Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Utro i syden, hva nå?


Gjest vilbaredø

Anbefalte innlegg

Det kommer tilbake uansett hva du tror. Om ikke nå, så om noen år når det er enda mer ubeleilig at han får vite det. Hvis du forteller om det nå før for mye tid har gått, så kan det hende at du redder det. Finner han ut av det enten ved at du sprekker eller på en annen måte om noen år, så er det tilnærmet null sjanse.

 

Folk påstår at du sparer han ved å ikke si det, men bare det at du har spurt om råd her betyr at du er påvirket av det som skjedde med dårlig samvittighet. Du hadde en følelsesmessig reaksjon en gang, og hvis du ikke bearbeider den, så vokser den seg bare større til du må. Kanskje du ikke må det nå, men om noen måneder, et år, to år, så kommer du i en situasjon der du kanskje ser han i øynene og husker det som skjedde, eller en samtale med noen venninner om utroskap eller noe sånt, og da er hemmeligheten ute i det åpne og det er bare et spørsmål om tid. Det skjer uansett. Hvis du hadde vært den type person som kunne ha lagt det bak seg, hadde du gjort det allerede, men det at du er så rådvill at du må spørre andre i desperasjon betyr at du ikke er det. Det skjer uansett.

 

Hvis du er glad i han så gir du han muligheten til å finne ut av ting nå i stedet på å være i et forhold i lang tid etter han kanskje egentlig ville brutt det. Hvis du er naiv og egoistisk, så holder du det for deg selv, og ødelegger for han helt til det kommer ut. Kan du se for deg å være 80 år gammel sammen med denne fyren, og fremdeles aldri ha nevnt det? Nei? Da betyr det at all tiden du bruker fra nå på å fortelle han det minsker sjansen for at han tilgir det. Hvis det er om fem år til, så betyr det at han har praktisk talt levd en løgn i fem år, og da tviler jeg veldig på at han tilgir deg.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

det at en var drita full er en av de dårligste unnskyldingene som finnes. det spiller heller ingen rolle om han kom etter 1 minutt eller 10 minutter heller. utro var du uansett. i bunn og grunn var du utro fordi du ikke respekterer kjæresten din og uten denne respekten er forholdet tapt. tier du om dette nå er det uanstet stor sansynlighet for at typen din får vite det med tiden.

Lenke til kommentar

Godt mulig at samvittigheten din vil tære på det om du ikke forteller han det. Vil du klare å leve ett normalt liv med han uten å fortelle han det, late som om ingenting har skjedd?

 

Hvis du er så kald og følelsesløs, så er det kanskje like greit å ikke si noe. Men mulig det ikke blir så ille neste gang du får sjansen til å være utro igjen da.

Lenke til kommentar
Jeg kunne selv aldri vært utro, men det må da være jævli egoistisk å si det og ødelegge han bare for å lette sin egen samvittighet? Dette "si det for hans skyld" er bullshit. Man holder kjeft for hans skyld, sier det for sin egen skyld.

Da det er tydelig at trådstarter angrer bitterlig på utskeielsen og hun har ellers et supert forhold til partneren sin, så er jeg helt enig at å fortelle dette videre er rett og slett en egoistisk handling for å lindre sin egen lidelse. Bare trådstarter vet om dette og hvis dette forblir engangshendelse, så bør hun holde kjeft. Bare prinsippryttere må på død og liv være ærlig, koste hva det vil.

 

Jeg har aldri vært utro selv, men jeg hadde heller foretrekt å leve i uviten, hvis jeg ikke hadde merket noen forskjell før og etter "hendelsen".

Lenke til kommentar
Høyst sannsynlig vil han dumpe deg fordi du var ei hore, men på en annen siden er det skammelig egoistisk å være utro og ikke si det. Det kommer helt an på om du setter deg selv foran han.
Jeg vil, for å være helt ærlig, påstå at det er mer egoistisk å innrømme det bare for å lette samvittigheten. Jeg har sagt det før; om jeg hadde vært gutten og ingen hadde fortalt meg det så hadde jeg heller ikke ville visst det.

 

På en måte så setter hun han foran seg selv ved å ikke fortelle det. Da er det bare henne som må slite med det hun har gjort i stedet for begge to.

 

Man kan selvsagt vinkle det slik også, men jeg ser på det som å leve en løgn.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Gjest1_*

Har vært utro selv, og den følelsen av og ha gjort noe så sinnsykt jævlig mot den person du elsker over alt på jord er uutholdelig. Man blir gående å tenke på det hele tiden, så jeg ville fortalt det til kjæresten din, og la han avgjøre om forholdet deres er noe å satse på!

 

Det gikk fint for min del, noe jeg håper det gjør for din del også :) Alle kan drite seg ut.. Men jeg trur det er lettere for jenter og tilgi utroskap enn det er for gutter.. =/

Lenke til kommentar
har vert en uke i syden nå sammen med tre venninner. har vert sammen med en fyr i over 5 år nå. tingen er at når jeg og jentene dro ut på byen i syden, var det mange som var interesserte og det var spesielt en. jeg hang sammen med han. jeg var drittfull.. jeg ble med opp på kontoret hans der han jobbet en kveld og hadde sex i 1 min før han kom. jeg var drittfull. jeg angrer som faen. jeg vil bare glemme det. kan ikke miste han jeg elsker. hva faen gjør jeg nå?

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg sakt det til typen din.

Jeg hadde vertfall sakt det hvis jeg elsket dama mi, hadde ikke greid å gå rundt og ha så dårlig samvittighet!

Tåpelig tabbe av deg, btw! 1min eller 30 min spiller egentlig ingen rolle, trenger ikke å komme med så tåpelige utsagn bare for å lette samvittigheten din litt :p

Lenke til kommentar

Om dere unnskylder en gammel mann: Nymoralismen blant dagens unge er litt skremmende. Vent til dere som meg er over 50 og si med hånden på hjertet at dere ikke har gjort noen ting dere angrer på. Jeg har gjort mange. Utroskap er dog ikke en av dem, men det har vært nære på.

 

Man blir ikke "hore" av et enkelt sidesprang. Man blir en erfaring rikere, en erfaring man helst skulle vært foruten. Trådstarter har om noe erfart at den slags ikke er verd prisen.

 

Og nei, det finnes ikke noen absolutte moralske grenser i verden: Da hadde ikke folk jukset på prøver på skolen, de hadde ikke gått på epleslang eller sneket på trikken. Det er noen ugjerninger som er verre enn andre. Et sidesprang er ikke verdens undergang, selv om det kan føles slik.

 

Jeg har hatt denne diskusjonen med min kone, og da sier jeg som regel noe slikt som at "Har du det en gang så bryr jeg meg ikke, har du det flere ganger så må du spørre deg selv hvem du helst vil være sammen med." Jeg var ikke hennes første, og hun var ikke min, så noen enerett er det meningsløst å snakke om.

 

At folk poster bare for å bruke skjellord synes jeg er trist. La være med det, uansett hvilke holdninger dere har til denne problemstilligen. Retningslinjenes forbud mot personangrep gjelder i denne kategorien også, og gjestepostere er beskyttet like mye som andre brukere...

 

Et par innlegg forsvinner fra tråden. Reaksjoner på slettingen kan dere ta på PM, nymoralismen må dere gjerne forsvare i tråden, så langt den er on topic...

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Gjest heiogtakkforsvar

Tusen takk for omtanken Geir!

Jeg blir bare lei meg når dere kaller meg ting her inne. Jeg er så utrolig imot utroskap, jeg hater meg selv. Men jeg kommer ikke til å si det, jeg klarer det ikke. Han er så imot det at jeg veit han kommer til å slå opp med engang viss jeg sier det. Tingen er at, jeg griner ikke over at jeg gjor det, for det var ingenting for meg. Det var bare så utrolig dumt der og da, og jeg veit det ikke kommer hjelper at jeg sier dette men jeg savnet han hele tiden og tenkte på ham hele tiden når jeg var borte! Jeg er INGEN slem person som gjør slike ting. Jeg elsker ham av HELE, HELE meg og jeg kan bare IKKE miste noe så verdifult. Han har forandret livet mitt og gjort meg til den gode og snille personen jeg er i dag. Jeg har hatt en grusom oppvekst og han har vert der. Jeg føler meg JÆVLIG skuffet over meg selv som fekk meg til å gjøre det der og da. Det var heller ingen nytelse bak det, I det hele tatt. Jeg føler bare at dette var noe som jeg ikke klarte å kontrollere der og da. Teit men sant. Jeg kommer aldri, ALDRI til å gjøre dette igjen. Det skal jeg lover dere alle sammen. Jeg vil ikke si dette og ødelegge ham, for han elsker meg av hele seg og jeg ham. Jeg trengte bare å si dette her til noen. Jeg går heller ikke å tenker på at jeg har gjort det, for det var bare så utrolig, UTROLIG teit og barnslig og flaut... det er meg selv jeg er skuffet over. Jeg har allerede glemt det litt. Men jeg hater meg selv for det..

Lenke til kommentar

Jeg hater også utroskap, som kjæresten din.

Hadde jeg hat en dame og hun hadde vært utro hadde jeg mest sannsynlig beholdt hun om hun hadde fortalt det til meg og hun angret på det!

Men, hadde jeg hørt det av noen andre en henne en stund etterpå, så hadde jeg sakt hade til dama.

Lenke til kommentar

Hold det hemmelig sålenge det ikke påvirker deg noe, og ingen andre får nyss i det. Legger ikke skjul på at det er helt forjævlig gjort av deg, men det man ikke vet, har man ikke vondt av. Å si det vil bare ødelegge for han og hans eventuelle fremtidige forhold. Så så lenge det er kun du som vet det, så holder du kjeften igjen.

 

Og til dere som sier at hun må fortelle om det; Hvorfor? Det kommer absolutt ingenting godt ut av å fortelle om utroskapet, verken for den ene eller den andre virker det som, samtidig som at det ikke ser ut til å være noen fare for at det skal lekke ut.

Lenke til kommentar

Så alle dere som sier hold det hemmelig. Er det dere pleier å gjøre? Holde sånt hemmelig?

 

Det er helt skandale løs for begge to i et forhold.

 

Tenkt deg dette: Du kommer hjem og typen / dama har vært utro men sier det ikke til deg i hele tatt. Men plutselig finner du det ut via en e-mail, telefon, nettsider, venner, osv noen måneder senere. Tror du ville vist det der og da.

 

Holder du det tyst så ikke forvent at han sier noe vis han er utro. Men vist du elsker han så mye som du beskriver så er det helt ubegripelig hvordan du klarte å ha et min sex med han fyren.

 

@RyanGiggs11:

 

Det kommer ikke noe godt ut med å holde en sånn hemmelig inne i seg selv resten av forholdet? Hvordan tror du dagene blir for personen som holder det inne?

 

Trådstarter klarte å ha sex i full tilstand tror du ikke trådstarter klarer å fortelle dette vist hun er full nok igjen?

Hadde det vært meg så hadde jeg sagt det med engang dermed basta. Vist han går ifra deg så har du vel egentlig fortjent det?

Lenke til kommentar
Så alle dere som sier hold det hemmelig. Er det dere pleier å gjøre? Holde sånt hemmelig?

 

Det er helt skandale løs for begge to i et forhold.

 

Tenkt deg dette: Du kommer hjem og typen / dama har vært utro men sier det ikke til deg i hele tatt. Men plutselig finner du det ut via en e-mail, telefon, nettsider, venner, osv noen måneder senere. Tror du ville vist det der og da.

 

Holder du det tyst så ikke forvent at han sier noe vis han er utro. Men vist du elsker han så mye som du beskriver så er det helt ubegripelig hvordan du klarte å ha et min sex med han fyren.

Eg sa hvertfall at hvis det skulle komme frem så er det best at det kommer fra hu direkte, men om det ikke er noen sjanse for at det kommer frem ellers så er det best å ikke si det og straffe han for noe han ikke har gjort noe for.
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...