Cyrio

Høres ut som at du og arbeidsgiver ikke har verdens beste forhold i utgangspunktet? Jeg forstår i utgangspunktet begge sider av saken, men jeg vet jo at jeg ville "begrenset" skademulighetene mest mulig dersom jeg var arbeidsgiver. Vet jeg at en av mine ansatte sier opp for å starte opp en konkurrerende bedrift så ønsker jeg ikke at denne personen skal ha tilgang til mer informasjon enn nødvendig.. Ergo hadde jeg låst datamaskinen. (Selv om arbeidstaker sannsynligvis har "hentet ut" mesteparten av det han trenger før han har sagt opp) På samme måte ville jeg stilt meg selv spørsmålet: denne personen bor langt unna, skal jeg sette av 2 ansatte til å kjøre 2x3 timer, altså 12 arbeidstimer for å hente dette utstyret, eller kan den ansatte levere tilbake slik at jeg slipper..? Svaret her avhenger jo (dessverre) av forholdet dere har i utgangspunktet.. Samtidig skjønner jeg at dette kan være en belastning for deg som får føle litt på kroppen at du ikke lengre er "inne i varmen" hos arbeidsgiver.. Jeg ville satt meg ned nå og fundert ganske kraftig på følgende. Er jeg i stand til å gjøre som arbeidsgiver ønsker? Hvis ja: gjør det Hvis nei: ikke gjør det, men forklar hvorfor du ikke er i stand til å gjøre det. Om du er 3 måneder sykemeldt pga noe personlig er det selvsagt helt legitimt, men om du er 3 måneder "sykemeldt" pga stemningen mellom meg selv og arbeidsgiver ville jeg faktisk føyet meg her. Det er det i grunn ett stort argument for og det er at du skal starte opp en konkurrerende bedrift. Sannsynligheten for at deres veier kommer til å krysses igjen er skyhøy, og vi mennesker er skrudd sammen slik at vi husker det første og det siste som har skjedd. Ingen husker alle de timene du la ned i ditt arbeid, de husker hvordan du avsluttet arbeidsforholdet dersom det ble et "stygt" kapittel. Jeg har selv møtt tidligere arbeidsgivere relativt ofte på "nøytral grunn" og heldigvis har jeg et godt forhold til samtlige med unntak av en. Der var det arbeidsgiver som utrolig nok kom "dårligst ut" av det, og uten at jeg sa/gjorde noe uprofesjonelt ut mot felles kunde så merket jeg hvor utrolig ukomfortabelt det var for denne tidligere arbeidsgiveren å møte meg ute blant folk. Han unngikk fellesmøter med kunden, måtte "plutselig dra" når han visste at jeg var i nærheten, ventet med å informere kunden om forskjellige ting til etter at jeg hadde forlatt plassen osv. Han ekskluderte rett og slett seg selv fra store deler av prosjektet, noe som igjen hadde en effekt på arbeidet som ble utført fra hans side. Utrolig merkelig opplegg egentlig, jeg synes jo selvsagt at det var ganske underholdende i etterkant men det tror jeg ikke han gjorde. Vil du virkelig komme i den situasjonen selv? Eller vil du "ofre" 1 dag og avslutte på best mulig måte slik at dere faktisk kan slå av en hyggelig prat neste gang dere tilfeldigvis treffes hos en felles kunde, leverandør eller partner? Om man skal dra noe positivt ut av dette så må det i så fall være at du nå trer inn i rekkene av personer som holder arbeidsrelaterte ting lagret på jobbmaskiner og private ting på private maskiner. (Selv om det helt sikkert er en mager trøst)

Bare siden du kjører Unifi-utstyr i bunn av topologien din så vil jeg bare råde deg til å sjekke om ASUS-routeren din har VLAN-støtte. (I tilfelle du bruker dette aktivt) Jeg støtter de andre her, spesielt dersom huset er litt "mindre brukervennlig" når det kommer til WiFi, så ville jeg gått til innkjøp av en Unifi-switch med PoE og handlet inn noen AP'er. Da trenger du ikke strømuttak engang, du bare trekker UTP-kabler dit du vil og kobler til AP'et ditt, så fungerer det umiddelbart etter konfigurasjon er utført på switch. Ettersom du ikke trenger strømuttak kan du henge opp AP'ene inne i skap, over hyller, på loftet, i garasjen og overalt ellers du har kreativitet nok til å plassere de. (og hvor du tørr å dra Ethernet selvsagt ) Det som er ekstra positivt her er at etter litt ekstra kostnad med switch + AP i første omgang kontra å kun kjøpe inn en ASUS-router så blir det mye rimeligere/enklere å utvide/tilpasse på senere tidspunkt.

Neida, på ingen måte. Heldigvis vil alltid adblockere ligge et steg foran annonsører ettersom annonsørene alltid må reagere på hva som skjer på adblock-siden, slik som f. eks med pihole. Pihole er fremdeles helt genialt og setter du det opp riktig skjuler du utrolig mye av din egen trafikk for Google, FB og andre aktører som jeg i grunn ikke ønsker at skal ha en altfor sterk profil på meg. Men til akkurat YT-reklame finnes det nok andre verktøy som er bedre til formålet.

Dette var helt genialt i gamle dager, er fremdeles helt genialt på mange andre sider og jeg anbefaler egentlig samtlige internettbrukere til å sette opp en raspberry på hjemmenettverket med pihole. Dessverre innså Youtube, Facebook og en del andre at pihole effektivt fjernet absolutt alt av reklame på en ganske snedig måte. Pihole er jo i grunn din egne lille DNS-server som betyr at du kan blokkere hele domener/nettsider. Dette fungerer kjempegreit på sider som f. eks vg.no ettersom all reklame enten ligger på annonsøren sitt domene eller vg.no/annonser slik at du blokkerer dette. I tillegg blir det blokkert før siden i det hele tatt lastes slik at du får en raskere internettopplevelse. Selv blokkerer jeg til enhver tid ca 30% av all trafikk på hjemmenettverket mitt, det fungerer på samtlige enheter jeg har og du trenger ikke engang å installere noe på klientene dine. Om du har besøk av noen som kobler seg på ditt nettverk vil de få nøyaktig samme behandling som dine egne enheter. Som sagt innså jo blant annet youtube dette, og de begynte å hoste annonsene på egne servere som de selv hadde kontroll over, brukere av pihole tilpasset seg og blokkerte spesifikke subdomener slik at all trafikk til "annonse-serverne" ble blokkert, og hva skjedde..? Jo, YouTube tilpasset seg igjen og har nå plassert all reklame på samme servere som resten av innholdet sitt. Du kan derfor ikke lengre blokkere på et domenenivå/nettsidenivå med DNS uten å også blokkere resten av innholdet til youtube. Synd i grunn, for det var helt nydelig når det fungerte. Håper egentlig at noen kommer og motbeviser meg nå, hadde vært sykt deilig egentlig.

Nei til julebord, julegaver, sommerfester, halv arbeidsdag på alt som heter "aften" og kaker ved bursdag! Man bør egentlig bare møte opp daglig, jobbe sine tilmålte 7,5 timer og kommunisere utelukkende faglig på et minimalt nivå med sine med/motarbeidere og dra hjem. Og ikke få meg til å snakke om dette opplegget med gullklokke etter at noen har gjort dette i de samme korridorene gjennom x antall år, jeg liker jo ikke den typen klokke uansett! Eller... Kan det kanskje være litt stas? Joda, Enkle Einar vil muligens ta en konjakk mer enn han burde, sjefen får kanskje litt ekstra hodepine i etterkant pga noen hendelser han helst skulle vært foruten og det ble kanskje sagt/gjort litt for mye på naschspielet.. Men nå har jeg vært på en del julebord oppgjennom og ser at man møter kollegaene sine i en radikalt annen setting. Man snakker med hverandre på en annen måte, og til og med sammen med mennesker fra avdelinger man kanskje ikke prater så mye med til vanlig. Dette kan også være positivt i de fleste tilfeller. De få ulempene jeg har sett gjennom de julebordene jeg har deltatt på er ikke i nærheten av å veie opp for alt det morsomme/positive som skjer der. Også er det dette med kostnader da.. Jeg vil tro at unødvendig sykefravær er en relativt mye høyere utgiftspost enn de festene vi snakker om her. Julebord/sommerfest koster kanskje 1000-1500 pr person i året? Ligger du på snittlønn i Norge er det altså dyrere for arbeidsgiver med 1 stk av våre egenmeldingsdager. (Og da kan vi tenke oss kostnaden hvis man må ha inn en vikar for å dekke fraværet vårt i tillegg) Hvis man spekulerer i at jo mer du trives på jobb, jo mindre bruker du egenmeldingene dine som "ekstra feriedager", så kunne du sannsynligvis kjørt sommerfest, høstfest, julebord og vårfest til en lavere kostnad enn hva det koster at man vandrer i gangene, blir avspist med null sosiale happenings og at årets julegave ble et gavekort i ditt navn til "generisk organisasjon nummer x" og din eneste grunn for å slite deg opp av senga hver dag for å dra på jobb er fastlønna. For jeg er av typen som tror på at et kontor med kollegaer man faktisk kan le litt sammen med fungerer radikalt mye bedre enn et tilsvarende kontor hvor stemplingsur, hevede øyenbryn og oppvaskmøter er øverst på agendaen. Den joviale settingen er det lettere å oppnå når klokka har passer 16:00 og man slipper å tenke på det sykt kjipe Excelarket som må bearbeides, kunden som maser på telefonen eller det budsjettet som nekter å samarbeide med ønskene til direktøren. Og da er det mange av oss som gjerne vil ta seg et glass eller tre med litt av den røde vinen eller tilsvarende. Forøvrig: om Enkle Einar er slitsom på julebordskvelden er det jo han som er problemet, ikke arbeidsgiver som forsøkte å gjøre noe hyggelig for de ansatte.

Jeg ville bare dratt det jeg klarer i den jeg. Enten så er det krappe svinger som noen sier, og da løsner det "til slutt" Eller så er det banket en spiker rett gjennom slik andre sier, og da ryker den til slutt.. Poenget er at da har du uansett et "ledig" rør og kan trekke nye kabler. Jeg har vært i samme situasjon flere ganger, og det er flere triks man kan bruke. Den der er kjempefin og funker fjell! Og i tillegg kan jeg komme med litt ekstrainformasjon rundt hva du kan gjøre om (når ) trikset til bmork fungerer. Løsner ledningen av seg selv: -Fest ny kabel i gammel kabel så godt du klarer slik at den nye "blir med" gjennom etterhvert som du trekker -Ha en person som sitter på andre enden når du drar slik at denne kan helle Zalo på papir, og smøre den nye kabelen inn med det samtidig som personen hjelper med å "dytte" når du drar. Har hatt både coax og Ethernet som sitter så utrolig godt fast at jeg tenker at noe ryker "hvert øyeblikk", men den nye kabelen glir gjennom som smør hvis du har på Zalo eller en annen form for smøring. Hvis den gamle ledningen ryker når du drar i den: -Teip fast munnstykket til støvsugeren i en av endene på rørgangen -Ha person nummer 2 i andre enden med et garnnøste -Slå på støvsugeren slik at garnet blir "sugd"gjennom. -Fjern støvsuger -Bind en sterkere tråd, f. eks en sterk hyssing eller kanskje til og med nylontau i garnet -Dra gjennom hele hyssingen slik at du nå har et sterkt tau gjennom hele røret -Avisoler litt av kabelen og knyt hyssingen/tauet sammen med de tynne kobberkablene -Kjør på med litt elektrikertape/gaffa over knutene dine -Pass på at det nå ikke er tykkere enn absolutt nødvendig ved knuten ettersom du vet at det er trangt i røret -Dra gjennom ledningen mens person nummer 2 smører inn kabelen med Zalo eller lignende fra andre enden. Har enda ikke møtt et trekkerør som ikke gir seg i møte med en kombinasjon av det bmork og jeg har skrevet her. Bonus: dersom du mot all formodning skulle slite med å føre gjennom ny kabel, så "resetter du" også forsøker du fra andre siden. Er alltid litt lettere om du spiller på samme lag som tyngdekraft osv. Konklusjon: dra det du makter og få inn ordentlig infrastruktur, det er kjedelig med "nødløsninger" i noe som ikke er synlig til daglig, og det fungerer sjeldent optimalt. I tillegg er det veldig greit å finne ut hva som egentlig har skjedd med den gamle kabelen.

Nå liker jeg å styre litt ekstra med nettverk osv, og når du har såpass med infrastruktur mellom etasjene synes jeg det er greit å utnytte det på best mulig måte. Nå kommer jo alt ann på hvor godt du kan "skjule" ting ved fiberinntaket, men om det ikke er noen utfordring ville jeg gjort følgende: -Fjerne Zyxel-routeren fra Telenor -Sette opp en egen router/brannmur, gjerne OpnSense eller lignende om du vil "dra den helt ut" på nerdefaktoren -Sette opp en liten managed-switch med PoE og koble den til routeren -Koble til et Trådløst aksesspunkt med PoE støtte til switchen -Koble switchen til nettverksuttak i 2-3 etasje -Koble til et stk aksesspunkt i 2+3 etasje Voila, nå har du litt ekstra stæsj ved fiberinntaket ditt, men det er ordentlig clean oppe i de andre etasjene ettersom du ikke engang trenger strømkabler. Alt konfigureres så mye/lite du selv ønsker, og du har lagt grunnlaget for et nettverk hvor du egentlig kan gjøre nøyaktig hva du vil. Herfra og ut er det i grunn kun fantasien som setter grenser. Om du vil ha mest mulig kablet nettverk til hele huset har du 2 valg videre: -Sette opp en liten switch i hver etasje ved nettverksuttakene og kable videre derfra -Kjøpe aksesspunkter med ekstra nettverksporter. (kommer som regel sjeldent med mer enn 2 porter, hvorav 1 brukes til AP'et sin tilkobling) Dersom du tenker at "shit, dette ble litt mye, jeg trenger ikke komplett enterprise-nettverk", så går du for MESH, men pass da på å kjøpe en plattform som kjører backhaul via Ethernet slik at du kan koble alle satelittene til nettverksuttakene som igjen er koblet til routeren. Den store utfordringen med MESH er at dersom du kjører alt helt trådløst, og det benyttes en del båndbredde i hele huset vil nettverkstrafikken potensielt sett bli ganske formidabel på satelitten din i 1. etasje og 2. etasje. Husk at all trafikk fra 1. til 3. etasje må via 2. etasje både "opp" og "ned". Det vil si at om du laster ned noe på laptopen i 3. etasje samtidig som guttungen laster ned noe på gamingdataen sin i 2. etasje og mor ser på Netflix i 1. etasje så går all trafikk fra alle 3 personer trådløst gjennom satelitt i 1. etasje til tross for at det kun er 1 person som aktivt "bruker" den satelitten. Her kan du oppleve tregheter, i tillegg har du single point of failure hvis noe skulle skje med primærsatelitten. Alle de problemene forsvinner dersom du enten kjører aksesspunkter/switch eller hvis du kjører MESH hvor alle 3 satelitter har ethernet backhaul. Dersom du synes det er moro å lære seg litt nettverk så er Ubiquiti/Unifi en god plass å starte, både mtp pris og brukervennlighet, og om det mangler noen funksjoner er det mulig å oppgradere "deler" av nettverket der hvor det trengs/ønskes. Lykke til, nettverk er et meget dypt kaninhull dersom du først setter i gang.

Usikker på om du snakker om utleiere eller privatpersoner, men jeg har ikke inntrykk av at alle utleiere ser ut som monopol-mannen med stokk, sigar og monokkel. De utleierne jeg snakket med når jeg selv leide i starten av min "boligkarriere" var utelukkende privatpersoner som hadde 1 stk hybel eller ekstra leilighet som de ville leie ut. Altså at det er her de har plassert sparepengene sine. Vil nesten sidestille det med at vi skal begynne å le av alle som har plassert sparepengene i fond dersom fondene kollapser. Og mange har fått en helt normal verdistigning på 2-3% i året. Når vi sammenligner dette med vanlig inflasjon er det ikke så lukrativt som man skulle tro. Ihvertfall ikke hvis du ser på hvor mye som betales i kommunale avgifter, forsikringer, vedlikehold og strøm. Selvsagt, vi kan sikkert oppnå en tilstand hvor boliger som var verdt 12 millioner for 24 måneder siden nå blir solgt for 6 millioner, men da er renta uansett så høy at det er de samme kjøperne som ender opp med å vinne i budrunden. For om renta dobles betyr ikke det at det at det er gunstigere for førstegangskjøpere eller "vanlige" ettersom banken drar i bremsen. De som vinner her er de som allerede har 6 millioner på bok og som kan kjøpe ut en bolig uten å betale rentene. Det er de menneskene/firmaene som kommer til å tjene grovt nå, og det kommer i værste fall til å gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere og de som sitter med et par hundre tusen på bok når de skal handle nye boliger. Om du har god egenkapital men ikke får dekket "det siste" så ser du enten på boliger som er for dyre, har for lav inntekt eller har en usedvanlig vrang bank. Jeg har selv fått lån som enslig, men det ble selvsagt ikke egen strandlinje og bryggeplass.. Men mener du virkelig at det er helt ok at "mange skal gå dukken" nå slik at de som sitter med litt egenkapital på bok skal få mulighet til å kjøpe seg bolig uten å ta opp lån? Da har vi jo gått "full circle" også er det du som har "skyhøy profitt" 10 år fra i dag, også sitter neste generasjon og forbanner seg over disse personene.. De største taperne her vil jo i realiteten være de "vanlige ogg gjennomsnittlige" menneskene som var (u)heldige nok til å komme inn på boligmarkedet med høy belåningsgrad i perioden 2015-2022.

Det var jo en relativt kald tilnærming. Dersom en gjennomsnittlig barnefamilie plutselig ikke har råd til å betale boligen lengre og "går dukken", altså må selge og går hypotetiske 2 millioner i minus er jo sannsynligheten for at de klarer å snu den økonomiske skuten innen de ankommer eldrehjemmet relativt lav.. Og grunnen til det vil jeg påstå er at det ikke blir "billige boliger" tilgjengelig. For det sitter mange på gjerdet nå, alle trenger et sted å bo i dagens samfunn, og det vil alltid være noen som venter til "det riktige tidspunktet" er der. Nå når renten øker så går boligprisene litt ned, og flere handler til x kroner under takst. Dette er gunstig for kjøpere akkurat nå og derfor sier vi at boligmarkedet har "kræsjet" til tross for at vi ikke ser boligsalg til 30-40% av tidligere verdi. (Noe som i mine øyne er mye nærmere et "kræsj" enn f. eks nedgang på 2-8%) Men den virrkelige utfordringen oppstår senere når vi innser at veldig få har hatt råd til å bygge nye boliger samtidig som vi blir stadig flere her i landet. i fjor tok vi imot 29 000 flyktninger fra Ukraina alene, i tillegg kommer andre flyktninger og generell populasjonsøkning blant alle vi som befinner oss innenfor grensene. La oss si at vi de neste 3 årene blir totalt 120 000 ekstra husstander som trenger et sted å bo, men vi har kun bygget en brøkdel av de ekstra boligene vi trenger fordi ingen tørr å satse på nybygg. Vi vil jo ha et kjempestort etterslep her, og det vil dra prisen opp igjen når disse 120 000 husstandene begynner å "krangle" i budrundene. (120 000 er et rent spekulativt tall) I værste fall blir dette en motsatt effekt, altså at de ikke venter på "billige boliger" kjøper opp mest mulig slik at vi får sveitsiske tilstander hvor det blir ansett som nesten unormalt å eie egen bolig..

Dette er en tråd som er ganske så inspirert av tråden ved navn "Levestandard for "Ola Nordmann" hvor mye skal vi føye oss". Det som blir tatt opp der inne er utrolig interessant, og spørsmålet som stilles der inne er i grunn hvorfor alt blir så dyrere uten at noen stiller spørsmål ved det. (Ihvertfall er det min tolkning) Det interessante er at gjennom alle svarene jeg skumleste så begynte folk å snakke om hvor heldige vi er, hvor bortskjemte folk er med charterturer hvert eneste år, hvordan vi bytter telefoner så ofte som annethvert år, kjører flotte biler osvosv. Jeg må jo si at slike holdninger frustrerer meg litt. (Egentlig ganske mye) Samtidig så blir jeg ganske forundret. Er dette en ny grad av bortskjemthet som vi ikke har sett i tidligere generasjoner? Er det Janteloven som virkelig har fått drahjelp? Er det bare det faktum at vi liker å ha noe å klage over? De fleste av oss liker vel å tro at vi lever livet på den måten som gagner oss selv best, men jeg må jo stille litt spørsmål ved hvorfor så mange har fått denne mentaliteten som jeg har sett i økende grad de siste årene, og nå helt på tampen her inne på forumet. Vi er et rikt land, det faktum skal jeg ikke bestride. Men hvilken betydning har det for deg og meg at Norge AS innehar ufattelige rikdommer når vi som innbyggere får økt pensjonsalder, vi får dyrere strøm, dyrere avgifter, dyrere drivstoff og dyrere mat? I mitt hode har det i praksis null betydning, helsekøene er fremdeles lange, sykehusene har fremdeles haugevis av korridorpasienter, skolene mugner fremdeles opp og jeg er vel ganske snill om jeg sier at veiene vi kjører på behandler bilen min pent. For min realitet er at jeg startet å jobbe lenge før jeg var myndig, jeg har vært i jobber hvor jeg har tjent både (såvidt) over og (ganske langt) under vanlig medianlønn, og jeg føler ikke at jeg har noen som helst "luksus" i mitt liv utover det man har i betydelig mindre velstående land. Ja, jeg har egen bil, men den er langt fra ny og den brukes vel sannsynligvis mer til pendling til/fra jobb enn til noe annet Ja, jeg bytter mobil ca annethvert år, men den er jo like mye et arbeidsverktøy som noe annet Ja, jeg eier egen bolig, men den er nok ganske gjennomsnittlig (Egentlig "løgn" da banken har betydelig eierandel her fremdeles) Ja, jeg sitter muligens igjen med noen få kroner på slutten av måneden om jeg er heldig Men er det grunnlag nok for å si "du er så utrolig heldig du! Ikke klag over at du må jobbe til du er godt over 70, at alt av utgifter løper løpsk, at folkevalgte nesten månedlig kommer med en ny skandale/avgang eller at vi er ute av stand til å gjøre noe som helst med at omtrent samtlige offentlige prosjekter får million/milliardsprekker før de står halvferdige"? Jeg føler faktisk at hver gang noe går feil vei her i landet nå så sitter folk virkelig og koser seg så lenge de tror de ikke blir påvirket selv. Som et eksempel: det eneste jeg egentlig anser meg som "heldig" med her, er at jeg er i stand til å eie en egen bolig, og til og med det begynner å bli såpass vanskelig at jeg virkelig ikke misunner neste generasjon som skal inn på det markedet der, men allikevel sitter folk og heier på boligkrakk fordi "dissa jævla rikinga har spekulert i boligmarkedet, så de får skylde seg selv". Samme med matvareprisene hvor folk argumenterer med at vi må jo bare spise billigere mat, kan jo ikke kose oss hver dag. Og strømmen sløser vi altfor mye med, "du får heller ut i skogen å hugge litt ved for det gjør jeg!" Slik er det nesten uansett hvem jeg prater med eller hvilke kommentarfelt jeg leser, det meste er definert som luksus og er du uheldig nok til å ha utgiftene som følger med å ha en SUV eller 30 fots båt stående i hagen er du rikmann og lever et overdådig liv. Hvorfor har det blitt slik at vi må rive hverandre ned på denne måten samtidig som vi sitter som innbyggere i en kraftnasjon med varme ullgensere for å holde varmen på vinteren mens vi spiser den billigste maten vi finner? Tror vi ikke lengre på at ting kan bli enda bedre enn de er akkurat nå? Drømmer vi ikke om å ha mer fritid, mulighetene til å utøve hobbyer, tid til familiene og kjente eller litt ekstra "luksus" som gjerne følger med å besøke et annet land når man først har ferie? Eller har middelklassen faktisk forsvunnet slik at det nå er en "oss-mot-dem" krig mellom "fattige" og de som skrur panelovnen opp til 23 grader på vinteren? Jeg forstår det ikke, det er nesten som om vi kollektivt har gitt opp å drømme om en (enda) bedre hverdag!

Nå går det sikkert veldig kort tid før TS sannsynligvis innser at siden EK er den begrensende faktoren, så er det veldig lettvint å ta opp et forbrukslån for å sette inn på "EK-kontoen" og dermed booste denne. Ville bare nevne at selv om banken da faktisk i realiteten vil kunne tilby mer boliglån ved første kontakt, så kan dette blir meget kostbart relativt raskt. Som sagt er det fullt mulig å avvike fra 15%-regelen, men det tviler jeg på at skjer gjennom nettbank-søknadene.. Mitt råd ville vært som følger: -Noter ned telefonnummer til egen bank og alle andre banker i nærområdet -Sett deg ned en dag og ring alle disse bankene og fortell situasjonen akkurat som du gjorde i åpningsposten her -Ring gjerne din egen bank til slutt slik at du har litt "trening" i samtalen og de spørsmålene som måtte dukke opp Det koster deg i utgangspunktet meget få tellerskritt, og månedlig besparelse kontra å betale ned forbrukslån på f. eks 150 000,- ekstra i tillegg til boliglånet er argument nok til å forsøke det alternativet først. Alternativ nummer 2 burde i mange tilfeller vært husbanklån, Ekstra "lettvint" er det dersom du finner en prosjektleilighet som er forhåndsgodkjent for husbanklån. Benyttet meg av det selv første gang jeg skulle ha bolig, og hadde nok ikke kommet meg på boligmarkedet uten. Nå det siste tiåret har vel dette blitt litt strengere, men verdt et forsøk. Mener å huske at rentene der var ganske greie også. Lykke til med boligdrømmen, jeg er litt uenig i at første bolig ikke kan være "drømmebolig" da den følelsen man får etter å ha flyttet inn "til seg selv" for første gang er sinnsykt herlig

Jaja, når det begynner å bli vanskelig med reiseregninger, aksjehandling, pendlerboliger og vennetjenester får til og med den politiske eliten føle på nedgangstider. Litt mer seriøst: Synd i grunn, han var omtrent den eneste, ihvertfall i mitt hode, som tilførte et snev av seriøsitet til Rødt. Nå stemte aldri jeg på det partiet selv, men lettere å godta meninger derfra når man har inntrykk av at det er seriøse mennesker som sitter der. Dette går nok utover partiet som sin helhet. Litt på lik linje som at mange forbinder MDG med 1 spesifikk personlighet, så vil jeg tro dette gjelder rødt også. Kan bli utfordrende å snu denne gitt, også er det jo kjipt for herremannen selv da, som åpenbart hadde klart seg greit uten å stjele "småtterier" i hverdagen. Spørsmålet mitt er jo hvor mange flere sånne "småsaker" som ikke har blitt oppdaget (enda)

Kommer jo veldig ann på dine behov da. Til og med mindre steder som f. eks Jessheim som faktisk er en by har "alt du trenger" innen gangavstand dersom du bor i leilighet nært bykjernen. Til og med togforbindelse inn til Oslo. (som riktignok stopper på alle steder med stedsnavn, men allikevel...) Så dersom ditt behov er å ha gangavstand til et kjøpesenter og vinmonopol er det jo i grunn bare å slå seg ned et sted som har både kjøpesenter og togforbindelse til Oslo. F. eks Lillestrøm kan jo være en greie. Tar 10 minutter inn til Oslo, eller så er jo Drammen et alternativ som er nevnt allerede. (Og relativt gode kollektivmuligheter rundt omkring lokalt er det også i Lillestrøm) Skulle jeg forsøkt meg på det samme som deg så hadde jeg bare sjekket opp togforbindelse inn til Oslo og lokasjon på aktuelle boliger. Fordelen med de minste byene er at de som regel har samlet alt av butikker, restauranter, utesteder og kollektivtransport på omtrent samme plass. Plasserer du deg nærme nok den plasseringen klarer du deg nok uten bil i hverdagen. Liten avsporing bare fordi jeg liker å ha bil selv.. Har ikke tall på hvor mange bekjente jeg har hatt opp gjennom som hardnakket påstår at de ikke "trenger" bil, eller enda værre, ikke "trenger" førerkort.. Det viser seg derimot gang på gang at de faktisk trenger begge deler hver gang de skal på hyttetur, flytte til ny bolig, møtes hos en bekjent som bor litt mindre sentralt, handle inn møbler, levere søppel på avfallsstasjonen, dra på ferie (hvis du bor langt nok unna flyplassen) Så er spørsmålet: Hvor ofte skjer alt dette? Svaret er sannsynligvis "ikke veldig ofte", men allikevel ofte nok til at det raskt kan bli masete både for deg som trenger dette, og for kompisen som bor nærmest og dermed må låne deg bilen sin hver gang dette skjer. Vil tro at dette blir enda værre dersom du allerede er vant med friheten bilen tilbyr deg. Men beklager, dette var jo ikke det du spurte om i utgangspunktet. Min anbefaling er småbyer med togforbindelse inn til Oslo.

All personlig erfaring tilsier at du må gjøre det du kan for å "grafse til deg" på vei inn døren. Når du først er på innsiden skal det veldig mye til for at du rykker opp noe særlig mer enn de andre uavhengig av hvor mye/lite tak du tar tak i ting. Noen ganger kan du til og med oppleve å få et lavere lønnshopp dersom du hopper over i ny stilling hos samme arbeidsgiver enn hva en ekstern søker ville fått på samme stilling. Det handler i utgangspunktet om risiko. Om arbeidsgiver skulle gitt alle som føler seg "underbetalt" ekstra lønn ville det blitt ganske mye ekstra utgifter. Om arbeidsgiver som hovedregel sier nei er det allikevel få som vil slutte umiddelbart. Ergo er det "spart" penger på kort sikt. På andre siden er det lettere å avslå et jobbtilbud om du ikke får det du vil ha, og det vet arbeidsgiver også. Derfor er det dessverre slik at de som hopper mest mellom jobber også er de som i mange tilfeller er lønnsvinnere. Lojalitet mot arbeidsgiver lønner seg ikke alltid. Er du i mindre firmaer kan du i mange tilfeller se bort i fra det jeg skrev ovenfor da sjefen mye lettere ser både deg som person og verdien av arbeidet du utfører uten at ekstra kompensasjon må gjennom en HR avdeling som sitter 4 etasjer under deg og ikke kjenner deg igjen på annet enn ansattnummeret ditt.

Uten at jeg skal dreie det hele over til å bli en diskusjon om det Israel gjør i Gaza nå så må jeg allikevel virkelig stille spørsmålstegn ved at det tydeligvis er jødehets å ansvarliggjøre Israelere for handlinger som utføres der akkurat nå. De bruker ikke akkurat silkehansker når de skal "forsvare" seg.

Jeg trodde dette var hele poenget med "velferdsstaten" vår jeg? At vi alle skulle kunne bidra etter evne mot at staten passet på at ingen "falt igjennom" osvosv. For det er ihvertfall det jeg får høre hver gang jeg ymter frempå at jeg kanskje betaler litt i overkant mye skatt i forhold til hva jeg får tilbake igjen. Da blir det raskt en "Ja, da får du flytte til USA eller "Generisk diktaturstat/land" og se hvor moro det er" diskusjon. For jeg heller mer og mer mot at hvis jeg får "gratis" plass i en relativt lang helsehjelpkø mot å ligge på vårt skattenivå, og ikke kunne gå av med pensjon før jeg er fysisk ute av stand til å pendle frem og tilbake så har jo hele systemet feilet. Igjen, jeg er glad i velferdsstaten, men jeg er ikke så fanatisk at jeg ønsker å vie 100% av mitt voksne liv til å holde liv i den. Personlig fikk jeg min første deltidsjobb ved siden av skolegang når jeg var 13 år gammel og jobbet deltid frem til jeg (frivillig) "ga bort" et år til forsvaret. Når jeg da kom hjem igjen som 20 åring gikk jeg rett ut i fulltidsjobb og har gjort det siden. Så jeg føler ihvertfall selv at jeg har gjort noen solidariske valg opp gjennom, og dersom jeg ikke blir ufør/overkjørt av bussen/annet usannsynlig scenario så vil jeg når jeg fyller 70 år ha jobbet fulltid i nøyaktig 50 år. Legg på rundt 5 år deltidsjobbing, 18 måneder verneplikt og det faktum at jeg har vært et barn i løpet av disse årene også. Er glad i jobben min jeg altså, men det høres jo ut som tidenes dystopi å bruke de 70 første årene av livet på å vokse opp akkurat nok til å jobbe, deretter jobbe i 50 år hvor staten stikker av med mesteparten av lønningen din, for til slutt å sitte der å innse at du ikke har råd til å pensjonere deg etter å ha gitt bort 50 år i "solidaritetens navn". Dersom systemet bikker under hvis ikke majoriteten arbeider til etter fylte 67 år så er det faktisk systemet som er problemet her. Et ekstremt forenklet eksempel som ikke tar hensyn til inflasjon osvosv viser meg følgende: Snittlønn i Norge i fjor var 53 150,- som gir årslønn på 637 800,- Ifølge skattekalkulatoren gir det 170 449,- blanke kroner inn på nettbanken til Norge AS pr år. Hvis jeg ganger opp dette med 50 år så bidrar en gjennomsnittlig arbeidstaker med 8 522 450,- skattekroner før denne personen har foretatt seg noe som helst. Sannsynligvis betaler du betydelig mye mer enn denne summen hvis du planlegger å overleve, dette er "inngangsprisen" for å være bosatt her før du har kjøpt deg en eneste vare/tjeneste. For vi snakker jo om at det er "brukerne som må betale", så kjører du bil, så betaler du avgifter, handler du mat blir det avgifter, besøker du legen er det egenandeler og veiene betales (les: skulle vært betalt) i utgangspunktet av bomavgifter. Ifølge google varierer skattetrykket litt fra år til år, men ligger rundt 40-45%. Da går vi fra 170 449,- til 271 065,- pr år hvis vi regner med 42,5%. (totalt: 13 553 250,- over 50 år) Burde det ikke vært mulig å få lov til å hvile ut etter å ha betalt 13.5 millioner kroner over 50 år til fellesskapet? Er det ikke da på tide å la fellesskapet ta litt vare på deg? Nå er det viktig at noen sier ifra hvis det faktisk er jeg som er problemet her, for jeg klarer ikke å forstå hvordan dette er riktig, rettferdig, verdig eller ønskelig... Jeg bare ønsker å leve litt uten å være styrt av mobiltelefon og klokke i noen år før jeg sjekker ut for godt, men før jeg blir for gammel til å reise rundt eller huske hva jeg selv heter.

Jeg gremmes av det her. Virkelig. Jeg liker å bidra til samfunnet og jeg liker velferd. Men jeg liker også fantasien om at jeg en eller annen gang i løpet av livet kan få litt mer enn 5 uker fri i året. Optimalt sett skulle dette gjerne skjedd et par år før jeg må flytte inn på eldrehjem og egentlig ikke er i stand til å gjøre noe spesielt utover kaffeselskap og tv-titting. Toppen av kransekaken er jo at dette kommer fra en person som aldri har hatt en betalt jobb utenfor politikken... I et parti som kaller seg for arbeiderpartiet! I et politisk system hvor vi de siste årene har sett en radikal økning i antall saker hvor de tilegner seg enda mer penger enn de allerede får. (som er rundt 2 x vanlig snittlønn i Norge) I et "yrke" hvor sommerferien alene er over 100 dager. (I tillegg kommer selvsagt påske/jul, og sikkert noen "inneklemte dager" også. 🤡

Ja, det er jeg selvsagt enig i. Har for vane å skrive meg litt bort, men poenget var vel kort oppsummert at det må være med å hente ved å finne en løsning som gjør at det forurenser mindre å produsere et spesifikt produkt enn det forurenser å produsere nøyaktig samme produkt på andre siden av kloden og deretter fly produktet til de som skal ha det.

Og der tror jeg faktisk vi traff spikeren på hodet! For det er jo slik at min ene flytur til syden i året ikke bidrar til mye forurensning i det store bildet. Mitt største klima-avtrykk vil jeg tro består av alt som befinner seg hjemme, alle "oppgraderinger" av klær, elektronikk, inventar og den unødvendige kjøringen jeg utfører til/fra jobb i tide/utide. Det er sannsynligvis utrolig mange tusenvis av firmaer som baserer seg på å produsere ting vi i praksis ikke har et behov for. På en relativt stor og digital spillplattform som heter Steam var det for lenge siden en rapport som viste at godt over 30% av spill som ble kjøpt aldri ble spilt engang. Nå er jo dette digitalt, så forurensningen sånn sett er jo sikkert ikke fryktelig stor, men det viser bare hvor stort "unødvendig" forbruk vi har.

Er veldig enig, og samtidig bittelitt uenig i det du skriver. 200 gram biff vil "alltid" forurense mer enn 200gram gulrøtter. (Disclaimer: Dette er ren gjetning og spekulasjon) Det her med oppvarming om vinteren ifbm matproduksjon var et godt argument jeg ikke har tenkt over tidligere, men her går vi jo etter symptomet, ikke årsaken. Vi bor i et relativt kaldt klima her = Vi trenger oppvarming Jeg vil jo litt flåsete påstå at diskusjonen raskt kan dreie mot "storfe produsert i Paraguay er mer klimavennlig fordi transporten av dødt kjøtt med lastebil og/eller fly forurenser mindre enn det koster å holde låven til bonden Benjamin varm gjennom vinteren i Norge". Samtidig sitter vi i Norge og trenger fremdeles oppvarming, så løsningen for oss andre som bor her er å "effektivisere". "Om alle etterisolerer husene sine for x antall kroner så sparer vi 30% energi, ergo bidrar vi til bedre klima". Hva om vi fremfor å peke på symptomene som vi uansett ikke blir kvitt, tar en titt på årsaken. Hvorfor forurenser kjøttimport fra f. eks Paraguay mindre enn å varme opp en låve her? Et alternativ som umiddelbart er riktig i mitt hode da er atomkraft. Da har man gjort følgende: -Alle nordmenn "slipper" å bruke x antall kroner på komplett etterisolering av hus til tross for at de "kun" reduserer forurensning med 30% -Bonden Benjamin kan varme opp låven sin uten å belage seg på kullkraft/gasskraft og annen uren energi -Det har nå blitt "grønnere" og handle biff lokalt, og vi har i tillegg skapt enda flere arbeidsplasser siden "alle" gjør dette -Transportetappen for biffen din fra Paraguay eksisterer derfor ikke lengre, så den forurensningen er redusert med 100% -Vi har stabil tilgang til energi Også er det sikkert mange negative grunner til å starte med atomkraft også, men da må man vri hodet sitt rundt og finne andre løsninger. Og det er jo det vi ikke gjør nå, vi bare kaster penger på problemer til vi ser en minimal endring også klapper vi oss selv på skuldrene for den gode jobben vi gjør. Vi går rett og slett ikke til "kilden" av problemet.

Fort, nå må vi øke avgiftene på klimakvoter slik at ting blir bra igjen! Neida, men nå skal jeg komme med noen påstander som gjør at jeg ikke tror noe på at vi kommer til å endre oss, våre vaner og våre utslipp. -De som bestemmer lever på alle måter med unntatt av rent fysisk på en helt annen planet enn de som "trenger" å forurense for å tjene til livets opphold. Det er lett å snakke om solidaritet når du er et statsoverhode eller yrkespolitiker, litt mindre lett dersom du tjener 15% under snittlønnen i landet hvor du bor og må dekke alle utgifter selv. -De som informerer oss gjør dette av rent økonomiske grunner, og frykt selger. Mye er selvsagt helt legitimt, men har vært mange dommedagsprofeter og klimaeksperter som kun vil "skatte bort" problemene. -De som forbruker har i mange tilfeller ikke noe valg. Jeg husker det var en eller annen politiker i Oslo som ikke skjønte hvorfor folk flest fremdeles kjørte så mye bil i Oslo sånn rett etter Covid. de hadde jo tross alt økt både bensinprisene og bomsatsene. Kanskje på tide å innse at de som forurenser i mange tilfeller ikke gjør dette bare fordi det er "moro". -De som virkelig forurenser i stor skala er ofte veldig flinke til å reklamere, f. eks Norwegian som i og for seg bidrar til en del utslipp som vi har bestemt at vi må skattlegge. Nå gjør de jo det de kan for å flytte den utgiften ut til forbrukerne slik at, nok en gang, kan de forurense, vi betaler, og de er "kjempeflinke" fordi de støtter noen vannkraftverk rundtomkring. (Med "våre" penger) -De som produserer tenker kun på omsetning, klimakvoter og andre avgifter er en del av budsjettet, men øker inntjektene mer enn utgiftene ved å forurense gjør man selvsagt det. Den triste sannhet er at så lenge det f. eks lønner seg å drive med oppdrettsfisk i Norge, fly den til kina for prosessering og deretter fly den tilbake til Norge for å selge den, så hjelper det ikke om vi alle betaler 10,- ekstra pr kilo for fisken vår for å "klimakompensere", eller om noen finner på noe lurt som gjør at vi forurenser 14,3% mindre i snitt. Men ta det helt med ro, jeg har selvsagt fasiten klar! Om man tok klima på alvor ville man gjort følgende: -Belaget seg mer på kortreist mat -Belaget seg mer på hjemmekontor (Det er vi mange som kan gjøre) -Belaget seg på kvalitetsprodukter i hverdagen som er laget for å vare i mer enn 12 måneder før det må byttes -Gått mer bort fra "New is always better" Har man mulighet til å følge de 4 punktene overfor vil jeg tro at ditt personlige "avtrykk" har blitt redusert ganske bra. Et par retoriske spørsmål helt til slutt: Min mormor lager fremdeles risengrynsgrøt i en kjele fra typ 70 tallet, hun har nok en del annet kjøkkenredskap fra samme generasjon også. -Hvor mange kjeler av 2023 modellen kommer vi til å se om 50 år? -hvor mye kortere er levetiden på dagens kjøretøy, møbler, klær og leketøy for barna i dag enn det var for bare 20-50 år siden? -Hvor mye rushtid ville vi redusert i storbyene hvis halvparten av de på kontorjobber hadde 3 dager hjemmekontor i uken? -Hvor mye rushtid ville vi redusert i storbyene hvis samtlige av de på kontorjobber hadde 4 dager hjemmekontor i uken? Mulig jeg er naiv, men min påstand er fremdeles at uansett hvor mye vind/vannkraft du bygger ut, hvor "grønt" klimaregnskapet til byråkratene er og hvor mye vi skattlegger "værstingene" så er det dømt til å feile så lenge vi ikke endrer oss selv. Frem til samfunnet i sin helhet er villig til å innse at alle som jobber digitalt ikke er totalt avhengige av å pendle i snitt 52 minutter hver eneste arbeidsdag, at det er bedre å kjøpe lørdagsbiffen som er lokalt produsert selv om den akkurat nå koster litt ekstra og at man faktisk bør være i stand til å klare seg en liten stund ekstra med den gamle mobilen og dataen så "kjøper" vi i praksis god samvittighet via klimakvoter samtidig som vi fordømmer både ditten og datten... Ble litt mye tekst det her.. Det viser seg at jeg er mer engasjert i klima enn jeg var klar over.

Første selgeren jeg har sett på finn med så utrolig mange aktive annonser og fremdeles 0 vurderinger. Mulig han ikke har fått gjennomført så mange salg som han håpet. Vi får skylde på nedgangstider.

Tja, det meste er jo situasjonsbestemt men generelt sett vil jeg si: Slem med dyr Lyver om viktige ting Sinneproblemer, typ kaster tallerkener i gulvet eller hiver eiendeler ut vinduet Helt motstridende kjerneverdier Konstant negativitet

Nå er kanskje Norge et lite land i antall mennesker og kanskje til og med i areal dersom vi måler opp mot de "rette" motpartene. Men vi er ikke så fryktelig små når det kommer til hverken kystlinje eller energi. Når gassrøret fra Russland begynte å svikte med sine leveranser pga andre hendelser så minns jeg å huske at vi sto for relativt mye eksport, og at vi måtte bremse ned eksporten for å ikke "tømmes for mye". At det kom til å gå dårlig for Storbritannia så jeg i spåkula det sekundet resultatet fra folkeavstemmingen ble klart. EU var livredde, de mistet massevis av inntekter på UK, de begynte å rasle med folkeavstemmings-sablene i Polen og Hellas også, og det var rett og slett ren hevn + litt taktikk for at ikke flere skulle bli fristet. Det var ikke bare Storbritannia som fikk det litt vanskeligere etter Brexit, men de i Brussel oppførte seg regelrett som bortskjemte unger. Det var utrolig fascinerende å se på egentlig, og det burde blinket ganske mange varsellamper for de fleste når det der skjedde. Er det nedsatt toll som gjør at arbeidsplasser skapes eller er det ønsket om å handle varene våre som skaper de? I tillegg: Er det riktig av oss å bli så innkorporert i et "fremmed" organ at vi i praksis mister selvbestemmelsesretten vår i et hvilket som helst tema nevnte organ plutselig bestemmer at skal være "viktig/relevant"? Kunne eventuelt 8,3 milliarder i året vært med på å lette den økonomiske byrden for firmaer som ønsker å bidra med eksport til dette indre markedet slik at vi kunne vært litt mer selvstendige? Ønsker vi å involvere oss mer enn aller nødvendigst med naboer som truer med "handelskrig" dersom vi ikke gjør nøyaktig som de ønsker? Det synes jeg blir litt for nærme utpressing, og det burde egentlig vært et kjempeargument for nei-siden. Og ja, det burde virkelig være mulig å melde seg ut av EØS uten å forsure forholdet til nabolandene. For til syvende og sist så er det jo faktisk nabolandene vi handler med, EU er jo fremdeles ikke en egen stat selv om det er ganske synlig at de ønsker å bli det.

Det er meget mulig. Jeg skal ikke skryte på meg å være noe mer informert innen handel på tvers av landegrenser enn de fleste andre ordinære innbyggere i landet vårt. Men jeg bare synes det er så... rart. Vi snakker hele tiden om dette indre markedet som vi må være medlem av og alle fordelene det medfører. Men samtidig så importerer jo det samme "indre markedet" varer og tjenester fra hele resten av verden også, så det bør jo være mulig for oss også slik jeg ser det, også er jo fremdeles alle forhåpentligvis klar over kravene for sin respektive bransje. "Her er våre regler for dette produktet som du produserer, følg de så kan du selge til hele landet. Men skal du produsere noe for eksport til EU så må du i tillegg forholde deg til deres regelsett også". Da kan jo den enkelte bedriftseier tenke på om han ønsker å ta stilling til dette alt ettersom hva som er regelsettet. Når jeg googlet "hva koster eøs avtalen" var første treffet neitileu.no. De er jo ikke akkurat nøytrale i saken men har inntrykk av at de ikke overdriver altfor mye ihvertfall. De mener at vi betaler 8,3 milliarder pr år for å være med i EU. Det bør jo være mulig å bruke de midlene på å tilrettelegge for handelsindustrien istedenfor og dermed også ha mulighet til å bestemme litt selv hvordan vi vil gjøre andre ting. For det er jo tydeligvis mulig for ganske mange andre nasjoner å gjøre dette. Og ja, vi er små, men vi sitter samtidig på mye fisk, olje og strøm som (blant annet) EU veldig gjerne ønsker å importere. Hadde jo vært artig om vi kunne importert varer til EU samtidig som vi for eksempel slipper de nye EU-kravene til isolasjon i boliger som kommer til å koste en formue hvis de blir en realitet.