Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Jeg har ikke lyst til å leve mer. Jeg innså det i dag. En av få ting jeg følte jeg måtte leve for er familien og det er vanligvis en sjelden frisone for angst og bekymringer. Men ikke i dag. Det har ikke noe med familien å gjøre, men at jeg rett og slett innså at jeg ikke har eller kommer til å få til noe som helst i dette livet. Jeg er en taper rett og slett, intet mindre. Angsten er kanskje bare en måte å fortelle meg at jeg ikke har noen grunn til å være her.

Men det er ingen grunn til bekymring, jeg er alt for feig til å faktisk handle, det har jeg alltid vært og det kommer jeg alltid til å være.



Anonymous poster hash: 8a893...c33
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er i min totale kontroll å se på enhver tilsynelatende negativ opplevelse som positiv.

 

Det eksisterer ikke negative opplevelser, da alle negative opplevelser må til for å skape de positive. De positive opplevelsene er et resultat av at negative opplevelser eksisterer. Kontrastene skaper.

Tror du kunne vunnet nm i filosofi :)

Lenke til kommentar

Tror det arrangeres i videregående skole. Nå vet jeg ikke om du går på vgs, men tror det er den eneste måten en kan bli med. :`)

Nå tror jeg konkurransen hadde gått dårlig uansett. "Tro" er personlig, og det funker ikke nødvendigvis å forklare den, selv om jeg tror det å prøve å forklare den kan være veldig nyttig. Endret av Because I need change!
Lenke til kommentar

lolz. Ikke grav deg for langt ned i må ha det vondt får å få det bedre konseptet ditt, det er jo ikke mer en et konsept. Men nye stjerner blir skapt av døde stjerner så kankje det er noe i det.

Har akkurat startet å utforske det ;) . Jeg får mine depresjoner ned på nivå med minutter og timer. Av den grunn kan jeg heller ikke vite om jeg egentlig er i en konstant depresjon som jeg ofte ikke lar påvirke meg.

 

EDIT: Liker denne:

 

Jeg er positiv fordi negativ suger.

Jeg er negativ for å gi positiv et perspektiv.

 

ERGO: Er jeg positiv, og jobber hardt for å fortsatt være det, men hver gang jeg er negativ, vet jeg det bare er med på å bygge meg sterkere. Og jeg vet det negative må komme, for å gi det positive mening. Jeg vet at alt negativt som skjer mot meg er en del av noe større, og vil enten gi meg noe som er veldig positivt, eller bygge meg opp for å få mer positivitet.

 

Derfor er alt positivt.

 

Dette er bare et tankesett: Jeg har verken funnet noe som beviser eller motbeviser tankesettet.

 

Hva som generelt sett gjør meg deprimert: Når jeg finner ut at tankene mine ikke passer overens med realiteten.

 

Hva som er mitt største problem med å komme meg ut av en depresjon: Å ikke la frykten ta overhånd.

 

Likte denne:

 

Du vil la de små problemene skape problemer for deg, fordi du ikke vil gjøre noe med de største problemene.

 

I stedet for å se på problemene som skaper problemene, så ser man på problemene som er et produkt av problemene.

 

 

 

________________________________________

 

 

Jeg begynner å bli litt gal.

 

Endret av Malvado
Lenke til kommentar

Lei av disse voldsomme nedturene. Jeg hadde nesten en krise i dag og det tok MYE ut av meg for å ta meg sammen. Og dette sekunder etter at jeg hadde kommet ut av psykologtimen.

 

Psykologen min har vært borte i en måned nå, og i dag var første timen etter ferien hans (det skulle egentlig være den andre, men jeg kom ikke forrige uke fordi jeg var syk). Det er så innmari vanskelig for meg å forklare ham hvorfor ditten og hvordan datten. Han spør spørsmål som jeg ikke har mulighet til å svare på fordi min positive tilstand og negative tilstand er milevis fra hverandre. Når jeg er i godt humør, eller i det minste nøytral, har jeg null oversikt over hvordan jeg er når jeg er på det verste. Og det er jo det han vil vite. Han spør spørsmål jeg enten svarer feil på (i dag har vi fastslått en helt annen ting enn vi gjorde i begynnelsen fordi jeg ikke har oversikten over mine egne tanker) eller ikke kan svare på i det hele tatt. Det er frustrende og hindrer oss i å finne løsninger.

 

Jeg er lei av å slite nå altså, og for en halvtime siden virket som alt jeg har jobbet mot de siste månedene var totalt bortkastet. Hvis det viser seg at det er det må jeg begynne helt fra bunnen av igjen og da kommer jeg til å være veldig nær å bare gi opp. Man tror man har gjort fremgang og er glad for det, så viser det seg å være to steg bakover i stedenfor. Gud, så demotiverende.

Endret av Therawyn
Lenke til kommentar

Vært hos legen med det?

Nei. Jeg tør ikke å ta opp slik og er redd for å bli beskyldt for å være "drugseeking" eller noe. Og at det ikke er seriøst nok.

 

Så samboeren min skal være med meg til psykologen og ta det opp med henne i hvert fall. Hun kan ringe fastlegen eller få lege på dps til å skrive ut, om de mener jeg skal få lov til å få det.

 

 

Men er så skeptisk til at jeg får noe som skal hjelpe. Får ikke sovemeds som fungerer heller av de, selv om de vet om noe som fungerer. Så det er bedre at jeg er søvnløs/sover noen timer i døgnet fram til jeg krasjer og legger meg inn på akutt-krise bare for å få lov til å sove. Har ikke tro på at de vil hjelpe meg lengre.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...