rozon

Ett bygg har bare én hovedstoppekran. Hvis du har kraner per boenhet, kalles disse stoppekran. Jeg ville diskutert dette med takstmannen.

Ja, nei, klart det - å stille krav til folk som vil bo i et av verdens beste land, det er tydeligvis helt "koko høyre". Når man behersker norsk godt og ikke er dum, så bruker man også anførselstegn riktig. Jeg mistenker det at det finnes folk med begrenset kapasitet i begge leirer, for å si det diplomatisk.

Var en lett oppgave om standardsvaret alltid var det rette. Hvis en terminal pasient er redd for å dø er det ganske lite man kan gjøre, og å ta toppen av dette med litt Sobril vil jeg tolke som riktig. Så enhver situasjon er forskjellig, og derfor skal helsepersonell ha tid og kunnskap til å gjøre de riktige valgene uten at økonomi styrer. Sommertid er jo også vikartid og sommerjobb. Hvor mange sykehjem er i sommer overlatt til 16-18 åringer med ingen helsefaglig utdanning og en overarbeidet sykepleier på toppen? Hvem gjør vurderingen på om virksomhetslederen er tilstrekkelig uavhengig til å gjøre en faktisk forsvarlighetsvurdering av virksomheten? Og like viktig spørsmål; er den enkelte helsefagpersonen uavhengig nok til å gjøre en forsvarlighetsvurdering, og tilstrekkelig bemyndiget til å faktisk rapportere uønskede hendelser?

Ja, det kommer tydelig frem også her. Jeg tror årsaken til at mange ikke behersker godt norsk, er tilpasning. For å oppnå inkludering har man senket kravet, slik jeg ser det. Eksempelvis krever det B2 for høyere utdanning, mens elever som har gått på norsk skole vanligvis ligger på C1-nivå. Det kreves kun B1 for statsborgerskap, noe som igjen senker det generelle nivået i norskferdigheter. Selv med bare bestått grunnskole vil man normalt ligge på B2-C1. Eksemplet med språk er ikke enestående - også på andre områder bidrar tilpasning til å hemme utviklingen i Norge, og svekke den norske kulturen.

Kommer ann på hvem man spør tror jeg. Det mest vanlige er å snu seg en annen vei og skifte samtaleemne, noe jeg synes er den dårligste responsen.

https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/forsta-eller-misforsta-meg-rett/ Ja, det er ment som en konfliktdemper. Er det ikke greit at språket vårt tillater dette? Selv om det ikke er logisk?

Det som faktisk er feil her, er din manglende forståelse for at dette uttrykket brukes som en språklig avdemper – ikke som en logisk konstruksjon. Ja, selvmotsigende om du tolker det bokstavelig, men språk er ikke ren logikk. Det handler også om tone, kontekst og intensjon. Uttrykket misforstå meg rett er for øvrig ikke noe nytt tull; det har vært dokumentert i bruk i over hundre år. Det fungerer nettopp fordi folk skjønner hva som menes – og det er dét som gjør språk levende. Synd at slike gode og nyanserte fraser sakte fases ut av dagligtalen med økt innvandring. I stedet får vi inn "mæber", "walla", "shab", "jalla", "bro" og "kidsa". Motbydelig spør du meg.

Ikke overtid slik loven definerer det. Arbeid utover avtalt arbeidstid er merarbeid, og først når du går ut over grensene for alminnelig arbeidstid blir det overtid.

Det kommer vel litt ann på hvordan ting brukes og hva du mener CAD er. Jeg kan kjøre Creo på Surface brettet når det kun er tegning, men siden man jevnlig må kjøre FEA blir det ganske dyrt for arbeidgiver at jeg ser på en progress bar.

Jeg har aldri ment at mennesket er delt inn i raser - jeg sier jo faktisk det motsatte opp til flere ganger. Men det betyr ikke at vi ikke bruker raser når vi snakker om andre arter, så begrepet rase er ikke et sosialt konstrukt.

Og det har jeg aldri påstått heller. Du spurte konkret "Hvilke forskjellige raser av mennesker mener du det eksisterer da, og hva er det som gjør dem til forskjellige raser, kan du dokumentere dine påstander også ?" Jeg har aldri sagt noe som ligner det du påstår engang.

Finn en eneste setning der jeg sier det du påstår jeg sier.

Du viser til en nettbasert IQ-test som om den sier noe om nasjonal intelligens. Den gjør ikke det. Testen tas frivillig, krever språkforståelse, utdanning og digital tilgang – og er derfor fullstendig selvselektiv. Den måler ikke "medfødt intelligens", men hvem som har ressurser og motivasjon til å ta testen. Og det ironiske? Du sier utdanning ikke påvirker intelligens – men bruker en test der utdanning og språkkunnskap er helt avgjørende for resultatet. Gjør det vondt å skyte seg i foten? Begrepet rase brukes helt ukritisk når det gjelder dyr, så det kan ikke påstås å være utelukkende et sosialt konstrukt. Samtidig viser det faktum at to inuitter kan ha større genetisk variasjon enn en inuitt og en eritreer at det ikke er vitenskapelig forsvarlig å dele mennesker inn i raser. Det gjør imidlertid ikke begrepet ugyldig når det brukes om andre arter.

Men det er eneste måten å gjøre det på. Stopp alle, så får hver enkelt sak bevise sin verdi. Du har rett i at kompetanse og bakgrunn varierer enormt, men selv en høyt kvalifisert IT-konsulent fra Nederland kan være økonomisk ulønnsom for Norge. Ta fiktive Jeroen (43), en senior IT-konsulent. Han har KOLS og depresjon, jobber bare 60–70 % pga. helse, og bidrar med ca. 150 000 NOK i skatt årlig. Med seg har han kone uten jobb (helsekostnader 20–30 000 NOK/år), en datter med autisme (spesialundervisning 200–300 000 NOK/år) og en sønn (offentlige tjenester 150 000 NOK/år). Totalt koster familien 420–580 000 NOK/år, mot Jeroens bidrag på 200 000 NOK. Netto tap: 220–380 000 NOK/år. Poenget er at selv "ideelle" innvandrere kan bli en økonomisk byrde hvis helse eller forsørgelsesbyrde overstiger bidraget. Kompetanse alene er ikke nok – det må lønne seg for Norge.

Jeg skiller ganske enkelt mellom innvandrere og ikke-innvandrere. Hvis du mener dette er lønnsomt, får du vise det – og da forventes det at du tar med kostnader til trygd, sosialhjelp, og utgifter knyttet til forsørgede familiemedlemmer. Alt annet er ønsketenkning. Og husk du sa Norge, og ikke arbeidsgivere.

Og slik starter det – med en uheldig (for ikke å si avslørende) formulering som antyder at noen folkegrupper er «fremst» i menneskeheten. Du kan verken måle mennesker på den måten, eller generalisere slik uten å avsløre hvor lite innsikt du faktisk har. Genetiske variasjoner mellom folkegrupper handler først og fremst om tilpasning til miljø – ikke om overlegenhet. Inuitter, for eksempel, er genetisk tilpasset ekstrem kulde med kroppsbygning og metabolisme som fungerer optimalt i Arktis, men som ville vært en ulempe nær ekvator. På samme måte har andre grupper utviklet egenskaper tilpasset sine omgivelser – ikke fordi de er "bedre mennesker", men fordi de har tilpasset seg ulike livsbetingelser. Og når du først trekker frem jøder som «blant de fremste», er det verdt å minne om at jøder ikke er én biologisk enhet. Ashkenaziske jøder – som ofte refereres til i slike sammenhenger – har betydelig europeisk genetisk innblanding og har bodd i Europa i over tusen år. Andre jødiske grupper, som mizrahiske jøder, har helt annen geografisk og genetisk bakgrunn. Å løfte frem «jødene» som en samlet biologisk elite gir derfor ingen mening. Det du i realiteten fremhever, er kulturelle faktorer som utdanning, sosiale nettverk og historisk mobilitet – ikke genetisk overlegenhet. Og før noen trekker frem intelligens: ja, intelligens har en genetisk komponent – men det betyr ikke at vi kan rangere folkeslag. Variasjonen innen grupper er langt større enn mellom dem, og miljøfaktorer som ernæring, barndom, utdanning og stabilitet spiller en enorm rolle. Det finnes ingen seriøs vitenskapelig støtte for å lage et intelligenshierarki basert på genetikk mellom folkegrupper. Å redusere hele folkegrupper til et spørsmål om «hvem som er fremst», vitner mest om manglende innsikt i genetikk, kultur og historie.

Helt enig i dette – men det betyr ikke at rase er et sosialt konstrukt. Det som er et sosialt konstrukt, er avskyen for selve ordet rase. Genetiske forskjeller mellom befolkningsgrupper er et faktum, og det er allment akseptert – så lenge man unngår å bruke akkurat det ordet. Jeg identifiserte meg med de kule som røykte bak skolen – fikk raskt et klask i bakhode og marsjordre. Det er fint å identifisere seg med noe, men tilhørighet handler også om aksept. Det er ikke nok å si «jeg er en del av gruppa» – gruppa må også se deg som en del av den.

Vi bruker begrepet rase helt ukomplisert om dyr – hunderaser, kuraser, hesteraser – og det er ingen som kaller det et «sosialt konstrukt». Det handler om arvelige forskjeller. Men når det gjelder mennesker, later vi plutselig som om genetiske forskjeller ikke finnes. Ja, mennesker er genetisk like på tvers av grupper. Men like betyr ikke identiske. Genetiske forskjeller finnes, og de følger ofte geografiske og etniske mønstre. Det vet vi, og vi bruker det for eksempel innen medisin, rettsgenetikk og slektsforskning. Å si at rase ikke eksisterer fordi skillet ikke er 100% presist, blir som å hevde at farger ikke finnes fordi regnbuen er et spekter. Rasebegrepet er blitt et tabu, ikke fordi det mangler biologisk grunnlag, men fordi det brukes politisk. Det er dét som er den sosiale konstruksjonen.

Det er nettopp ikke slik vi praktiserer innvandringspolitikk i dag – og det er hele poenget mitt. Vi burde skille klart mellom innvandringsformer basert på formål og konsekvens. For å få til dette, må vi få kontroll. Det betyr blant annet at vi må kunne stenge eller begrense grensen midlertidig, slik at vi faktisk kan vurdere hvilke innvandringsformer som gir netto gevinst – ikke bare håpe på det. I praksis har dagens ordning ført til at europeiske statsborgere – særlig fra Øst-Europa – dominerer NAV-statistikker. Vi stiller ingen krav til forsørgelsesevne, utdanning eller integrering, til tross for at EØS-avtalen gir oss visse muligheter til å gjøre nettopp det. Resultatet er at vi sier nei til kvalifiserte filippinske og thailandske helsefagarbeidere som søker jobb og vil bidra – mens enhver østeuropeer med Schengen-pass får komme, uavhengig av bakgrunn eller utsikter til å forsørge seg selv. Det er absurd, og det er et system som en full sjømann i et horehus kunne forbedret med sunn fornuft alene. Når det gjelder flyktninger, har vi humanitære forpliktelser – og dermed sterkt redusert kontroll. Det betyr ikke at vi må dele ut statsborgerskap i første generasjon. Tvert imot burde statsborgerskap være noe man oppnår, ikke noe man får. Det bør kreve langvarig integrasjon, språklig og kulturell tilpasning, selvforsørgelse og en dokumentert vilje til å bidra til samfunnet. Det er sant at genetisk mangfold kan bidra til tilpasning og motstandsdyktighet, men det er viktig å skille mellom populærvitenskapelige forenklinger og det vi faktisk vet fra genetikk og evolusjonsbiologi. De fleste genetiske mutasjoner er enten nøytrale eller skadelige – gunstige mutasjoner er sjeldne. Evolusjon handler i stor grad om seleksjon på eksisterende variasjon, ikke om kontinuerlige «forbedringer» som dukker opp akkurat når de trengs. Derfor fungerer genetisk mangfold først og fremst som en buffer: det øker sjansen for at noen individer tilfeldigvis har egenskaper som tåler miljøendringer bedre. Men det er ingen garanti – og naturlig seleksjon er verken målrettet eller effektiv på kort sikt. Et klassisk eksempel er sigdcelleanemi: en mutasjon som gir bæreren beskyttelse mot malaria, men som samtidig fører til smertefulle kriser og redusert levetid. I kontrast kan målrettet seleksjon i mer homogene og kontrollerte miljøer ofte gi bedre og raskere resultater – særlig når man bruker kunstig seleksjon for å fremme ønskede trekk. Naturen har ikke samme luksus.

All innvandring inkluderer også EØS. Jeg ser ingen forskjell prinsippmessig.

EØS? Hva babler du om da. Jeg snakker om innvandring, og da er det alle utenfor Norge. Av denne gruppen er 67.7% sysselsatt, og resten vil da være 32.3%. De du snakker om her vil havne i ledighetstallene, og det er bare 5-6%. Når jeg sier umulig så er det selvfølgelig innenfor de rammene vi har i samfunnet. Endres disse slik at "Gulag" arbeid er en opsjon, så endres rammene og dermed forsvinner umulig. Så ja, mennesker som er arbeidsudyktige pga helse vil være i denne gruppen, sågar også hjemmeværende mødre sammen med den late filleonkelen min som bare ikke vil jobbe. Spørsmålet til TS er om mangfold er en styrke, og jeg finner lite som tilsier at det styrker noe som helst område i det norske samfunnet. Heller er det en tung byrde som vi alle deler på å bære på mange områder. Edit: Siden du nevnte EØS, så er artikkel 7 i Direktiv 2004/38/EF ganske ukjent for mange.

Tallet (100 - 67.7 = ) 32.3% er den delen som ikke er sysselsatt. => Umulig med nåværende prosesser da de per definisjon ikke er arbeidssøkende. Regnestykke for 100 innvandrere er at 68 av dem vil være i jobb. La oss anta en median månedslønn på 45000, som da gir en samlet årlig inntekt for 68 sysselsatte på 36.720.000 kr. Av dette har staten en skatteinngang på omtrent 25% som betyr 9.180.000 kr. Offentlige utgifter per innbygger er omtrent 451.000 kr, så for disse 100 blir det 45.100.000 kr. Netto balanse er -35.920.000 kr, eller -359.200 kr per innvandrer. For befolkningen uten innvandrerbakgrunn er tallet -30.026.800 kr, eller -300.268 kr. Bak ligger 80% sysselsetting, en median årslønn på 636.000 og et økt skattetrykk på 30% pga eksempelvis trinnskatt. Innvandreren "koster" da 58.932 kr mer, og 58.932 kr / 300.268 kr = 19.6%. Så "byrden" er ~20% høyere for innvandrere enn resten av befolkningen, selv uten å ta med andre kostnader. Altså begge tallene... Merk: Tallene er ikke en tung analyse, men et kort overslag som er ekstremt forenklet. Eksempelvis er medianlønnen for personer uten innvandrerbakgrunn vesentlig høyere (45 tusen vs 53 tusen), som gjør stort utslag i trinnskatt, arbeidsgiveravgift etc. Dette vil være vesentlig bedre dersom man sikter seg inn på en politikk der behovet avgjør om du får komme inn og jobbe i motsetning til dagens der personen selv velger å jobbe (eller ikke) i Norge.

Ja, fordi de ikke er arbeidssøkende. Ledighetstallet er bare rundt 5-6%. Takk, men er usikker på hvilken retorikk du sikter til. Føl deg fri til å snakke fritt, jeg er ganske tykkhudet.

Andelen innvandrere som ikke er sysselsatt. Tallet er egentlig 32%.

Du aksepterer derfor å ta inn en gruppe mennesker der over 20% ansees som umulige å sysselsette? Dette tapet må jo tas inn gjennom økte skatter, og hvis dette da er næringlivet sitt behov så får vi øke selskapsskatten med tilsvarende. En bedrift som skal ta inn en arbeider burde betalt størrelsesorden 200-250.000 for søknaden, og økonomisk garanti for at vedkommende forlater landet etter endt oppdrag.