rozon

Hovedregelen er at den skadelidte skal ha full erstatning. Vi er vel ikke uenige om det? Denne økonomiske gjennopprettingen kan skje gjennom tre modeller: * bruksverdi * markedsverdi * gjenanskaffelsesverdi Vennen min som eide Volvoen kan helt klart be om bruksverdien, markedsverdien eller gjenanskaffelsesverdien. Gjennomsnittprisen på en 1990 Volvo er på finn.no i dag 115.300 kr, og jeg legger dette til grunn som det høyere sjiktet av markedsverdi og jeg ville nok ikke akseptert dette uten videre. Bruksverdien vil være billigste Volvo som utfører utfører samme bruk, for enkelhetsskyld den billigste på finn til 41.900 kr. Vennen min kan også kreve gjenanskaffelsesverdi som vil være utbedringskostnader eller kostnader til dekningstransaksjon. Ut fra dette er det vanskelig å forvente en Lambo. Valgene er enten bilen reparert, bruksverdien på 41.900 kr eller markedsverdien på 115.300 kr som jeg ikke ville akseptert. Sorry, ingen ny Lambo - men du får en måte å komme deg til og fra jobb på uten at du skal betale en krone eller du kan velge penger som du evt kan bruke på taxi eller som en del av den nye Lamboen. Berikelsesfradraget er en ulovfestet rett såvidt jeg har forstått, og det er vel her forsikringsselskapene har laget seg et aldersfradrag. Det er forsåvidt greit nok - i en forsikringsavtale. I forhold til skadeserstatningsloven er det derimot ikke greit da dette bør være en skjønn basert avgjørelse. At skadevolder får en høyere kostnad er helt greit for et prevensjonshensyn. Vi ønsker et incentiv til å redusere risikoskapende atferd.

Nei, det som er rimelig er at jeg bringer dem tilbake til å bli hele igjen. Om det betyr at jeg må totaloverhale motoren til 50.000 eller kjøpe en brukt Volvo for å erstatte en kondemnert bil, så er det på min kappe. Jeg lager ikke en sak om aldersfradrag når det skjedde i mitt hende. Jeg kan jo velge vekk denne risikoen med å avstå fra å låne den. Men du synes det er rimelig jeg tar fradrag for alderen når jeg knuser ruta på bilen din? Restutio in integrum?

Tror det er på tide å vekke noen politikere. Denne forskriften kan ikke bli stående slik. Det er langt utenfor normal rimelighetsoppfatning.

Skadelidte har ikke gjort noe for å stille seg i denne situasjonen. På meg virker det som denne loven er forankret i forsikringsbransjen sitt behov, mer enn alminnelig rimelighet. For rimelig vil være at hvis jeg kunne vaske klær før du gjorde feil, så skal jeg være i stand til å vaske klær når du gjør opp for deg. Skadeerstatningsloven § 4-1 sier : Erstatning for tingskade og annen formuesskade skal dekke den skadelidtes økonomiske tap. Det økonomiske tapet er jo 8.000 kroner. Det er det man må betale for å stå tilbake som "hel". Hvis skadevolder kan gjøre meg "hel" med en reparasjon, brukt gjenstand med samme funksjon eller annet er innenfor rimelighet, men skadelidte skal ikke være tapende part ovenfor en uaktsom skadevolder?!?

Ja. At kostnaden av å gjøre den skadelidende komplett overstiger selve verdien må komme i skadeforvolder sitt disfavør. Eller...? ::insert shocked scared emojii:: Det forstår jeg, og det er egentlig litt utenfor selve spørsmålet sett i fra skadelidende sitt ståsted. For slik som det er fremstilt blir jo ikke skadelidende stilt i samme situasjon "som før". Tenk en 10 år gammel vaskemaskin og la oss anta en tilsvarende vaskemaskin koster i dag 8.000 kroner. 5 fradragsfrie år og 10% aldersfradrag i året betyr 50% fradrag og du får 4.000 i erstatning. Men nå står du med 4.000 kroner i hånden og en balje med skitne klær. Du må ut med enda 4.000 kroner til for å stå i samme situasjon som før skadevolder skadet din eiendom. Er dette rimelig?

Det jeg tenker er at nettselskapet kan ha begrensninger i sin forsikringsavtale som ikke er relevante for erstaningen. I utgangspunktet synes jeg det er merkelig at det skal ansees som rimelig at en huseier får hundretusener i kostnad på en feil begått av en annen i en situasjon der man ikke har noen mulighet til å påvirke sin egen skade.

Anta nei, og gå videre.

Kilde: https://www.vg.no/forbruker/i/ny55wx/hele-nabolaget-i-oersta-fikk-svi-for-stroemfeil Jeg tenker at den første feilen her er at man aksepterer å bli videresendt til nettselskapet sin forsikring. For mellom huseier og nettselskapet er dette en direkte tingskade forårsaket av nettselskapet. Så kan nettselskapet senere bruke dette i sak mellom seg og forsikringsselskapet til å hente tilbake deler av erstatningene de må ut med. Er ikke dette relativt korrekt tenkt av meg?

Nøkkelordet her er vel leiekontrakt. Og da faller det meste andre for fisk. Men for all del, kontakt juridisk hjelp når du får noe håndfast. Om du ikke har advokat i husforsikringen kan du jo vurdere om det ville vært fornuftig.

Så mye svada. Enig. Fordi vi er en del av utviklingen av dem lenge før de ble bygde. Om det egentlig var et gunstig parterskap er det en ting å se på i dag og en helt annen ting å se på i den tiden det ble inngått. Men sånn er alle avtaler. Denne linken er interessant i forbindelse med dette temaet : https://www.twz.com/air/you-dont-need-a-kill-switch-to-hobble-exported-f-35s Der er det også en plansje som viser hvilke underleverandører som brukes i de forskjellige medlemslandene. Og når det gjelder softwaren på flyet så har man opsjoner som f.eks Israel å kjøpe disse med egenutviklet software for integrering i eksisterende lokale våpensystemer.

Man mister også fortrinnsretten man har ved oppsigelse dersom man går for en sluttpakke. Bedrifter pleier ofte ha en dialog med NAV der de får forklart at de kan utstede en erklæring på årsaken til at arbeidsforholdet ble avsluttet, slik at du oppnår rimelig grunn fra det øyeblikk du er en faktisk arbeidssøkende. En annen ting å ta med i vurderingen er hvorvidt du kan se for deg lønnsstigning dersom du blir værende hos en arbeidsgiver som akkurat har nedbemannet, opp mot lønnsstigning hos konkurrenter.

Man bruker terminologien energibærer på alle medier som kan transportere eller lagre energi, men ikke selv produserer den. Hele innlegget ditt var vinklet mot prisen på energilagring - noe som er viktig, men likevel ganske sekundært når vi snakker om å skifte kilde av primær energi. Er du ikke enig? Det er likevel roten til diskusjonen. Det er en rekke grønne partier som ønsker å stoppe fossil energi uten at man har alternativene. Mulig du ikke har gitt noe tidsanslag 🤷‍♂️ Det er uansett veldig viktig i diskusjonen her. Jeg antar det vil ta 20-50 år før Europa klarer erstatte behovet for kull og naturgass. Mye av dette er ikke teknologibasert - dette kan realiseres med veldig dum teknologi - men rett og slett at det ikke finnes kapital nok til å gjøre dette særlig fortere uten at kostnadene av kapitalen overstiger kostnaden av gassimport. Utfordringene til de som er ansvarlige er å sørge for at investeringene gjøres også på ting som ikke nødvendigvis gir inntjening. Hendelsen på Den iberiske halvøya i vår var en wake-up call sådan, der Portugal sto med masse energi men var ute av stand til å synkronisere denne med resten av nettet. Jeg er ikke uenig med det du sier på annet enn tidsrammen - og det er den som er avgjørende for om man skal fortsette investeringer i petroleumsnæring. Min tro er at tidsrammen tillater oss å investere enda en god del år i best case. Worst case er flere konflikter og kriger som vil forlenge tiden vesentlig.

https://www.statista.com/statistics/271823/global-crude-oil-demand/#:~:text=In 2024%2C world oil demand exceeded 103,demand will grow even more in 2025. Nei det gjør ikke det. Behovet for olje er relativt jevnt økende. Og selv om olje på sikt kan falle i etterspørsel så er det fortsatt et stort marked for naturgass. EV batterier har ingen energi, de er kun en energibærer. Så før du løser utfordringen med energilagring, så må også verden omforme mer energi. En stor del av denne energien kommer fra naturgass per i dag. Så i tillegg til å få faset ut kull som energikilde, så må man også legge til energien man flytter fra bensin/diesel. Alt dette skal produseres. Og for å gjøre dette over kort tid kreves penger og politiske avgjørelser om å bruke mer penger enn man har. Vel, resultatet blir dyrere strøm. Og det liker ingen, for det bremser all utvikling i samfunnet. Så tja. EV batterier har en effekt i forhold til norsk offshorevirksomhet. Men at det er den styrende... Neppe.

Skal vi gå i tog for eller mot det og? Burde vel strengt tatt rukket opp hånden og bedt om ordet når man oppfatter at det skal arrangeres i hans navn/rykte. Bare en svindler aksepterer en etterfølgende Spleis som har helt uriktig grunnlag. Men okei, han er en del av minoriteten så vi kan vel ikke forvente at han skal ta det som en mann når han trynet i fylla.

Og noen kulturer har forsvunnet. Snart deler den norske kulturen skjebne med Mayakulturen.

Bra du er enig i at de som gikk i fakkeltoget kan føle seg lurt vertfall, så får vi jobbe med resten. Du kommer deg dag for dag.

Jobben til dommere ville vært bedre utført av en logisk enhet. Å ha mennesker med dens svakheter som rettferdige dommere er unødvendig når alt sum summarum kan utlignes til en matematisk ligning.

Og det koster for mye. Tilbake til nakkeskudd som en Rema 1000 løsning. Vi må skille mellom rehab, straff, hevn og samfunnsvern. Som straff er kanskje 9 år lenge nok, men jeg mener det bør stå i forhold til menneskeårene du stjal. 9 år er dermed ikke realistisk som straff. Samfunnsvern er evigvarende. Den som en gang har benyttet drap som en måte å få sin vilje på, vil ha lettere for å ty til dette igjen. Vi må nok tåle risikoen med personer som har utført lovlige drap, men hvorfor skal vi velge å utsette samfunnsborgere for de som har utført ulovlige drap? Rehab tjener utelukkende den kriminelle. Gjennom politisk propaganda er vi derimot groomet til at samfunnet har en verdi av det. Men hvis du regner kroner på dette, så tror jeg verdien vil være negativt. Jeg mener at hvis du har ulovlig drept noen så fortjener du aldri å gå fri som en hovedregel. Den du drepte gjennoppstår ikke, og de etterlatte sin sorg forsvinner ikke. Samfunnsmessig kan du aldri jobbe deg opp på break-even. Nakkeskudd er et alternativ. Det er prismessig billig, har 100 % gjentagelse hindring, er enkelt i utmåling (ja/nei). På mange måter ikke en straff, men mer en effektiv måte å beskytte samfunnet. Arbeidskoloni er en annen løsning. Et avlukket område hvor du kan arbeide for å bøte på kostnadene du har påført. Først når alle kostnader er inntjent kan du slippe ut. Det er viktig at kun kostnader faktisk påløpt skal tjenes inn - har du kjørt for fort i en fotoboks så er det relativt lite faktiske kostnader på lovbruddet for eksempel.

Ja. Nei. Nei. Rehabilitering er noe den kriminelle skulle ønske, og bør skje på dems regning. Samfunnet gir alle samme sjanse til å oppføre seg innenfor rammene. Dersom denne sjansen misbrukes ser jeg ikke noe problem i evigvarende løsninger til det er usannsynlig at vedkommende misbruker samfunnets godvilje igjen. Som igjen gjør rehabilitering den kriminelle sitt valg (og kostnad).

Det stemmer at strengere straffer ikke har avskrekkende eller rehabiliterende effekt. Det har derimot en beskyttende effekt der samfunnet beskyttes fra individet. Utfordringen her til lands er jo absurd da, når man får fri og ferie fra fengsel. Jeg har sagt det tidligere... nakkeskudd.

Det viktige her er ansvar. Når du kjøper et produkt av Jula, så er står Jula ansvarlig for at produktet er i orden (kort og ujuridisk). Så når huset ditt brenner så har ikke du opptrådd uaktsom, og du får ikke avkorting. Dersom du har kjøpt dette utenfor det økonomiske samveldet, så er du den ansvarlige importøren (du kan lese deg opp hva ansvaret til en importør er selv). Godkjenningsordningen til Nemko ble erstattet av EU/EØS sitt "new approach" som skifter ansvar. I tillegg er det en harmonisert standardisering av sikkerheten i hele Europa. Dette er i de fleste tilfeller en bra ting da det lille markedet i Norge får standardkrav (forstå dette som lærdom) fra resten av Europa. Det betyr i de fleste tilfeller sikrere produkter! Utfordringen er privatimport. De som tar inn produkter, spesielt elektriske produkter, har ikke nok forståelse for ansvaret de faktisk tar på egen rygg. Jeg vil også legge til at også noen bedrifter er sitt ansvar ukjent, men det skal egentlig markedskontrollen ta seg av.

Så da er du enig i at vi ikke trenger disse lovene lengre?

Har du eksempel på 1 slik øy?

Hvis de er ellers like så må man velge Muhammed. Diskrimineringslover er bare favorisering sagt på en annen måte, og det fratar samfunnsdeltagere valgmuligheter. I dag vet alle at om du sitter eller står og tisser så er man jevngod på det meste. Alle vet også at hvor god man er i matte er ikke basert på hudfarge. Behovet for likestillingslover og diskrimineringslover er derfor borte, og de burde fjernes. Det bør heller fokuseres på å sikre lik lønn for likt arbeid - for der har ikke lovverket hjulpet nok.

Det må hver enkelt få bestemme.