Fustasjeopphengsforkobling

Ja, det er utrolig at vi er der snart igjen, at det står mellom Trump og Biden. Såvidt jeg har skjønt så er heller ikke Shapiro spesielt Trump-fan, men han foretrekker nok Trump foran Biden. Personlig vet jeg ikke hva jeg hadde stemt, antakelig en eller annen uavhengig selv om det jo egentlig hadde vært en bortkastet stemme. Nikki Haley, Tulsi Gabbard eller RFK kunne vært gode, men politikk interesserer meg egentlig lite. Det er hva som skjer på universiteteter jeg ser som hovedproblemet, hvor det sprer seg videre ut ifra. Her jobber flere for å rydde opp. Alt ifra Jonathan Haidt og Steven Pinker til Peter Boghossian og Jordan Peterson. Tips: Jeg hopper bare over å lese visse brukere her. Det er alltid samme smørja uansett, og det rikker seg ikke samme hva du sier. Så ikke kast bort for mye energi på det er mitt tips.

Dette skyldes at det er religiøst i sin natur. Fortsetter du så skjønner du etterhvert hvorfor Shapiro & Co kritiserer ting på repeat hele tiden. Trenger ikke være jøde selv av den grunn.

Se den nye filmen Priscilla. Den er så godt som blottet for relasjon mellom Elvis og Priscilla. Det meste virker overfladisk, apatisk og kynisk, og Elvis fremstår som manipulativ og kjip. Hele filmen er egentlig temmelig kjedelig. Når du har sett den så anbefaler jeg at du ser (den mye bedre) Elvis and Me fra 1988, og se om du ikke ser forskjellen. Jeg er Elvis-fan og har lest Priscilla's bok som disse filmene bygger på, samt hørt utallige intervjuer Priscilla har gjort om sitt forhold til Elvis. Det er veldig lett å være enig i Lisa Marie's kritikk av denne filmen. Det sagt så var Elvis-filmen fra 2022 strålende i motsetning.

Velkommen. Slik går det når du dypper tåa i denne dammen uten å knefalle alt som menes idag (og ikke bare det som gjaldt igår)

Jepp, du har skjønt det. Det samme jeg skrev for et par uker siden. Sånn er det blitt. Heldigvis slipper man å høre på det masseproduserte mølet overalt lengre. På kjøpesenter og treningssenter er det stort sett (takk og lov!) ingen musikk i bakgrunnen lengre. Radio og TV-underholdning kan man velge selv blandt et hav av kanaler. Enig i dette også. Dere har rett begge to, på sett og vis. 90-tallet var det siste ti-året hvor det fremdeles var en del bra mainstream musikk, men det var minst like mye dårlig også. Dette er også helt riktig. Det er jo noe av problemet med woke-fenomenet. Det ødelegger kvaliteten. Eller slik jeg sa det for et par uker siden: Resultatet er at talent, ferdigheter og menneskelig kreativitet forvitrer og alt blir kjedeligere. Jeg lever helt fint med å være uenig i noens ideologiske ståsted, men kan likevel elske kvaliteten i musikken de lager (ref Rage against the machine.. fra den tråden). Dette er også helt riktig. Dere peker på det samme problemet med bare litt ulik innfallsvinkel, men det er liten grunn til å krangle. Disse 2 tingene er ikke gjensidig utelukkende. Begge har egentlig rett, slik jeg ser det. Det kjedelige er at de virkelige talentene ikke får anerkjennelse og fortjent lønn for arbeidet sitt. De blir forvist til undergrunnsmiljøer. Silt bort av en bransje mer opptatt av å hjernevaske sitt publikum med billige og lett-produserte beats frontet av et vakkert/sexy tryne som blir fortalt hvor mye (les: lite) klær man skal ha på seg, hvordan man skal vrikke på ræva si, og til og med hva man skal mene. Slik klinger det best i kassa-apparatet til bakmennene. Taperne er ikke bare de ekte artistene, som kanskje bare gir opp ettersom de ikke får anledning til å drive på med det de elsker uansett, men også resten av verden taper ved å gå glipp av den kvaliteten som slikt talent kunne ha produsert.

Nå har Dr Phil også våknet og kastet seg over DEI-problemet. "There are a hundred studies that suggest that DEI doesn't work.. DEI should be called EMC; Equality (of opportunity), Merit and Color Blindness.. You're trying to create equality of outcome.. How do you create equality of outcome when people aren't the same? Some people are shorter, some people are taller looking over that fence - they can't both play in the NBA. You can't create equality of outcome. What gives a DEI-program the right to come in and try and alter the nature of things to create equality of outcome? That's been tried, that didn't work, that was called Marxism". "Contemporary DEI cannot work without what's called prescriptive racism, and what is that? It's when you have a script basically, a list of things that a person of a particular race is supposed to abide by, and if he doesn't he's considered inauthentic or defective.. In fact contemporary DEI cannot stand without prescriptive racism. It is prescriptive racism". Da er det vel bare å finne frem popcornet og vente på at han kalles for høyre-ekstrem blablabla..

Takk for tips. Kjenner igjen noen navn da dette er fra min ungdomstid, men det var nok aldri helt min greie. Jeg var mer interessert i rock og grunge, pluss (som alltid) eldre musikk. Selv om jeg kunne like noe av det, så opplevde jeg fusjonen mellom rock og rap på den tiden mer som en ødeleggelse av rocken. Skal gjøre et forsøk på å forklare bedre gjenom et svar til Atib Azzad. Musikk er litt både/og. Man kan benytte objektive kriterier for å si noe om musikk, slik f.eks. Subjektive preferanser er selvsagt subjektive, mens noe sånn som "det vakre" er mer komplisert. De fleste klarer å utpeke hva som er vakkert, kontra stygt. De fleste ser forskjell på Rivendale og Mordor i Ringenes Herre for eksempel. Legolas eller Arwin, kontra en Orc. Eller Frodo og Gollum for den del. Det vakre er iboende, mens det er observatøren som ser, oppfatter og tolker hva han ser, og som filtrerer det gjennom sin personlige smak, men at slikt gjøres av en observatør forandrer ikke noe ved objektet eller subjektet som oppfattes av den eksterne observatøren. Denne er inne på dette, og for de som fremdeles er usikre, se gjerne eksempler hos Sløseriombudsmannen. Hva gjelder musikk så bare holder det ikke med en beat og rytmisk snakking. Da kan du heller holde en tale. Musikk spilles på instrumenter av en musiker og kunstner som uttrykker seg gjennom sitt talent og ferdigheter (en sanger bruker stemmen som instrument). Grunnen til at jeg liker Rage against the machine ligger der (i musikken). Idag erstattes ikke bare trommer av en datamaskin, men opp til hele det musikalske bildet. Til og med sangeren benytter auto-tune for å korrigere feil. Resultatet er at talent, ferdigheter og menneskelig kreativitet forvitrer og lydbildet blir kjedeligere. Jeg finner det smått utrolig at folk gidder å se/høre på noen hvor man ikke vet om det treffes eller bommes på tonen. Hva er poenget med å bli begeistret/beveget over en datamaskins kalkulasjoner? Mange lager videoer hvor de later som de synger live, men det gjør de ikke. De fører isteden lytteren bak lyset. Legg til det åpenbare "video killed the radio-star"-fenomenet, hvor video, utseende, og fremvisning av pupper og lår ble et viktig og billig salgspoeng for plateselskaper så har du mistet det meste. Dette begynte lenge før Mariah Carey, men hun er et godt eksempel. Hun var fenomenal i sine yngre dager med et vanvittig talent, men solgte det bort til en bransje mer interessert i stønnelyder og naken hud. Selv foretrekker jeg ikke musikken jeg vokste opp med. Jeg liker mye fra 80/90-tallet (da jeg vokste opp), men foretrekker den som ble laget før jeg ble født. Fra 60- og 70-tallet, eller enda eldre (klassisk musikk), så dette har ikke bare med ren nostalgi å gjøre. Hvor finner du Beatles, Roy Orbison, Cat Stevens, Simon & Garfunkel, Elvis, Pink Floyd, Queen, Jethro Tull (du kan fortsette og fortsette) idag? Jeg vet artistene finnes, men de satses ikke på. Istedenfor satses det på den nye Katy Perry og Kelly Clarkson (Simon Cowell likte dårlig at Kurt Nilsen slo sistnevnte i World Idol. Det var jo Kelly som skulle ta den seieren, Kurt var ikke fin nok å se på). Min mening er at musikken har gått gjennom en gradvis og nedadgående spiral frem til litt utpå 2000-tallet, hvor man virkelig må begynne å lete for å finne noe igjen, og det som begynte med bra Rythm & Blues, Soul, Funk, litt Disco (typ Motown) ble overtatt og erstattet av mer pop (fra typ Rapper's Delight og etterhvert typ Michael Jackson, som jeg forsåvidt liker noe av. Mannen var tross alt egentlig et musikalsk unikum). Etterhvert ble det bare mer R&B, rap, hip-hop og lignende (MC Hammer, Salt'n Pepa..) som veltet videre over i Dance og Techno (no, no there's no limit). Tekst på repeat ble til lyd på repeat. Så begynte også rockere å mixe inn elementer, men rocken forsvant litt utpå 2000-tallet en gang, og nå sitter vi igjen her. Jeg kaller det ikke fremgang. Noen ganger er "alt var bedre før" riktig.

Ok. Jeg er ganske alt-etende innen musikk, men har aldri likt hip-hop eller rap, men det betyr ikke at jeg har noe imot at noen driver med det. Det finnes vel enkelte unntak (jeg kan like), spesielt da de blandet det med andre sjangre en stund. Rage against the machine er fantastisk, selv om jeg er uenig med dem ideologisk.

Å så sint... Du vet nok best du, så jeg får vel bare bøye meg i støvet da. Jeg er så krenket at jeg nesten spinner rundt egen akse her. Førnøyd nå? Ditto. Jeg bare svarte en debattant jeg også (som tok seg nær av det). Hvor har jeg snakket om deg? Jeg snakker da (og det burde være åpenbart) om woke-brigaden og deres ideologiske taktikkerier. At du tok det personlig får bli din sak. Selvsagt kan svarte ha fordommer mot andre svarte, men neppe pga hudfargen deres. Motivet i teksten du limte inn var heller ikke det, men at de ville tøffe seg for de hvite politifolka. Det er ikke det samme. Det står heller ikke hvorfor de ville tøffe seg, så det vet vi ikke. Uansett innebærer det at det ikke dreide seg om noen nedgraverende fordommer mot sin egen (eller andres) svarte hudfarge, men i beste fall at man kan tolke det til at de ser opp til hvites hudfarge. Det må de jo få lov til om det er greia. Ikke at jeg synes stort om å tøffe seg, samme hvem det er myntet mot, men vi har nok alle preferanser hva gjelder utseende til folk. Alle finner noe mer attraktivt enn noe annet. Gutter tøffer seg for jenter rimelig ofte. Det er ikke min greie, finner det temmelig barnslig, men sånn er det. Dersom det skulle tolkes til at de tøffet seg for de hvite politifolka (og disse hvite var rasister) så har du bragt inn noe på egenhånd som ikke står i teksten; at det dreier seg om hvite rasister, men du har ikke opplyst om det, og en viktig ting... Langt langt ifra alle hvite er rasister. Forsvinnende få er det, ihvertfall om du ser bort ifra den identitetspolitiske ideologien kritisk raseteori. Poenget er overhodet ikke åpenbart. Du har bare limt inn en tekst som må tolkes på en viss måte hvis det skal gi mening. Du tok det personlig, selv om det ikke var ment personlig. Det var jo nettopp det du ikke tålte. Cheezes! Forøvrig så er hip-hop helt rævva! Det er også min personlige preferanse hva gjelder musikk. Hva du liker bryr meg ikke.

LOL, tror du jeg blir krenka av det barnslige molbo-greiene der? Jeg sa ikke noe sted at en politi-offiser ikke kan begå maktovergrep, eller at rasisme ikke finnes eller forekom i LA på 80-tallet. Cause.. the times they are'a changin... vet du. Vi lever i 2024, ikke på 80-tallet - hvor det bare var 10-15 år siden Martin Luther King jr ble skutt. Og så var det nok ikke jeg som tok dette så personlig, det var visst du.

Slikt kan bare "er du uenig med meg er du en X"-folka finne på. De bare vrir det om til noe annet. Kan man ikke peke på en fysisk identitetsmarkør (som hudfarge), så må man finne på en mental og ikke-fysisk identitets-markør (vil bare tøffe seg) som man kan peke på. Problemet, Gud forby(!), kan jo ikke være den kriminelle. Nei, F*** the police! Det er den samme catch-22-greia, hvor du ikke kan gjøre noe riktig, så lenge det gjøres mot en eller annen nøye utvalgt identitetsgruppe. Her, ironisk nok, innpakket i en tøffe-seg-sang. Og her.. i en annen setting: Uæææhh! Jeg skal sitte her midt i veien å stoppe fremkomsten for alle andre, inntil de gjør som jeg sier! F*** tha police!

Støtter dette 100 %. Så kommer det an på hvor godt du kjenner ham? Har dere vært sammen lenge? Kan du stole på ham? Ville han gjort det samme for deg? Det er i dette rommet ekte kjærlighet ligger. Tillit i et forhold er grunnbjelken man ikke kan brekke av uten at det går utover forholdet. Kjenner du ham ikke godt nok (forholdet er realtivt nytt f.eks) ville jeg vært mer avventende. Bli isåfall ordentlig kjent med ham først, inntil du kjenner at du kan stole på ham. Gi det god tid, men ikke på den måten at du har følere og pigger ute til enhver tid. Da blir det destruktivt, og det skal det ikke være i et nylig inngått forhold. Men vær også på vakt for å se alt igjennom nylig oppståtte og rosenrøde forelskelses-briller. Dette er ikke helt enkelt, men med åpen- og ærlighet fra dere begge kommer dere langt.

Ny "forskning": Sinna? Glem jogging, boksing og den slags svetterier! Ro bare ned, trekk pusten, mediter, tell til ti, eller hva med et lite "serenity now"? Seinfeld (muligens beste humor-serie som er laget) havnet naturligvis også i woke-kikkerten. Her parerer Jerry himself fin-fint: La også merke til at en annen Seinfeld-snutt fra tidligere i tråden ikke lenger er tilgjengelig, så da klasker vi inn en ny av den også i samme slengen!

Usikker på om denne passerer som "politsk ukorrekt humor", men for noen gjør den kanskje det.. God påske!

Jeg er fullt klar over at en slik "temperaturmåling" ikke er statistisk representativ. Om poenget ditt er at Nettavisen er ytterliggående eller noe sånn, og i hovedsak består av ytterliggående lesere, så stemmer nok ikke det. Muligens med mindre man selv er ytterliggående og oppfatter alle andre enn seg selv som ytterliggående. Så vet jeg om mange (helt vanlige folk) som mener dette er en issue, men ingen (inkludert meg) som hverken arrangerer eller går i demonstrasjonstog. Altså stort sett folk som egentlig ikke er spesielt opptatt av politikk og som det heller ikke faller naturlig å drive å demonstrere. Så konklusjonen din er nok på villspor. Hva i all verden skal det bety? At det er et problem at det offentlige flagger med Norske flagg på 17. mai? Det er bare det at ingen har problematisert det enda? 17. mai? Nei, ikke meg bekjent. Jeg har deltatt i mange 17. mai-feiringer, men har ihvertfall brukt minst en 17. mai på å bare sove - uten at noen så mye som hevet et øyenbryn. Pride? I en del kommuner (de fleste?) tror jeg du har helt rett, mens andre (som Oslo) har jeg forstått det slik at man ikke kan få fritak. Mulig det bare gjaldt undervisning i skeiv teori. Men isåfall vet dere det foreldre. Dere trenger ikke sende poden på Pride-arrangement på skolen. Man kunne jo også kreve alternativt opplegg som ved julegudstjenester hvis det var obligatorisk. Og så er det bare å kjøre på med andre arrangementer også (som nevnt) - hvor det da heller ikke kan være plikt til å delta. Den dårligste løsningen spør du meg. Det kan jo bli mange rare feiringer fremover, men det er ihvertfall likhet for loven. Alernativet hadde jo vært å gjøre det som det alltid har vært gjort før. At på skolen gjør vi noe hvor alle deltar, mens den slags arrangementer bedrives i privat regi hvor man møter opp om man vil. Problemet er ikke at "noen" heiser sine egne flagg, men det offentlige på alles vegne, på skoler, i barnehager, med et kontroversielt flagg som er knyttet til flere kontroversielle politiske saker. Og om man ikke ønsker å flagge på egne flaggstenger så får man så øra flagrer inntil flagget for denne såkalte "mangfoldsinkluderingen og kjærlighetens fanebærer" er blitt heist. Ånei. Du vil kvitte deg med nasjonens grunnvoll, er det hva du sier? Det er noe herk? Uten husets grunnmur faller huset i sammen, men pytt pytt. For det første er det mange homofile som tar sterk avstand fra Pride (ref tidligere henvisning). For det andre så er grunnvollen for homofile nøyaktig den samme som for alle andre; Norges grunnlov. De har ikke sin egen grunnlov. Det er grunner til hvorfor noe er grunnvoller og annet ikke er det, men jeg noterer at det ikke ser ut til at du forstår deg på slikt. Begge er politiske markeringer, men kan også dreie seg om patriotisme. Det er jo gjerne stor begeistring og patriotisme knyttet til så grunnleggende ting som å kunne leve i frihet med en rettsstat, maktfordelingsprinsipp og slikt knask. Ikke akkurat spesielt kontroversielle greier. Om noen feirer noe kun av ren patriotisme betyr derimot lite. 17. mai er ikke en fest for festens egen skyld, selv om kanskje Per på 7 år ikke forstår så mye mer enn at det er moro med flagg, farger, spillopper, pølser og softis. Nei, det gjør heller ikke driften bak pride. Der er det mer enfold og ekskludering enn mangfold og inkludering. Men SIAN kunne selvsagt også bare pakket inn budskapet sitt i fyndord som FRIHET. Ikke verre enn som så. Vipps, nå skal flagget til topps! Nasjonalisme hva gjelder 17. mai er positiv nasjonalisme, men det er du kanskje uenig i? Bort med 17. mai hva? Nei, kjønn har ikke noe med normer å gjøre, bortsett fra i hodet på identitetspolitiet. Men av nysgjerrighet... Nøyaktig hvilken norm er det som definerer en kvinne (og mann)? Og hvem bestemmer det? Du? Det spiller ingen rolle. Det finner man ut av på fødeavdelingen, og dersom jordmor eller lege mot all sannsynlighet skulle forveksle en penis med en forvokst klitoris, eller om det skulle være utydelig, så sendes man bare videre til nærmere undersøkelse. I de aller fleste tilfeller er ikke dette noe vanskelig. Om det i svært sjeldne tilfeller skulle være et problem knyttet hvilket kjønn en person er så kan kjønnet verifiseres gjennom pass, personnummer eller andre offentlige dokumenter. Så hele dette opplegget er et stort konstruert "problem" for å pushe kjønnsidentitet (som ikke er det samme som kjønn). En person må gjerne føle, tenke og tro hva man vil om seg selv, gjerne også få kjønnsidentitet beskrevet i offentlige dokumenter, men det er det objektive kjønnet som er av betydning i samfunnet forøvrig. Nei, det betyr selvsagt ikke at noen vil endre noens kjønnsceller. Det betyr vel stort sett noe ala; la gutten få være i fred og få utfolde seg slik gutter ofte gjør - dersom noen f.eks. forsøker å presse ham til leke med dukker, gå i rosa, ha langt hår, eller hva det skulle være som han ikke interesserer seg for. Er det farlig at de fleste småjenter liker rosa og prinsessekjole, mens de fleste gutter ikke gjør det? Hvorfor svarte du ikke på hva du ville gjøre med dette? Hvis gutten har "lopper i blodet", men ikke får lov til å utfolde seg, så sier noen at han må få lov til å være gutt ja. Med det menes ikke annet enn at han kanskje bør få lov til å gå på karate, fotball, turn, klatre i trærne og lignende om det er hva han vil. Men æsj så fælt hva? Det har altså ingenting med definisjon av kjønn å gjøre. Det er bare en uttrykksform. Ja, du har surret deg bort. Igjen. Hvis du vil misforstå folk med vilje så mulig det, men da er det ikke de som har problemet. Hehe.. Nei akkurat. Hoho.. Sier du det.. Godt du bestemmer dette da. Jeg driter i om noen er maskuline eller feminine. De kan være akkurat så maskuline eller feminine de vil. Jasså? Så dette er fasiten? Isåfall må du nesten begynne med å definere hva en kvinne er, og hva som skiller kvinner fra menn. Hva vil det si å handle som et menneske? Og hva er det menn gjør? Handler ikke de som mennesker? Hvorfor hoppet du over dette når jeg svarte deg? Det er som om jeg skulle sagt at SIAN er for frihet. Derfor skal barnehager og you-name-it flagge og feire med symbolene deres. Klager du så er svaret at akkurat dette kun dreier seg om frihet, og du er vel ikke imot frihet? Selv om alle vet at SIAN står for mye mer enn som så - så kan du bare se bort fra det og støtte opp om hva det handler om; frihet sier jeg jo! Og hvis noen da i "mangfoldet og inkluderingens navn" kommer med paroler som: Det finnes bare 2 kjønn (mann og kvinne) Det er umulig å skifte kjønn En familie er mann, kvinne, og deres felles barn (Edit: Denne har forøvrig Dr Phil også nå kastet seg over. Her i samtale med Jordan Peterson) Hvis det kun handler om "mangfold og inkludering" i denne settingen så regner jeg med disse inkluderes og feires på lik linje med alle andre?

Kilden og personene er problemet. Lurer på hvor jeg har hørt det før.. Har du ikke skjønt det enda? Er det politikk ifbm helt frivillige markeringer (eller andre happenings/demonstrasjoner) som er problemet? Eller er det at offentlige institusjoner som barnehager skal stille seg bak (uten fritaksmulighet)? Hvem har påstått det? Er poenget ditt at du trenger ikke like det, men feire det skal du? Feires den i barnehagen? Kan barna avstå fra feiringen eller må alle være med? Først. Er argumentet at da kan vi ikke feire 17. mai heller? Eller at fordi 17. mai feires så skal også pride feires? Snakker du om deg selv og likesinnede nå? For jeg kjenner ikke noen som synes 17. mai er flaut og nasjonalistisk. Må være rimelig spesiell for å mene noe sånn, men du skjønner fortsatt ikke forskjellen mellom en nasjons grunnvoller og spesfikke politiske saker ser det ut til. Sist sjonglerte du deg rundt problemet og hevdet at det kun dreide seg om "inkludering og mangfold". Nå bekrefter du at det ikke bare dreier seg om det, men konkrete politiske saker (som du finner rimelig). Det er som om jeg skulle sagt at SIAN er for frihet. Derfor skal barnehager og you-name-it flagge og feire med symbolene deres. Klager du så er svaret at akkurat dette kun dreier seg om frihet, og du er vel ikke imot frihet? Selv om alle vet at SIAN står for mye mer enn som så - så kan du bare se bort fra det og støtte opp om hva det handler om; frihet sier jeg jo! Definitivt kontroversielt. Noen ekstremt kontroversielle. Bytt ut med SIAN, Alliansen, kvinnedag, mannsdag, whatever, og så kan du jo svare på dine egne påstander: Konservative Venstreradikale stemmer må gjerne hytte neven i sky over disse skumle endringer bort fra det gamle sharia, men at du har noen få som er motstandere gjør det ikke til noe "kontroversielt". Forøvrig er venstre/høyre-inndelingen temmelig skivebom da det er nok av motstemmer over hele det politiske spekteret, og er det noen som er få så er det vel en organisasjon som FRI (med noen få tusen medlemmer). Hvem har sagt at kjønn kun er kjønnsorganer? Kjønnsorganer er primære kjønnskarakteristikker, mens det er kjønnsceller som definerer forskjellen mellom de 2 kjønnene. Så har du også sekundære kjønnskarakteristikker som skjegg, bryster, mørk stemme osv. Ref: https://www.minerva.no/biologi-fra-papirutgaven-identitet/kjonn-og-identitet-biologi-og-ideologi/396356 Kjønn er biologi. Kjønnsidentitet og forventninger noe annet. Førstnevnte handler om objektive faktum. Sistnevnte er subjektivt. Det ser ikke ut til at du skjønner forskjellen. Fakta dreier seg om objektiv virkelighet. Ikke subjektive følelser, idêer, eller forventninger. Folk kan både føle, tenke og forvente som de vil, men ingen av delene endrer objektiv virkelighet. Virkeligheten er som den er uavhengig av hvordan noen føler, tenker eller forventer av den. Det er stikk motsatt av hva du sier. En mann kan bruke sminke, gå i kjole og bake rosa krumkaker, men han blir ikke kvinne av den grunn. Ifølge identitetsryttere derimot så er det slike stereotypier som skal trumfe objektive fakta. Det er altså de som har "samfunnsmessige forventinger til adferd". Her beskriver du det påpekte. Identitet er subjektivt og kjønn er heller ikke noen "praktisk definisjon". Kvinner blir ikke menn av å kle på seg rød og sort rutete skjorte, vernesko, lue og tusle ut i skogen for å hugge trær, men kvinner kan hugge trær selv om de fleste kvinner ikke er tømmerhoggere. Igjen. Kjønn defineres ikke av normer. At flere småjenter enn gutter liker rosa og prinsessekjole, hva skal du gjøre med det? Det betyr ikke at ei jente som liker å gå i blå dress er en mann. Igjen. Kjønn defineres ikke etter normer. Og sånn har problematikken alltid vært håndtert hele min levetid. Hvorfor identietspolitiet skal endre på dette er utenfor fatteevne. Hvorfor bry seg om slikt og legge seg på deres nivå? Det er bare å overse, men maskulinitet og femininitet er ikke det samme som kjønn. Derimot er menn ofte mer maskuline enn kvinner, men noen menn er feminine og noen kvinner er maskuline. Det er slik akseptanse som er mangfold. Ikke å omfavne benektelse av objektiv vitenskap og virkelighet.

Dette burde være åpenbart etterhvert. Motte-and-bailey-bullshittet benyttes som en trojansk hest. Det "dodges" fort unna når ting dras frem i lyset, og så peker man isteden kun på det som så godt som alle mener. Det er uredelig spill hvor jeg deler oppfatninger som dette: Jeg er homofil og jeg gir blanke i hva du måtte kalle meg, unntatt skeiv. Jeg og mange med meg definerer oss ikke som «skeive». At «Fri» og «Pride» står for mangfold og inkludering stemmer kun dersom du er enig med dem. Vi er mange LHB som overhodet ikke er enige i ideologien de forfekter. Jeg brekker meg når jeg ser regnbueflagget – når mange LHB er møkk lei all propaganda – så burde kanskje både «folk flest» – og ikke minst politikerne ta ett hint. - https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/det-er-ikke-hatefullt-a-onske-fritak-fra-pride/o/5-95-1138148 At folk kan føle seg akkurat som man vil, kle seg som man vil, elske den man vil og lignende har jeg alltid ment. Staten skal ikke legge seg opp i private relasjoner og hvem man elsker, men jeg er drittlei bullshit-anklager om fobier og whatnot. Bevegelsen(e) kjemper bl.a. for prostitusjon, surrogati, at kjønn primært skal være noe subjektivt (selv-identifisering/kjønnsidentitet), at man kan bytte kjønn, at det finnes flere enn to kjønn, skeiv teori og ideologi i skolen, polygami, eggdonasjon, seksuell normløshet, eller som det også kalles; normkritikk hvor alt skal være like normalt (anything goes altså, og nå vil også noen snakke om dyresex), sex også for barn i barnehagen og også helt ned til spedbarnsalder, at såkalt "konverteringsterapi" fra heterofil til homofil er flott (da finner man seg selv), mens motsatt vei skal være straffbart (dette inkluderer trans/kjønnsidentitet), fjerning av det tradisjonelle synet på familien bestående av mann, kvinne og deres felles barn (bort med biologiske slektsbånd altså). Kontroversielle ting for å si det mildt. Flere basert på ideologi og pseudovitenskap, og hvor også objektiv virkelighet og sannhet erstattes av relativisme og postmodernisme. Som er hovedårsaken til at så mange universiteter har rotet seg bort og råtner på rot. Såkalt "skeiv teori" (eller queer theory) befinner seg under dette paradigme. Som er en kritisk teori (en type konfliktteori). Dette må bort, sammen med kritisk pedagogikk, og erstattes med kritisk tenkning. Råte, selv om det pakkes inn i glanspapir, glitter og glamour forblir likevel råte. Miriam Grossman som er psykiater og nylig har skrevet Lost in Trans Nation: A Child Psychiatrist's Guide Out of the Madness sier her (fra ca 29:35): Grossman: I explain in the book how through the decades our established medical organizations were captured by gender ideology, by activists. And it wasn't all of a sudden that, you know, people always ask me; "how did this happen in the past few years out of the blue? I mean.. I never heard of any of this stuff..". No no! It's going on a long time.. It was in the universities, gender studies, sex education like I said earlier, the American Adademy of Pediatrics, the American Psyciatric Association. All these places over the past few decades allowed a crusade of activism to take over certain committees that may have been charged with the responsibility coming up with policy-statements and guidelines for doctors. Peter Boghossian: It's the long march through the institutions.. Grossman: Correct. I think Christopher Rufo has put it so well. There has been a march through the institutions, but you see the parents don't know that. Boghossian: See, that's exactly the problem.. in many ways the parents are epistemic victims in a different way than that the children are epistemic victims.. and also I would even add that many practicing professionals are also victims because they rely upon the peer-reviewed literature to guide them because they believe that it's based upon the best available evidence that people try to falsify as opposed to forward narratives, and the problem is that you have some incredibly well-intentioned people operating on the basis of what they think is evidence, but it's actually a corrupt body of literature, and then that in turn causally corrupt these institutions etc... Grossman: Okay, I would put it more simply. I would say like when you take your kid to your pediatrician. That pediatrician is very busy. She or he doesn't have the time to sit down and start reading journals and peer-review and all the rest of it. What that pediatrician does is she trusts the American Academy of Pediatricians. Look, I'm a child psychiatrist. If I get a patient with OCD and I want to see what are the recommendations of my organization, the American Academy of Adolescent and Child Psychiatry, when it comes to OCD. Like what are the most recent recommendations, I don't have time.. I can't sit down and read a pile of journals. So I go to the website of the American Academy of Adolescent and Child Psychiatry. The pediatrician goes to what the AAP, the American Academy of Pediatricians, and they will just look at the guidelines, and they'll figure.. oh well.. this must have been, you know there must have been a consensus, this was reviewed, this was debated, this has got to be right. I mean I trust my.. when you go to medical school you do a internship in a residency. By osmosis it's inculcated in us that we trust our medical organizations, and it used to be that way, we used to be able to trust them. But no longer. We cannot trust them anymore. Tilbake til temaet som jeg skrev om. (Og btw.. Dersom du heller vil diskutere noe annet enn det jeg skrev om (som var om regnbueflagg og pride, og altså hverken om norske flagg eller 17 mai), så får du ikke mer svar fra meg. Jeg tar det isteden som bevis på din uærlighet). Synes du Pride skal markeres i barnehager? En anonym avstemning i Nettavisen nylig gav en uoffisiell indikator på hva flertallet mener. 91 % svarte nei og 9 % ja da 4298 personer var talt opp (avstemmingen er nå lagt bak innlogging).

"Inkludering og mangfold". Det har blitt besvart så mange ganger at jeg ikke ser noen poeng i gjentakelse. Sikkert fint å trekke seg tilbake til noen ekvivokerende sminkeord når Motte-and-baily-forsvarstalen trengs.

Jeg vet ikke om dette skulle være noe svar til det jeg skrev? Jeg ser ikke relevansen, hva er isåfall den? Er du uenig i at uttalelsen er en selvmotsigelse? (pride er både politisk og ikke politisk). Norges flagg og 17 mai versus regnbueflagget og pride representerer vel sånn ca noe så forskjellig som nasjonen, dens grunnlov og uavhengighet versus noen helt spesifikke politiske kampsaker. Litt som at 17. mai og kvinnedagen (eller mannsdagen eller you-name-it) også er veldig forskjellige ting. Feiringen er også veldig forskjellig selv om man har flagg, spiser is og sikkert puster inn luft både her og der.

Ikke mye jeg ser på dagens TV, men kongen befaler er helt topp. Det tetter litt igjen hullet etter Brille. Er vel stort sett bare det, Kompani Lauritzen og Mesternes Mester av underholdnings-TV jeg ser det meste av. Det tapte seg litt med Bård Ylvisåker, selv om Bård er bra på sitt vis han, så er Atle rosinen i pølsa i rollen som programleder. Godt å se ham tilbake i god gammel form. Det begynte litt kjedelig med sesong 8, men sesong 9 nå leverer av det jeg har sett hittil. Kjempegode deltakere og Ingrid er som en sårt trengt solstråle.

Nok et eksempel som bekrefter det siterte Sitat Jon Reidar Øyan, leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet: - Dette er et gufs fra fortida! Pride er ikke en politisk markering, det er en markering av grunnleggende menneskerettigheter. Retten til å være seg selv og elske den man vil, sier Øyan. Samtidig fra samme person: Øyan peker på at Oslo kommune har en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold som eksplisitt sier at Oslo kommune skal markere Pride. Eller med andre ord: Pride er både politisk og ikke politisk. Og berre så du veit da: Arbeiderpartiet er ikke i tvil: I Norge feirer vi Pride i barnehagen. Men altså: Det er ingen som presser noen til å feire noe i barnehagen. Enten må flaggene bort (som er det mest fornuftige). Eller så må loven være lik for alle, slik at det også flagges for alle andre ting på samme grunnlag. Hvis sistnevnte så må det innebære at man ikke trenger å ta del i markeringer man ikke ønsker. Tåler man ikke å se et regnbueflagg i en barnehage, så er det ikke flagget som er problemet, for å si det sånn. Eller tilsvarende: Tåler man ikke å se flagget til Black lives matter, Antifa, Blitz, SIAN, Alliansen, Hammer og sigd, Davidsstjernen, Islamsk halvmåne eller korset i en barnehage, så er det ikke flagget som er problemet, for å si det sånn. Forøvrig, noen som ser en sammenheng til andre saker? Kvinner som støtter Israel, fikk ikke gå i kvinnetoget i Oslo. Sitat: Gruppen skal ha hatt med bannere som blant annet omtaler vold mot kvinner utført under terroraksjonen utført av Hamas 7. oktober i fjor. Andre holdt opp bannere med teksten «#MeTooUnlessUrAJew».

Nei, viktig er det ikke. Derfor skjønner jeg heller ikke hvorfor du sier det? Jeg forsøkte jo tidligere her å korte ned og kun fokusere på akkurat det som skulle være temaet. Altså hvordan Gud kunne overbevist deg. Men det kan også ha en viss nytteverdi å påpeke tankefeil, triks og den slags tenker jeg. Det kan være en fallacy, men det kan også bare være at jjkoggan er enig med Einstein i sitatet. Han sa ikke at det var riktig fordi Einstein sa det heller. Jeg er klar over at ekspertise i et fagområde ikke betyr at man er ekspert i andre. Det har jeg påpekt flere ganger før. Det samme gjelder jo også innenfor et fagområde om man deler faget inn i ulike sub-felt. Jeg vet ikke om jeg skjønner poenget her? Har historisiteten til en grav noe med dette å gjøre? Historiefaget forholder seg jo ikke til Gud som forklaring eller at Jesus var gudommelig. På hverken den ene eller andre måten. Guds eksistens (eller ikke-eksistens) ligger utenfor historiefagets mulige forklaringshorisont. Man forholder seg kun til slike ting som at Jesus har levd som en historisk person, hvordan han døde, ble gravlagt og den slags, og det er ting som man kan undersøke historisk. Om man tror Gud eksisterer eller ikke har jo ingen innvirkning på slikt. Det er noe alle kan ettergå bevisene for helt uavhengig av egen tro. Eller mener du at alle gudstroende fagfolk er så uredelige at de bare hevder at graven var tom fordi da har de noe som kan støtte opp om deres eget livssyn? Du har jo i det minste hintet til noe lignende tidligere, men det samme kan du innvende mot Bart Ehrman og alle andre. Forøvrig, sier du her at du har lest denne undersøkelsen? Jeg regner med du da kan vise til den og demonstrere at det du sier medfører riktighet. Mens vi snakker om historie, så er det 1000-års-feiring av kristenretten i år. Denne ble nettopp sluppet i den forbindelse - om slikt skulle interessere deg eller andre: Ja, jeg ønsket jo å gå tilbake til utgangspunktet for hele denne samtalen, men vi får se hvor lenge jeg gidder å holde på denne gang. Jeg spør og graver i ting du sier nå mest fordi jeg mistenker uredeligheter. Merk at jeg ikke sier at det nødvendigvis er du som er uredelig akkurat her. Det kan like gjerne være informasjon du tar som god fisk fra andre personer. Det er ikke mange år siden det var ganske standard å møte på ateister på nettet som hevdet at Jesus antakelig aldri har eksistert. Jeg ser ikke stort til de lengre. Alternativt kan det jo bare handle om at fagfolk er uenige, men da er det alltid fint å undersøke nærmere og høre saken fra flere sider (og ikke bare 1). Jeg starter ikke nye diskusjoner når du ikke vil svare ordentlig for deg. Igjen så er det ingen stråmenn der. Det er et retorisk spørsmål (hvor jeg forventer at man er enig om svaret) som pin-pointer problemet jeg ser. Det har ikke noe med ignoranse for "appeal to authority fallacy" å gjøre. Men det du gjør her er igjen en unnamanøver som hopper over å svare på poenget. Vil du ikke svare på om henvisning til faglig konsensus er "appeal to authority", mens henvisning til Bart Ehrman (som du gjør) ikke er "appeal to authority" heller? Og isåfall hvordan det har seg? Hæ? Gud må vel eksistere for å kunne ta kontakt? Hvordan i all verden er det irrelevant? Slikt har vi gjort før. Hvilke erter du hadde til middag er jeg derimot svært nysgjerrig på, så den må vi nesten ta. Hvis Gud er ond så snakker vi ikke om noen koherent og meningsfull definisjon av Gud som et maksimalt stort vesen. Så da (som jeg har sagt før) har vi helt forskjellig gudsforståelse. Kritiserer du en gud jeg ikke tror på så vær så god, men det treffer meg ikke noen plass. Stemmer. Det er hva teksten selv sier. Den "nye utgaven" er det isåfall du som står for. For i Bibelen står dette om det såkalte "tidenes største massemord": Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang. (1. mosebok, kapittel 6:5) Fordi du drev på med lignende ting der som du gjør her. Naturligvis, men hva er da poenget med å si at for at du skulle blitt overbevist så kunne Jesus vist seg for deg? Dette poenget strekker seg tilbake til første kommentar du fikk. Og før det igjen tilbake til Romeren sitt spørsmål til deg her hvor du sier: .. som lett kunne ha sørget for at mennesker hadde forhold til han, hvis han ønsker. Romeren spør deg da: Mulig du har sagt det før (?), men hvordan ser / så du for deg at det skulle skje eller være? Mulig det går enda lengre tilbake, men det var derfra jeg begynte å lese. Merk at du selv sier at det ikke bare handler om Guds eksistens og hans eventuelle demonstrasjon av sin eksistens, men at det handler om et forhold til Gud. Alt som går imot det du mener ser ut til å skyldes "kristne apologeters bias". Dette viste forøvrig Plantinga med logiske formler som alle kan ettergå. Spørsmål er spørsmål. Når du ikke vil si ting så graver jeg. Fordi det var DU som fikk spørsmålet, og DU som (etterhvert) sa hva som kunne overbevist deg, for deretter å finne på andre ting. Hvorfor driver du med dette? Dette er dine egne ordrette sitater som jeg bare kopierte. Kan du ikke svare på tydelige spørsmål? Hva i all verden er vitsen med å si at for å overbevise deg så KUNNE Gud eller Jesus åpenbare seg for deg, for deretter å komme med at om så SKULLE skje så hadde det ikke hatt noen betydning. Du har da ikke svart på spørsmålet om hva som kunne overbevist deg på noen måte som har verdi. Er det benyttelse av logikk som du kaller for å stråmanne deg? Du vil ikke si det fordi du synes det er frekt. Javel, men det har relevans ifølge Bibelen. Hva Romeren gjør er opp til ham. Han er en svært tålmodig sjel etter min mening. Flott, men jeg ser ikke noe usaklig i hva jeg sier til deg. At du er en uredelig person er min mening basert på hva du sier, men det betyr ikke at jeg har noe imot deg. Det er ikke ment som noe personangrep. Bare til informasjon om at det fort kan skje at jeg ikke gidder å svare deg mer. Så jeg forholder meg heller da til det som står i Matteus 7 for eksempel: kast ikke perler til svin. Jeg har kastet bort nok tid på slikt før, så da gjør jeg heller som det står i Lukas 9 og går videre. Det er hva det høres ut som for meg basert på hva du sier. Når du ikke vil svare på ting jeg spør om fordi det blir frekt eller hva det skulle være. Eller kommentere nærmere hva det er du selv mener når jeg sier hva det høres ut som, så tenker jeg mitt og forlater heller samtalen. Det du satte opp som hva Gud KUNNE gjort var svar på spørsmål om hva som skulle til for å overbevise deg. Når du deretter sier at du ikke mener at Gud SKULLE gjort det du sa han KUNNE gjort, så er svaret ditt på det første spørsmålet meningsløst. Og ikke glem at det også var dine ord at denne overbevisningen handler om et forhold til Gud (og ikke bare eksistens). Det helt sentrale poenget i kristen tro er jo Jesus frelseren. At Jesus gav sitt liv for vår skyld. Det som kalles "den lille bibel" sier det slik: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Dette vet du også, men hvorfor du begynner å ro deg vekk vet bare du. Jeg skal ikke plage deg mer med dette nå. Jeg skjønner at det må ligge noe dypt og vondt her, men det er du som skriver på et offentlig forum, så da må du tåle å bli møtt på hva du skriver også. Stråmann. Stråmann. Stråmann. Stråmann. Dette er litt komisk. Når jeg sier noe som jeg mener, så sier jeg ikke hva du mener. Bibelen sier også andre ting om bønn. Gud er heller ikke som en cola-automat som leverer varene når man trykker på knappen. Slikt kalles herlighetsteologi (som vist til tidligere). Stråmann (ifølge deg da.. selv om det ikke er det). Nei, Gud har ikke dukket opp og fortalt meg noe. Jeg hadde ikke behov for slikt for å tro (som jeg sa). Jeg tror alle mennesker har kontakt med Gud. "Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til" (Apostlenes gjerninger 17:27-28). Våre hus står på Guds grunn så å si, "for han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige." (Matteus 5:45). Jeg tror at ånden er i kontakt med Gud hele tiden på den måten at man kan kjenne det i sitt indre, i sin samvittighet, hvor han står ved døren å banker og vil inn. Noen kan ha sendt ham ut av huset, men han er likevel ikke langt borte. Han blir stående utenfor å banke og vil inn igjen, men da må vi åpne døren. Han bryter seg ikke inn. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." (Johannes åpenbaring 3:20) Edit: Jeg skrev det ovenfor igår og for 5 timer siden postet Jordan Peterson en video som er inne på det samme: ..And you might think.. Well.. You never get messages from God.. It's like; ..yeah - actually you do. It's your conscience. And that pesky little thing doesn't exactly do what you want it to do. It tends to outrade you on a fairly regular basis and remind you of your various ideacies and inadequacies. And you might think that that's you, but then you might ask; ..well.. why does it tell you things you don't want to hear then.. and why can't you control it? Så på denne måten har jeg også "hørt fra Gud", men det er ikke sånn at Jesus plutselig og mirakuløst dukket opp i stuen min og fortalte meg ting som beveget seg gjennom luften via lydbølger som traff trommehinnene mine slik at jeg kunne høre hva han sa med mine ører. Vi kan ha alle slags mulige unnskyldninger. Den gangen du var så urettferdig mot barna, var du så trett. Den litt grumsete forretningen, den du nesten hadde glemt, ble gjort når du var i en lei knipe. Og det du lovet å gjøre for gamle hvem-det-nå-var, og aldri har gjort, du ville aldri lovet det om du hadde visst hvor forferdelig knapp tiden ville bli. Og når det gjelder din oppførsel mot din kone (eller mann) eller søster (eller bror) - ja, jeg ville ikke forundre meg over den hvis jeg visste hvor irriterende de kunne være - og hvem i all verden er nå forresten jeg? Jeg er akkurat maken. Jeg lykkes ikke i å holde moral-lovene særlig godt, og i det øyeblikk noen forteller meg det, begynner jeg i tankene på en rekke unnskyldninger. Akkurat nå er det ikke et spørsmål om det er gode unnskyldninger. Saken er at de er enda et bevis på moral-lovene, enten vi liker det eller ikke. Hvis vi ikke har noen tro på anstendig atferd, hvorfor skulle vi så være så ivrige etter å komme med unnskyldninger for at vi ikke har oppført oss anstendig? Sannheten er at vi tror så sterkt på anstendighet - vi føler trykket av loven så sterkt - at vi ikke kan holde ut det faktum at vi bryter den, og følgelig prøver å skyve ansvaret fra oss. - C.S. Lewis Vi har veldig ulik forståelse av både Gud og Bibelen. Du er en oppegående og god fyr på mange måter, men nå sier jeg takk for meg. Alt godt videre på din ferd!

Hva er ironisk? Følger det av tekstmengde at det har noe med kvalitet å gjøre i det hele tatt? Det er helt greit. Jeg er såklart uenig, og relatert til det som handler om "konsensus blant historikere" så tok du feil, men jeg vet du benekter det. Går helt fint for meg. Jeg lytter til fagpersoner på begge sider. Du har vel enda ikke sagt direkte hva du gjør, men det synes ikke som du gjør tilsvarende ettersom jeg har vist deg til noe slikt stoff og senere spurt deg om du har fått det med deg, men du utelater å svare på det også, og kommer med uttalelser som at fagpersoner på "den andre siden" er fulle av bias og den slags. Mens det svever usagt i kortene at "min side ikke har noen bias". Slikt kan jeg ikke ta spesielt seriøst. Hva du finner "godt" er vanskelig å bli klok på. Til jjkoggan sier du at å vise til hva fagpersoner sier er "appeal to authority". På en måte riktig hvis det alene brukes som begrunnelse. Ting blir jo ikke sanne bare fordi en autoritet sa det, men ekspertise bør uansett ha betydning. Riktignok ser det ut til å spille mindre og mindre rolle hva gjelder folk som tar utdanning bare for å ha et papir å vise til - som man kanskje i tillegg har jukset seg til, og/eller blander politikk og forskning og whatnot. (Edit: der kom det nok en artikkel som bekrefter dette). Jeg vet ikke om vi deler denne skepsisen, men hva er godt nok for deg? Jeg viste til faglig konsensus, og deretter til en AI som bekreftet at det var faglig konsensus, men det hjalp åpenbart ikke. På websiden du har kommentert henviser jeg til at historisiteten til oppdagelsen av den tomme graven ble akseptert av 75 % av totalt 2000 skolerte publikasjoner (siden 1975) som historikeren Gary Habermas undersøkte i 2006. Så hvordan er det du skal bedømme noe historisk? Må du gjøre alle undersøkelser, utgravninger osv selv før du kan tro på det? Det kan det jo ikke være? For du viser jo selv til Bart Ehrman (som er fagperson). Er det bare Bart Ehrman som alltid har rett da, eller? Si meg, er henvisning til faglig konsensus "appeal to authority", mens henvisning til Bart Ehrman (som du gjør) er ikke "appeal to authority"? Hvordan får du isåfall det til? Det er jo det hvis man finner Bibelen troverdig. Å sammenligne Bibelen med internett er uansett så spesielt at man knapt vet hvor man skal begynne. Det ser ut til at vi er tilbake i akkurat det samme sporet her også da. Så hva kunne isåfall overbevist deg om Bibelens troverdighet? Hvis henvisning til fagpersoner og faglig konsensus bare er "appeal to authority", samt at de som kommer frem til andre konklusjoner enn Bart Ehrman tydeligvis bare er fulle av bias, hva da? Du misforstår det jeg sier. Jeg sier (som i lenken du fikk) at for min del er det viktig å kunne etablere ting i kronologisk korrekt rekkefølge for at det blir troverdig. Med det mener jeg først at det er gode grunner for å tro at Gud eksisterer. Deretter er det gode grunner for å tro at Jesus ble gjenoppreist av nettopp Gud. Som er den viktigste grunnen til at jeg er kristen, men det betyr også at Gud bekrefter Jesus og hans virke på jorden. Med andre ord; den Jesus jeg tror på (den inkarnerte som vandret på jorden) - han var også jøde. Altså bekrefter Jesus de jødiske skriftene. Eller som jeg skrev til deg (som lenket til samme sted): Hypotesen er såklart heller ikke at Jesus naturlig gjenoppstod fra de døde, men at Gud reiste Jesus fra de døde. Da blir også spørsmålet om Guds eksistens aktuelt. Gud må jo eksistere i første omgang hvis Gud skulle kunne gjøre noe sånt. Dette besvarte du med at det blir for enkelt å utelukke vitenskap fra spørsmålet om Guds eksistens. Nei, vitenskap er ikke den mest pålitelige metoden vi har til å finne ut hva som er sant eller ikke (slik du hevdet). For det første hevder egentlig heller ikke vitenskapelig metode å finne noen sannhet. Vitenskap er derimot den beste metoden vi har til å søke sannheten om den objektive naturen eller materielle virkeligheten. Men du finner ikke Gud hverken i reagensrør, i stjernekikkerten, eller ved å reise ut i rommet for å lete der. Hvis du med vitenskap mener typ tekstkritikk - så kaller ikke jeg slikt vitenskap. Man benytter vitenskapelige tenkemåter, men det er en forskjell mellom det som på engelsk kalles science og humanities. Tekstkritiske studier er velegnet til å studere tekster, men Gud hverken er eller bor i teksten. Du finner altså ikke Gud der, men du kan finne tekst OM Gud der. Med andre ord dreier det seg heller om "hvordan forstå Gud" (som er epistemologi og ikke ontologi). Mens når vi snakker om eksistens (som var temaet) så snakker vi om ontologi. Videre sa du at om den vitenskapelige metode er egnet for å finne ut om en gud eksisterer eller ikke, kommer an på påstandene om denne guden. Dette er en no-brainer. Jeg har aldri snakket om guder bestående av stein, gull, eller naturfenomener som solen (som selvsagt vitenskap kan si noe om). Det vet du. At kristne har hatt mange påstander som har blitt motbevist er sånn ca like oppsiktsvekkende som at andre ting man har ment har blitt motbevist. At Guds eksistens er et trosspørsmål (som du sa helt til slutt) er jo bare hva jeg hevdet hele tiden. Eller i tråden vi diskuterte i for bare noen uker siden: Hvis Gud finnes, så er ikke det noe problem. Det første (og største?) mirakelet var at Gud skapte hele universet. Bono tenker slik om mirakler; "I have no problem with miracles. I'm living around them. I am one". HC Andersen slik; "The whole world is a series of miracles, but we're so used to them that we call them everyday things". Undersøker man derimot saken med en filosofisk forutinntatthet om at mirakler er umulige, så har man utelukket det før man engang har undersøkt saksforholdene. På akkurat samme måte som hvis man skulle forutsatt at mirakler er mulig. Og her "ligger hunden begravet". For eksistens er 100 % binært, akkurat som sannhet. Enten er noe sant, eller så er det usant. Enten eksisterer noe, eller så eksisterer det ikke. Enten er mirakler mulige, eller så er de det ikke. De fleste er enige i at sannhet eksisterer, men postmodernismen utfordrer (utrolig nok) selv det. Deretter blir spørsmålet om Guds eksistens relevant, men det kan ikke vites. Det er tro, både for ateisten og teisten, men det er heller ikke blind tro. Det dreier seg isteden om å stole på hva man har gode grunner for å mene er sant. Derfor er tankegangen heller sånn: 1: Eksisterer sannhet? Hvis ja.. 2: Eksisterer Gud? Hvis ja... 3: Er mirakler mulige? Hvis ja.. 4: Er Ny-testamentet historisk troverdig? En slags forkortet in-a-nutshell-variant av Mere christianity av CS Lewis. Anbefaler å lese den. Eller som jeg viste til og skrev til deg i 2020: Det jeg gjorde var å starte slik jeg har skissert her. Finnes det gode grunner for å mene at Gud eksisterer. Hvis ja, så er jeg interessert i å vite mer om en del andre ting. Kanskje finnes det også gode svar på vanskelige spørsmål. Det oppdaget ihvertfall jeg. Der fikk du forresten også svar på karikaturen enkelte ateister konstruerer om den "kosmiske tyrannen/diktatoren" som du (altså igjen) bringer på banen litt senere her. Jeg siterer deg: ..hvis Gud faktisk elsket alle mennesker og ikke bare dem som først ærer og priser ham, som en annen tyrannisk, selvgod hersker Som du egentlig også har fått svar på andre steder. Det henger ikke spesielt på greip å først kritisere Gud som en slags kosmisk diktator/tyrann, og for deretter kritisere Gud for å ikke gjøre nok med ondskap. Er Gud umoralsk fordi Gud ikke stanser ondskap? Eller er Gud umoralsk fordi Gud stanset ondskap i det gamle testamentet? Ville du foretrukket om Gud detaljstyrte mer, eller ikke? Eller er bare greia at Gud skulle vært mer enig med deg? På hvilket grunnlag du avviser Guds eksistens vet ikke jeg, men det er jo (ifølge deg selv) uansett uten betydning. For dersom du forstod at Gud eksisterte så hadde du jo uansett avvist ham. Du har ikke vist noen logiske feil eller motsetninger. Tidligere mente man at det logiske ondes problem gjorde dette, men det er idag ansett som løst, først og fremst av Alvin Plantinga (ref nevnte artikkel). Nesten ingen driver med den logiske versjonen av det ondes problem lenger. Man snakker hovedsakelig om den probabilistiske versjonen: Current discussions of the problem focus on what is called “the probabilistic problem of evil” or “the evidential problem of evil.” Vitenskap har lite med dette å gjøre med mindre man snakker om premiss i filosofiske argumenter som kan benyttes for å si noe om sannhetsverdien til akkurat det premisset. Forøvrig påstod du sist at du ikke hevdet noe logisk (det ondes) problem, men det var akkurat det du gjorde, og nå sier du plutselig at det er logiske problemer du hevder. Det er du som motsier deg selv. Hva så? Du hevdet at jeg stråmannet deg. Det har jeg ikke gjort. Det er jo hva du får, men dette er jo helt meningsløse dialoger har jeg jo skjønt. Du vrenger mange spørsmål rettet mot meg, selv om dette ikke handler om meg, men om deg. Ånei, hva skal dette bety da? (dette er dine svar som du oppgav for hva som skulle til for at du ble overbevist): Men OK, Gud burde kunne simpelthen vise seg for meg, og samtidig plante i bevisstheten min en visshet om at dette virkelig er Gud, og ikke bare en illusjon. Han kunne også ha gitt meg ett eller annet tydelig signal, som "jeg hører deg og bryr meg om deg", alle gangene jeg har bedt til ham. Dette er to måter Gud kunne ha gjort noe, i stedet for å gjøre absolutt ingenting som jeg forstår. Det betyr at hvis Jesus hadde vist seg for meg på en slik måte at jeg forsto at det var han, så ville jeg trodd på det Som ikke følger av noe du har sagt Hva i all verden? Troller du? Hvordan var bønnen din? Nei, men jeg tipper at Gud ikke danser på kommando, og Gud står uansett ikke i noen plikt til å innfri bønner. Det du sier høres litt ut som om et barn skulle si til en forelder: "Gjør som jeg sier. Kjøp denne her til meg, ellers elsker du meg ikke." Jeg kan ikke snakke om andre enn deg, og hvordan du fremstår. Jeg spør og graver, ettersom du åpenbart ikke vil fortelle stort selv, men jeg ser jo at det er meningsløst selv når du svarer. Som du nå vrir og vrenger på igjen ved å si at du aldri hevdet at Jesus eller Gud "skulle" åpenbare seg for deg. Så hva er det du sier da? Du hopper frem og tilbake og finner på nye ting, alt ettersom. Det er hva å flytte målposter innebærer. Er det for vanskelig å si noe sånn som "nei, men dette ville overbevist meg"? Jeg siterte deg, og spurte videre. Er det farlig? Du nekter jo plent å si hva det er du snakker om, og når du først sier noe, så kommer du i ettertid plutselig med tillegg eller endringer. Men jada, det er nok bare mine fordommer. Hold deg fast i den du. Sist fant du på også dine egne forklaringer til hvorfor jeg ikke svarte deg mer, mens du samtidig kom med en stråmann. Selv om jeg forklarte deg at det handlet om uærlig spill (som bare understrekes ytterligere nå). Men men, tro noe annet enn det jeg sier du. Men ironien blir jo ganske hysterisk når du så går over til å klage over at det er jeg som ikke forholder meg til hva du sier, og har fordommer bare for å grave og stille deg spørsmål. Det kom jo som en bombe. Som du deretter fant på et tillegg til når du fikk oppfølgingsspørsmål, og som altså ikke hadde noen reell betydning uansett. Nei, det var tillegget du plutselig fant på. Det går visst ikke an å forholde seg til hva du sier. Det er bare å nevne i fleng.. Nei, jeg har sitert det flere ganger (også her). Men hvis du som svar på hva Gud kunne gjort som ville overbevist deg - svarer at Gud kunne vise seg for deg eller gi deg et eller annet tydelig signal - for deretter påstå at du aldri har hevdet at Jesus eller Gud skulle åpenbare seg for deg. Hva er da verdien i å si at Gud kunne vist seg overbevisende for deg? Da har jo svaret ditt på spørsmålet nøyaktig null verdi. Du kunne like gjerne ikke svart, men du forstår jo ikke hva ordet "ingenting" innebærer heller (påstår du selv). Eller har du funnet på noen tillegg å komme med der også nå? Eller kanskje at du aldri har påstått det? Hva er det du har sagt? "Vis deg for meg Gud"? Tenker du at da kommer sikkert Jesus å viser seg for deg? Som om det var snakk om en slags ånden i Aladdins lampe som du kunne mane frem ved å gnikke noen gnikk? Du er jo uansett (om noe så tåpelig skulle skjedd) uinteressert, så da er det jo motsatt. Det er du som ikke er interessert. Hvis Gud ikke var Gud med andre ord, men bare en slags tilfeldig tulling du kunne kommandert frem. Tyrann-opplegget har du fått svar på før. Jeg vet ikke helt, men det begynner å tegne seg et bilde over hvem som egentlig har selvopptatte storhetstanker her. Se svar ovenfor. Gud skulle bøyd nakken for deg såklart. Sier seg selv. Jeg begynner jo å skjønne litt hvorfor nå etterhvert. Gud står uansett ikke i noen plikt til å innfri noens bønner. Noen ganger innfris de, noen ganger ikke. Nabeel Qureshi forteller f.eks. om en slik opplevelse. Her er en kort snutt hvor Qureshi forteller hvordan det gikk til. Det er en del beretninger som tyder på at flere opplever lignende i midtøsten-området f.eks. Analogien bommer nok ja. Jeg sa ikke den var god. Bare bedre enn din. Jesus har alt vært her og fortalt det som trengs, men alle har ikke like bakgrunner og tilgang på informasjon heller. Her forteller norske Signe Marie Store om en lignende opplevelse, men på en helt annen måte enn Qureshi, hvor hun kom fra en bakgrunn med interesser for new age, shamanisme, healing, yoga, tarotkort, astrologi, krystaller og den slags. Ellers tolker du meg ikke rett nei. Jeg har aldri hatt noe behov for noe sånn. Jeg hadde først og fremst behov for filosofiske svar som gav mening.

Jeg har ingen tro om at kvantitet = kvalitet nei. Heller ikke at kvantitet ≠ kvalitet. Jeg har forklart før (i en tråd du var med i) en viktig grunn (det er flere) til hvorfor jeg finner Bibelen troverdig. En del av det som står der stammer faktisk fra et svar du fikk for noen år siden (da du het theNiceOne). Hva annet mener du man burde bygge slikt på? Den typen argumentasjon du benytter her kan også benyttes på motsatt måte. Hvorfor skulle man avvise Guds eksistens? Hvilke grunner har man for det? Deretter spørs det om mirakler er mulige. Deretter om ny-testamentet er historisk troverdig og hva man skal mene om Jesus. Så hvorfor skulle du være noe mer skråsikker på at dette ikke er Guds vilje? Jeg spør deg egentlig ikke om det her, men benytter bare samme argumentasjon som du kommer med mot deg selv. Hverken du eller jeg har noe mer å bygge på enn dette (meg bekjent?). Vi gjør begge filosofiske vurderinger og har intuisjoner basert på slikt som samvittighet og såkalt naturlig teologi. Jeg respekterer selvsagt din trosfrihet til å være ateist. Ikke bare respekterer forsåvidt, men ville kjempet for din rett til trosfrihet. Jeg vurderer utifra flere ting at det mest troverdige er at Gud eksisterer, at Jesus gjenoppstod og er den han sa han var etc, og mener det er troverdig nok til å stole på. Både objektivt og subjektivt sett. Om du mener noe annet så vær så god, men ifølge Bibelen så skulle dette være nok, og jeg (og et hav av andre) er levende bevis på det. Så jeg tenker litt som Pascal uttrykte det; Gud har gjort det tilstrekkelig klart for dem med et åpent sinn og et åpent hjerte, men tilstrekkelig svakt for å ikke tvinge dem som er mer lukkede. De som søker Gud, som er åpne for Gud, vil finne bevisene tilstrekkelige. Selv kan jeg ikke si at jeg har hatt noen overnaturlige opplevelser (uten at jeg vet nøyaktig hva du legger i det). Jeg har ikke fått besøk av en lysende engel som fortalte meg at det er født meg en frelser for eksempel, men jeg trenger ikke det heller. Jeg kan ettergå både kilder og filosofiske resonnementer, og også kjenne etter i min samvittighet om det er troverdig og noe jeg kan tro på. Når det er sagt så opplevde jeg for første gang i mitt liv noe svært merkelig for noen måneder siden. Jeg har alltid vært skeptisk til folk som hører lyder i huset og den slags, men så opplevde jeg altså dette selv. Jeg hadde ikke noe behov for noen sånn opplevelse for å tro, og hadde heller ikke bedt om noe slikt. Jeg tror det er andre grunner til at jeg hørte dette (som det ikke er nødvendig å komme inn på her), men jeg kunne ikke finne noen naturlige forklaringer på det jeg hørte (og andre også har hørt). Sånn sett har jeg på en måte opplevd noe overnaturlig. Vet jeg det? Nei, det kan ha vært noe svært spesilet og merkelig jeg ikke finner forklaring på, men jeg vet hva jeg hørte for å si det sånn, og hva jeg tror det må ha vært. Ellers har både min far og min mor opplevd å bli helbredet. Min far også at okkultisme fungerer, og jeg tror ikke de lyver. Så summa-sumarum gir dette meg gode grunner for å tro som jeg gjør. Jeg hevder ikke at dette nødvendigvis er gode grunner som overbeviser andre. Personlige opplevelser er først og fremst personlige, men såkalt naturlig teologi bør være nok til å søke og holde mulighetene åpne i det minste, og da forteller Bibelen at Gud vil besvare en ærlig og åpen søker på en eller annen måte: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. - Matteus 7:7 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham. - Johannes åpenbaring 3:20 Søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg. - Jeremia 29:13-14 Jeg har ikke funnet på noe om deg og hevdet at du mener det jeg fant på (som ville vært en stråmann). Jeg har fortalt deg hva det ser ut som for meg. Samt gravd i hva du ser ut til å mene, og stilt deg spørsmål. Det er noe helt annet. Som du vrenger over til spørsmål som handler om meg av typ: Har Gud fortalt deg dette? Eller her hvor du skrev: Det betyr at hvis Jesus hadde vist seg for meg på en slik måte at jeg forsto at det var han, så ville jeg trodd på det, men «tatt imot ham», hva mener du med det? Det ville ikke automatisk gjort meg til en kristen igjen, nei. Hvorfor skulle da Jesus åpenbare seg for deg? For at du bare skal tro at han eksisterer? Tror du Gud er interessert i at folk bare skal tro at Gud fins? Hva skulle det være godt for hvis man uansett bare avviser ham, på tross av at man skulle forstå at Gud eksisterer? Isåfall har jo dette egentlig ikke noe med Guds eksistens å gjøre, men helt andre ting. Så hva er det du har bedt om? At Gud skulle være mer som deg selv, og gjøre som du ønsket? Nei. Jeg skrev hva det synes som og brukte ordet OM (eller altså dersom) - som ikke er det samme som å feilaktig gjengi noe du har sagt (som ville vært en stråmann). Det betyr isteden at HVIS DET ER SÅNN, SÅ VIL DET SI.. I tillegg ble du spurt om ting. Jeg tok utgangspunkt i hva du selv sa, og gravde videre derfra. Hvorfor vil du ikke svare på slikt? Som jeg tok tak i Og så? Så nå finner du på noe nytt? Først klager du på at jeg ikke gjengir deg korrekt, og når du ser at jeg ikke har stråmannet deg så flytter du isteden bare litt på målpostene. Why? Men du kan ikke si noe om hva Gud kunne gjort som ville overbevist deg. Ikke nok med det. Du har innrømmet at selv om Jesus hadde vist seg for deg på en slik måte at du forsto at det var han, så ville du trodd på det (altså at han eksisterte), men det ville ikke automatisk gjort deg til en kristen. Som jeg sa til deg opprinnelig; hva er da vitsen? Dette følger jo ikke av det du sier. Og hvorfor skulle Gud kontakte deg på noen slik måte for å fortelle deg at han eksisterer, når du innrømmer at det ikke (atuomatisk) ville gjort deg til en kristen? Hva skulle Gud gjort for at du ble kristen da? Analogien hadde vært bedre om datteren din aldri hadde møtt deg, men skjønte at hun må han en far. Deretter fått noen hint om hvor hun skulle lete. Så sendt deg et brev om at hun ønsket å møte deg, hvorpå du dukket opp og fortalte henne at du er faren hennes og at du har savnet henne. Det har selvsagt betydning hvordan dette møtet er, om datteren kan oppleve og se lengselen hans i øynene o.l. Jeg påstår ikke at man bare skal tro enhver løshund som skulle dukke opp å hevde farskap. Var dette alt jeg hadde å gå utifra så ville det personlige møtet kunne si mye for om jeg ville akseptert at dette var min far, og så kunne det eventulet bekreftes ytterligere senere. Det er jo faktisk en lignende historie å lese i Bibelen, om den bortkomne sønn (Lukas kap 15): Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»