rozon

Jeg har aldri ment at mennesket er delt inn i raser - jeg sier jo faktisk det motsatte opp til flere ganger. Men det betyr ikke at vi ikke bruker raser når vi snakker om andre arter, så begrepet rase er ikke et sosialt konstrukt.

Og det har jeg aldri påstått heller. Du spurte konkret "Hvilke forskjellige raser av mennesker mener du det eksisterer da, og hva er det som gjør dem til forskjellige raser, kan du dokumentere dine påstander også ?" Jeg har aldri sagt noe som ligner det du påstår engang.

Finn en eneste setning der jeg sier det du påstår jeg sier.

Du viser til en nettbasert IQ-test som om den sier noe om nasjonal intelligens. Den gjør ikke det. Testen tas frivillig, krever språkforståelse, utdanning og digital tilgang – og er derfor fullstendig selvselektiv. Den måler ikke "medfødt intelligens", men hvem som har ressurser og motivasjon til å ta testen. Og det ironiske? Du sier utdanning ikke påvirker intelligens – men bruker en test der utdanning og språkkunnskap er helt avgjørende for resultatet. Gjør det vondt å skyte seg i foten? Begrepet rase brukes helt ukritisk når det gjelder dyr, så det kan ikke påstås å være utelukkende et sosialt konstrukt. Samtidig viser det faktum at to inuitter kan ha større genetisk variasjon enn en inuitt og en eritreer at det ikke er vitenskapelig forsvarlig å dele mennesker inn i raser. Det gjør imidlertid ikke begrepet ugyldig når det brukes om andre arter.

Men det er eneste måten å gjøre det på. Stopp alle, så får hver enkelt sak bevise sin verdi. Du har rett i at kompetanse og bakgrunn varierer enormt, men selv en høyt kvalifisert IT-konsulent fra Nederland kan være økonomisk ulønnsom for Norge. Ta fiktive Jeroen (43), en senior IT-konsulent. Han har KOLS og depresjon, jobber bare 60–70 % pga. helse, og bidrar med ca. 150 000 NOK i skatt årlig. Med seg har han kone uten jobb (helsekostnader 20–30 000 NOK/år), en datter med autisme (spesialundervisning 200–300 000 NOK/år) og en sønn (offentlige tjenester 150 000 NOK/år). Totalt koster familien 420–580 000 NOK/år, mot Jeroens bidrag på 200 000 NOK. Netto tap: 220–380 000 NOK/år. Poenget er at selv "ideelle" innvandrere kan bli en økonomisk byrde hvis helse eller forsørgelsesbyrde overstiger bidraget. Kompetanse alene er ikke nok – det må lønne seg for Norge.

Jeg skiller ganske enkelt mellom innvandrere og ikke-innvandrere. Hvis du mener dette er lønnsomt, får du vise det – og da forventes det at du tar med kostnader til trygd, sosialhjelp, og utgifter knyttet til forsørgede familiemedlemmer. Alt annet er ønsketenkning. Og husk du sa Norge, og ikke arbeidsgivere.

Og slik starter det – med en uheldig (for ikke å si avslørende) formulering som antyder at noen folkegrupper er «fremst» i menneskeheten. Du kan verken måle mennesker på den måten, eller generalisere slik uten å avsløre hvor lite innsikt du faktisk har. Genetiske variasjoner mellom folkegrupper handler først og fremst om tilpasning til miljø – ikke om overlegenhet. Inuitter, for eksempel, er genetisk tilpasset ekstrem kulde med kroppsbygning og metabolisme som fungerer optimalt i Arktis, men som ville vært en ulempe nær ekvator. På samme måte har andre grupper utviklet egenskaper tilpasset sine omgivelser – ikke fordi de er "bedre mennesker", men fordi de har tilpasset seg ulike livsbetingelser. Og når du først trekker frem jøder som «blant de fremste», er det verdt å minne om at jøder ikke er én biologisk enhet. Ashkenaziske jøder – som ofte refereres til i slike sammenhenger – har betydelig europeisk genetisk innblanding og har bodd i Europa i over tusen år. Andre jødiske grupper, som mizrahiske jøder, har helt annen geografisk og genetisk bakgrunn. Å løfte frem «jødene» som en samlet biologisk elite gir derfor ingen mening. Det du i realiteten fremhever, er kulturelle faktorer som utdanning, sosiale nettverk og historisk mobilitet – ikke genetisk overlegenhet. Og før noen trekker frem intelligens: ja, intelligens har en genetisk komponent – men det betyr ikke at vi kan rangere folkeslag. Variasjonen innen grupper er langt større enn mellom dem, og miljøfaktorer som ernæring, barndom, utdanning og stabilitet spiller en enorm rolle. Det finnes ingen seriøs vitenskapelig støtte for å lage et intelligenshierarki basert på genetikk mellom folkegrupper. Å redusere hele folkegrupper til et spørsmål om «hvem som er fremst», vitner mest om manglende innsikt i genetikk, kultur og historie.

Helt enig i dette – men det betyr ikke at rase er et sosialt konstrukt. Det som er et sosialt konstrukt, er avskyen for selve ordet rase. Genetiske forskjeller mellom befolkningsgrupper er et faktum, og det er allment akseptert – så lenge man unngår å bruke akkurat det ordet. Jeg identifiserte meg med de kule som røykte bak skolen – fikk raskt et klask i bakhode og marsjordre. Det er fint å identifisere seg med noe, men tilhørighet handler også om aksept. Det er ikke nok å si «jeg er en del av gruppa» – gruppa må også se deg som en del av den.

Vi bruker begrepet rase helt ukomplisert om dyr – hunderaser, kuraser, hesteraser – og det er ingen som kaller det et «sosialt konstrukt». Det handler om arvelige forskjeller. Men når det gjelder mennesker, later vi plutselig som om genetiske forskjeller ikke finnes. Ja, mennesker er genetisk like på tvers av grupper. Men like betyr ikke identiske. Genetiske forskjeller finnes, og de følger ofte geografiske og etniske mønstre. Det vet vi, og vi bruker det for eksempel innen medisin, rettsgenetikk og slektsforskning. Å si at rase ikke eksisterer fordi skillet ikke er 100% presist, blir som å hevde at farger ikke finnes fordi regnbuen er et spekter. Rasebegrepet er blitt et tabu, ikke fordi det mangler biologisk grunnlag, men fordi det brukes politisk. Det er dét som er den sosiale konstruksjonen.

Det er nettopp ikke slik vi praktiserer innvandringspolitikk i dag – og det er hele poenget mitt. Vi burde skille klart mellom innvandringsformer basert på formål og konsekvens. For å få til dette, må vi få kontroll. Det betyr blant annet at vi må kunne stenge eller begrense grensen midlertidig, slik at vi faktisk kan vurdere hvilke innvandringsformer som gir netto gevinst – ikke bare håpe på det. I praksis har dagens ordning ført til at europeiske statsborgere – særlig fra Øst-Europa – dominerer NAV-statistikker. Vi stiller ingen krav til forsørgelsesevne, utdanning eller integrering, til tross for at EØS-avtalen gir oss visse muligheter til å gjøre nettopp det. Resultatet er at vi sier nei til kvalifiserte filippinske og thailandske helsefagarbeidere som søker jobb og vil bidra – mens enhver østeuropeer med Schengen-pass får komme, uavhengig av bakgrunn eller utsikter til å forsørge seg selv. Det er absurd, og det er et system som en full sjømann i et horehus kunne forbedret med sunn fornuft alene. Når det gjelder flyktninger, har vi humanitære forpliktelser – og dermed sterkt redusert kontroll. Det betyr ikke at vi må dele ut statsborgerskap i første generasjon. Tvert imot burde statsborgerskap være noe man oppnår, ikke noe man får. Det bør kreve langvarig integrasjon, språklig og kulturell tilpasning, selvforsørgelse og en dokumentert vilje til å bidra til samfunnet. Det er sant at genetisk mangfold kan bidra til tilpasning og motstandsdyktighet, men det er viktig å skille mellom populærvitenskapelige forenklinger og det vi faktisk vet fra genetikk og evolusjonsbiologi. De fleste genetiske mutasjoner er enten nøytrale eller skadelige – gunstige mutasjoner er sjeldne. Evolusjon handler i stor grad om seleksjon på eksisterende variasjon, ikke om kontinuerlige «forbedringer» som dukker opp akkurat når de trengs. Derfor fungerer genetisk mangfold først og fremst som en buffer: det øker sjansen for at noen individer tilfeldigvis har egenskaper som tåler miljøendringer bedre. Men det er ingen garanti – og naturlig seleksjon er verken målrettet eller effektiv på kort sikt. Et klassisk eksempel er sigdcelleanemi: en mutasjon som gir bæreren beskyttelse mot malaria, men som samtidig fører til smertefulle kriser og redusert levetid. I kontrast kan målrettet seleksjon i mer homogene og kontrollerte miljøer ofte gi bedre og raskere resultater – særlig når man bruker kunstig seleksjon for å fremme ønskede trekk. Naturen har ikke samme luksus.

All innvandring inkluderer også EØS. Jeg ser ingen forskjell prinsippmessig.

EØS? Hva babler du om da. Jeg snakker om innvandring, og da er det alle utenfor Norge. Av denne gruppen er 67.7% sysselsatt, og resten vil da være 32.3%. De du snakker om her vil havne i ledighetstallene, og det er bare 5-6%. Når jeg sier umulig så er det selvfølgelig innenfor de rammene vi har i samfunnet. Endres disse slik at "Gulag" arbeid er en opsjon, så endres rammene og dermed forsvinner umulig. Så ja, mennesker som er arbeidsudyktige pga helse vil være i denne gruppen, sågar også hjemmeværende mødre sammen med den late filleonkelen min som bare ikke vil jobbe. Spørsmålet til TS er om mangfold er en styrke, og jeg finner lite som tilsier at det styrker noe som helst område i det norske samfunnet. Heller er det en tung byrde som vi alle deler på å bære på mange områder. Edit: Siden du nevnte EØS, så er artikkel 7 i Direktiv 2004/38/EF ganske ukjent for mange.

Tallet (100 - 67.7 = ) 32.3% er den delen som ikke er sysselsatt. => Umulig med nåværende prosesser da de per definisjon ikke er arbeidssøkende. Regnestykke for 100 innvandrere er at 68 av dem vil være i jobb. La oss anta en median månedslønn på 45000, som da gir en samlet årlig inntekt for 68 sysselsatte på 36.720.000 kr. Av dette har staten en skatteinngang på omtrent 25% som betyr 9.180.000 kr. Offentlige utgifter per innbygger er omtrent 451.000 kr, så for disse 100 blir det 45.100.000 kr. Netto balanse er -35.920.000 kr, eller -359.200 kr per innvandrer. For befolkningen uten innvandrerbakgrunn er tallet -30.026.800 kr, eller -300.268 kr. Bak ligger 80% sysselsetting, en median årslønn på 636.000 og et økt skattetrykk på 30% pga eksempelvis trinnskatt. Innvandreren "koster" da 58.932 kr mer, og 58.932 kr / 300.268 kr = 19.6%. Så "byrden" er ~20% høyere for innvandrere enn resten av befolkningen, selv uten å ta med andre kostnader. Altså begge tallene... Merk: Tallene er ikke en tung analyse, men et kort overslag som er ekstremt forenklet. Eksempelvis er medianlønnen for personer uten innvandrerbakgrunn vesentlig høyere (45 tusen vs 53 tusen), som gjør stort utslag i trinnskatt, arbeidsgiveravgift etc. Dette vil være vesentlig bedre dersom man sikter seg inn på en politikk der behovet avgjør om du får komme inn og jobbe i motsetning til dagens der personen selv velger å jobbe (eller ikke) i Norge.

Ja, fordi de ikke er arbeidssøkende. Ledighetstallet er bare rundt 5-6%. Takk, men er usikker på hvilken retorikk du sikter til. Føl deg fri til å snakke fritt, jeg er ganske tykkhudet.

Andelen innvandrere som ikke er sysselsatt. Tallet er egentlig 32%.

Du aksepterer derfor å ta inn en gruppe mennesker der over 20% ansees som umulige å sysselsette? Dette tapet må jo tas inn gjennom økte skatter, og hvis dette da er næringlivet sitt behov så får vi øke selskapsskatten med tilsvarende. En bedrift som skal ta inn en arbeider burde betalt størrelsesorden 200-250.000 for søknaden, og økonomisk garanti for at vedkommende forlater landet etter endt oppdrag.

For noe tull. Det å være født og oppvokst i Norge gir deg norsk nasjonalitet – ikke automatisk etnisk tilhørighet. Etnisitet handler om kulturell, språklig, historisk og ofte også slektsmessig tilknytning til en gruppe. Det er noe annet enn hvor du er født. En person kan være født i Norge, ha norske foreldre, men fortsatt ha samisk etnisitet – fordi vedkommende identifiserer seg med samisk kultur, språk og historie. På samme måte kan noen med norskfødte foreldre og besteforeldre ha en sterk tilknytning til en annen etnisk bakgrunn, som kurdisk, pakistansk eller tamilsk, og dermed ikke være etnisk norske. Det er lett å forveksle etnisitet med statsborgerskap eller slektsledd. Men etnisk tilhørighet er ofte forankret i en dypere kulturforståelse, historisk identitet og følelsesmessig tilknytning. Hvis du ikke har noe forhold til forfedrenes språk, kamp, tro eller tradisjon – da er det også naturlig at du ikke føler deg som en del av den etniske gruppa deres. Etter svartedauden var det få mennesker igjen i Norge, og mange slekter kan spores tilbake til konkrete gårder og bygder. For mange etniske nordmenn er denne forankringen i lokal kultur, dialekt og historie en del av identiteten. Hvis du ikke vet hvilken landsdel, bygd eller slektslinje du stammer fra, så er det kanskje ikke så rart om du heller ikke føler på noen spesiell etnisk tilknytning til det norske. Et paradoks er at mange amerikanere – med fire-fem generasjoner i USA – fortsatt omtaler seg som etnisk norske, fordi de holder fast ved gamle tradisjoner, matretter og fortellinger fra sine norske forfedre. Det illustrerer nettopp at etnisitet handler om mer enn fødested: Det handler om tilhørighet.

Nå er det ikke noe åpning for en arbeidsgiver å formelt "bestride en sykemelding", som man kan få inntrykk av her i tråden. Arbeidsgiver sine muligheter er i prinsippet å nekte sykepenger i arbeidsgiverperioden, samt å melde til NAV hva man oppfatter som galt med sykemelding eller om den ansatte ikke oppfyller sine plikter. Fra NAV sin side om emnet: Noen arbeidsgivere gjør dette mer eller mindre konsekvent på alle sykemeldinger. Merk at det ikke er oppgitt at man trenger fortelle den ansatte hvorfor man gjør de tiltakene man gjør. Jeg viser til at TS postet dette 16. april: Jeg har ikke blitt innkalt til samtale rundt dette, jeg fikk bare en tlf om bestridelsen. Hun spurte om det var noe hun kunne tilrettelegge, dette svarte jeg nei på og hun tolker da at jeg ikke samarbeider om å kunne bidra med noe. På meg virker det som det kommer frem at grunnlaget er manglende samarbeid. Først til at det ser ut til at du har en oppfatning av at det må skje møter; loven stiller ingen slike krav - det holder med dialog. Fra NAV sitt rundskriv: Minstekravet kan nok ligge lavt, men å svare "nei" er nok ikke tilstrekkelig til å oppfylle opplysningsplikten. Arbeidsgiver trenger i praksis bare vise til at den ikke får utført sin plikt på bakgrunn av manglende medvirkning. Det er forvaltningen som avgjør om det er tilstrekkelig.

Det er en utbredt påstand at mangfold er en styrke, men det bør nyanseres. Ja, mangfold kan gi flere perspektiver og ideer, men det kan også skape konflikt, ineffektivitet og redusert tillit, særlig hvis forskjellene går på dype verdier eller kommunikasjonskultur. Innen organisasjonspsykologi er det kjent at homogene grupper ofte har høyere sosial tillit og beslutningstempo, mens heterogene grupper kan ha høyere kreativitet om de klarer å samarbeide. Det er ikke gitt og ofte gjør de ikke det. På skolen i min tid var dette ofte tydelig i gruppeoppgaver, der kanskje 1 eller 2 i gruppen gjorde alt arbeidet da de jobbet fint sammen og de andre i gruppen var på siden. Militært er det et poeng: enhetlig tenkning, tillit og lydighet kan være viktigere enn individuell kreativitet. Det er ikke uten grunn at spesialstyrker selekteres hardt og trenes til å tenke likt, selv om de kommer fra ulik bakgrunn. Når det gjelder Norge som samfunn, ser vi at integrering av innvandrere har feilet på mange nivåer – både språklig, kulturelt og økonomisk. Da uteblir også de positive effektene mangfold sies å gi. Det er vanskelig å snakke om styrke når parallellsamfunn, høy arbeidsledighet og verdikonflikter preger bildet. Så: mangfold kan være en styrke, men det er ikke automatisk det. Det forutsetter at man klarer å bygge bro mellom forskjellene – og det har vi i liten grad fått til. Uten det, blir mangfold en svakhet.

Kommer ann på hensikt. Ellers ville det vært mye tannleger i fengsel.

En av grunnene til at meglere sier noe om det er at det forklarer at P-rom størrelsen er mindre enn man ellers skulle måle. Og ja, kommunen kan i verstefall gi deg dagbøter, jf. PBL § 32-5. Du gjør et S-rom om til P-rom. Hvis dette var en bod originalt sett så ville den vært enkelt utført osv. Dersom du da gjør utbedringer så vil du kunne si at det er omgjort til et P-rom selv om du ikke engang setter inn en seng. Men... Dette er det sikkert folk her inne som kan mye mer detaljer om enn meg.

Det å være "pappa" og det å være trener for en idrettsutøver i verdensklasse er ikke helt det samme, og man kan lure på om disse to rollene lar seg kombinere. Vel, det er vel det vi får svar på i denne saken. Straffbar kroppskrenkelse krever normalt enten forsett eller grov uaktsomhet. Det er vanskelig å tro at Gjert ønsket å skade barna sine - men det forekommer nok oftere enn man ønsker. Tenker en stressa Gjert i trenermodus møter datter i trassalder kan gi et ikke-optimalt hendelsesforløp, men hvorvidt det er straffbart er opp til domstolen å avgjøre. Forøvrig var resten av landet nedrullet i covid tiltak når dette skjedde, og ganske så mange hadde røde merker på kinnene av de der teite munnbåndene vi gikk med. Nei, jeg tror nok mye av saken her er rolleblanding. Man forventer en pappa og får en trener etc. Vold skal selvsagt ikke forekomme, men ikke alt som gjør vondt eller svir er straffbar vold.

Hvorfor i det hele tatt vurdere det? Hvis man helt klart mener man ikke vil ha problemer med reglene, så er de greie. Dersom man er i tvil om man kommer innenfor, så vil man ha en konflikt med huseier. Ser ikke noen grunn til at voksne folk skal gidde å stille seg i unødvendige konflikter den tid det er mulig å unngå.

Så du mener at alle som komme inn til landet nå, tilsvarer næringslivet sitt behov for arbeidskraft?

Det er ikke helt korrekt og det vet du sikkert like godt som meg. EMD ville godtatt en mye mer restriktiv politikk enn Norge pdd fører. Som jeg sier mange ganger... Selv om innvandring som prinsipp ikke er problemet, så fører vår mangel på politikk rundt dette til at innvandringen blir et problem. Når vi ikke evner å fikse politikken/samfunnet, så må vi stoppe innvandringen til dess vi klarer ta vare på de som vi tar inn. Prinsippet med to statsborgerskap er vannvittig. Men jeg mener jo at ingen levende person bør tildeles statsborgerskap, og at dette kun kan komme ved fødsel. Jeg er uansett av en type som tenker vi lager våre regler for vårt land. Uavhengig av hva andre land gjør.