (På 5.11.2022 den 11.50):

Bahare Letnes fortsetter å forsvare det iranske regimet på Instagram, og kritiserer stortingspresidenten for å støtte de iranske kvinnene.

Det er bra Per Sandberg måtte gå av.

Fgu6dCxWYAkOpRb?format=jpg&name=large

Det er vel slik etteretningstjenester driver, iransk virksomhet er noe av det som bekymrer meg minst, da de har ca. null inflytelse i Norge uansett. Og demoniseringen av regimet deres, matet av USAs invasjonstrang er nokså tåpelig. Men enig om Sandberg. 

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (3 timer siden):

Nå har jeg ikke noe ønske om å framsnakke fascisme, men deler av ideologien minner kanskje overfladisk om måten enkelte bedrifter er ledet på?

 

Det minner mer om kommunisme. Et internasjonalt storselskap har svært mye til felles med en planøkonomisk stat.

Endret av Aiven
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Fustasjeopphengsforkobling skrev (På 5.11.2022 den 19.38):

Men du skriver omtrent ingenting om hva din eventuelle kritikk av hva Peterson sier er (ihvertfall ikke relatert til temaet). Kun logikken er middelmådig, komplett amatør etc, og at han blander psykologi inn i alt, inkludert bibelen. Jeg ser ikke mye kjøtt på beinet.. Jeg kan ikke huske å ha hørt hans "meek"-tale, og hvis det er alt du baserer kritikken din på så tar jeg den med en stor klype salt. Godt mulig han har oversatt "meek" feil, men det forandrer ingenting av hva dette temaet dreier seg om?

USA har stått i bresjen for å motvirke kommunisme og marxisme i alle år, og det er en bra ting. Jeg registrerer at du ikke synes å ville forholde deg til det som er kritikkverdig, men isteden virker å unnskylde eller bortforklare det. Jeg skjønner at marxisme kan virke forlokkende. Det utgir seg for å dreie seg om rettferdighet, godhet, frigjøring etc, men det er forvrengt rettferdighet, godhet og utopisk revolusjonær totalitær "frigjøring" som ikke frigjør, men på mange måter bare omplasserer lenkene. Iblandet uærlighet og dobbeltmoral er også en gjennomgående rød tråd, hvor man tildekker, skjuler, manipulerer og lyver for å oppnå mål.

Arbeiderklassen har vært igjennom flere reformer. De har en rekke rettigheter og goder, og de er stort sett tilfredse. Middelklassen er stabil. Man ønsker bare å gå på jobb, og tjene en fornuftig lønn i et noenlunde sikkert miljø. Kunne dra på noen ferier, kjøpe en hytte, en båt, eller en sportsbil, og vaske den i helgen. Rett og slett bare leve sitt liv, i sitt eget hjem. Spille litt fotball, golf, eller gå en tur på puben, kinoen eller whatever. Frankfurterskolens kritiske teorister la merke til at arbeiderklassen stabiliserte seg. De fungerte ikke lenger som en revolusjonær makt, så de adopterte isteden identitetspolitikk, hvor de kan utnytte andre grupper. Det er fint med bevegelser som peker på urett og trang til reform. Noen blir utnyttet her og der. Slik vil det antakelig alltid være. Venstresiden oppnådde bedring, men det betyr ikke at man bare må fortsette i samme venstresporet. Oppnår man hva man søker så er det meningsløst å fortsette å dra i de samme spakene, men disse Marxistene eier ikke begrensende prinsipper. De ønsker seg bare mer venstre, en supervenstre revolusjon. Det er et annet mål enn at "hei, jeg vil bare at jobben min ikke suger". Så disse radikale har andre hensikter enn hva de fleste som ender opp med å hjelpe dem i sin bevegelse ikke ønsker seg.

Slik er det innen feminisme også. Man har de mer radikale 60-talls-feministene, og så har man de mer liberale som bare ønsker å ha sin egen bankkonto, bli behandlet likt, jobbe (eller være hjemme) om man ønsker det. Bli behandlet likt som et menneske og gjøre egne valg. Når de oppnår det så sier de "kult, vi er fri" og fortsetter videre med livet sitt, mens hardcore-feministene fremdeles står å river seg i håret mens de venter på revolusjonen og det utopiske samfunnet de hadde i tankene. 


For å forstå hvordan det fungerer er en datamaskin en anaologi. Man har en datamaskin, f.eks. Apple, og man kjører f.eks. iOS som operativsystem. Det spiller ingen rolle hvilke program man bruker, om man åpner Safari eller Skype. Hva Marx gjorde tidlig (før Kapital og Communist Manifesto i 1848) var at han skrev andre avhandlinger som er ekstremt religiøse, og han la ut arkitekturen for hva Marxisme handler om. Det er operativsystemet (lagdeling av samfunnet). Hvorenn du finner hierarki så skaper det fordeler for de på toppen, og undertrykkelse for de under, som de på toppen rigget til for å beholde sine fordeler (selv om de ikke vet det). De på bunn blir lært, gjennom ideologiske metoder, til å tro at de står fastlåst hvor de er, eller skal være der de er, eller bare burde akseptere det. Dette er Marx' kjente; religion er opium for massene.

Marx forklarer hvordan folket som produserer (kapitalistene) opererer som små guder, og fremmedgjør alle andre. Ikke bare til tilgang på kapital, men til deres vesens sanne natur.. Gud, tyrannen, er nå en fiksjon, skapt av herrene som styrer hele showet; bursjoasi. Tyrannene som setter mennesket i lenker og forårsker deres lidelse, men lidelsen de opplever i underklassen, gjennom sin dehumanisering, gjennom sin fremmedgjørelse fra deres vesens sanne natur, gjennom fremmedgjørelsen fra hverandre, gjennom fremmedgjøringen de erfarer fra sitt arbeid og sanne natur - gir dem deres hemmelige gnostiske innsikt til bittet fra frukten av kunnskapens tre, og som tillater dem til å forstå at det er en sann menneskelig natur (som er sosialist-mennesket), og når det er oppnådd så kan de selv være guder. Det er Marxismens teologi in a nutshell.


Det at man fastlåses til stedet hvor man er (eller skal være) nummifiserer deg til din lidelse, slik at du ikke reiser deg og avslutter årsakene til lidelsen. Dette er fra en krtikk av Hegel i 1844. Marx kritiserte Hegel for å ha skapt en dialektisk teologi. Senere samme år skriver han i økonomiske og filosofiske manuskript at idêen er å transcendere privat eiendom fullstendig, hvor mennesket forstår sin sanne essensielle natur som et sosialt vesen (hvor det ikke lenger er noe hierarki). Så det er et menneske uten hierarki han forsøker å skape. Han så privat eiendom som issuet, men dette operativsystemet kan kjøre et hvilket som helst software. Så om du plugger inn det økonomiske software'et, så får du hva folk kaller klassisk Marxisme (økonomi, kapital, kapitalisme etc). Dette kan kobles ut, og så kan man plugge inn rase, og da kan du ha hvithet som en spesiell form for eiendom/egenskap, og hvite som skapte kategoriene for rase slik de er - for å kunne gi seg selv fordeler som de fargede er ekskuldert fra. De trenger en oppvåkning av rasebevissthet slik at... og der er hele greien igang på nytt. Så du kan plugge inn rase, kjønn, eller du kan plugge inn "normal" også. Det å bli ansett som normal. Som starter med Michel Foucault (han forsøkte å normalisere BDSM) som prater om galskap og homoseksualitet, og dette er de postmoderne filosofene som disse såkalte post-strukturelle feministene (som avfødte skeiv teori) vendte seg til. Avskaffelsen for skeiv teori er da å "forskeive" ting, gjøre dem så kompliserte at folk gir opp, og sier ting som; "jeg kan ikke svare på hva en kvinne er, det er ikke mulig". Når introdusert til et barn, så får du et forvirret barn som ikke kan kategorisere verden på en strukturell måte (kan ikke navigere). Det handler om å lage opprør og forstyrre. Å rive opp kultur, normer eller whatever.

Så har man de opplyste gnostiske som skal fortelle deg hva som kvalifiserer til hva en kvinne er; "vel, jeg Fustasjeoppheng er en kvinne nå fordi jeg sier det". Nei Fustasje.. Du bare later som, fordi det er de som vet hva som utgjør en kvinne, og ingen andre. De har makten til å definere det, men via postmodernisme så er der ingen objektiv forankring. Og når de blir presentert med at dette ikke er den kristne veien.. fordi det er så iboende (deres identitet -> små spirende følelser av sex og seksualitet), så begynner de: Du vet ikke hvem jeg er. Kristendom forstår ikke. Det er 2000-5000 år gammelt. Utdatert gammel undertrykkende patriarkalsk homofobisk tull bla bla bla, og så går bibelen i søppelbøtten. Så du bryter koblingen deres til seg selv.

Går vi tilbake til Marx så forvirrer og fremmedgjør du koblingen deres til seg selv. Fra familien og religionen, som er målet med skeiv teori. Et ledd i kampen for å oppnå makt, og hatefull ytring om noen sier imot. De bryr seg ikke virkelig om mennesket som lider av kjønnsinkongruens. Bryter barnet sammen.. vel.. "da gjorde du en god jobb for saken; så takk". De bare utnytter, og ved nok hjernevask og fundamentalisme får man revolusjonære som er villig til å begå vold, eller det som verre er. You must break a few eggs to make an omelette.. Hvor er omeletten som noen gang har kommet ut av denne typen idêer? Den eksisterer ikke, men verdens største folkemord og elendighet finnes i overflod. Likevel er det samme mantra som går igjen hver eneste gang; "neida, de forstod ikke Marxistisk teori godt nok, men det gjør vi, og vi er solskinnet verden har ventet på, og alt ved oss er godheten selv." Yeah right.. stikk hodet inn i ditt eget hjerte og ransak det, og hvis du fremdeles tror du er den nyoppståtte Messias verdens frelser.. vel, da trenger du hjelp. Den hjelpen er fullstendig frivillig. Du kan takke nei, men dette er noe av Jesu kjernebudskap (og også hvordan Jordan Peterson forstår det, slik jeg forstår ham).

Det er i bunn og grunn teologi, som James Lindsay kaller det (han er ateist btw, men er særdeles godt belest innen teologi også): 

For a century and a half, people have failed to recognize Marxism for what it is, a theology. Marx's emphasis on Atheism and strict materialism in all things have obscured from view what Marxism really is. Well, it is not a social theory. It is not an economic theory. It is a theology that sees economic and related social conditions as that which shapes human lives and, if born again into the faith, compels them to seize those means of human production and repurpose them to achieve the Marxian eschatology. That eschatology goes by a few names, but the most identifiable are "Communism," "Liberation," and "Social Justice. Karl Marx was a bullshitter.

Marx’s Ontology of Man and the Telos of History 


A Summary of Neo-Marxism:

At the heart of the “Woke” (Critical Social Justice) movement is the abuse of language, which is perpetrated in order to abuse power. Therefore, at the heart of the New Discourses project is a Critical Social Justice Encyclopedia, Translations from the Wokish, that documents these abuses and helps to decode them so that everyday people won’t be taken in by them. One of the projects taken up by James Lindsay and the New Discourses team with that Encyclopedia is to document the theoretical underpinnings of the Critical Social Justice ideology so that people can understand not just the words but also why they are given the particular distorted meanings they have.

In line with that, and because it is the heart of the “Woke” (Critical Social Justice) movement is the concept of Neo-Marxism, which is the school of thought brought to the world by (communist) people like György Lukács, Antonio Gramsci, Max Horkheimer, Theodor Adorno, Herbert Marcuse, and Angela Davis. It’s almost impossible to understand the Woke ideology without understanding this precursor. In this episode of the New Discourses Podcast, join James Lindsay as he reads through and adds nuance and detail to the relevant “neo-Marxism” entry in his Critical Social Justice Encyclopedia so that you can better understand where Wokeness comes from and how it thinks and operates.

Translations from the Wokish er veldig nyttig og forklarende.

Jeg er enig i at marxisme, kommunisme, nazisme etc kastes rundt om alt mulig rart i USA uten at man egentlig skjønner hva man snakker om, og at man finner opp nye ord (eller omdefinerer eksisterende), men alle er ikke idiotiske typ Qanon tilhengere som brøler tull i hytt og pine. Du liker lange foredrag, intervjuer og dyptpløyende graving er mitt inntrykk. Så hvorfor ikke sette seg litt inn i hva James Lindsay sier? Det jeg har skrevet ovenfor er direkte fra Lindsay. Han har gjort hjemmeleksene nøye og pløyer dypt.

Jeg tror du vil finne denne interessant. Fra rundt 30:00 kommer han inn på Hegel, hvor staten er "frelseren". Middelet for å gjøre dette er en dialektisk prosess hvor menneskets idêer føder gudommelige idêer som eksisterer på jorden - som staten da kan forvalte saker og skape en samfunnsånd som vil forstå motsigelser, og deretter løfte det hele opp til høyere nivå, mens man beholder dets nøkkel-essens og fjerner det unødvendige, og tar oss rundt og rundt inntil vi når historiens eskatologiske ende hvor idêene blir perfekt. Så staten blir perfekt, og folk som bor der bor i et utopia. Gud er, i kristendommens forstand, alfa og omega. Målet er å glorifisere Gud og glede seg ved ham til evig tid (som The Westminster Shorter Catechism sier). Det er ikke å selv leke gud, og tro at man kan oppnå et utopisk himmel på jord. Det er stormannsgalskap som har ført til helvete på jord gjentatte ganger. For Hegel derimot, er vi på veg mot omega. Folket som utøver den dialektiske prosessen er gnostiske fordi de tror de har et slags vindu inn til hva de absolutte idêer burde være, som forklaringen på hvorfor det vi observerer ikke er hva teorien sier vi burde observere. 

 

Dette er ingressen til foredraget ovenfor:


Marxism is a theology, and its religion is Communism. That we have failed to understand this fact over the 175 years since Marx wrote the early drafts of what he originally called the Communist Confession of Faith and published in by the title The Communist Manifesto is indisputably one of the most damaging analytical errors in human history, if not the single worst. It's time to set the record straight. Marx laid out an evil theology, and the practice of his religion is a liturgy of death and destruction.

To understand the Marxist theology, we have to understand its theological antecedent, which was laid down by the German systematic theologian, speculative idealist, and Hermetic alchemist Georg Wilhelm Friedrich Hegel. His theology is a dialectical one, the father of what Marx turned into dialectical materialism, and it is the combination of two mystery religions. Hegel, building on Jean-Jacques Rousseau (Father of Leftism), Immanuel Kant, and others dialectically synthesized Hermetic alchemy and Gnosticism, hammered it into a Christianity-based metaphysical framework, and mislabeled it a "system of science." Thus we arrive at what has been variously called "Scientific Gnosticism," "Gnosticism in the Modern Era," and "Dialectical Leftism," which outlines a broad system of faith in man's necessary role as a transformer of reality into its utopian idealized state at the End of History.

In this deep-diving presentation from The Theology of Marxism Conference, New Discourses (https://newdiscourses.com/) Founder James Lindsay (https://linktr.ee/conceptualjames) explains for the first time in decades and in unprecedented clarity how Rousseau and Hegel architected the seeds of a broad Dialectical Faith of Leftism that Marx codified into his own anti-human theology.

 

Babels tårn er en historie fra bibelen som advarer mot dette (som både Jordan Peterson og Jonahtan Haidt forstår): 

Peterson provides powerful critiques of utopian visions.  First, utopian visions of equality of outcome seek the impossible.  In every area, among human beings and lobsters alike, dominance hierarchies spontaneously emerge.  Individuals must seek something valuable in order to remain alive.  Whether it is hunting wild buffalo, harvesting Maize corn or harnessing solar energy, some individuals are better at pursuing what they seek than others.  As economist Thomas Sowell points out in Discrimination and Disparities, inequality of outcome results from numerous factors out of our control.

Second, utopian dreamers lack humility about their knowledge.  Large social systems are extremely complex, and any intervention may bring about unintended and unwanted consequences.  Rather than concentrating power in central command, it is much better to leave decision making in the hands of those closest to the realities in question.  They know the local situation best.  In Catholic thought, the utopian temptation to an all-embracing world order is contradicted by the principle of subsidiarity: "Neither the state nor any larger society should substitute itself for the initiative and responsibility of individuals and intermediary bodies" (Catechism of the Catholic Church, 1883).

Third, some individuals focus on the problems outside of themselves because it is (initially) easier than dealing with the man in the mirror.  As Peterson notes, "All of you who made announcements to yourself every January about changing your diet and going to the gym know perfectly well how difficult it is to regulate your own impulses and to bring yourself under the control of some ethical and attentive structure of values.  It's extraordinarily difficult.  People don't do it.  Instead, they wander off, and I think they create towers of Babel."  If we cannot even perfect ourselves as individuals, how can we possibly perfect society as a whole?

Fourth, focusing on a utopian vision distracts us from significant improvements that are actually possible to achieve.  Unlike establishing a utopia, we can actually become a better version of ourselves.  For this reason, 12 Rules for Life focuses on taking personal responsibility for what we do in daily life.

Finally, in Notes From the Underground, Dostoevsky imagines what would take place if we ever did create utopia.  He thinks we would be dissatisfied and smash the utopia in order to enjoy the unexpected adventure of life.

In every generation, we are tempted to idolize the intellect. In every generation, we are tempted to create a utopian heaven on earth. The Tower of Babel is, therefore, a story of everlasting relevance.

Jeg kunne for så vidt godt brukt litt tid på dette, men jeg stusser veldig over at Lindsay tydeligvis ikke er enig i at "economic and related social conditions shapes human lives". Om jeg har et hus til 2 millioner og du har et til 10, så kan vi sikkert begge leve greie liv. Men forsøk å fortelle en person som lever under $1 dagen (over 500 millioner mennesker i 2022) at økonomi ikke former livet hans... 

Det er vel også en grunn til at Jesus i Bibelen mange ganger ber rike mennesker om å dele.


Kan du greie ut om dette først, for her aner jeg sandgrunn?

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 hours ago, Atib Azzad said:

Men hvis det stemmer at det er de teoretiske konseptene innenfor kommunismen folk liker, slik som fks. klasseløshet, eller et eller annet vilkårlig eksempel, så er det vel ikke lenger så mystisk?
Fascisme mangler kanskje slike idealer å heie frem?
(Definisjon av fascisme er jo også en øvelse i seg selv, som vanskeliggjør det å peke på den hvor den heies frem, samtidig som man sikkert kan vise til en viss popularitet innen fascist-retorikk, dersom det fks. innebærer å fremsnakke nasjonalisme, strenge straffer, hirarkiske modeller, kontroll av reproduksjon, osv.)
Når folk er begeistret for kapitalisme, er det naturlig nok ikke torturen av fengslede i Abu Grahib, eller i mỹ Lai-massakeren, de tenker på.

Kommunismen var og er ment som et alternativ til kapitalisme i den forstand at arbeiderklassen utnyttes av de som eier midler. Selv om jeg mener «løsningen» er feil så syns jeg at problembeskrivelsen er riktig.  Med løsning er det da snakk om mange ting, men ingenting til venstre for sosialdemokrati har jeg noen tro på.

Fascisme er derimot uforenlig med verdisynet mitt. Det er udemokratisk, det deler befolkninger i grupper som rangeres og har som mål at en maktgruppe skal kontrollere «lavere» grupper med vold. Volden starter ikke når fascister kommer til makten, den er her nå.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Aiven skrev (49 minutter siden):

Og demoniseringen av regimet deres, matet av USAs invasjonstrang er nokså tåpelig. Men enig om Sandberg. 

Du mener USA har skyld i demoniseringen av Irans presteregime? Der homofile blir drept, kvinner ikke kan velge hva de vil ha på huet og de henretter folk på torget?

Det klarer det iranske regimet fint selv. Får da være grenser for hva selv de som er ekstremt kritisk til USA legger skylda på dem for.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (13 minutter siden):

Du mener USA har skyld i demoniseringen av Irans presteregime? Der homofile blir drept, kvinner ikke kan velge hva de vil ha på huet og de henretter folk på torget?

Det klarer det iranske regimet fint selv. Får da være grenser for hva selv de som er ekstremt kritisk til USA legger skylda på dem for.

Jeg mener at mange land i verden har like kritikkverdige forhold. Hvilke som mediene skriver om og vinklingen formes i stor grad av politiske interesser. Mediene skriver eksempelvis nesten ikke om Saudi-Arabia, selv om forholdene der er like ille. Det er vanskelig å tenke at dette skyldes noe annet enn at landet er USAs viktigste allierte i Midt-Østen.

Er Irans henrettelser mer kritikkverdige enn USAs fordi de foregår på torget?

Pressedekningen om kvinnen som ble funnet død etter å ha blitt tatt inn av politiet er i stor grad formet etter vestlige interesser. Man tar en nyhetssak  og framstiller den i tråd med hva Vestens interesser for Iran er, ikke hva folket selv ønsker seg.

 

Dette er et godt intervju med en iransk menneskerettighetsforkjemper, angående kvinnen som døde og den iranske kontra den vestlige reaksjonen.
 

 

Endret av Aiven
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
7 minutes ago, Aiven said:

Jeg mener at mange land i verden har like kritikkverdige forhold. Hvilke som mediene skriver om og vinklingen formes i stor grad av politiske interesser. Mediene skriver eksempelvis nesten ikke om Saudi-Arabia, selv om forholdene der er like ille. Det er vanskelig å tenke at dette skyldes noe annet enn at landet er USAs viktigste allierte i Midt-Østen.

Er Irans henrettelser mer kritikkverdige enn USAs fordi de foregår på torget?

Pressedekningen om kvinnen som ble funnet død etter å ha blitt tatt inn av politiet er i stor grad formet etter vestlige interesser. Man tar en nyhetssak  og framstiller den i tråd med hva Vestens interesser for Iran er, ikke hva folket selv ønsker seg.

 

Dette er et godt intervju med en iransk menneskerettighetsforkjemper, angående kvinnen som døde og den iranske kontra den vestlige reaksjonen.
 

 

Jeg er for ung til å ha opplevd en direkte sammenligning, men dette minner om folk som forsvarte Pol Pots regime på 70-tallet. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Feynman skrev (2 minutter siden):

Jeg er for ung til å ha opplevd en direkte sammenligning, men dette minner om folk som forsvarte Pol Pots regime på 70-tallet. 

Javel? Da antar jeg at du sitter på bevis for at Irans myndigheter har henrettet millioner av mennesker av politiske årsaker, slik Pol Pot gjorde?

Endret av Aiven
  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 minute ago, Aiven said:

Javel? Da antar jeg at du sitter på bevis for at Irans myndigheter har henrettet millioner av mennesker av politiske årsaker?

Nei, jeg syns bare det er absurd hvordan du uttrykker støtte for et voldsregime og ikke later til å ha noen interesse for dem det går ut over.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...