rozon

Men som regel forsvinner arvet formue raskt. Innen 3 generasjoner er det ikke mange familier som fortsatt er rike. Så noe arbeid ligger bak - og er det arbeidet mindre verd enn å jobbe i kassen på butikken egentlig?

Det er politikerne sin plikt å beskytte velgerne fra uheldig forretningsdrift. Dette er ikke bare ideologi, men også enkle prinsipper som at de smarteste løsningene kommer vanligvis ikke fra bare ett hode. Derfor lønner det seg å sikre at det er konkurranse i markedet, slik at nye bedre løsninger driver menneskeheten fremover i fremskritt. Politikerene våre har feilet på matvarefronten.

Uten å trenge en hel diskusjon om ideologi; Sosialdemokrati er et demokratisk alternativ til kommunisme Utfordringen i sosialismen er at det lett kan ende med få insentiver til individuell innsats. I Norge er det få insentiver for en arbeider som jobber i et lavlønnyrke til å fortsette i jobben når systemet i praksis samtidig hindrer personen i å kunne stige i gradene. Vi er faktisk der. Utfordringen her er at nivået treffer den store middelklassen. Det mangler vel ikke på minstepensjonistenker som eier dyr bolig, og da er i praksis ute av stand til å løse dette uten å forbruke en egentlig ikke eksisterende formue. Merverdiavgift er en av de teiteste avgiftene. Eksempel på gjenbruksbutikker som må selge varer med merverdiavgift for andre gang. Det er umoralsk dobbelbeskatning. Men det er ikke løselig når en større og større andel skal ha den samme personlige velstand uten å produsere verdi. I et sosialdemokrati må man ha klasser; ikke som et ideal, men en erkjent realitet. Veldig mange sosialister ønsker å jevne ut dette, men da er vi tilbake til manglende insentiver til å bidra til verdiskaping. Du skal ha det bedre når du har overskudd, helse og mulighet til å jobbe 60 timer i uka i 20 år - eller 40 timer i 52 år som i praksis er arbeidslengden for mange.

Du forenkler veldig, men er i stor grad enig i budskapet. Sosialismen handler om å omfordele rikdom slik at alle blir like velstående uansett innsats. Det vil si om du spiller spillet så vinner du på minst mulig innsats.

Det kan vel egentlig bare du svare på, men det er som regel mye lettere å bruke Microsoft sitt tool til å lage bootbar USB media. Det er ingen valgmulighet å bruke lokal bruker - det må du gjøre ekstra skritt for å få til. Google is your friend på akkurat det da teknikkene endres.

Som sagt må ting endres. Vi kan ikke forvente å få eldrehjemsplass i hjembygda. Så får vi kjøpe tjenester fra utlandet i den grad vi ikke har nok folk selv. Ikke importere folk, men importere tjenester gjennom kommersielle tilbydere.

Jeg er såpass smart at jeg vet at å fortsette å drite på hyttedoen etter bøtta er full er en særdeles dårlig ide. Som en analogi til å fortsette å argumentere for økt folketall når vi vet at det er rotårsaken til at (fornuftige) folk velger å få færre eller ingen barn. Endre samfunnet. Gi oss en plan for de neste 50 årene. Da skal vi se det blir puling på hver en knaus og holme. Men slik (ingen) plan foreligger per nå, så frister det ikke å sette et barn inn i et liv som har utsikter til å bli verre enn mitt eget. Og da ser man jo hvorfor det politisk er en gunst i innvandrere; selv et dårligere norsk samfunn vil være bedre forhold for barna til innvandrere enn de selv har hatt. Insentivet norske foreldre har er et helt annet for innvandrere. Men gagner dette noen? Nei. Absolutt ingen har fordel i at menneskeheten øker, og aller minst i høyforbruksland som Norge. Så hvorfor argumentere for å få flere barn? Selvskading?

Sukk. Menneskeheten har ett grunnleggende problem: vi er for mange. Dersom alle skulle hatt samme levestandard som vi har i Norge, ville planetens bæreevne ligget rundt 1–2 milliarder mennesker. Det er derfor ikke noe rasjonelt mål i seg selv å bli flere nordmenn – verken gjennom fødsler eller innvandring. Når mennesker oppfatter at planetens grenser er nådd, at ressursene blir knappere og at fremtiden blir trangere enn fortiden, er det rasjonelt å få færre eller ingen barn. På nasjonalt nivå er det også lite hensiktsmessig å bruke innvandring som verktøy for å "løse" lave fødselstall. Folketall i seg selv har liten verdi. Det som betyr noe er verdiskaping og bærekraft – og den kommer ikke automatisk av økt befolkning.

Dette er jo bare tull. Selv om Norge og Polen har et minne om tap av suverenitet, så betyr ikke dette at vi deler mentalitet, insitusjoner og sosial praksis. Til og med språket er fra en helt annen gren, så bare på kommunikasjon er vi vidt forskjellige.

Verdimessig og historisk stemmer ikke dette. Norge, Sverige og Danmark tilhører det germanske folk. Polen, Tjekkia, Slovakia, Serbia, Ukraina, Slovenia, Kroatia og Bulgaria tilfører det slaviske folk. Verdimessig har vi mye mer til felles med Tyskland enn Polen. Når det kommer til en europeeisk union, så er motstanden mot EU ofte begrunnet i hvor stor ingripen unionen har i interne anliggende. Man skal ikke se bort i fra at dersom det ble lansert en union som knyttet felleskap, handel og samarbeid sammen, men likevel ikke gjorde større inngrep i selvstyre, så kunne vi vært medlem av en slik union. Men EU slik den foreligger er for mye for ganske mange mennesker.

Debatt er viktig, men den kan ikke pågå i 30 år uten at konsekvensene tas på alvor. Når selv de mest tilbakeholdne aktørene erkjenner at politikken har slått feil, handler det ikke om retorikk, men om realiteter. Jeg forstår at dette kan oppleves personlig for noen. Samtidig handler politikk om rammer og regelverk, ikke om hvem man liker eller misliker. Når regler endres, vil noen nødvendigvis omfattes annerledes enn før. Hvis ingen påvirkes, er det ikke reelle politiske endringer. Det betyr også at noen kan miste oppholdsgrunnlaget sitt. Det er en konsekvens, ikke et skjult motiv.

Jo, du tror. Jeg mener du leser SNL-artikkelen annerledes enn jeg gjør, men jeg er ikke interessert i en semantikkdiskusjon om begrepsbruk. Poenget mitt handler om samfunnsstruktur og konsekvenser, ikke ordvalg. Lave fødselstall er et symptom, ikke selve problemet. Å "rampe opp" fødselstallene i seg selv løser ingenting dersom samfunnet ikke evner å gi barn stabile rammer, utdanning og reelle framtidsmuligheter. Mange av landene vi i dag mottar innvandring fra har hatt for høye fødselstall i lang tid. Problemet er ikke mangel på barn, men manglende samfunnsstrukturer som klarer å ta ansvar for dem. Når dette svikter, flyttes konsekvensene til andre land gjennom migrasjon. Utfordringen for Norge er derfor ikke bare hvor mange barn som fødes, men hvilket samfunn vi bygger rundt dem – og hvordan vi sikrer sosial stabilitet, tillit og bærekraft over tid. Å redusere dette til et moralsk spørsmål om "å ta ansvar ved å få flere barn" er en forenkling som ikke adresserer årsakene. Dersom man da tar et skritt tilbake så har tåpene på tinget ført en politikk som ikke har gitt nordmenn lyst til å foryngle seg. Så for å kompensere for et fallende folketall tror de samme tåpene at å importere er en løsning, istedet for å løse rotproblemet - insentivene for å få barn er dårligere enn folk ønsker.

Hva du tror bryr jeg meg ikke så mye med - å blande seg borti andres overbevisninger er bare trøbbel. Jeg er etnisk norsk. Jeg er også etnisk vestlending. Jeg er etnisk europeisk. Alle disse er knyttet til geografisk lokasjon, tradisjoner, slektskap og tilhørighet. Jeg betegner meg ikke som samme etnisitet som naboen; født i Norge og bodd her hele livet... Men han har ingen tradisjoner og arv som går inn mot etnisiteten norsk. Vås. Det som er utfordringen er at det er så pokkers upolitisk å kalle en spade for en spade i dag. Derfor får man tulleavgrensninger som skal høres finere ut, men som i praksis er like treffsikre som russiske raketter. Skal du pålegge personer å inkludere personer de ikke ønsker å inkludere? Hvor mye tvang er du villig til å si man skal påføre for å tvangsgjennomføre dette? Det er dessuten nok av personer som er etnisk norske som fortsatt sliter med å føle seg inkludert i samfunnet.

Korrekt. Nei, du er ikke etnisk norsk om du har en bestefar som er fra Sveits. Det beste du kan bli er 75% etnisk norsk. Etnisitet beskriver avstamming - og hvem du stammer fra kan du ikke endre. Det har ingenting med rase å gjøre - alle er samme rase. Men vi har ikke samme etnisitet. Å der kom rasisme-flagget. Dessverre er dette ikke rasisme. Det er lov å ønske å verne om sin etnisitet uten at man trenger være verken rasist eller å bedrive ulovlig diskriminering. Nei, du er ikke etnisk norsk. Du er assimiliert ja, men du kan ikke påberope deg å stamme fra norske aner. Hvorfor dette jaget for å definere deg som etnisk norsk? Det gir ikke ekstrapoeng noe sted å være etnisk norsk, så hvorfor forsøke så febrilsk å omdefinere etnisitet for å kunne stemple deg med en annen etnisitet? Er du ikke stolt av din egen etnisitet?

Da misforstår du meg. Du trenger ikke akseptere noe som helst. Men arbeidsgiver sjelden har en agenda for å gjøre arbeidsdagen din utrivelig, og spørsmålet kommer mest sannsynlig fra et behov. Dette behovet gir i praksis arbeidsgiver større rom innenfor styringsretten (som er å ansette og si opp arbeidstakere og til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet). Når du sier nei, så løses ikke behovet. Og nei, det er heller ikke sånn at du for enhver pris skal være den som dekker det. Det du sier mellom linjene med "...ikke minst at dem har mere behov..." og "...sommeren hadde kommet så hadde dem bare sagt at vettu hva nå er det ikke lengre behov for flere ressuser i softwareavdelingen..." er at det kan bli en situasjon der det kan bli mindre på softwareavdelingen. Men seriøst, det kan det over alt - men syntes akkurat det du sier gir en sterk pekepinne hvor nåla viser. Og det å redusere bemanning er innenfor styringsretten.

Det du sier mellom linjene i slutten her er mer eller mindre at du kommer til å få fyken til sommeren - for softwareavdelingen har mindre å gjøre. Og du har jo allerede sagt at du ikke er åpen for å bidra andre steder. Du jobber ikke tilfeldigvis hos NOV, MH Wirth elns? Synes det er ryddigst å gjøre dette skikkelig, så jeg har pleid ha med 3 versjoner til den ansatte etter vi er ferdige med drøftingsrundene. En endringsoppsigelse (i praksis kun en ny arbeidskontrakt), en fratredelsesavtale (frivillig oppsigelse med etterlønn) og en oppsigelse. Men som ferjekaptein kan du måtte fylle sveleautomater. Mellom linjene kan man da si at styringsretten på oppgaver som tar mindre enn 15% (6 timer av 40 timer / uke) av arbeidstiden er innenfor styringsretten i følge tingretten.

På samme tid er det lite behov for medarbeideren som kun tar telefonen og ikke kan ta seg av supporthenvendelsene på chat. Det er sikkert flere fotografifremkallere som tviholdt på jobbene sine, men arbeidslivet er i endring. Hvis du ikke evner å tilpasse deg så er det fort at du blir forbigått. Juridisk sett kan de nok beholde en ikke-lengre eksisterende jobb, men middelveien ble å gå ut i butikken og selge fotoutstyr. Det er jo mange typer software utvikling. Dersom du eksempelvis utvikler PLS styringer er det urimelig å si du ikke skal være med på igangkjøring hos kunde. Det er en del av prosessen. I motsatt fall om du sitter å utvikler et regnskapsprogram som selges i bulk så er det litt vanskeligere å si du skal delta i installering hos kunde.

Som leder ville jeg utarbeidet en avtale om midlertidig omplassering og presentert denne for deg. Jeg ville sagt at jeg betrakter dette innenfor styringsretten, og gitt en forklaring om nødvendig hvorfor jeg så dette som nødvendig. Eksempel: Mer og mer av supporten har dreid seg over til software spørsmål, og vi må derfor imøtekomme denne endringen med mer personnel som kan bidra. Vi ser for oss en periode frem til sommeren [nyutdannede kommer på "markedet" og vil være lettere å ansette f.eks]. Beskyttelsen ansatte har er meget god i Norge, men arbeidslivet er også i konstant endring. Vernet er spesielt godt på punktet om ansettelse og lønnsvilkår i disfavør for den ansatte. Vernet er svakest på hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres - ofte faller dette inn i styringsretten. Det er jo innenfor din rett. Og der forsvant all sympati. Endringsoppsigelse brukes når man skal gjennomføre et tiltak som ikke er dekket i styringsretten. Altså stilles samme krav til saklighet på oppsigelsen. Det er fortsatt rom til å forhandle avtaler eller gjøre endringer på andre områder uten å måtte gjøre en endringsoppsigelse. Ta et tenkt eksempel: Bedriften vil slå sammen software avdelingen med service avdelingen. En normal omstillingsprosess i et firma. Alle ansatte skal beholde sin lønn og vilkår, men det vil bli behov for å jobbe litt mer på kryss av oppgavene. Mener du da seriøst at dette vil kreve en endringsoppsigelse, eller er dette innenfor styringsretten?

Du finner helt sikkert en AI du kan snakke med som ikke har noe annet ønske enn å hjelpe deg å lykkes.

Dette er en kategorifeil. Sex er en regulert biologisk atferd, ikke et rusmiddel. Atferdsavhengighet er ikke det samme som stoffavhengighet, og voldtekt handler om makt – ikke sex. Å blande dette sammen er faglig galt. Dette er en dårlig sammenligning. Rusmidler overstyrer kroppens reguleringssystemer og skaper en ubalanse som ikke oppstår ved naturlig hormonfrigjøring. Å bruke "rus" om både sex og rusmidler er språklig løst og biologisk upresist. Med samme logikk måtte man også omtale trening som rus – og da mister begrepet enhver forklaringsverdi.

Hvem er Emilie og Henrik? (spør for en venn)

Det forventet jeg ikke heller. Så la oss bryte dette ned. Påstanden er korrekt, men perspektivet forutsetter at risiko bør defineres og forvaltes kollektivt, fremfor individuelt. Historisk har forsøk på å eliminere risiko snarere redusert menneskers evne til å gjenkjenne og håndtere den. Resultatet er ikke et tryggere samfunn, men et mer sårbart ett. Når ansvar flyttes fra individet til systemet, oppstår en implisitt forventning om at alvorlige konsekvenser alltid vil være forebygget på forhånd. Det svekker forståelsen for at risiko er et uunngåelig element i menneskelig aktivitet og at modenhet nettopp består i å forholde seg til den, ikke å bli skjermet fra den. Et samfunn som konsekvent forsøker å nøytralisere risiko, risikerer å produsere mennesker som er dårligere rustet til å ta selvstendige vurderinger når de faktisk står overfor reell fare. Innenfor rus har tilsynet for høy moral inntatt en holdning basert på at alt er farlig – og i praksis like farlig. Gjennom de siste 40 årene har vi blitt fortalt at tenner vi en rev, så ender vi snart med en kopp utenfor Oslo S. Men virkeligheten er langt mer nyansert, og denne nyanseringen veier tyngre i risikovurderingen enn uttalelsene fra tilsynet for høy moral. Ved å innta denne posisjonen risikerer vi å drive unge til å prøve mer. Vi har i økende grad fratatt dem evnen til å forstå og frykte konsekvenser, fordi de er oppvokst i et system som søker å eliminere dem. Resultatet er dårlige valg, som igjen fostrer flere dårlige valg. Når psykiatrien til slutt fanger dem opp, er skaden ofte allerede skjedd – og i beste fall handler det da om reparasjon, ikke utvikling. Mennesker er forskjellige, og ikke alle passer like godt inn i de normative rammene samfunnet definerer som «korrekte». For mange kan det være krevende å fungere innenfor disse rammene over tid, og behovet for mestringsstrategier vil derfor variere. Noen finner stabilitet gjennom struktur, fellesskap eller tro. Andre gjennom fysiske eller mentale ventiler. For enkelte kan også moderat bruk av rus fungere som en midlertidig mestringsstrategi – uten at det dermed er en universell eller risikofri løsning. Problemet oppstår når samfunnet nekter å anerkjenne denne variasjonen, og i stedet insisterer på ett moralsk korrekt svar. Da skyves mennesker enten dypere inn i skjul, eller helt ut av fellesskapet.

Europa er ikke farlig nær tomme for kriseressurser. Europa kjører et ufattelig luksuskjør som ingen andre har råd til når det gjelder miljøvern for eksempel. Hvis vår eksistens er så truet som du indikerer, så er det lite nytte i å grønnifisere industrien. Svært lite industri har blitt "tvunget" over til å produsere krigsrelatert materiell. Alt skjer per nå på "profitt" basis der vår industri (og rike bakmenn) tjener grovt på krigen. Det er mange flere "knepp" enkelt-land og felleskapet kan sette i kraft dersom det virkelig stod om vår eksistens. Hva mener du gjør Kina til en aktør i en utmattelseskrig? At de med et pennestrøk kan absorbere gigantiske fabrikker som produserer viktige varer til Vesten? De kan mye heller bruke handel som et våpen, og få det meste av verden ned på kne. Om de vil... At du sier noe, og gjentar det i flere år, gjør ikke mer sant.

Du inntar en posisjon der dine valg er bedre enn andres, og alle dømmes i forhold til dine forutsetninger. Bedrevitere er en av de store problemene man har med rusbehandling og ruspolitikken. Kom deg ned av din høye hest. Alle valg har konsekvenser, og det er ikke noe unikt med dette temaet.

Å bruke rus er et valg. Alle valg har konsekvenser. Deal with it. De som trenger hjelp er de som bruker rus istedet for psykisk hjelp. For noen er også det et valg, men mange ser ingen annen løsning. Disse fortjener hjelp om de ønsker. Ellers må folk få lov å røyke seg skakk ihjel. Så lenge ikke andre skades.